Merknad
4. Kapitaltilgang, digitalisering og regelverksutvikling
4.1 Innledning
4.1.1 Sammendrag
Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekst- og omstillingsevne, og samtidig er finanssektoren en betydelig næring i seg selv. Dialog mellom myndigheter og finansnæringen legger til rette for samarbeid om strukturelle løsninger, arbeidet med å sikre finansielle tjenester som samfunnskritisk funksjon, og håndteringen av ekstraordinære situasjoner som koronautbruddet. Norske myndigheter vil fortsette å bruke handlingsrom i EU/EØS-reglene til å stille krav som bidrar til at finansforetakene er solide nok til å yte trygge tjenester og innfri sine forpliktelser, også i urolige perioder. Samtidig skal ikke kravene gi norske foretak uforholdsmessige konkurranseulemper.
4.1.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
4.2 Kapitaltilgangen for næringslivet
4.2.1 Sammendrag
Et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved at kapitalen går til de prosjektene der den kaster mest av seg, og er en forutsetning for vekst og nyskaping. Den norske tilbudssiden og integrasjonen med utenlandske markeder gir i normale tider norsk næringsliv et diversifisert og godt finansieringstilbud. Lønnsomme prosjekter finner jevnt over finansiering til rett pris. Regjeringen arbeider for å sikre et velfungerende kapitalmarked og med å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer.
Banklån har over tid vært den dominerende kilden til gjeldsfinansiering av norsk næringsliv. Mens bankene og større bedrifter kan hente kapital i utenlandske kapitalmarkeder, kan nye og mindre bedrifter i større grad være avhengig av norske og lokale kapitalkilder. Regjeringen vil bidra til at det norske verdipapirmarkedet skal fortsette å være en effektiv finansieringskilde for næringslivet og attraktivt for investorer. Da må aktørene ha tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig, at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og at overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket og fulgt opp.
Regjeringen iverksatte i 2020 to lånetiltak for å gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditet for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de står i etter koronautbruddet. Tiltakene omfatter en garantiordning for banklån til bedrifter og gjenopprettelse av Statens obligasjonsfond.
4.2.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at krav som gjør finanssektoren tryggere og mer stabil, kan både øke foretakenes verdier og gjøre dem mer konkurransedyktige, og gi tillit til at finansforetakene vil oppfylle sine forpliktelser også i perioder med uro i finansmarkedene. Komiteen mener verdien av sistnevnte har vært tydelig etter utbruddet av koronapandemien.
Komiteen viser til at regjeringen i april la frem en lovproposisjon om gjennomføring av EUs såkalte bankpakke, som blant annet innebærer en utvidelse av dagens SMB-rabatt. Komiteen viser til sin behandling av denne i Innst. 552 L (2020–2021). Komiteen viser videre til at Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til gjennomføring av den såkalte SMB-forordningen fra EU. Komiteen understreker at små og mellomstore bedrifter er viktige for verdiskapingen i Norge, og viser til at disse oftere er avhengig av å kunne hente kapital i det nasjonale kapitalmarkedet enn større bedrifter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved at kapitalen går til de prosjektene der den kaster mest av seg, og mener dette er en forutsetning for vekst og nyskaping. Flertallet mener offentlig inngripen i markedet bare bør skje når det er begrunnet i at markedet på egenhånd ikke gir den beste ressursallokeringen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kapitaltilgangen for næringslivet må styrkes også utenfor de mest sentrale delene av Norge, og at mulige løsninger på dette ikke er godt nok kartlagt av regjeringen.
Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting ved behandling av Dokument 8:190 S (2017–2018), påla regjeringen å komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2020 med et konkret forslag til provenynøytral omlegging av finansskatten der arbeidsgiveravgiftselementet fjernes (anmodningsvedtak nr. 868 (2017–2018)). Disse medlemmer mener det har rammet lokale sparebanker særskilt hardt at regjeringen fortsatt ikke har fremmet noe forslag om omlegging av finansskatten, men kun velger å vise til EØS-rettslige problemstillinger som begrunnelse for å avvente fremleggelse av et slik forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet minner om at kapitaltilgangsutvalget leverte sin utredning 1. mars 2018. Disse medlemmer registrerer at utvalget oppgir å ha fått meldinger om at det er mangel på langsiktig kapital og kompetente eiermiljøer i Norge, særlig i distriktene.
