1.1 Sammendrag

Regjeringen legger hvert år frem en melding om finansmarkedene. Kapittel 2 omhandler utsiktene for finansiell stabilitet. Kapittel 3 gir en oversikt over forbrukervernet i finansmarkedsreguleringen og drøfter behovet for endringer. Kapittel 4 omhandler kapitaltilgang, digitalisering og regelverksutvikling på finansmarkedsområdet, der både finanssektoren som egen næring og finanssektoren som finansieringskilde for øvrig næringsliv belyses. Kapittel 5 omhandler bærekraftig finans og klimarisiko. Det fremgår av sentralbankloven § 1-8 første ledd første punktum at departementet minst årlig skal gi melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. I tråd med dette redegjøres det i kapittel 6 for virksomheten i Norges Bank i 2020. Norges Banks årsrapport for 2020 følger som utrykt vedlegg til meldingen. En oversikt over virksomheten til Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2020 er gitt i kapitlene 7 til 9. Kapittel 10 omhandler endringer av regelverk og konsesjoner i 2020.

Dette kapitlet gir oversikt over hovedinnholdet i meldingen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at det ble avholdt åpen høring om finansmarkedsmeldingen 6. mai 2021, der sentralbanksjef Øystein Olsen var spesielt invitert for å redegjøre for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Referatet fra høringen er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til vedlagte rettebrev av 18. mai 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en av finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge for effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til publikum, er å sørge for at kapital er tilgjengelig og investeres i realøkonomien, fortrinnsvis i ny produksjon. Disse medlemmer mener regjeringens politikk og Finansmarkedsmeldingen ikke reflekterer dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen virker mer opptatt av å støtte de økonomiske interessene i finanssektoren enn av at finanssektoren skal støtte realøkonomien. Dette medlem mener at selv om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke innrettet til å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål.

Dette medlem viser til at regjeringen omtaler finansmarkedenes rolle som å «kanalisere samfunnets kapital dit den kaster mest av seg», men at dette ikke tar opp i seg verken at det som kaster mest av seg i pekuniær forstand ikke nødvendigvis er det som kaster mest av seg i realøkonomisk forstand, eller er i tråd med det som vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes med klimapolitikken. Med andre ord rommer regjeringens forståelse av finansmarkedene at det er uproblematisk at de legger til rette for uproduktiv spekulasjon og forurensende produksjon. Dette medlem vil understreke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternaliteter» alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi fremover skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må også finanssektoren legges om slik at kapitalen finner veien dit samfunnet trenger den.

Dette medlem viser til at regjeringen omtaler finanssektoren som en betydelig næring i seg selv der det foregår verdiskaping. Dette medlem vil understreke at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier fra realøkonomien, og at det derfor er et mål at finanssektoren ikke er større enn det som trengs for at den skal løse sine grunnleggende oppgaver effektivt.

Dette medlem viser til at pengepolitikken lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret, men at koronakrisen har vist at finanspolitikken er den viktigste og mest treffsikre grenen av den økonomiske politikken. Bevilgninger til inntektssikring, tilskudd til bedrifter og investeringer kan ofte ha en mer direkte og forutsigbar effekt på etterspørselen enn rentesetting har gjennom transmisjonsmekanismen, og er mer målrettet i sin stabiliserende effekt.

Dette medlem mener finanspolitikken i større grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene som kommer. Vi får en mer målrettet økonomisk politikk ved å bruke storstilte offentlige investeringer, i ny grønn industri og nødvendig infrastruktur, i lavkonjunktur, enn å være avhengig av rentekutt i pengepolitikken som i betydelig grad kan skape etterspørsel i uproduktive eller forurensende sektorer av økonomien. I tillegg har de siste årene vist at pengepolitikken i flere land har krysset grensen til finanspolitikk gjennom kvantitative lettelser som har gitt store stimuli til enkelte selskaper og næringer, uten at dette har vært underlagt demokratisk kontroll. Dette medlem vil videre vise til at renteøkninger rammer de som er mest sårbare, fører til omfordeling fra skyldner til kreditor, og øker den systemiske risikoen i den norske økonomien med svært høy gjeldsgrad. Dette medlem mener derfor vi i det store og det hele bør føre en finanspolitikk som sørger for at renten kan holdes lav. Så lenge en uavhengig sentralbank og et velregulert finansmarked jobber for de samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets ressurser mer effektivt for å oppnå de sentrale økonomiske målene om grønn omstilling, full sysselsetting, finansiell stabilitet og stabil pengeverdi.

Dette medlem merker seg at finansialisering ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv om vi lever i en tid der finanssektoren har fått større strukturell makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst globalt, samtidig som gjelden har vokst dramatisk, særlig nasjonalt.