2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Prop. 173 S (2020–2021) som omhandler samtykke til deltakelse
i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen om forordning
(EU) nr. 2021/552 om opprettelse av EUs helseprogram 2021–2027,
samt forslag om å øke bevilgningen på kap. 703 Internasjonalt samarbeid,
post 71 Internasjonale organisasjoner med 77,8 mill. kroner for
inneværende år.
Komiteen har gjennomført skriftlig
høring i saken. Komiteen registrerer
at det ikke er kommet inn noen innspill.
Komiteen viser til at Norge
siden 1995 har deltatt i alle EUs programmer for helse. Europakommisjonen har
nå lansert programmet EU4Health som et ledd i en «gjenoppbygningspakke»
etter koronautbruddet våren 2020. Programmet skal blant annet styrke
koordineringen mellom medlemsstatene og bidra til å beskytte europeiske
borgere mot grenseoverskridende helsetrusler.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, mener covid-19-pandemien har vist
hvor avhengige vi er av internasjonalt samarbeid. Pandemien er en
global utfordring, og den krever overnasjonale løsninger. Som et
lite land er Norge svært sårbart når det gjelder forsyninger. Flertallet er
derfor positive til at Norge skal delta i EUs helseprogram. Et tett
helsesamarbeid med EU vil være strategisk viktig med tanke på fremtidige
håndtering av helsekriser og operativt samarbeid.
Flertallet viser til at Norge
har samarbeidet tett med EU om helse siden EØS-avtalen ble inngått.
Deltagelse i tidligere programmer har vært nyttig for Norge. Norske
forskningsmiljøer har medvirket til viktig forskning og deltatt
i europeiske prosjekter på feltet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener tiltakene i EU4Health virker
fornuftige. Samtidig understreker disse medlemmer at det årlig
skal settes av store summer, i tillegg til andre pågående prosjekter. Disse medlemmer viser
til at Norges andel av programutgiftene for hele programperioden 2021–2027
er anslått til 1,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er
behov for en gjennomgang av hva Norge siden 1995 har deltatt i,
hvor store kostnadene har vært, og hvilke vurderinger og evalueringer
som ligger bak deltakelse. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
kostnadsoversikt over alle internasjonale kontingenter, deltakelser,
prosjekter og tiltak Norge er eller har vært med på.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at helsepolitisk samarbeid på tvers av landegrensene er viktig,
særlig i en tid der mange av de største helseutfordringene er grenseoverskridende,
som antibiotikaresistens, pandemi og forsyningssvikt i markedene
for legemidler og medisinsk utstyr.
Disse medlemmer mener det er
uklart hvorvidt programmet innebærer utvidede fullmakter til Europakommisjonen
sammenlignet med i dag, og mener dette i svært liten grad er problematisert
i proposisjonen. Disse
medlemmer viser til forordningen og merker seg eksempelvis
at programmet legger til Kommisjonen å gjennomføre anskaffelser
av varer og tjenester på vegne av deltakerlandene i programmet (artikkel
9) og vedta rettsakter for å gjennomføre programmets mål (artikkel
17).
Disse medlemmer viser til at
forslag om samtykke til å innlemme EUs fjerde helseprogram i EØS-avtalen
kommer til behandling i Stortinget før spørsmålet er behandlet av
EØS-komiteen. Disse
medlemmer merker seg at det samme gjelder en rekke EØS-saker fremmet
i stortingssesjonen 2020–2021. Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at sakene bør være ferdigbehandlet i EØS-komiteen før de
forelegges Stortinget.
Disse medlemmer anser at norsk
deltakelse i EUs fjerde helseprogram har potensielt problematiske sider. Disse medlemmer mener
det er svært uklart hva som er konsekvensene ved en innlemmelse
i EØS-avtalen, særlig hvorvidt dette innebærer myndighetsoverføring
til Europakommisjonen. Etter disse medlemmers syn er det
dessuten ingen grunn til å samtykke til innlemmelse før saken har
vært behandlet i EØS-komiteen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
sender Prop. 173 S (2020–2021) tilbake til regjeringen.»