2.2 Fjernundervisning
Komiteen merkar seg at framlegget
inneber ei generell opning for fjernundervisning på visse vilkår.
Lovframlegget regulerer i kva utstrekning, og på kva vilkår, det
i ein normalsituasjon vil vere høve til å bruke fjernundervisning
i offentlege grunnskular og vidaregåande skular, og i skular godkjende
etter friskolelova. Komiteen registrerer
at vilkåra er at skoleeigaren må kunne godtgjere at det er gode
grunnar til å organisere opplæringa slik at det er trygt og pedagogisk
forsvarleg. Eit anna vilkår er at læraren og elevane må kunne kommunisere
effektivt.
Komiteen viser til at framlegget
inneber at elevane som hovudregel må få fjernundervisning på skolen, men
at læraren kan vere ein annan stad. I særlege tilfelle kan elevane
få fjernundervisning andre stader enn på skolen, og i vidaregåande
skolar kan dette avtalast mellom den enkelte eleven og rektor ved
skolen.
Komiteen viser til at grunnskoleelevane
etter opplæringslova har rett til å gå på den skolen som ligg nærast,
eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til, jf. § 8-1,
og at elevane skal delast i klassar eller basisgrupper som skal
vareta deira behov for sosial tilhøyrsle, jf. § 8-2. Komiteen understrekar
at desse rettane ligg fast – også når undervisninga vert gjennomført
som fjernundervisning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet tar
sikte på å sende et helhetlig forslag til ny opplæringslov på høring
senere i år, men at de ønsker en behandling av fjernundervisning
i et eget løp, slik at nye bestemmelser i opplæringsloven og friskoleloven
eventuelt skal kunne gjelde fra høsten 2021.
Flertallet viser til at gjeldende
opplæringslov i dag kun regulerer noen få tilfeller der opplæringen
kan gjennomføres som fjernundervisning, mens forslaget nå overlater
vurderingen til kommunalt skjønn, og at dette vil gi en betydelig
utvidelse av adgangen til fjernundervisning.
Flertallet viser til at vi
er midt inne i en pandemi og at den hjemmeundervisningen elever
har, og har hatt, kan gi gode erfaringer, også når det gjelder fjernundervisning. Flertallet mener
derfor det blir for tidlig å foreta disse endringene nå, og mener
det er bedre med en helhetlig vurdering i forbindelse med behandlingen
av ny opplæringslov.
Flertallet mener, i likhet
med Utdanningsforbundet og Barneombudet, at lovforslaget om fjernundervisning
inneholder for mange ubesvarte problemstillinger og flere utilsiktede
konsekvenser som i større grad må belyses før en eventuell lovendring. Flertallet mener
det er viktig at et nytt og omfattende regelverk som skal stå seg
over tid, blir gjenstand for en helhetlig behandling hvor de ulike
bestemmelsene blir sett på og vurdert i den sammenhengen de skal
inngå i.
Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet har
varslet at et forslag til ny opplæringslov skal oversendes Stortinget
i 2022. Flertallet understreker
at det ikke er noe umiddelbart behov for å øke omfanget av fjernundervisning
når skolene kommer i normalt gjenge etter pandemien. Snarere tvert
imot, da vil både elever og lærere ha et stort behov for å gjenopprette
og forsterke de sosiale dimensjonene i opplæringen.
Flertallet viser til de skriftlige
innspill komiteen har fått, der høringsinstansene også ber regjeringen
avvente dette til lovproposisjonen skal behandles. Flertallet vil på denne bakgrunn
stemme imot regjeringens forslag til lovbestemmelser om regulering
av fjernundervisning.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om fjernundervisning i
lovproposisjonen om ny opplæringslov.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært kritiske
til at departementets lovforslag til endring i reglene om fjernundervisning
ikke tar hensyn til den sammenhengen som bestemmelsen skal inngå
i, og disse medlemmer mener
det kan føre til en svekkelse av elevenes rettigheter.
Disse medlemmer viser til
at gjeldende opplæringslov i dag kun regulerer noen få tilfeller
der opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning, mens lovforslaget
overlater til kommunens skjønn å velge om fjernundervisning skal
gis eller ikke dersom vilkårene er oppfylt. Lovforslaget innebærer
altså en betydelig utvidelse i adgangen til fjernundervisning sammenlignet med
dagens regelverk og medfører vide fullmakter til kommunene og fylkeskommunene
til å ta dette i bruk. Disse
medlemmer mener at risikoen for at økonomiske hensyn legges
større vekt på enn de pedagogiske hensynene, er åpenbar. Blant annet
argumenteres det for at fjernundervisning er en viktig løsning for
å møte utfordringen med mangel på kvalifiserte lærere. Disse medlemmer mener
tvert imot at dette vil kunne gi insentiver for kommunene og fylkeskommunene
til ikke å gjøre sitt ytterste for å ansette kvalifiserte lærere eller
for å avsette økonomiske ressurser til å kvalifisere de som ikke
har godkjent lærerkompetanse.
