Sammendrag
Det internasjonale
valutafondet (IMF) skal fremme samarbeid om det internasjonale monetære
systemet, styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og
støtte opp under internasjonal handel. IMFs virksomhet har siden
februar/mars i fjor vært preget av koronapandemien og den økonomiske
krisen. IMF bidrar med analyser og råd om hvordan krisen best kan
møtes, og kom også raskt på banen med finansiell støtte. Antallet
land med IMF-lån økte sterkt gjennom 2020, først og fremst som følge
av mange kortvarige kriselån.
For å kunne øke
utlånene til sårbare lavinntektsland, ba IMF i april 2020 om nye,
frivillige bidrag. Norge fulgte opp med å inngå en ny bilateral
avtale på 400 mill. SDR for lån til denne gruppen. Videre ble IMFs katastrofefond
(CCRT) aktivert. Gjennom dette kan fattige land få tilskudd til
å dekke betjening av gjeld til IMF. Norge bidro i 2020 med en bevilgning
til CCRT på 180 mill. kroner over bistandsbudsjettet.
Et forslag om å
bedre medlemmenes valutalikviditet i den krevende situasjonen gjennom
en ny, generell tildeling av IMFs spesielle reservevaluta SDR («Special Drawing
Rights») ble også fremmet i fjor vår. Etter at USA har snudd, er
det nå flertall for en slik tildeling, som kan hjelpe sårbare land
med valuta for innkjøp av vaksine mv. Sammen med Verdensbanken støtter
IMF det arbeidet som pågår i Parisklubben og G20 for å avhjelpe situasjonen
for lavinntektsland.
For å sikre videreføring
av sin generelle utlånskapasitet og redusere avhengigheten av bilaterale
innlånsavtaler, vedtok IMF i fjor å doble lånebeløpene i den frivillige,
multilaterale innlånsordningen (NAB), og å be bilaterale långivere
om å inngå nye, mer begrensede avtaler for å dekke det resterende
behovet. Stortinget sluttet seg i desember 2020 til dette opplegget
for Norges del. Norge stiller i dag til sammen 10,3 mrd. SDR (tilsvarende
om lag 127 mrd. kroner med kursen 28. februar) til disposisjon for
IMFs generelle låneordninger.