Utearealer
for barn
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at byene i dag i stor grad er planlagt for dem mellom
20 og 60 år, og behovet for å sikre at byene i større grad utvikles
på barnas premisser. Det innebærer at mer av plassen skal prioriteres
til grønne lunger, lekearealer og bilfrie områder som fremmer barnevennlige
og trygge oppvekstmiljø.
Flertallet understreker at
skoler og barnehager er blant de viktigste arenaene for læring,
lek og aktivitet for nesten alle barn og unge mellom ett og 18 år.
Utearealene er en viktig del av dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt
av at barn skal ha gode oppvekstsvilkår enten de vokser opp i by,
tettsted eller i distriktene.
Det er i første rekke
kommunene som har ansvaret for å sikre og balansere ulike hensyn
gjennom kommuneplanleggingen. Disse medlemmer viser til at
staten hvert fjerde år gir ut Nasjonale forventninger til regional
og kommunal planlegging, der det pekes på hensyn og interesser kommunene
må ivareta i sin planlegging – deriblant uteområder, spesielt for
barn og unge. Disse
medlemmer viser til at kommunene både har ansvar og handlingsrom
for å utvikle gode lokalsamfunn og boligområder samt sikre god arkitektur
og simulere til fysisk aktivitet og et miljø som bidrar til god helse
og trivsel.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at tilgang på utearealer
i skoler og barnehager, med krav til hvor store naturinnslag et
uteområde bør ha, bør forskriftsfestes, og at en veileder til en
forskrift, slik det er i dag, ikke er tilstrekkelig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om ‘barnas arbeidsmiljølov’, som
stiller krav til alle skolers og barnehagers utearealer, inkludert
størrelse, kvalitet, innhold, sollys, luftkvalitet og andel natur.
For alle nye prosjekter bør det stilles krav om minimum anslagsvis 25
kvadratmeter uteareal per barn i barnehager og anslagsvis 30 kvadratmeter
per elev i grunnskoler. I de tettest bebygde delene av byene bør
kravet være minimum anslagsvis 18 kvadratmeter per elev i grunnskolen
og anslagsvis 15 kvadratmeter per barn i barnehager. For eksisterende
skoler og barnehager som ikke møter disse kravene, skal det lages
kommunale handlingsplaner for å oppfylle kravene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det ikke bør opprettes
en egen lov. Barnas fysiske miljø i skole og barnehage skal ivaretas
av opplæringsloven og barnehageloven, der det i dag stilles andre
krav til fysisk miljø. Å lage en egen lov for uteområder vil gjøre
det mer uoversiktlig, og det vil være uheldig å ta så viktige områder
ut av «hovedlovverket» for skole og barnehage.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tittelen «barnas
arbeidsmiljølov» i dette forslaget handler om forskriftsfesting
av krav som i dag kun står i en veileder. Det medfører ingen svekkelse
eller endringer i opplæringsloven eller barnehageloven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
at alle barn skal ha en barnehage- og skolehverdag med rom for trygg
utfoldelse, lek og læring. Disse medlemmer viser til statsrådens
brev til komiteen datert 3. mai 2021, der det påpekes at forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. inneholder krav
til utforming og innredning av lokaler og uteområder i § 9.
I veilederne til
forskriften er det gitt anbefalinger om størrelse på utearealet.
I barnehagene bør utearealet som minstemål være seks ganger så stort
som innearealene. Det vil si om lag 24 kvadratmeter per barn over
tre år og om lag 33 kvadratmeter for barn under tre år. Ved behandling
av søknad om godkjenning av en barnehage vurderer kommunen eiers
arealnorm som en del av egnethetsvurderingen. Disse medlemmer viser også
til at på skoleområdet foreligger det generelle anbefalinger om
minimum nettoareal per elev på 50 kvadratmeter justert etter skolestørrelse
og beliggenhet. For nye skoler er det gitt anbefalinger om samlet
minimumsareal for elevene. Disse medlemmer vil understreke
at veilederen også legger til grunn at skolenes uteareal skal gi
elevene mulighet til både fysisk og sosial aktivitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en nasjonal handlingsplan for oppgradering
av utearealer i eksisterende skoler og barnehager. Handlingsplanen
bør ta utgangspunkt i kvalitetskravene som foreslått i ‘barnas arbeidsmiljølov’.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en nasjonal
handlingsplan for oppgradering av utearealer i eksisterende skoler
og barnehager. Handlingsplanen bør ta utgangspunkt i kvalitetskravene
som foreslått i ‘barnas arbeidsmiljølov’ i Innst. 476 S (2020–2021).»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at forslaget om en nasjonal handlingsplan for oppgradering av
utearealer i barnehager og skoler er ressurskrevende, og at det
må forventes krav om at staten skal dekke kostnadene. Disse medlemmer mener
et slikt forslag må behandles i de ordinære budsjettprosessene. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen ikke har planer om å gjennomføre et slikt
tiltak på nåværende tidspunkt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener gode utearealer i skoler og barnehager er viktig for å tilrettelegge
for lek og aktivitet, men også for å kunne bruke utearealer i pedagogisk
virksomhet. Den rød-grønne regjeringen opprettet en rentekompensasjonsordning
der kommuner over hele landet fikk mulighet til å ruste opp blant
annet uteområder på skoler. Den ordningen har regjeringen Solberg
valgt å avslutte i 2016. Når regjeringen samtidig gir kommunene
dårlige økonomiske vilkår og nye oppgaver uten finansiering, er
det vanskelig for mange kommuner å kunne prioritere utearealer og
bygg for skoler og barnehager. Det betaler barna prisen for.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i alternativt
budsjett for 2021 foreslo å gi kommunene mulighet til å få 5 mrd.
kroner i rentefrie lån til å ruste opp og investere i bygg og utearealer
for skoler og barnehager.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram nasjonal statistikk over størrelsen,
kvaliteten og innholdet i utearealene for norske skoler og barnehager.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at Kunnskapsdepartementet ikke innhenter nasjonal statistikk
over størrelse, kvalitet og innhold vedrørende utearealer for skoler
og barnehager. Disse medlemmer ser
at slik rapportering og innhenting er ressurskrevende og må avveies
mot den økte administrasjonen det vil medføre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker at uteareal bør være universelt utformet, slik at de
er egnet til bruk for alle barn og deres foreldre.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at regelverk og kontrollen av at disse
reglene følges, sikrer at utearealene til skoler og barnehager blir
universelt utformet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet støtter intensjonen om en universell utforming
av utearealene til skoler og barnehager som sikrer adgang for alle,
men legger til grunn at ikke alle lekestativ o.l. kan være universelt
utformet. Det er viktig at det sikres en universell utforming slik
at alle har muligheten til å være med på aktiviteter og føle mestring
og glede, samtidig som en universell utforming ikke må være til
hinder for å ha et variert aktivitetstilbud. Disse medlemmer understreker
at det må være et mål at utearealene utformes slik at alle har fysisk
tilgang til dem.