Disse medlemmer er spesielt
bekymret for lovforslagets vilkår om at kommunen må kunne godtgjøre «gode
grunner» for å gjennomføre opplæringen som fjernundervisning. I
proposisjonen skriver departementet:
«Vilkåret om gode
grunnar inneber at det skal vere ein viss terskel for å organisere
opplæringa som fjernundervisning. Ordinær opplæring av lærarar på
skulen er normalordninga, medan fjernundervisning krev god grunngiving.»
Disse medlemmer mener at denne
terskelen fra å avvike fra normalordningen er altfor lav. Konsekvensen
av dette kan bli at det tilbudet som gis vil variere for mye mellom
kommunene og på den måten svekke målet om likeverdig opplæring for
alle elevene. Disse
medlemmer viser til at erfaringene fra hjemmeundervisning
under koronapandemien er svært blandet, blant annet når det gjelder
læreres mulighet til å følge opp elevene, konsekvenser for læringsmiljøet
og ivaretakelsen av særskilt utsatte elever. Hjemmeundervisning
for det store flertallet av elever fungerer dårligere enn opplæring
som foregår i et sosialt fellesskap mellom elever og lærer. Disse medlemmer vil
også understreke den klare sammenhengen mellom et godt samarbeid
mellom hjem og skole og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling.
I lovforslaget drøftes ikke hvordan dette samarbeidet kan ivaretas
på en god nok måte ved bruk av fjernundervisning. Disse medlemmer viser her
til at Foreldreutvalget for grunnopplæringen fikk gjennomført en
undersøkelse i starten av koronapandemien som viste at fjernundervisning
bød på betydelige utfordringer i kontakten mellom elevenes foreldre
og skolene.
Disse medlemmer mener at kunnskapsgrunnlaget
er mangelfullt når det ikke er tatt inn noe om erfaringer med hjemmeundervisning
under koronapandemien. Disse
medlemmer viser til at da opplæringslovutvalget la frem sin
utredning i desember 2019, var det før koronapandemien med de konsekvensene
denne har hatt for elevenes opplæringstilbud. Disse medlemmer er bekymret
for at lange perioder med fjernundervisning under koronapandemien
har betydning for hvordan mer fjernundervisning vil virke inn på elevenes
læring, og betydning for om fjernundervisning vil være til deres
beste. I en barnerettighetsvurdering mener disse medlemmer at et oppdatert
kunnskapsgrunnlag er en nødvendig forutsetning for en eventuell
lovendring.
Disse medlemmer viser til
innspill fra Utdanningsforbundet som understreker at erfaringer
fra fjernundervisning under pandemien er at det kreves avsatt mer
tid til individuell oppfølging enn i vanlig opplæring for å oppnå
gode resultater. Samtidig åpner fjernundervisning for at et svært
stort antall elever kan følge opplæringen til én lærer. Disse medlemmer viser
til lovforslagets fjerde ledd:
«elevane må ha tilsvarande
moglegheit for fagleg hjelp og oppfølging som om læraren var fysisk
til stades. Dessutan må læraren ha tilsvarande moglegheit til å
gi opplæring, gjere vurderingar og registrere fråvær.»
Disse medlemmer er enige med
Utdanningsforbundet i at dette fremstår som lite realistisk, og
innebærer en nedvurdering av kompleksiteten i lærergjerningen og
en underkommunisering av at mange elever ikke vil kunne dra veksler
av hjelp og oppfølging fra en fremmed lærer via skjerm. Svært mange
elever vil vegre seg for å åpne seg om utfordringer og be om hjelp fra
en person eleven ikke er trygg på. Som flere av høringsinstansene
har gitt uttrykk for, mener disse medlemmer at det er
svært viktig å ikke forhaste seg med å innføre nye regler om fjernundervisning.
Det er en rekke problemstillinger som trenger å bli belyst bedre,
og det er behov for å gå grundig gjennom det kunnskapsgrunnlaget
som er utarbeidet og som vil komme på grunnlag av erfaringene som
er gjort under koronapandemien.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet meiner det er behov for å klårgjere gjeldande
reglar om fjernundervisning, mellom anna når det gjeld i kva omfang
slik fjernundervisning kan nyttast, både i det enkelte fag og i
den totale opplæringa. Samstundes meiner desse medlemene at framlegget
i proposisjonen også må tydeleggjerast, mellom anna for å trygge elevane
sine rettar når deler av opplæringa gjennomførast som fjernundervisning.
