Undersøkelse av Frode Berg-saken
Utvalget meldte
i årsmeldingen for 2019 at de var i gang med en undersøkelse om
Frode Berg-saken. Undersøkelsen ble opprettet av eget tiltak med
bakgrunn i opplysninger som har kommet frem i offentligheten.
Den 14. desember
2020 leverte utvalget en avsluttende rapport til forvaltningen om
undersøkelsen. I flere omganger spurte så utvalget forvaltningen
om opplysningene kunne av- eller nedgraderes, men forvaltningen
vedtok at alle opplysningene var sikkerhetsgraderte – inkludert
konklusjonene og om utvalget kom med kritikk eller ikke. Forvaltningens
vedtak er bindende for utvalget.
Den 25. februar
2021 overleverte utvalget en særskilt melding om graderte opplysninger
i Frode Berg-saken til Stortinget. Der skrev utvalget at Stortinget
bør gjøre seg kjent med utvalgets vurderinger og konklusjoner slik
de fremkommer av utvalgets graderte sluttrapport.
Dagen etter, den
26. februar 2021, ba Stortinget utvalget om å få tilsendt den sikkerhetsgraderte
sluttrapporten. Utvalget sende deretter sluttrapporten til Stortinget. Komiteen viser
til at saken er behandlet av en særskilt komité som er oppnevnt
av Stortinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at sikkerhetsloven § 1-4 første ledd fastslår at loven
gjelder for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget
bestemmer det. Innst. 146 S (2016–2017) om evaluering av EOS-utvalgets
kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
omtaler tilfeller der Stortinget bør gjøres kjent med graderte opplysninger
i en sak eller et forhold EOS-utvalget har undersøkt. Her vektlegges
det at formålet med EOS-utvalget som stortingsoppnevnt kontrollorgan
er å legge grunnlaget for Stortingets behandling av kontrollsaker
og være et hjelpemiddel for Stortinget til å sikre effektiv parlamentarisk
kontroll, i tillegg til å verne enkeltpersoner mot urett. EOS-utvalgets
meldinger må derfor gi Stortinget et så helhetlig og forståelig
bilde av kontrollvirksomheten som mulig, de funn som er gjort, og
den kritikk som er rettet mot EOS-tjenestene. Særlig viktig er det
at Stortinget informeres om kritikk mot tjenestene som kan aktualisere
statsrådens parlamentariske eller konstitusjonelle ansvar, eller
som indikerer generelle, omfattende eller strukturelle problemer
i tjenestene.
I Innst. 392 S (2020–2021),
jf. Dokument 21 (2020–2021) Rapport til Stortinget fra utvalget
til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, kap. 6 om Stortingets
eksterne organer, vektlegger kontroll- og konstitusjonskomiteen EOS-utvalgets
selvstendighet:
«Komiteen understrekar
at Stortingets eksterne organ skal vera uavhengige i verksemda si.
Sjølvstendet deira gjev tillit til at undersøkingar, vurderingar
og utsegner støttar seg på eit objektivt og relevant grunnlag og
ikkje på usaklege omsyn. Tillit er avgjerande for at organ som ikkje
har mynde til å ta bindande avgjersler skal fungera effektivt.
Komiteen legg vekt
på at konsekvensen av sjølvstendet og forankringa i Stortinget er
at Stortingets eksterne organ reelt er uavhengige av og har begrensa mynde
over dei som vert kontrollerte. Av di organa er oppretta av og ligg
under Stortinget, er dei utanfor styringshierarkiet i den utøvande
makta og er uavhengige av forvaltninga.»
Disse forholdene
tilsier at det er EOS-utvalget selv som kommuniserer graderte opplysninger
direkte til Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant viser
til evalueringen av EOS-utvalget, avgitt til Stortinget i form av
Dokument 16 (2015–2016), der det fremgår at opprettelsen av et stortingsoppnevnt kontrollorgan
var en anerkjennelse av at man befinner seg på et område der verken
Stortinget selv eller offentligheten kan gis fullt innsyn. Dagens
EOS-utvalg, med sin brede sammensetning og rett til innsyn, er en
kompensasjon for dette. Evalueringsutvalget understreket at:
«… formålet med
EOS-utvalgets meldinger er å informere om kontrollen av EOS-tjenestene,
og ikke om tjenestenes virksomhet generelt. EOS-utvalget kan oppfordre
tjenestene til å være så åpne som mulig (…). EOS-utvalget plikter
likevel å ivareta hensynet til rikets sikkerhet i sin informasjonsformidling,
og det er tjenestene selv som har eierskap til og beslutter om informasjon
om egen virksomhet kan deles. Eventuelle innvendinger mot tjenestenes
praktisering av offentlighet, må dermed adresseres til tjenestene
og deres overordnede.»
Disse medlemmer viser til
at evalueringsutvalget presiserte at EOS-utvalget har et stort ansvar
for å vurdere hvordan utvalgets informasjonsformidling påvirker
nasjonale sikkerhetsinteresser. Dersom utvalget er i tvil om graderingen
av opplysninger i sine uttalelser eller meldinger, og mener av-
eller nedgradering bør skje, skal utvalget forelegge spørsmålet
for vedkommende etat eller departement. Evalueringsutvalget slo videre
fast at forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget. Disse medlemmer merker
seg også at evalueringen viste at forvaltningens rett til å beslutte
avgradering av opplysninger ikke har utgjort noe stort hinder i
EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.
Disse medlemmer merker seg
punkt 38-5 i evalueringen, der det fremgår:
«Det er et grunnleggende
prinsipp, både nasjonalt og internasjonalt, at den instansen som
har eierskap til informasjon, også beslutter om informasjonen kan deles
med andre. Dette er nedfelt i forskrift for informasjonssikkerhet,
der det heter at informasjon gradert med norsk sikkerhetsgrad bare
kan omgraderes av virksomhet som har utstedt informasjonen, av virksomhet overordnet
denne, eller av NSM. Overordnet virksomhet kan innenfor sin alminnelige
instruksjonsmyndighet også instruere underordnede virksomhet til
å omgradere. […] Evalueringsutvalget har vanskelig for å se at dette
grunnleggende prinsippet kan avvikes ved at EOS-utvalget gis adgang
til å beslutte avgradering av opplysninger i forbindelse med kontrollvirksomheten. I
dag må utvalget eventuelt gjøre Stortinget oppmerksom på det dersom
det mener Stortinget bør gjøre seg kjent med gradert informasjon
eller dersom det er behov for ytterligere undersøkelser om forhold
som utvalget selv ikke kan komme videre med. I slike tilfeller vil
Stortinget kunne henvende seg til regjeringen og be den vurdere
avgradering av opplysningene eller informere Stortinget på annen
måte. Dette må, etter Evalueringsutvalgets syn være veien å gå i
slike tilfelle. Som nevnt er dette et område der offentlighetens
informasjonsbehov ikke vil kunne tilfredsstilles fullt ut.»