Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og
fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til representantforslaget og at utgangspunktet for forslaget er
at beskyttelse av utsatte barn er en av fellesskapets viktigste
oppgaver. Formålet med barnevernet er og må alltid være å ivareta barnets
beste. Derfor er det også slik at barnevernloven, samt organiseringen
og finansieringen av barnevernet, skal ta utgangspunkt i hva som
støtter målet om barnets beste.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener at kommersielle leverandører av tjenester til barnevernet strider
mot målet om barnets beste. I tråd med dette synet fremmes det en
rekke forslag som har til hensikt å redusere private leverandørers
mulighet til å få overskudd på kontrakter med det offentlige.
Komiteen viser videre til statsråd
Ingolf Ropstads svarbrev datert 29. april 2021, hvor det redegjøres
for hvordan innkjøp av tjenester i dag fungerer, og hvordan både
offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter yter barneverntjenester.
Komiteen viser også til behandlingen
av Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og
lov om endringer i barnevernloven, hvor reguleringen av det offentliges
kjøp av tjenester fra ideelle og kommersielle virksomheter drøftes
og foreslås regulert.
Komiteen støtter i hovedsak
statsrådens vurderinger av forslagene, og mener at disse forslagene
behandles best i forbindelse med Prop. 133 L (2020–2021).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til behandlingen av Prop. 133 L (2020–2021) og en rekke representantforslag
de siste årene hvor problemstillingene som reises i dette representantforslag,
svares godt ut.
Flertallet er opptatt av å
føre en politikk som legger til rette for å beskytte utsatte barn,
og er enige om at dette er et av fellesskapets viktigste oppdrag.
Samtidig mener flertallet at
mange av oppgavene det offentlige har ansvaret for, på en god måte
kan leveres av ideelle og kommersielle tilbydere. I en del sammenhenger
vil det også være til det beste for oppgaveløsningen. Men det skal
aldri være noen tvil om hvor ansvaret for tjenesten ligger.
Flertallet viser også til statsrådens
svar på de syv konkrete forslagene som fremmes i representantforslaget.
Her beskrives det at flertallet av forslagene som fremmes, også
drøftes i Prop. 133 L (2020–2021). Flertallet vil derfor komme
tilbake til dette i arbeidet med proposisjonen.
Flertallet viser til velferdstjenesteutvalget,
som leverte sin rapport 1. desember 2020 (NOU 2020:13 Private aktører
i velferdsstaten). Her konkluderte flertallet med at bransjen ikke
har et urimelig nivå på sin fortjeneste. Flertallet mente videre
at det ikke bør innføres reguleringer som avgrenser barnevernstjenestens
mulighet til å la seg bistå av private aktører. De begrunnet dette
med at private sikrer tjenesten en nødvendig fleksibilitet på et
område med uforutsigbar etterspørsel og særskilte behov.
Flertallet viser til 2019-tall
fra NHO som viser at det ble kjøpt private barnevernstjenester for
2,8 mrd. kroner. Overskuddet for bransjen var i 2018 på 4,7 pst. Gjennomsnittet
i norske bedrifter samme år var 5,5 pst. Velferdstjenesteutvalget
bekrefter også at overskuddet i selskaper som leverer velferdstjenester,
er lavere enn det en ser i andre deler av næringslivet.
Flertallet er opptatt av beholde
en god velferdsmiks. Målet må være å forbedre dagens system, fremfor å
forby aktører slik enkelte partier kjemper for. Dette underbygges
godt i rapporten fra velferdstjenesteutvalget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sitt representantforslag
om kvalitetesreform for det kommunale barnevernet, Dokument 8:84
S (2018–2019), jf. Innst. 324 S (2018–2019), og til Arbeiderpartiets
forslag som fikk flertall i Stortinget om å fase ut kommersielle
aktører i institusjonsbarnevernet. (Vedtak 762 (2017–2018)).