Lovregulering på dette området bør ikkje behandlast separat, mens
ses i samband med øvrige endringar i lova som kjem til behandling neste
år.
Desse medlemene vil understreke
at auka moglegheit til å organisere undervisninga som fjernundervisning,
ikkje må nyttas til å sentralisere skular og utdanningstilbod. Samstundes
ser desse medlemene at
fjernundervisning i til dømes fellesfag, i kombinasjon med opplæring
i bedrift, kan gjere det mogleg å gje elevane eit utdanningstilbod
nære heimstaden, slik at unge elevar slepp å flytte på hybel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det
i dag er uklare rammer rundt bruken av fjernundervisning, og at
det er behov for å avklare rettstilstanden. Det er kjent at fjernundervisning
ble brukt i større omfang enn det som er regulert i lovverket i
dag, også før pandemien. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette
eller øke etter pandemien. Det er dermed viktig å raskt få på plass regler
om fjernundervisning, slik at det blir klart når opplæring kan gis
som fjernundervisning, og ikke minst rammene for det. Disse medlemmer vil
peke på at en åpning for fjernundervisning er særlig viktig i et
land som Norge med store avstander. Uten mulighet til å få noe av
opplæringen som fjernundervisning, vil elevenes tilbud begrenses
av det som tilbys på elevens skole. Uten endring i bestemmelsen
om fjernundervisning vil fjernundervisning som hovedregel ikke være
tillatt. Dette kan hindre skolene i å gi elever opplæring tilpasset
sitt nivå, f.eks. deltakelse i virtuelle klasserom for høyt presterende
elever, og forhindre skolene i å tilby elevene en større mengde
fag, som f.eks. språkfag. Dette kan også bidra til å opprettholde
elevtallet ved mindre skoler, siden elevene også kan få mulighet
til å velge fag skolen ikke har fysisk tilbud om. Disse medlemmer vil også peke
på at, selv om fjernundervisning i dag er tillatt som et supplement
til elever som må få opplæring hjemme pga. langvarig sykefravær,
er det ingen vilkår eller rammer for denne fjernundervisningen.
Dersom forslaget om fjernundervisning ikke vedtas, vil det fortsatt
være uklare rettslige rammer for bruk av fjernundervisning overfor
elever som ikke kan komme på skolen pga. helsemessige utfordringer.
Disse medlemmer er enige i
at erfaringene med pandemien vil kunne gi nyttig kunnskapsgrunnlag, men
mye av kunnskapsgrunnlaget fra pandemien er knyttet til at elevene
får digital opplæring hjemme. Hovedregelen etter forslaget om fjernundervisning
i Prop. 145 L (2020–2021) er at elevene skal få fjernundervisning
på skolen, men at faglæreren kan være et annet sted. Det ligger
også i forslaget at ordinær undervisning skal være normalordningen,
og at bare deler av opplæringen skal kunne gis som fjernundervisning.
Det forutsettes også at det er gode grunner for bruk av fjernundervisning,
at det er trygt og pedagogisk forsvarlig og at læreren og eleven
kan kommunisere effektivt.
Disse medlemmer vil også peke
på at i friskoleloven er fjernundervisning som hovedregel helt forbudt.
Friskolene har bare adgang til å tilby fjernundervisning i helt
spesielle tilfeller, typisk ved langvarig sykdom. Forslaget om fjernundervisning
har vært på en egen høring for friskolene, og det fikk stor støtte
fra friskolene og deres organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres
følgende endringer:
§ 2-12 tredje
ledd skal lyde:
For private grunnskolar
gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre, tredje og sjette ledd, 2-11,
8-2, 8-4,
9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, 9-6, 9-7, kapittel 9 A, §§ 10-1, 10-2,
10-6, 10-6a, 10-9, 11-1, 11-2, 11-4, 11-7, 11-10, 13-3b, 13-5, 13-7a,
13-10, 14-1, 14-4, 15-3, 15-4 og 15-10.»
«Ny § 8-4 skal
lyde:
§ 8-4 Fjernundervisning
Delar av opplæringa
kan gjennomførast utan at læraren er til stades saman med elevane
som fjernundervisning. Fjernundervisning kan brukast dersom kommunen
og fylkeskommunen kan godtgjere at det er gode grunnar for det og
opplæringa vil vere trygg og pedagogisk forsvarleg. Fjernundervisninga
må gjennomførast slik at elevane og læraren kan kommunisere effektivt med
tekniske hjelpemiddel.