Disse medlemmer ønsker ellers å poengtere at norske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrifter og deres mulighet til finansiering og rådgivning. Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av en lokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsynlighet for å få lån betydelig og at lånene som ytes fra en slik bank, også er vesentlig større.
Disse medlemmer er bekymret for at slike hensyn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen frem til nå. Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på en måte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter og mindre overskudd enn større forretningsbanker. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i sine alternative statsbudsjett for årene 2017–2021 har foreslått en omlegging av finansskatten som vil gjøre den til utelukkende en tilleggsskatt på overskudd. En slik løsning vil gi bedre finansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og dessuten sikre gode banktjenester til folk i hele Norge.
Forbud mot returprovisjoner
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt peker på at prisene forbrukere må betale for fondsprodukter er uforholdsmessig høye. All den tid det er et uttrykt ønske fra regjeringens side at flere skal spare i aksjer og fond, synes disse medlemmer det er ulogisk at man på samme tid nekter å gjøre noe med et system som gjør slik sparing mindre lønnsom for forbruker og mer lønnsom for finansbransjen enn det som ville være tilfelle i et fungerende marked.
Disse medlemmer viser til at MiFID II-regelverket fra januar 2018 strammet inn adgangen for bruk av returprovisjon. Disse medlemmer viser videre til at Finanstilsynet ved en undersøkelse gjennomført høsten 2019, fant at verdipapirforetakene i liten grad hadde innrettet seg etter de nye reglene. Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har tatt til orde for at returprovisjoner bør forbys i sin helhet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest våren 2022 komme tilbake til Stortinget med et forslag om å forby returprovisjoner.»
Statens obligasjonsfond
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til Prop. 58 LS (2019–2020) der følgende slås fast:
«Sammensetningen av kredittmarkedet og hensynet til operasjonell risiko tilsier at en betydelig andel av investeringene i Statens obligasjonsfond vil være i obligasjoner med moderat risiko, såkalt investment grade. Med bakgrunn i de vanskelige forholdene, vil flere selskaper kunne få en lavere kredittvurdering som følge av virusutbruddet. Det åpnes derfor for at en betydelig andel også kan være i obligasjoner med høyere risiko, såkalt high yield. Dette innebærer at en må være forberedt på store variasjoner i avkastningen av de ulike investeringene fondet gjør, samt i fondets avkastning over tid.»
Disse medlemmer mener at avkastningskravet for fondet som regjeringen har nedfelt i forskrift, ikke samsvarer med dette.
Disse medlemmer vil vise til at forskriften for forvaltning av Statens obligasjonsfond (SOF), der man skal «sikte på høyest mulig avkastning over tid», medfører at Statens obligasjonsfond er lite egnet til å ivareta næringspolitiske mål og at en del selskaper har kommet i en krevende finansiell situasjon som følge av koronapandemien. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om dette er noe av grunnen til at en så lav andel av rammen for SOF er benyttet. Disse medlemmer mener det i etterkant av koronapandemien vil være naturlig med en evaluering av hvordan Statens obligasjonsfond har fungert og hvorvidt SOF har vært innrettet på en hensiktsmessig måte for å bistå foretak med likviditet og kapitaltilgang.
Veiledning av mindre aktører
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at det i løpet av de siste årene er innført stadig nytt og strengere regelverk overfor banker og finansinstitusjoner. Disse medlemmer minner om at bl.a. kapitaltilgangsutvalget viser til at mangfoldet av store og små banker er en styrke ved den norske finansbransjen som bidrar til å sikre kapital til bedrifter og enkeltpersoner i hele landet. Disse medlemmer viser til at det nye regelverket kan være relativt mer kostbart å implementere for mindre enn for større foretak. Disse medlemmer påpeker at dette ikke er en ønsket effekt av regelverket, og at det påhviler myndighetene å redusere konkurransevridningen regelverket innebærer på en best mulig måte. Å gi god, enkel og tilstrekkelig veiledning til mindre aktører vil være en nøkkeloppgave for Finanstilsynet og andre myndigheter for å sikre dette. Disse medlemmer mener også at man må vurdere foretakenes størrelse når man vurderer etterlevelse og eventuelle sanksjoner som følge av det nye regelverket. En praksis relatert til dette som måtte føre til problemer for mindre aktører og en konsolidering til større enheter i norsk finansbransje er svært uønsket, og det påhviler regjeringen og myndighetene et stort ansvar for at så ikke skjer. Disse medlemmer vil også understreke at departementet må holde løpende kontroll med bruken av administrative sanksjoner mot foretak og enkeltpersoner og påse at rettssikkerheten blir ivaretatt. Dersom det påtreffes situasjoner der det kan reises tvil rundt dette, bør Stortinget orienteres om dette, og det bør foreslås endringer i regelverket som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har fremmet en rekke forslag som kan bidra til å styrke norske sparebanker i Dokument 8:250 S (2020–2021).
