5.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at Finansdepartementet
i 2019 mottok råd fra Folketrygdfondet om å endre mandatet for SPN
som følge av at eierandelene i det norske aksjemarkedet er kommet
opp på et så høyt nivå at det er risiko for å komme i brudd med
eierandelsbegrensningen på 15 pst. i norske selskaper. Komiteen registrerer
at departementet i fjorårets fondsmelding la opp til at utfordringen
med de høye eierandelene helt eller delvis skal løses gjennom uttak
fra SPN.
Komiteen viser til at departementet
vil legge frem en samlet vurdering av uttaksmodell for SPN, herunder
konkret utforming, når saken er ferdig utredet. Komiteen merker seg at Folketrygdfondet
ønsker en videre adgang til å investere i unoterte selskaper, slik
at en da får en tidligere eksponering mot, og dermed potensielt
større langsiktig avkastning av, selskaper som kan få fremtidig
vekt i hovedindeksen. Komiteen registrerer
at departementet vil komme tilbake med sine vurderinger av reguleringen
av investeringer i unoterte selskaper der styret har uttrykt en
intensjon om børsnotering, samtidig med vurderingen av uttaksmodell.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt viser til at Folketrygdfondets eierandeler
i dag utgjør 5,9 pst. på Oslo Børs, og mener det også bør vurderes
å åpne for at fondets eierandeler både på Oslo Børs og i Norden
kan økes ut over dagens begrensninger, jf. disse
medlemmers merknad i Innst. 136 S (2020–2021).
Disse medlemmer viser til
at Folketrygdfondet spiller en viktig rolle for verdiskapingen i
Norge som en betydelig langsiktig eier i norsk næringsliv og således har
stor betydning for bærekraften i velferdssystemet. Det vil være
behov for flere industrielle investorer framover, både med statlig
og privat kapital. Folketrygdfondet kan derved sees i sammenheng
med den jobben som nå skal gjøres for å «gjenreise» og styrke næringsliv og
produksjon etter covid-19-pandemien. Det dreier seg ikke minst om
behovet for kapital i forbindelse med utviklingen av klimateknologi
og fornybar produksjon.
Disse medlemmer mener også
et klarere mandat til å investere i unoterte selskaper vil være
et viktig bidrag til finansiering av nye norske bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt viser til at Folketrygdfondets norske
aksjeportefølje utgjorde om lag 11,2 pst. av markedsverdien av hovedindeksen
på Oslo Børs (OSEBX) ved utgangen av 2020. Disse medlemmer mener det
også bør vurderes å åpne for at fondets eierandeler både på Oslo Børs
og i Norden kan økes ut over dagens begrensninger.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil vise til tidligere mottatte henvendelser
fra næringsforeningene i Bergen og Trondheimsregionen om at frigjort
kapital i SPN kan anvendes til en mer desentralisert modell for
statlig kapitalforvaltning, slik f.eks. Sverige har valgt. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen i sin varslede utredning av ulike modeller for anvendelse
av kapitaluttak også vurderer om frigjort kapital kan tilføres nye
mandat med selvstendig forvaltning i regionbyer utenfor Oslo.
Disse medlemmer vil vise til
regjeringens vurdering av at utfordringer med høye eierandeler i
noterte selskaper på Oslo Børs helt eller delvis bør løses gjennom
uttak fra SPN, og at dette er noe som skal utredes videre samtidig
med at Folketrygdfondets øvrige forslag til endringer i mandatet
skal vurderes. Disse
medlemmer mener at mye taler for at de utfordringer som omtales,
heller bør løses på annet vis enn gjennom uttak av fondet.
Disse medlemmer viser til
omtalen av at Folketrygdfondet innenfor gjeldende mandat kan investeres
i unoterte selskaper der styret har uttrykt en intensjon om å søke
om notering på børs, men at denne adgangen er lite benyttet. Disse medlemmer mener
det bør utredes nøye hvilken rolle Folketrygdfondet bør ha når det
kommer til investeringer i unoterte selskap, og imøteser regjeringens
vurdering av dette.