At det må vere gode
grunnar til å gjennomføre opplæringa som fjernundervisning, betyr
at fordelane for elevane må vere større enn ulempene ved å gjennomføre
opplæringa slik. Fordelar kan mellom anna vere moglegheit til å
få tilbod i fag som elles ikkje ville vore mogleg, og moglegheit
til å få betre tilpassing ut frå nivå.
I vurderinga av
om det vil vere trygt og pedagogisk forsvarleg å gi delar av opplæringa
som fjernundervisning, skal det mellom anna takast omsyn til elevane
si moglegheit til læring, utvikling, trivsel og sosial samkjensle.
Det skal også takast omsyn til om skolen har nødvendig og eigna
utstyr og kompetanse til å gi slik opplæring.
At elevane og læraren
må kunne kommunisere effektivt, betyr at elevane må ha tilsvarande
moglegheit for fagleg hjelp og oppfølging som om læraren var fysisk til
stades. Dessutan må læraren ha tilsvarande moglegheit til å gi opplæring,
gjere vurderingar og registrere eventuelt fråvær. Dei tekniske løysingane
som blir nytta, må leggje til rette for kommunikasjon i sanntid
eller med kort responstid.
Elevane skal som
hovudregel få fjernundervisning på skolen. Ein elev i grunnskolen
kan få fjernundervisning andre stader enn på skolen i særlege tilfelle.
Ein elev i vidaregåande skole kan få fjernundervisning andre stader
enn på skolen i særlege tilfelle eller etter avtale med rektor.
Departementet kan
gi forskrift om fjernundervisning, mellom anna om ytterlegare innskrenkingar
eller krav til fjernundervisninga.»
«I lov 4. juli
2003 nr. 84 om frittståande skolar gjøres følgende endringer:
§ 1-2 tredje
ledd skal lyde:
Lova gjeld ikkje kjøp av opplæringstenester
med unntak av kjøp av opplæringstenester ved gjennomføring av fjernundervisning
i samsvar med § 3-4c.»
«Ny § 3-4c skal
lyde:
§ 3-4c Fjernundervisning
Delar av opplæringa
kan gjennomførast utan at læraren er til stades saman med elevane
som fjernundervisning. Fjernundervisning kan brukast dersom styret
ved skolen kan godtgjere at det er gode grunnar for det og opplæringa
vil vere trygg og pedagogisk forsvarleg. Fjernundervisninga må gjennomførast
slik at elevane og læraren kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemiddel.
At det må vere gode
grunnar til å gjennomføre opplæringa som fjernundervisning, betyr
at fordelane for elevane må vere større enn ulempene ved å gjennomføre
opplæringa slik. Fordelar kan mellom anna vere moglegheit til å
få tilbod i fag som elles ikkje ville vore mogleg, og moglegheit
til å få betre tilpassing ut frå nivå.
I vurderinga av
om det vil vere trygt og pedagogisk forsvarleg å gi delar av opplæringa
som fjernundervisning, skal det mellom anna takast omsyn til elevane
sin moglegheit til læring, utvikling, trivsel og sosial samkjensle.
Det skal også takast omsyn til om skolen har nødvendig og eigna
utstyr og kompetanse til å gi slik opplæring.
At elevane og læraren
må kunne kommunisere effektivt, betyr at elevane må ha tilsvarande
moglegheit for fagleg hjelp og oppfølging som om læraren var fysisk til
stades. Dessutan må læraren ha tilsvarande moglegheit til å gi opplæring,
gjere vurderingar og registrere eventuelt fråvær. Dei tekniske løysingane
som blir nytta, må leggje til rette for kommunikasjon i sanntid
eller med kort responstid.
Elevane skal som
hovudregel få fjernundervisning på skolen. Ein elev i grunnskolen
kan få fjernundervisning andre stader enn på skolen i særlege tilfelle.
Ein elev i vidaregåande skole kan få fjernundervisning andre stader
enn på skolen i særlege tilfelle eller etter avtale med rektor.
Departementet kan
gi forskrift om fjernundervisning, mellom anna om ytterlegare innskrenkingar
eller krav til fjernundervisninga. Departementet kan òg gi forskrift
om rapportering og dokumentasjon ved bruk av fjernundervisning.»
