Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at den norske
turbussbransjen er mangfoldig og lokalisert over hele landet. Bransjen har
blitt truffet hardt av koronapandemien. Kompensasjonsordningene
treffer bedriftene i bransjen ulikt ut fra hvordan de er organisert.
19. januar 2021 gjorde
et flertall på stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter
med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter
som leier personell/leaser utstyr.»
Representantforslaget
omtaler hvordan denne generelle problemstillingen virker for turbussbransjen
og foreslår at regjeringen kommer tilbake med en justert kompensasjonsordning
for turbussbransjen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at mange aktører ikke eller
i for liten grad treffes av støtteordningene som er etablert under pandemien.
Likevel har regjeringen i liten grad foreslått forbedringer i ordningene,
til tross for at Stortinget ved flere anledninger har bedt om dette.
Disse medlemmer merker seg
at det ville ha store kostnader å inkludere avskrivninger i kompensasjonsordningen
for næringslivet. Regjeringen har imidlertid ikke gjort noe forsøk
på å foreslå andre tilpasninger eller ordninger som kunne gitt aktørene
som nå er hardt rammet, den støtten som trengs for å få bedriften og
arbeidsplassene gjennom pandemien.
Disse medlemmer viser til at
turbussbransjen er hardt rammet som følge av smitteverntiltakene
som er innført for å få ned smittetrykket. I Dokument 8:262 S (2020–2021)
Representantforslag om rettferdighet i de økonomiske krisetiltakene
for næringslivet, er det foreslått et særskilt tilskudd for bedrifter
som er direkte eller indirekte berørt av smitteverntiltak fastsatt
av lokale eller nasjonale myndigheter. Tilskuddet skal beregnes
basert på 20 pst. av omsetningen i tilsvarende måned i 2019.
Disse medlemmer viser til at
en slik ordning ville styrket likviditeten for mange av næringene
som er hardest rammet av pandemien, og kan bidra til at flere turbussoperatører
får hjelpen de trenger til aktiviteten kommer i gang igjen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at norsk turbussbransje består av rundt 500 små og store foretak,
har en årsomsetning på rundt 2,8 mrd. kroner, og sysselsetter om
lag 2 700 mennesker. Foretakene er i all hovedsak privateid, ofte
familieeid, og har gjerne tilholdssted i Distrikts-Norge. Norske
turbusser er viktige for all turisme i Norge, eksempelvis for transport
fra hotell til hotell, fra by til by, og fra by til land, samt utflukter
for cruiseskipene, Hurtigruten og nye Havila Kystruten, leirskolekjøring
og skoleutflukter.
Disse medlemmer viser til at
turbussbransjen er en av bransjene som klart og tydelig har påpekt
og synliggjort hullene i kompensasjonsordningen knyttet til forskjellene
mellom å selv eie sine egne eiendeler, kontra å lease eller leie
disse.
Disse medlemmer mener på prinsipielt
grunnlag det er feil å forskjellsbehandle tilsynelatende like selskaper,
der kun finansieringsformen av eiendelene er forskjellen. Disse medlemmer har
i forbindelse med skriftlige høringsinnspill til denne saken også
blitt gjort kjent med at den samme forskjellbehandlingen gjelder
leiebilbransjen.
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med statsministerens redegjørelse til Stortinget om
håndteringen av koronapandemien 19. januar 2021 anmodet flertallet
regjeringen om å løse situasjonen, jf. vedtak 550:
«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger
i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som
eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser
utstyr».
Regjeringen fulgte ikke dette opp i senere krisepakke
i Prop. 79 S (2020–2021) og har heller ikke gjort noe siden, noe
som fremgår tydelig av situasjonsbeskrivelsene som fortsetter å
komme fra den norske turbussbransjen.
Disse medlemmer merker seg
at statsråden i sitt svarbrev til komiteen forsvarer hvorfor regjeringen ikke
har likebehandlet eie og leie. Statsråden skriver at
«Hvis en hadde gitt støtte for alle kostnadene
som påløper ved å eie driftsmidler, hadde det gitt likebehandling
mellom de som eier og de som leier, men det ville innebåret å øke
støtten til solide foretak med lavere fare for konkurs. Det ville
dessuten ført til store endringer i regelverket og i praksis en
betydelig omlegging av ordningen.»
Disse
medlemmer konstaterer at statsråden og regjeringen er mer
bekymret for at noen aktører kan få noen kroner mer enn de har krav
på, enn å redde en hel bransje som ligger med brukket rygg.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en justert kompensasjonsordning for norsk
turbussbransje, hvor bedrifter som eier egne kjøretøy, likebehandles
med bedrifter som leaser/leier kjøretøy.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en justert kompensasjonsordning for leiebilbransjen,
hvor bedrifter som eier egne kjøretøy, likebehandles med bedrifter
som leaser/leier kjøretøy.»