Disse medlemmer mener regjeringen
ikke har fulgt opp dette forslaget på en god nok måte. Disse medlemmer har
i forslag til Stortinget pekt på nødvendigheten av at også privatiseringen
av grunnleggende tjenester i det kommunale barnevernet må fases
ut, og har foreslått at regjeringen setter i gang et arbeid for å
få det til. Dette forslaget fikk ikke flertall.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at forslagsstillerne ikke anerkjenner
eller tar inn over seg den viktige og dedikerte innsatsen som flotte
ansatte hos et stort antall barnevernsaktører, både offentlige,
private og ideelle, daglig utfører med lidenskap over hele landet. Disse medlemmer mener
at mangfoldet av aktører bidrar til et bedre tilbud, større kapasitet,
et større erfaringsgrunnlag og en sunn konkurranse om tilbudets
innhold, og støtter ikke forslagene som ligger i representantforslaget. Disse medlemmer tar
avstand fra den fiendtlige innstillingen som enkelte partier har
til private aktører, og mener at private aktørers sunne involvering
sammen med det offentlige tjenesteapparatet er med på å skjerpe
tilbudets innhold og kvalitet hos alle aktører.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
skape et trygt barnevern på barnas premisser, uten profittmotiv
og markedstenkning. I barnas barnevern vil hver krone bevilget til
barnevernet, faktisk gå til å gjøre tilbudet bedre for barna. For
eksempel til et barnevernsløft, hvor øremerkede midler skal sikre
økt bemanning i det kommunale barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
store kommersielle konserner har sikret seg en stadig større andel
av barnevernstilbudet. Flere av disse har eiere registrert i skatteparadis
og tar penger ut av barnevernet. Det er en anslått årlig profitt
i velferden på 1,1 mrd. kroner. Enkeltbarn settes ut på anbud for
å bli bydd på gjennom enkeltkjøp av institusjonsplass, hvor stort
sett de kommersielle med de store anbudsapparatene vinner. Barn
i barnevernet snakker om at det blir satt en prislapp på hodene
deres.
Disse medlemmer viser til at
velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 1. desember 2020 (NOU
2020:13 Private aktører i velferdsstaten), skriver på side 225:
«Det er rimelig å
legge til grunn at private tjenesteytere blant annet motiveres av
økonomiske hensyn. Når dette faller sammen med at tjenestene som
leveres er vanskelige å observere eller få innsikt i, er det en
fare for at rettsikkerhetsgarantier kan vike til fordel for økonomiske
hensyn. Det kan være mulig for den private tjenesteyter å foreslå
tiltak eller tjenester som ikke er i samsvar med barnevernsrettslige
prinsipper, vilkår i loven og/eller barnevernsfaglig kunnskapsgrunnlag
for å få noe bedre inntjening. Tilsvarende er det tenkelig at det
av økonomiske hensyn leveres lavere kvalitet i det tiltaket eller
mindre omfang av en tjeneste enn det barnets og familiens rettskrav
tilsier.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet ønsker et barnevern som i all hovedsak drives
av det det offentlige eller private ideelle virksomheter. Dette medlem ønsker
å avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernsektoren. Dette medlem støtter
forslagene 2–5 og 8 i representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det å avkommersialisere
barnevernet innebærer å gjøre flere større endringer som henger
sammen. Som barne- og familieministeren fremhever i sitt svarbrev
til komiteen av 29. april 2021, vil dette være en stor omstilling
av barnevernet. Dette medlem understreker
at gjennomføringen av forslagene skal gjennomføres stegvis og på
en forsvarlig måte.
Dette medlem viser til at hva
som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, bør tolkes strengt,
for å begrense innleie av private tjenester. Et bemanningsløft og bedret
kompetanse vil også gjøre behovet for å kjøpe private tjenester
mindre.
Dette medlem viser til at kjernekapasiteten
i barnevernet bør være offentlig, supplert av ideelle gjennom å
benytte en tilskuddsordning. Den enkleste måten å avskaffe praksisen
med anbud i barnevernet på, og sitte igjen med et barnevern kun
drevet av offentlige og ideelle aktører, vil være å bruke rammene
for lovlig statsstøtte, slik som for skoler og barnehager. Dette medlem viser
til at barnevernet som tjeneste defineres innenfor hva EØS-regelverket
tillater som lovlig statsstøtte. Da er anbudskonkurranser unødvendig,
og stat/kommune kan drive tjenesten i egenregi, samt inngå langsiktig
samarbeid med ideelle tilbydere gjennom tilskudd for å utføre oppgaver.
Dette medlem viser til at det
offentlige må bygge opp sitt institusjonstilbud ved å stå for grunnkapasiteten
for alle målgruppene i barnevernet. Samtidig overtar det offentlige
driften av tilbud som i dag er kommersielle, når avtalene løper
ut eller det forekommer brudd på kontraktene, i stedet for å lyse
ut nye anbud. Virksomhetsoverdragelse sikrer de ansatte og gir trygghet for
barna på veien.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det offentlige står for grunnkapasiteten
i barnevernet for alle målgrupper.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre barnevernloven for å sikre
at offentlige tilskudd ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd
til drift av barnevernstiltak, får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
på linje med dem som gjelder i offentlige tiltak.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en enda strengere tolkning av hva som innebærer
offentlig myndighetsutøvelse, for å begrense innleie av private
konsulenter i barnevernet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid
i institusjoner som har medleverordninger, slik at den er tilpasset
de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet
var tiltenkt, samt sette ned et partssammensatt utvalg hvor også
barna som brukergruppe er representert, for å utrede eventuelle
andre endringer i medleverforskriften.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med øremerkede
midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet, og legge denne
fram i forslag til statsbudsjett for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler
med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet
ikke kan ha ansvar for flere enn 15 barn.»