Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:189 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene
Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Jon Engen-Helgheim og Himanshu
Gulati om at bruk av brannbomber og lignende svært alvorlige handlinger
rettet mot politi og domstoler, underlegges like strenge straffer
som terrorvirksomhet. Komiteen viser
også til brev fra statsråden av 23. april 2021 (vedlagt).
Komiteen viser til at forslagsstillerne
henviser til politiet, som forteller om en utvikling med sterk økning i
handlinger som uttrykker aggresjon mot politiet. Forslagsstillerne
mener ungdommer helt ned i 13-årsalderen opptrer uakseptabelt i
møte med politiet. Komiteen viser
til en internasjonal trend, der politiet blir ansett som en fiende
og et legitimt mål, som har startet å spre seg i visse miljøer i
Norge. Forslagsstillerne mener dette er en utvikling som må stanses
umiddelbart, og som det må slås hardt ned på, med tydelige, skjerpede reaksjoner.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener bruk av brannbomber og andre svært alvorlige handlinger rettet
mot politiet har tilsvarende samfunnsskadelige virkning som handlinger
som i dag omfattes av terrorlovgivningen. På den bakgrunn mener
forslagsstillerne at slike handlinger, selv om de i dag har en karakter
som skiller seg fra det som i dag betegnes som terrorhandlinger,
må underlegges like strenge straffer som terrorvirksomhet.
Komiteen er enig i at aggresjon
og voldshandlinger mot politiet krever tydelig respons, og stiller
seg bak viktigheten av at Stortinget også drøfter straffenivå for slike
handlinger. Komiteen vil
vise til at dette ble behandlet i Stortinget 9. mars 2021, under
behandlingen av Dokument 8:1 L (2020–2021), jf. Innst. 268 L (2020–2021). Komiteen viser
til at Fremskrittspartiet i denne sak framsatte et forslag om eventuelle
straffeskjerpelser, samt andre tiltak for å stanse økningen av forulemping,
hindring, trusler og vold mot politifolk. Dette forslaget fikk ikke
flertall.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det ikke er vanskelig å være uenig
i at brannbomber mot politiet må betegnes som et svært alvorlig
lovbrudd som skal straffes strengt. Politiet har et særlig samfunnsoppdrag
i å bevare offentlig ro og orden, og slike lovbrudd påvirker deres
evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Handlingen innebærer også
fare for liv og helse. Flertallet viser
til at dersom drapsforsett kan bevises, vil handlingen kunne straffes
som forsøk på drap, som har en strafferamme på inntil 21 år. Flertallet viser
videre til at i juni 2020 vedtok Stortinget å skjerpe strafferammen
for avfyring av våpen eller bruk av sprengstoff eller annet redskap
som er egnet til å volde fare for betydelig skade på kropp, mot
polititjenestepersoner. Straffen er fengsel fra 1 til 10 år. Det
ble også vedtatt et straffebud om grov vold eller trusler mot offentlig
tjenesteperson der strafferammen er fengsel inntil 6 år. Grov motarbeidelse
av rettsvesenet i form av vold, trusler mv. straffes med fengsel
inntil 10 år. I de svært alvorlige tilfellene vil regelmessig sidestrafferammer
komme til anvendelse, særlig reglene om konkurrens, og bidra til
å heve det aktuelle maksimum.
Flertallet viser til at terrorhandlinger
reguleres i straffeloven kapittel 18. Bestemmelsene her følger opp Norges
folkerettslige forpliktelser etter FN-konvensjoner og resolusjoner
fra Sikkerhetsrådet om terrorisme. For å kunne straffes for terrorhandlinger,
må vedkommende ha begått nærmere angitte straffbare handlinger,
f.eks. drap eller grov kroppsskade, med terrorhensikt. Dette er
meget strenge vilkår. Strafferammen er inntil 21 år, og for grove
terrorhandlinger er strafferammen fengsel inntil 30 år. På grunn
av det særlig klanderverdige ved at handlingene begås med terrorhensikt,
ligger straffenivået høyt. Terrorhandlinger begås ofte med overlegg
og etter grundig planlegging. Alvorlige terrorhandlinger står på
lik linje med folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten
i en særstilling for så vidt gjelder straffverdighet. Den hevede
strafferammen på 30 år er forbeholdt helt ekstraordinære tilfeller. Flertallet viser
også til at man i forarbeidene uttrykkelig pekte på at en heving
av strafferammen for disse handlingene:
«vil ikke ha noen
innvirkning på straffenivået i Norge for øvrig eller initiere en
utvikling i retning av en ny slik maksimumsstraff for stadig flere
alvorlige lovbrudd»,
jf. Ot.prp. nr. 8
(2007–2008) side 172. Flertallet mener
at en maksimumsstraff på fengsel inntil 30 år bør forbeholdes de
alvorligste lovbruddene i straffeloven kapittel 16 (folkemord, grove
krigsforbrytelser mv.) og grove terrorhandlinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med
forslagsstillerne i at angrep og vold mot politiet er uakseptabelt. Disse medlemmer vil
minne om at det strafferettslige vernet av politi og offentlige
tjenestemenn ble styrket gjennom endringer i straffeloven i 2020,
jf. Innst. 328 L (2019–2020). Disse medlemmer vil også minne
om at forslagsstillerne tidligere fremmet et tilsvarende forslag,
jf. Innst. 268 L (2020–2021), den gang om strengere straffer for
angrep og skadeverk mot politiet.
Disse medlemmer registrerer
at forslagsstillerne også i denne saken mener strengere straffer
vil virke avskrekkende for denne typen hendelser. På tilsvarende måte
som i flere saker hvor Fremskrittspartiet ber om strengere straffer,
gir de ingen dokumentasjon på om strengere straff vil føre til mindre
kriminalitet av denne art. Fra forslagstillernes side er det kun
en spekulasjon. I denne saken, på tilsvarende måte som i foregående
sak, angir heller ikke forslagsstillerne om bruk av brannbomber
og lignende mot politiet er et lite, stort eller økende problem
som Stortinget må gripe fatt i. Disse medlemmer mener det vil
være uansvarlig av Stortinget å vedta en lovendring om dette forholdet
uten dokumenterte fakta og et ordentlig beslutningsgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i forslaget
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer at
bruk av brannbomber og lignende svært alvorlige handlinger som er
rettet mot politi og domstoler, underlegges like strenge straffer som
terrorvirksomhet.»