Meld feil

Merknad

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle vedtak der hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I budsjettproposisjonene angis det om departementet planlegger at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert vedtak omtalen som er gitt i departementets budsjettproposisjoner. Videre fremgår det hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. Omtalen i stortingsmeldingen er avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2019–2020), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner der rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. I perioden 2009–2013 ble det i gjennomsnitt fattet 18 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2020 i gjennomsnitt er fattet 258 anmodningsvedtak per år. I sesjonen 2019–2020 ble det ifølge meldingen fattet 230 nye vedtak.

Det opplyses i meldingen at det etter behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) er 280 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes, noe som utgjør 15 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013.

1.1.1 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2019–2020. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.

I kapittel 3 til 8 i meldingen gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020.

1.2 Komiteens behandling

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene, jf. Stortingets forretningsorden § 15 femte ledd siste punktum. Fagkomiteenes uttalelser følger som vedlegg til denne innstillingen.

1.3 Komiteens generelle merknader til Meld. St. 15 (2020–2021)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til oversikt over anmodningsvedtak i de respektive departementers budsjettproposisjoner, jf. Prop. 1 S (2020–2021), og vil uttrykke tilfredshet med måten vedtakene er presentert på. Det er utarbeidet gode oversikter, og med noen unntak er relevante vedtak tatt med. Dette har bidratt til å forenkle komiteens kontroll med regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene.

Komiteen vil imidlertid understreke at ansvaret for å kvittere ut anmodningsvedtak gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak, er lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det finnes fortsatt eksempler på at vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, er utelatt i årets melding uten at komiteen har fått mulighet for å vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kvittere dem ut.

Komiteen har derfor i tillegg til vedtakene i Meld. St. 15 (2020–2021), måttet gå gjennom samtlige vedtak som er omtalt i budsjettproposisjonene, Prop. 1 S (2020–2021), for de enkelte departementene. Dette har vært ekstra arbeidsbelastende. Komiteen gjentar derfor fjorårets anmodning om at neste års melding også omhandler vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, men som komiteen ikke har hatt mulighet for å ta stilling til. Videre ville det være nyttig med en oversikt over vedtak Stortinget har hatt til behandling og vedtatt opphevet.

Komiteen vil understreke at samspillet mellom storting og regjering er avgjørende for et fungerende demokrati. Det betyr at folk må kunne stole på at de vedtak Stortinget fatter har betydning og blir fulgt opp av regjeringen.

Komiteen viser til den nylig avgitte rapporten til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, det såkalte Harberg-utvalget, hvor det anbefales at den årlige meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak kan utarbeides på grunnlag av samme rapporteringstidspunkt som budsjettproposisjonene og overleveres i etterkant av disse. Slik systemet er i dag, forutsetter det at kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgår samtlige saker som er behandlet i tillegg til saker som er fremmet, i perioden fra fremleggelse av statsbudsjettet og meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak. En samordning slik Harberg-utvalget anbefaler, vil etter komiteens mening være arbeidsbesparende både for fagkomiteene og kontroll- og konstitusjonskomiteen så vel som for regjeringen.

I det følgende redegjøres det for hvilke vedtak komiteen mener fortsatt står åpne. Komiteen begrenser stort sett sin omtale av enkeltvedtak til vedtak hvor regjeringens og komiteens vurdering ikke er sammenfallende. Når det gjelder de øvrige vedtakene, innebærer det at komiteen tar regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning.

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra fagkomiteene på Stortinget. Uttalelsene inneholder merknader fra fagkomiteene. Komiteen har forståelse for at kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene i noen tilfeller er delt i synet på om anmodningsvedtak er oppfylt eller ikke, men har på bakgrunn av uttalelsene og opplysninger om iverksatte tiltak, foretatt en selvstendig vurdering av hvilke vedtak som kan kvitteres ut.

Komiteen viser til at årets rapportering på anmodningsvedtak stort sett gir gode svar på oppfølgingen, men vil peke på at det i flere departementer synes å være for dårlige rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak som stammer fra flere år tilbake. Komiteen vil understreke statsrådenes plikt til å følge opp Stortingets vedtak, og mener dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere enn i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i stortingsmeldingen gjengir brev fra departementene som hevder at relevante fagkomiteer ikke har hatt merknader til utkvittering av anmodningsvedtak i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer finner likevel eksempler på at mindretall i komiteen har hatt merknader til regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak, mens departementet skriver at det ikke har vært merknader. Disse medlemmer slutter seg til merknader i samtlige fagkomiteers uttalelser, hvor det vises til slike tilfeller, og vil ikke legge vekt på regjeringens vurdering av hvorvidt fagkomiteene har merknader til oppfølgingen av vedtak eller ikke i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer ber regjeringen endre praksis, slik at det ikke forekommer uriktige påstander i brev til Stortinget om at komiteene ikke har hatt merknader, og påpeker at komiteenes mindretallsmerknader også regnes med som merknader.

Disse medlemmer understreker at det er svært uheldig for den parlamentariske prosessen at regjeringen forskutterer behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak. Et vedtak i Stortinget kan først kvitteres ut når dette er gjennomført, eller når regjeringen har fått flertall i Stortinget for å oppheve vedtaket. Dette gjelder også der regjeringen selv viser til at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake til Stortinget med en sak eller en redegjørelse, eller det pågår et oppfølgingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i sesjonen 2019–2020 ble fattet en rekke anmodningsvedtak knyttet til krisetiltak. Vedtakene har for så vidt blitt fulgt opp av regjeringen, men det har vært uenighet om det som har vært lagt frem av regjeringen har vært godt nok til å møte situasjonen. Det har i Stortinget gjentatte ganger blitt påpekt vesentlige mangler og skjevheter ved behandling av de ulike krisepakkene. Et eksempel på dette er vedtak nr. 416 av 19. mars 2020 der Stortinget ba regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsatte og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer. Vedtaket er fulgt opp med midler og opplæring, men antall intensivplasser er ikke økt.

Omtale av anmodningsvedtakene fordeler seg slik i hhv. budsjettproposisjonen og Meld. St. 15 (2020–2021):

	I proposisjonen	I meldingen	Ikke avsluttet
Arbeids- og sosialdepartementet	43	43	18
Barne- og familiedepartementet	28	28	19
Finansdepartementet	36	36*	13
Forsvarsdepartementet	8	7	3
Helse- og omsorgsdepartementet	111	104	62
Justis- og beredskapsdepartementet	53	53	27
Klima- og miljødepartementet	51	49	29
Kommunal- og moderniseringsdepartementet	34	34	15
Kulturdepartementet	42	41	26
Kunnskapsdepartementet	54	50	25
Landbruks- og matdepartementet	14	14**	10
Nærings- og fiskeridepartementet	40	32	18
Olje- og energidepartementet	26	26	5
Samferdselsdepartementet	24	24	8
Utenriksdepartementet	3	3	1
Sum	567	544	279

*1 vedtak er ikke tatt med verken i proposisjonen eller meldingen.

**1 vedtak er utelatt i proposisjonen, men tatt med i meldingen, mens 1 vedtak er utelatt i meldingen men utelatt i proposisjonen.

Neste kapittel