Ǥ 6A-7 skal
lyde:
§ 6A-7. Andre føresegner
Følgjande føresegner
i denne lova gjeld så langt dei passar for skolar etter dette kapittelet:
-
a) 1-2 om verkeområdet
-
b) § 2-2 om krav til verksemda
til skolen, med unntak av tredje ledd. Dersom ein skole etter dette
kapittelet har færre enn 10 elevar tre skoleår i samanheng, fell
godkjenninga bort
-
c) § 2-4 om krav til skoleanlegg
og skolemiljø
-
d) § 3-3 tredje ledd om skolegangen
-
e) § 3-4 om organisering
av elevane i klassar eller basisgrupper
-
f) § 3-4a om tilpassa opplæring
-
g) 3-4c om fjernundervisning
-
h) § 3-9 om ordensreglement
-
i) § 3-15 om forbod mot bruk
av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet
-
j) § 4-1 om leiing
-
k) § 5-1 om styret, med unntak
av bokstavane a og c
-
l) § 5-2 om styret sine oppgåver,
med unntak av bokstavane a og e
-
m) § 5-3 om elevråd, med
unntak av første ledd første og andre punktum
-
n) § 7-1 om budsjett, rekneskap
og rapportering
-
o) § 7-2 om tilsyn m.m.
-
p) § 7-2a om moglege reaksjonsformer,
med unntak av fjerde ledd.
-
q) § 7-2b om karantene
-
r) § 7-3 om teieplikt
-
s) § 7-9 første og femte ledd om
behandling av personopplysningar.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer et forslag om å endre friskoleloven § 1-2
slik at forbudet mot fjernundervisning ikke gjelder fjernundervisning
som er tillatt i offentlige skoler.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti varsler at disse medlemmer vil
støtte dette forslaget subsidiært.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«I lov 4. juli
2003 nr. 84 om frittståande skolar gjøres følgende endringer:
§ 1-2 tredje
ledd skal lyde:
Lova gjeld ikkje
fjernundervisning og kjøp av opplæringstenester utanom fjernundervisning som det
er tillate å gi i offentlege skolar. Departementet kan gi forskrift om
rapportering og dokumentasjon ved bruk av fjernundervisning.
§ 6A-7 skal lyde:
Følgjande føresegner
i denne lova gjeld så langt dei passar for skolar etter dette kapittelet:
-
a) § 1-2 om verkeområdet
-
b) § 2-2 om krav til verksemda
til skolen, med unntak av tredje ledd. Dersom ein skole etter dette
kapittelet har færre enn 10 elevar tre skoleår i samanheng, fell
godkjenninga bort
-
c) § 2-4 om krav til skoleanlegg
og skolemiljø
-
d) § 3-3 tredje ledd om skolegangen
-
e) § 3-4 om organisering
av elevane i klassar eller basisgrupper
-
f) § 3-4a om tilpassa opplæring
-
g) § 3-9 om ordensreglement
-
h) § 3-15 om forbod mot bruk
av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet
-
i) § 4-1 om leiing
-
j) § 5-1 om styret, med unntak
av bokstavane a og c
-
k) § 5-2 om styret sine oppgåver,
med unntak av bokstavane a og e
-
l) § 5-3 om elevråd, med
unntak av første ledd første og andre punktum
-
m) § 7-1 om budsjett, rekneskap
og rapportering
-
n) § 7-2 om tilsyn m.m.
-
o) § 7-2a om moglege reaksjonsformer,
med unntak av fjerde ledd.
-
p) § 7-2b om karantene
-
q) § 7-3 om teieplikt
-
r) § 7-9 første og femte ledd om
behandling av personopplysningar.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at fjernundervisning kan
være en hensiktsmessig løsning i noen tilfeller, for eksempel for elever
med langtidssykefravær dersom visse vilkår er oppfylt. Erfaringene
fra våren 2020 viser også at fjernundervisning kan fungere som en
nødløsning i en krisetid.
Dette medlem viser til Meld.
St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden
og fremtiden, og er enig i vurderingen om at å åpne opp for mer
bruk av fjernundervisning vil kunne bidra til at flere elever kan
få et større og bedre tilbud i fremmedspråk i den videregående opplæringen
fordi det kan åpne for å gi tilbud også på skoler der elevgrunnlaget
ikke er stort nok i det enkelte faget. I dag er det flere skoler
som tilbyr et begrenset antall fremmedspråk fordi de ikke har tilgang
på kvalifiserte lærere, og dette medlem viser til forslag
fra Sosialistisk Venstreparti om å sette i gang forsøksprosjekter
med digitalundervisning i fremmedspråk ved videregående skoler i
der elevgrunnlaget ikke er stort nok i det enkelte faget og/eller
skolen ikke har tilgang på kvalifiserte lærere. Forslaget innebærer
at prosjektet skal se på om dette kan bidra til å sikre like muligheter
for elever på mindre skoler med færre studietilbud.