6. Ansvarlig forvaltning

6.1 Sammendrag

Det vises til omtalen av ansvarlig forvaltning og arbeidet med skatt og åpenhet i Statens pensjonsfond utland i meldingen.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at ansvarlig forvaltning er en integrert del av forvaltningen av Statens pensjonsfond, og at det legges til grunn at god avkastning over tid avhenger av en bærekraftig utvikling. Som stor, bredt diversifisert og langsiktig investor kan avkastningen av SPU over tid antas å følge av utviklingen i de globale finansmarkedene. Komiteen mener at SPU og SPNs rolle som ansvarlige investorer derfor må ses i sammenheng med den finansielle målsettingen om god avkastning over tid.

Komiteen viser til at ansvarlig forvaltning ikke bare handler om å redusere risiko og ekskludere dårlige selskaper, men også om å identifisere muligheter, påvirke selskaper i riktig retning og oppnå god avkastning på veien.

Komiteen viser til at denne meldingen spesielt omtaler arbeidet med skatt og åpenhet i SPU og oppfølgingen av Etikkutvalgets utredning, med forslag til å styrke det etiske rammeverket for SPU. Komiteen merker seg at endringene som foreslås, i stor grad følger opp Etikkutvalgets anbefalinger, og viser til sine merknader til disse i kapittel 7.

Komiteen viser til at SPUs etiske rammeverk bygger på to etiske forpliktelser. For det første skal fondet forvaltes med sikte på varig verdiskaping for nålevende og fremtidige generasjoner. For det andre skal fondet unngå investeringer i virksomheter som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove brudd på etiske normer. Komiteen støtter disse.

Komiteen merker seg at Norges Bank har uttalt at de arbeider med et nytt forventningsdokument om biologisk mangfold, og ser positivt på dette. Videre viser komiteen til at eksisterende forventningsdokument på områdene menneskerettigheter og klimaendringer ble oppdatert i 2020.

Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning

Komiteen viser til at Norges Bank siden 2015 har analysert aksjeporteføljens karbonavtrykk, som for 2020 er beregnet til 92 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Komiteen er kjent med at banken i denne prosessen fulgte anbefalingene for kapitalforvaltere fra arbeidsgruppen for klimarelatert, finansiell rapportering (TCFD), et rammeverk for klimarisikorapportering som har fått bred støtte internasjonalt og i norsk næringsliv. Komiteen er gjort kjent med at også Folketrygdfondet har inkludert slik rapportering i sin eierrapport, og både de og NBIM har innarbeidet TCFD-anbefalingene i sine forventningsdokumenter. Komiteen merker seg at TCFD-anbefalingene også er positivt omtalt både i meldingen, Klimaplanen og Klimarisikoutvalget.

Komiteen merker seg videre at ut over NBIM, Folketrygdfondet og flere andre norske selskaper har også flere land, deriblant i Norden, blitt offisielle støttespillere til disse anbefalingene.

Komiteen ser positivt på at regjeringen nå, mens denne saken har vært til behandling, har formalisert sin støtte til de internasjonale TCFD-anbefalingene om selskapsrapportering om klimarisiko.

Observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU

Komiteen viser til at Norges Banks hovedstyre kan utelukke eller sette selskaper til observasjon etter tilråding fra Etikkrådet, i tillegg til å gjøre dette på eget initiativ for selskaper som omfattes av kullkriteriet. Komiteen registrerer at det utgangen av 2020 var 144 selskaper utelukket og 23 selskaper satt til observasjon, og at utelukkelser etter kullkriteriet utgjorde over halvparten av disse. Komiteen noterer seg at det i 2020 ble utelukket til sammen 15 selskaper, hvorav fem var etter kullkriteriet. To selskaper ble utelukket for alvorlig miljøskade, fire selskaper for uakseptable utslipp av klimagasser og fire selskaper ble utelukket etter menneskerettighetskriteriet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til Innst. 339 S (2018–2019) og Stortingets vedtak om å trekke SPU ut av rene oppstrømsselskaper i olje- og gassektoren for å redusere samlet oljeprisrisiko i norsk økonomi. Disse medlemmer peker på at det i etterkant av vedtaket har vist seg at nedsalget ble gjennomført ganske begrenset som følge av justeringer i defisjoner fra indeksleverandør FTSE Russel. Nedsalget er også svært begrenset sammenlignet med det opprinnelige forslaget fra styret i Norges Bank. Disse medlemmer viser til en gjennomgang gjennomført av Dagens Næringsliv og publisert 14. april 2021, som viser at nedslaget i hovedsak har vært av selskaper knyttet til ukonvensjonell olje- og gassproduksjon i USA, og da på land. Blant annet har SPU siden Stortingets vedtak om nedsalg økt sine eierandeler i oljeselskapet Lundin, som også produserer på norsk sokkel.

Disse medlemmer mener det er svært lite sannsynlig at det gjennomførte og sterkt begrensede nedsalget har endret Norges overeksponering mot sektoren i særlig grad. Videre er det på det rene at måten stortingsvedtaket om nedsalg har vært gjennomført på, ikke har vært i tråd med Stortingets intensjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta ut alle oppstrømsselskaper i Statens pensjonsfond utland fra indeksen, slik som var intensjonen i Innst. 339 S (2018–2019).»

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvorvidt nedsalget av oppstrøms olje- og gasselskaper i Statens pensjonsfond utland har påvirket Norges totale eksponering mot oljesektoren, og utrede et mulig produktkriterium på olje og gass.»

Arbeidet med skatt og åpenhet i SPU

Komiteen mener at Norges Bank som en langsiktig investor bør legge vekt på reell, varig verdiskaping i selskapene der SPU er investert, og ikke på mulige kortsiktige gevinster som følge av aggressiv skatteplanlegging. Komiteen understreker at det derfor er i fondets interesse at selskaper det investerer i, har en bærekraftig skattepraksis.

Komiteen merker seg at Norges Bank i brev til departementet har redegjort for bankens forventningsdokument om skatt og åpenhet og der peker på at aggressiv skatteplanlegging kan gi opphav til finansiell risiko for fondet. Komiteen viser til bankens argument om at selskaper som tar del i aggressiv skatteplanlegging, kan være mer utsatt ved endringer i skatteregler eller gjenstand for økt risiko for skattetvister, bøter eller omdømmetap.

Komiteen viser til at fondet i 2020 for første gang gjennomførte risikobaserte nedsalg i enkelte selskaper der skatterisikoen ble vurdert som uakseptabelt høy. Komiteen ser positivt på at banken aktivt tar grep også mot denne typen finansiell risiko. Komiteen deler videre departementets syn på at det er positivt at Norges Bank gjennom sin aktive eierskapsutøvelse har dialog med selskaper om aggressiv skatteplanlegging, og får informasjon om deres skatteatferd, slik at dette kan inngå i bankens risikoanalyser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) er tungt investert i den globale mat- og dyreindustrien. SPU er verdens 5. største investor i industrilandbruk og hadde per 31. desember 2020 i overkant av 174 mrd. kroner plassert i selskapene på bunnen av BBFAW-indeksen, som hvert år vurderer 150 av de største globale matselskapene i forhold til hvordan de ivaretar dyrevelferd. Disse medlemmer viser til at industrielt landbruk og manglende rettsvern for dyr i mange land er en utfordring i det viktige arbeidet med å forbedre den globale velferden for produksjonsdyr. Videre kan industrielt dyrehold der dyrevelferden ikke tas på alvor, øke risikoen for spredning av smittsomme sykdommer og pandemier samt spredning av antibiotikaresistens. Disse medlemmer viser til at det derfor er viktig at dyrevelferd blir et kriterium for fondets investeringer i matproduksjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke Statens pensjonsfond utland ut av investeringer i animalsk produksjon som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd.»

Forrige kapittel
Neste kapittel