4.3 Digitalisering og finansiell teknologi
4.3.1 Sammendrag
Norsk finansnæring har vært tidlig ute med å bruke digitale løsninger, som har effektivisert produksjonen av finansielle tjenester. Tjenesteproduksjonen går nå gjennom store strukturelle endringer. Nye forretningsmodeller og tjenester kobler teknologi og finans, og bankene utfordres både av store internasjonale teknologiselskaper og små fintech-aktører.
Markedet for en del banktjenester er blitt åpnet for nye aktører gjennom EUs nye betalingstjenestedirektiv, PSD2, og det kan komme lignende regelverk for andre finansielle tjenester. Det er bankenes ansvar å sikre at virksomheten er i tråd med PSD2-regelverket, herunder slik at nye aktører får tilgang til nødvendig informasjon og funksjonalitet slik at de settes i stand til å tilby sine tjenester til kundene. Finanstilsynet følger opp dette.
Finansiell folkefinansiering innebærer at investorer gjennom nettplattformer gir lån til privatpersoner eller bedrifter, eller kjøper eierandeler i en bedrift. Det norske markedet er fortsatt lite, men har vokst de siste tre årene. Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere.
Markedet for virtuelle eiendeler og valutaer har de siste årene vært i kraftig vekst, noe som reiser regulatoriske problemstillinger. Europakommisjonen la høsten 2020 frem et forslag om en felles regulering av virtuelle eiendeler («Markets in Crypto-Assets», MiCA). Forslaget er del av en strategi for å støtte opp om innovasjon og konkurranse innenfor digital finans. Departementet vil vurdere norsk gjennomføring når regelverket er vedtatt, og følger også utviklingen innenfor desentralisert finans mer generelt.
Nye aktører og bruk av ny teknologi i produksjonen av finansielle tjenester kan skape økt etterspørsel etter veiledning i regelverksspørsmål. Finanstilsynet har etablert en såkalt regulatorisk sandkasse der utvalgte virksomheter etter søknad får mulighet til å teste ut sine løsninger. Til nå har to aktører deltatt i sandkassen, og et tredje prosjekt er nylig tatt opp.
Det er positive samspillseffekter av digitaliseringen av offentlig sektor og finanssektoren. Finansnæringen er en nyttig samarbeidspartner i statens digitaliseringsarbeid. Særlig bidrar finansnæringen gjennom prosjektet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) til å utvikle digitale løsninger som kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser.
4.3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at norsk finansnæring har vært tidlig ute med kostnadseffektive og brukervennlige digitale løsninger. Nå utfordres bankene av store internasjonale teknologiselskaper og mindre fintech-virksomheter. Markedet for en del banktjenester er nylig åpnet for nye aktører gjennom et nytt felles europeisk regelverk.
Komiteen viser videre til at norske banker så langt ikke har etablert grensesnitt som samsvarer fullt ut med PSD2-regelverket. I februar 2021 ba den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) nasjonale tilsynsmyndigheter om å sikre at bankene fjerner gjenværende hindringer for at tredjepartsleverandører kan få tilgang til betalingskontoer. Komiteen viser til at Finanstilsynet følger opp dette, og mener departementet bør følge denne utviklingen nøye.
Komiteen viser til at det norske markedet for folkefinansiering fortsatt er lite sammenlignet med andre land, men at det har vokst de siste årene. Basert på tall rapportert fra næringen selv, hadde det norske markedet i 2020 en størrelse på om lag 890 mill. kroner, som vil si en dobling fra i fjor.
Komiteen viser til at en ny forordning om folkefinansiering skal gjelde i EU fra 10. november 2021. Forordningen er EØS-relevant, men er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen viser til at forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbaserte og lånebaserte folkefinansieringstjenester.
Komiteen mener det må legges til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere. Komiteen merker seg at departementet i november 2020 ga Verdipapirlovutvalget i oppdrag å vurdere norsk gjennomføring av de nye EU-reglene, samt det nasjonale regelverket for formidling av lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. september 2021, og komiteen imøteser et eventuelt lovforslag fra regjeringen i etterkant av dette.
