1.3 Komiteens generelle merknader til Meld. St. 15 (2020–2021)
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til oversikt
over anmodningsvedtak i de respektive departementers budsjettproposisjoner,
jf. Prop. 1 S (2020–2021), og vil uttrykke tilfredshet med måten vedtakene
er presentert på. Det er utarbeidet gode oversikter, og med noen
unntak er relevante vedtak tatt med. Dette har bidratt til å forenkle
komiteens kontroll med regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene.
Komiteen vil imidlertid understreke
at ansvaret for å kvittere ut anmodningsvedtak gjennom behandlingen
av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak, er lagt
til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det finnes fortsatt eksempler
på at vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, er utelatt i
årets melding uten at komiteen har
fått mulighet for å vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kvittere
dem ut.
Komiteen har derfor i tillegg
til vedtakene i Meld. St. 15 (2020–2021), måttet gå gjennom samtlige
vedtak som er omtalt i budsjettproposisjonene, Prop. 1 S (2020–2021),
for de enkelte departementene. Dette har vært ekstra arbeidsbelastende. Komiteen gjentar
derfor fjorårets anmodning om at neste års melding også omhandler
vedtak regjeringen selv mener er gjennomført, men som komiteen ikke
har hatt mulighet for å ta stilling til. Videre ville det være nyttig
med en oversikt over vedtak Stortinget har hatt til behandling og
vedtatt opphevet.
Komiteen vil understreke at
samspillet mellom storting og regjering er avgjørende for et fungerende
demokrati. Det betyr at folk må kunne stole på at de vedtak Stortinget
fatter har betydning og blir fulgt opp av regjeringen.
Komiteen viser til den nylig
avgitte rapporten til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets
kontrollfunksjon, det såkalte Harberg-utvalget, hvor det anbefales
at den årlige meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak kan utarbeides
på grunnlag av samme rapporteringstidspunkt som budsjettproposisjonene
og overleveres i etterkant av disse. Slik systemet er i dag, forutsetter
det at kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgår samtlige saker
som er behandlet i tillegg til saker som er fremmet, i perioden
fra fremleggelse av statsbudsjettet og meldingen om anmodnings-
og utredningsvedtak. En samordning slik Harberg-utvalget anbefaler,
vil etter komiteens mening
være arbeidsbesparende både for fagkomiteene og kontroll- og konstitusjonskomiteen
så vel som for regjeringen.
I det følgende redegjøres
det for hvilke vedtak komiteen mener
fortsatt står åpne. Komiteen begrenser
stort sett sin omtale av enkeltvedtak til vedtak hvor regjeringens
og komiteens vurdering ikke er sammenfallende. Når det gjelder de
øvrige vedtakene, innebærer det at komiteen tar regjeringens oppfølging
eller planer om oppfølging til etterretning.
Komiteen har som ledd i sin
behandling innhentet uttalelser fra fagkomiteene på Stortinget.
Uttalelsene inneholder merknader fra fagkomiteene. Komiteen har forståelse for
at kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene i noen tilfeller
er delt i synet på om anmodningsvedtak er oppfylt eller ikke, men
har på bakgrunn av uttalelsene og opplysninger om iverksatte tiltak,
foretatt en selvstendig vurdering av hvilke vedtak som kan kvitteres
ut.
Komiteen viser til at årets
rapportering på anmodningsvedtak stort sett gir gode svar på oppfølgingen,
men vil peke på at det i flere departementer synes å være for dårlige
rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak som stammer
fra flere år tilbake. Komiteen vil
understreke statsrådenes plikt til å følge opp Stortingets vedtak,
og mener dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere
enn i dag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen i stortingsmeldingen gjengir brev fra departementene som
hevder at relevante fagkomiteer ikke har hatt merknader til utkvittering
av anmodningsvedtak i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer finner
likevel eksempler på at mindretall i komiteen har hatt merknader
til regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak, mens departementet
skriver at det ikke har vært merknader. Disse medlemmer slutter seg til
merknader i samtlige fagkomiteers uttalelser, hvor det vises til
slike tilfeller, og vil ikke legge vekt på regjeringens vurdering
av hvorvidt fagkomiteene har merknader til oppfølgingen av vedtak
eller ikke i statsbudsjettsproposisjonene. Disse medlemmer ber regjeringen
endre praksis, slik at det ikke forekommer uriktige påstander i
brev til Stortinget om at komiteene ikke har hatt merknader, og
påpeker at komiteenes mindretallsmerknader også regnes med som merknader.
Disse medlemmer understreker
at det er svært uheldig for den parlamentariske prosessen at regjeringen
forskutterer behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om anmodnings-
og utredningsvedtak. Et vedtak i Stortinget kan først kvitteres
ut når dette er gjennomført, eller når regjeringen har fått flertall
i Stortinget for å oppheve vedtaket. Dette gjelder også der regjeringen
selv viser til at de på et senere tidspunkt vil komme tilbake til
Stortinget med en sak eller en redegjørelse, eller det pågår et
oppfølgingsarbeid.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at
det i sesjonen 2019–2020 ble fattet en rekke anmodningsvedtak knyttet
til krisetiltak. Vedtakene har for så vidt blitt fulgt opp av regjeringen,
men det har vært uenighet om det som har vært lagt frem av regjeringen
har vært godt nok til å møte situasjonen. Det har i Stortinget gjentatte
ganger blitt påpekt vesentlige mangler og skjevheter ved behandling
av de ulike krisepakkene. Et eksempel på dette er vedtak nr. 416
av 19. mars 2020 der Stortinget ba regjeringen sikre at sykehusene
har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien
og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter
innenfor helse må få dekket uforutsatte og nødvendige utgifter knyttet
til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer. Vedtaket er
fulgt opp med midler og opplæring, men antall intensivplasser er
ikke økt.
Omtale av anmodningsvedtakene fordeler
seg slik i hhv. budsjettproposisjonen og Meld. St. 15 (2020–2021):
|
I proposisjonen
|
I meldingen
|
Ikke avsluttet
|
Arbeids-
og sosialdepartementet
|
43
|
43
|
18
|
Barne-
og familiedepartementet
|
28
|
28
|
19
|
Finansdepartementet
|
36
|
36*
|
13
|
Forsvarsdepartementet
|
8
|
7
|
3
|
Helse-
og omsorgsdepartementet
|
111
|
104
|
62
|
Justis-
og beredskapsdepartementet
|
53
|
53
|
27
|
Klima-
og miljødepartementet
|
51
|
49
|
29
|
Kommunal-
og moderniseringsdepartementet
|
34
|
34
|
15
|
Kulturdepartementet
|
42
|
41
|
26
|
Kunnskapsdepartementet
|
54
|
50
|
25
|
Landbruks-
og matdepartementet
|
14
|
14**
|
10
|
Nærings-
og fiskeridepartementet
|
40
|
32
|
18
|
Olje-
og energidepartementet
|
26
|
26
|
5
|
Samferdselsdepartementet
|
24
|
24
|
8
|
Utenriksdepartementet
|
3
|
3
|
1
|
Sum
|
567
|
544
|
279
|
*1 vedtak er ikke
tatt med verken i proposisjonen eller meldingen.
**1 vedtak er utelatt
i proposisjonen, men tatt med i meldingen, mens 1 vedtak er utelatt
i meldingen men utelatt i proposisjonen.