1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at det ble
avholdt åpen høring om finansmarkedsmeldingen 6. mai 2021, der sentralbanksjef
Øystein Olsen var spesielt invitert for å redegjøre for Norges Banks
utøvelse av pengepolitikken. Referatet fra høringen er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteen viser til vedlagte
rettebrev av 18. mai 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
en av finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge for
effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til publikum, er
å sørge for at kapital er tilgjengelig og investeres i realøkonomien,
fortrinnsvis i ny produksjon. Disse medlemmer mener regjeringens
politikk og Finansmarkedsmeldingen ikke reflekterer dette.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen virker
mer opptatt av å støtte de økonomiske interessene i finanssektoren enn
av at finanssektoren skal støtte realøkonomien. Dette medlem mener at selv
om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge, er den
ikke innrettet til å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål.
Dette medlem viser til at regjeringen
omtaler finansmarkedenes rolle som å «kanalisere samfunnets kapital
dit den kaster mest av seg», men at dette ikke tar opp i seg verken
at det som kaster mest av seg i pekuniær forstand ikke nødvendigvis
er det som kaster mest av seg i realøkonomisk forstand, eller er
i tråd med det som vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes
med klimapolitikken. Med andre ord rommer regjeringens forståelse
av finansmarkedene at det er uproblematisk at de legger til rette
for uproduktiv spekulasjon og forurensende produksjon. Dette medlem vil
understreke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternaliteter»
alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi fremover skal leve
av klimavennlige varer og tjenester, må også finanssektoren legges
om slik at kapitalen finner veien dit samfunnet trenger den.
Dette medlem viser til at regjeringen
omtaler finanssektoren som en betydelig næring i seg selv der det foregår
verdiskaping. Dette
medlem vil understreke at finanssektoren i betydelig grad
omfordeler verdier fra realøkonomien, og at det derfor er et mål
at finanssektoren ikke er større enn det som trengs for at den skal
løse sine grunnleggende oppgaver effektivt.
Dette medlem viser til at pengepolitikken
lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret, men at koronakrisen
har vist at finanspolitikken er den viktigste og mest treffsikre
grenen av den økonomiske politikken. Bevilgninger til inntektssikring,
tilskudd til bedrifter og investeringer kan ofte ha en mer direkte
og forutsigbar effekt på etterspørselen enn rentesetting har gjennom
transmisjonsmekanismen, og er mer målrettet i sin stabiliserende
effekt.
Dette medlem mener finanspolitikken
i større grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene som
kommer. Vi får en mer målrettet økonomisk politikk ved å bruke storstilte
offentlige investeringer, i ny grønn industri og nødvendig infrastruktur,
i lavkonjunktur, enn å være avhengig av rentekutt i pengepolitikken
som i betydelig grad kan skape etterspørsel i uproduktive eller
forurensende sektorer av økonomien. I tillegg har de siste årene
vist at pengepolitikken i flere land har krysset grensen til finanspolitikk
gjennom kvantitative lettelser som har gitt store stimuli til enkelte
selskaper og næringer, uten at dette har vært underlagt demokratisk
kontroll. Dette
medlem vil videre vise til at renteøkninger rammer de som
er mest sårbare, fører til omfordeling fra skyldner til kreditor,
og øker den systemiske risikoen i den norske økonomien med svært
høy gjeldsgrad. Dette
medlem mener derfor vi i det store og det hele bør føre en
finanspolitikk som sørger for at renten kan holdes lav. Så lenge
en uavhengig sentralbank og et velregulert finansmarked jobber for de
samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets ressurser mer effektivt
for å oppnå de sentrale økonomiske målene om grønn omstilling, full
sysselsetting, finansiell stabilitet og stabil pengeverdi.
Dette medlem merker seg at
finansialisering ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv
om vi lever i en tid der finanssektoren har fått større strukturell makt
og dominerer produksjonslivet, ikke minst globalt, samtidig som
gjelden har vokst dramatisk, særlig nasjonalt.