Komiteen viser til at departementet følger utviklingen av virtuell valuta og såkalt desentralisert finans mer generelt. Komiteen merker seg at desentralisert finans kan potensielt få stor innvirkning på finanssystemet og muligheten til å føre kontroll med tjenesteflyten. Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til dette i neste års finansmarkedsmelding.
Komiteen viser til at digitalisering bidrar til en mer effektiv offentlig sektor, mer verdiskapning for næringslivet og ikke minst forenklinger for forbrukerne. Komiteen viser videre til meldingens omtale av samarbeidet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP), kapittel 4.3.5. Resultatene fra samarbeidet i DSOP har gitt store gevinster for både innbyggere, næringslivet og offentlig sektor.
Komiteen viser til A-ordningen som et konkret eksempel på et forenklings- og effektiviseringsprosjekt på pensjonsområdet, som innebærer at pensjonsleverandører vil få tilgang til opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold fra Skatteetaten og Nav. Komiteen viser til at ordningen allerede er vedtatt, men at det gjenstår at leverandører av offentlig tjenestepensjon får hjemmel til å bruke opplysningene fra a-ordningen på lik linje med leverandørene av privat tjenestepensjon. Komiteen imøteser en snarlig avklaring.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at betalingstjenestedirektivet, PSD2, har gitt anledning til tilbydere av betalingstjenester å samle kontoinformasjon fra kundene. Disse medlemmer viser til at selv om dette kan være praktisk for kundene og at det er regulert slik at tredjepart ikke skal få betalingsinformasjon, er det åpenbare personvernproblemstillinger knyttet til dette, som Datatilsynet også har uttrykt bekymring for. Det er stor kommersiell interesse i informasjon om kjøpsøyeblikket, data som kobler sammen lokasjon og betalingsinfo, som kan bidra til målrettet markedsføring mot konsumentene. Disse medlemmer er opptatt av å verne forbrukeren og personvernet mot disse interessene.
4.4 Digitale sentralbankpenger
4.4.1 Sammendrag
Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. Mange sentralbanker vurderer nå behovet for dette. Norges Bank utreder om innføring av slike penger er et hensiktsmessig tiltak for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten etter sentralbankloven, og om digitale sentralbankpenger er nødvendig for å sikre at det kan betales effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Norges Bank har nylig besluttet å fortsette utredningen av DSP i en ny prosjektfase i inntil to år, som skal bestå av eksperimentell testing av tekniske løsninger og videre analyse av formål for og konsekvenser av innføring av DSP. Et særtrekk ved Norge og Norden er lav og fallende kontantbruk. I Norges Banks utredning er det viktig å belyse hva som kan gå tapt hvis kontantene forsvinner og DSP ikke innføres, og i hvilken grad sentralbankpenger er avgjørende for tilliten til pengesystemet. Norges Bank vil være forberedt på å kunne innføre DSP, selv om det ikke er aktuelt nå. Hvilke konsekvenser innføring av DSP vil kunne få for det finansielle systemet, er avhengig av utformingen. En premiss for utredningen er at mulighetene for privat sektor til å formidle kreditt til foretak og husholdninger, ikke svekkes vesentlig. Å innføre DSP vil kreve politisk forankring. Finansdepartementet følger Norges Banks utredningsarbeid nøye.
4.4.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at departementet i meldingen følger opp Stortingets vedtak om å legge frem en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger.
Komiteen viser til at Norges Bank utreder om innføring av DSP er et hensiktsmessig tiltak for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten etter sentralbankloven, som er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Komiteen merker seg at Norges Bank vil være forberedt på å kunne innføre DSP dersom betalingssystemet utvikler seg i en annen retning enn sentralbanken i dag kan forutse, blant annet for å motvirke at penger og betalingsfunksjoner flyttes til nye arenaer og infrastrukturer som kan svekke sentralbankens mulighet til å utføre sine oppgaver.
Komiteen viser til at Norges Banks utredning har pågått i vel fire år, og at en eventuell innføring av DSP vil fortsatt ligge et stykke frem i tid. Komiteen mener en eventuell beslutning om å innføre DSP krever godt beslutningsgrunnlag, og viser til at banken underveis kan nyttiggjøre seg av erfaringene fra lignende prosjekter av andre sentralbanker og samarbeide med disse der det er hensiktsmessig. Komiteen mener en eventuell innføring av DSP bør forankres politisk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»
Disse medlemmer støtter det grundige utredningsarbeidet Norges Bank har gjort så langt om digitale sentralbankpenger. Disse medlemmer mener en plan for innfasing av digitale sentralbankpenger bør ferdigstilles så fort som mulig, slik at Stortinget kan ta endelig stilling til en innføring.
