1.2 Nærmere om EDF og forordningen
EDF er et av flere initiativ
som har til hensikt å forbedre forsvarssamarbeidet mellom medlemstatene
i EU, styrke Europas evne til å gjennomføre militære operasjoner,
og generelt ta et større ansvar for sikkerheten i og rundt Europa.
Det skal bidra til europeisk flernasjonalt samarbeid om forsvarskapabiliteter
og omfatte teknologi i alle utviklingsfaser (Technology readiness
levels, TRL-skalaen).
EDF er blant annet
basert på EUs nye globale strategi fra 2016 og inngår også som en
viktig del av arbeidet med EUs kommende strategi for forsvars- og
sikkerhetspolitikk. Målet er at denne strategien skal omfatte både en
felles trusselvurdering, felles ambisjoner på forsvarsområdet og
utvikling av forsvarskapabiliteter. Europeisk forsvarsindustri er
i stor grad fragmentert langs nasjonale skillelinjer, og målet er
å styrke og konsolidere den gjennom støtte til samarbeid og felles
utvikling av militære kapabiliteter.
Det vises i proposisjonen til
at norsk forsvarsindustri er sterkt eksportrettet, med Europa som
et betydelig marked. For norsk forsvarsindustri er EDF derfor et
viktig tiltak for å sikre adgang til det europeiske markedet. Industri-
og FoU-aktører får også tilgang til prosjektfinansiering i hele
TRL-skalaen. Videre gir EDF mulighet til å inngå i flernasjonalt
europeisk FoU- og industrisamarbeid, hvor norske forskningsmiljøer
og forsvarsindustri allerede er tett integrert. EDF henvender seg
til industri- og FoU-aktører både innenfor og utenfor forsvarssektoren,
og bidrar således til et styrket sivil-militært samarbeid. Regjeringen
viser til at norske FoU-aktører, både i og utenfor forsvarssektoren,
gjennom deltakelse i EDF får nye muligheter til å delta i flernasjonalt samarbeid,
og dermed tilgang til kunnskap med en verdi som antas å overstige
kontingenten som Norge betaler inn.
Det vises til at
EØS-avtalen gir norske aktører full adgang til å delta i programaktiviteter.
Gjennom deltakelse i komiteer og ekspertgrupper har Norge svært gode
muligheter til å påvirke innholdet i EDF og posisjonere norske aktører.
EDF er etablert som
et EU-program med et budsjett på nesten 8 mrd. euro for årene 2021–2027.
Programmet er delt i to deler: en forskningsdel og en utviklingsdel.
Utviklingsdelen utgjør to tredjedeler av budsjettet, retter seg
primært mot forsvarsindustrien, og dekker de øvre nivåene av TRL-skalaen.
EDF vil ikke fullfinansiere utviklingsaktivitetene, og forutsetter
samfinansiering mellom deltakende myndigheter og forsvarsindustri. Forskningsdelen
retter seg mot de lavere nivåene av TRL-skalaen, og her dekker EDF
inntil 100 prosent av utgiftene. For både forsknings- og utviklingsdelen
vil aktører danne konsortier på tvers av minimum tre medlemsstater,
og i fellesskap fremme prosjektsøknader til Kommisjonen. De viktigste
kriteriene for beregning av dekningsgrad er TRL-nivå og aktørenes
størrelse.
Proposisjonen opplyser at nye
forsvarskapabiliteter har blitt så teknologisk avanserte og kostbare
at få stater kan bære forskning, utvikling, anskaffelse, drift,
vedlikehold og oppgraderinger alene. Flernasjonalt samarbeid er
i økende grad en forutsetning. Flernasjonale utviklings- og anskaffelsesløp
bidrar til å styrke alliertes evne til å operere sammen.
EDF har sammen med
Permanent strukturert samarbeid (Permanent Structured Cooperation,
PESCO) og Koordinert årlig gjennomgang av EU-staters forsvar (Coordinated
Annual Review on Defence, CARD) som formål å styrke EUs forsvar
og sikkerhet. Det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency,
EDA) bidrar også til forsvarssamarbeidet i Europa. Her deltar Norge aktivt
gjennom en administrativ avtale. PESCO har nå blitt åpnet for deltakelse
fra tredjeland på prosjektbasis. Her har Forsvarsdepartementet til
hensikt å søke deltakelse i relevante prosjekter. Overordnet går
utviklingen mot stadig større komplementaritet og integrasjon mellom
ulike EU-initiativ på forsvarssiden.
Regjeringen mener
norsk EDF-deltakelse er i tråd med politiske mål om europeisk samarbeid
på forsvarsområdet og for å gi norsk forsvarsindustri bedre adgang til
det europeiske forsvarsmarkedet. Videre bygger dette opp under det
sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU, og gir nok en plattform
for samarbeid med nære allierte i Europa, både innenfor forskning,
utvikling av materiell, sikkerhetspolitisk og militært operativt
samarbeid. En sentral målsetting for EDF er å skape merverdi for NATO,
gjennom å styrke den europeiske søylen i alliansen. Gjennom deltakelse
i EDF bidrar dermed Norge også til alliert sikkerhet og forsvar.
EDF har samme hjemmelsgrunnlaget
som Horisont Europa, rammeprogrammet for forskning og innovasjon.
Horisont Europa-forordningen viser til at forskningsaktivitetene
på forsvarsområdet gjennomføres gjennom EDF. EDF bygges opp med
mange av de samme strukturene som Horisont Europa. I oppfølgingen
av EDF vil det fra norsk side være hensiktsmessig å se på mulighetene
for synergier med andre EU-programmer der Norge deltar, for eksempel
Horisont Europa og EUs romprogram.
Det er vist til at
forordningen inneholder en tydelig reservasjon mot å bidra til utvikling
av systemer og teknologi som er i strid med folkeretten. Den angir
særskilt at utvikling av offensive dødelige autonome våpen uten meningsfull
menneskelig kontroll for bruk mot mennesker er et område fondet
kan ikke støtte.
Proposisjonens kapittel
3 går nærmere gjennom de ulike artiklene i forordningen. Utkast
til EDF-forordning i uoffisiell norsk oversettelse er vedlagt proposisjonen.