Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg,
Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at representantforslaget
ber om at Stortingets presidentskap konsulterer samtlige partigrupper
på Stortinget for nedsettelsen av et uavhengig og bredt sammensatt
utvalg, som skal utrede konsekvensene av Norges deltagelse i ulike internasjonale
operasjoner, avgrenset til perioden fra 1991 til i dag. Komiteen merker
seg at føringene forslagsstilleren ønsker å pålegge et slikt utvalg,
inkluderer konsekvenser av norsk deltagelse i internasjonale operasjoner
for politiske beslutningsprosesser, og videre for Folkeretten og
FNs stilling, norsk økonomi, veteraner, trusselbildet, nasjonal
forsvarsevne og sikkerhet, i tillegg til omfanget av sivile og militære
tap og mennesker på flukt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dette
er spørsmål som er gjenstand for løpende debatt, både faglig og
politisk, og best adresseres slik. Flertallet understreker også
at flere av operasjonene allerede har vært gjenstand for omfattende
evalueringer som inkluderer de momentene forslagsstiller lister.
Evalueringene har hatt påfølgende debatt og stortingsbehandling. Flertallet påpeker
at også veteranspørsmålet har vært gjenstand for offentlig debatt,
senest i forbindelse med Meld. St. 15 (2019–2020), jf. Innst. 20
S (2020–2021) som ble behandlet i Stortinget tidligere i inneværende
sesjon.
Flertallet minner videre om
at norsk deltagelse i internasjonale operasjoner dels inngår i våre
allianseforpliktelser, og dels har vært begrunnet med humanitære
behov der norske styrker har deltatt. Flertallet viser til at forsvaret
av Norge skjer langs de tre gjensidig forsterkende hovedlinjene;
den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og
bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Det er, slik flertallet ser
det, viktig å betrakte norske styrkers bidrag for vår sikkerhet
i lys av den helhetlige sikkerhetspolitikken Norge er avhengig av
å føre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil også legge til Norges deltakelse
i internasjonale operasjoner som ett av flere viktige tema som naturlig
vil kunne inngå i mandatet for den kommende forsvarskommisjonen.
Disse medlemmer vil etablere
en fast praksis med uavhengige evalueringer av større militære utenlandsoppdrag
for å lære og bidra til mest mulig åpenhet. Etter rapportene om
Norges deltakelse i Afghanistan og Libya mener disse medlemmer det naturlige
neste steget vil være en evaluering av Norges bidrag i anti-ISIL-koalisjonen. Disse medlemmer viser
til forslaget fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 226 S (2018–2019), om Redegjørelsene av utenriksministeren
og forsvarsministeren om Libya-utvalgets rapport:
«Stortinget ber regjeringen
å ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av Norges
bidrag i anti-ISIL-koalisjonen.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillers syn på
at det å sende norske soldater til å utføre krigshandlinger på statens
vegne er blant de mest alvorlige beslutninger norske myndigheter
kan treffe. Det er derfor svært viktig at slike beslutninger skjer
etter åpen debatt og med en tydelig forankring i Stortinget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
jevnlig har kommet med grunnlovsforslag for nettopp å styrke åpenheten
rundt og den parlamentariske kontrollen med krigsdeltakelse, og
at et slikt grunnlovsforslag nå er til behandling i Stortinget. Dette medlem vektlegger også
Stortingets tydelige ansvar for å sørge for en verdig oppfølging
av de mange som deltar i oppdrag for Norge utenlands, både under
og etter tjeneste.
Dette medlem peker på at det
i dag virker å være konsensus om behovet for helhetlige evalueringer
av enkeltoperasjoner, og mener dette er et svært viktig og riktig
prinsipp. Samtidig mener dette medlem at denne typen
evalueringer ikke vil fange opp de langsiktige utviklingstrekkene
og konsekvensene av dreiningen i norsk militært engasjement mot
NATO- og USA-ledede operasjoner etter den kalde krigens slutt. Dette
må drøftes på andre måter, primært gjennom forskning og kunnskapsbasert
offentlig debatt. At dette skjer, bør likevel ikke være et hinder
for at Stortinget kan ønske å få en utredning på sitt bord om temaet.
Avslutningsvis vil dette medlem påpeke
at de økonomiske konsekvensene av den norske dreiningen mot større
deltakelse i NATO- og USA-ledede operasjoner er et underkommunisert
tema. Dette medlem deler
forslagsstillers syn om at det hersker betydelig usikkerhet om de
reelle kostnadene ved deltakelsen. Dette medlem viser til at Forsvarsdepartementet,
på spørsmål fra blant annet Sosialistisk Venstreparti, riktignok
redegjør for årlige kostnader ved internasjonale operasjoner, men
at dette i realiteten er et snevert estimat som kun omfatter direkte
oppdragskostnader. Dermed har ikke Stortinget et fullgodt bilde
av hvor kostbar denne deltakelsen faktisk er, da spesielt for et
forsvar hvis fremste oppgaver børe være nasjonale.