Disse medlemmer viser til at en stadig mindre andel av pengemengden er kontanter. Andelen av pengemengden har ligget rundt 2 pst., og under pandemien har i tillegg andelen transaksjoner med kontanter blitt redusert til et minimum. Disse medlemmer viser til at det innebærer at private banker nå står for nesten hele pengeforsyningen til publikum ved at de skaper kontopenger når de utsteder lån. Dersom kontanter faller bort uten at vi har et digitalt offentlig alternativ, vil hele pengeforsyningen være privatisert uten at det ligger noen politisk beslutning bak dette. Disse medlemmer mener innføring av digitale sentralbankpenger er et naturlig skritt for å sikre at Norges Bank kan opprettholde sin rolle i landets pengeforsyning i en situasjon hvor kontantbruken er nedadgående.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kontanter, i kraft av å være utstedt av sentralbanken, har andre egenskaper som private kontopenger mangler. De er kredittrisikofrie, og i tillegg er de tvungent betalingsmiddel. Dette medlem viser til at sentralbanksjef Øystein Olsen under høringen vektla betydningen av å kunne tilby et kredittrisikofritt alternativ til de private kontopengene til publikum. Dette medlem mener at et sentralt prinsipp ved utformingen av digitale sentralbankpenger må være å sikre folk et reelt valg om å oppbevare sine midler uten å måtte ta kredittrisiko, og at dette prinsippet ikke må innskrenkes av kommersielle hensyn til bankenes risikosøkende virksomhet. Dette medlem mener derfor et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger foreløpig virker som den beste måten å sikre publikum denne muligheten på, men imøteser videre utredninger av dette, samt utviklingen i andre land.
Dette medlem er enig i at mulighetene til å formidle kreditt ikke bør svekkes mer enn nødvendig ved innføringen av digitale sentralbankpenger, men er uenig i at det er et poeng i seg selv at privat sektors rolle i kredittformidlingen ikke skal svekkes. Prinsipielt sett er det viktigste her å sikre publikum reell frihet til å velge et kredittrisiko fritt aktivum for oppbevaring av verdier. Dette medlem vil videre understreke at privat sektor i lang tid har stått for en samfunnsøkonomisk uheldig allokering av kreditt, der mesteparten går til bolig og næringseiendom og bare en marginal andel går til industri og annen næring. Dette medlem vil videre vise til at bankenes finansieringskostnader har gått ned som følge av den gradvise økningen i kontopenger.
4.5 Regelverksutvikling og -forenkling
4.5.1 Sammendrag
Det er viktig at norske foretak og markeder kan ha velfungerende tilknytning til det indre markedet, og relevante EU-regler bør derfor raskt tas inn i EØS-avtalen og norsk rett. Det er også et mål å ha likest mulig regulering av norske og utenlandske finansforetak i Norge. Norges forhold til Storbritannia er ikke lenger regulert av EØS-avtalen, og det er viktig at norske foretak får like god tilgang til det britiske markedet som foretak i EU. Norge forhandler med mål om å videreføre så gode økonomiske forbindelser med Storbritannia som mulig innenfor rammen av EØS.
EUs regelverk på finansmarkedsområdet har økt vesentlig i omfang og kompleksitet det siste tiåret. Samtidig er det et mål både i EU og i Norge å utforme regelverket på en måte som ikke er uforholdsmessig byrdefullt for markedsaktørene, og særlig for mindre aktører. Forholdsmessighet er ofte bygget inn i utforming og evaluering av EU/EØS-regelverk, og i tillegg ser norske myndigheter generelt etter forenklingsmuligheter i regelverksarbeidet.
4.5.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at innlemmelsestakten av rettsakter for finansielle tjenester i EØS-avtalen har økt betydelig etter etableringen av EUs finanstilsynssystem. Disse medlemmer mener det viktig å beholde nasjonal råderett over finanspolitikken, og påpeker at denne reduseres ved den høye innlemmelsestakten av rettsakter fra EU.
Disse medlemmer understreker betydningen av at det oppnås gode avtaler med Storbritannia i lys av Brexit. Det førende for Norge må være å oppnå avtaler med vilkår som ivaretar norske interesser, ikke at reglene speiler EUs regelverk nøyaktig.