2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
at Stortinget våren 2018 med et bredt flertall vedtok at det skulle
gjennomføres en endring av energiloven. Det ble bestemt at ordlyden i
loven § 4-2 skal endres slik at det kun er Statnett, eller foretak
der Statnett som systemoperatør har bestemmende innflytelse, som
kan eie og drifte kraftkabler mellom Norge og utlandet. Dette er
i praksis en omgjøring av lovendringen som ble gjort 2. desember
2016, der eierskapsbegrensningene ble opphevet, slik at private
aktører kunne bygge, eie og drifte utenlandskabler.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem et lovutkast som ble sendt på høring i 2020. Olje- og energidepartementet
foreslo at skjæringspunktet for den nye bestemmelsen skulle fastsettes
til 1. januar 2020, slik at man skulle unngå å ta opp nye saker
til behandling før den foreslåtte lovendringen ble vedtatt. Komiteen har
merket seg at departementet har en konsesjonssøknad til behandling
som ikke oppfyller de nye kriteriene til eierskap, og at departementet
foreslår at denne saken ikke omfattes av lovendringsforslaget.
Komiteen viser til at det per
i dag finnes 18 utenlandsforbindelser fra Norge til andre land.
Disse går til Danmark, Sverige, Finland, Russland, Nederland og Tyskland.
Det vises også til at det i tillegg bygges en forbindelse til Storbritannia. Komiteen viser
til at samtlige av disse kraftkablene i dag eies og driftes av Statnett.
Komiteen viser til at konsesjoner
som er gitt etter energiloven § 2-2 annet ledd, kan ha en maksimal
varighet på opptil 30 år. Det vises videre til at den foreslåtte lovendringen
ikke vil gripe inn i etablerte eierforhold i forbindelser som allerede
eksisterer, og at loven med dette ikke har en tilbakevirkende kraft.
Det vises samtidig til at det ved konsesjonens utløp må omsøkes
en ny konsesjon, og at denne må være i tråd med de gjeldende kriteriene
for å få konsesjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at Stortingets
flertall i 2018, i tillegg til å vedta at Statnetts eiermonopol
skal gjeninnføres, også fastla kriterier om at det ikke skulle bygges flere
utenlandskabler før det var høstet erfaringer fra kablene som på
daværende tidspunkt var under bygging, NordLink og NordSeaLink,
og at samfunnsøkonomisk lønnsomhet skulle være en forutsetning for bygging
av eventuelle fremtidige kabler. Komiteen viser til at behandlingen
av en utenlandskonsesjon forutsetter grundige samfunnsøkonomiske
vurderinger.
Flertallet viser til at spørsmål
knyttet til utvikling av kraftkabel- og nettanlegg til havs blir
aktualisert i disse dager. Det vises til at havnettforbindelser
vil være utviklet rundt behovet for blant annet nettilknytning for
havvindparker. Flertallet viser
videre til at det er flere mulige scenarioer for utvikling av havnett,
som for eksempel opprettelse av overføringsforbindelser fra havvindanlegg
på norsk sokkel til utlandet, i forbindelse med gjennomføring av
elektrifisering av offshoreinstallasjoner på norsk sokkel, eller
at vindkraft til havs bygges ut med forbindelser til både Norge
og utlandet. Det vises til at man i slike tilfeller står overfor
en annen form for utenlandsforbindelser enn det som tidligere er blitt
behandlet etter energiloven § 4-2.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at lovforslaget som
ble sendt på høring, ikke drøftet spørsmålet om hvem som kan gis
konsesjoner i slike tilfeller. Dette flertallet viser til
at Statnetts nettmonopol er viktig for å sikre blant annet en helhetlig
utvikling og sikker drift av det norske kraftsystemet, og at det
derfor er naturlig at dette også bør gjelde kraftnett til havs.
Komiteen har
merket seg at det foregår utredninger og diskusjoner både i Norge
og i utlandet om ulike løsninger for tilrettelegging av havnett
for vindkraftanlegg til havs. Komiteen har også merket seg
at departementet foreslår at det kan gjøres unntak fra hovedregelen
om at det kun er den systemansvarlige som kan gis konsesjon til
utbygging av havnett. Komiteen viser
til at havnett i stor grad som tradisjonelle utenlandskabler vil
ha påvirkning på det norske kraftsystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser videre til at Norge
har en relativt høy utvekslingskapasitet sammenliknet med andre land
i Europa. Muligheten til å importere kraft, som vi har fått særlig
gjennom det nordiske samarbeidet, har kommet norsk industri til
gode, da den har økt krafttilgangen i perioder med lav fyllingsgrad
i norske vannkraftmagasiner. Flertallet viser til at kraftutveksling mellom
land med dette har bidratt til verdiskaping og forsyningssikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at endringen
i energiloven svarer fullt ut til det et bredt flertall i Stortinget
vedtok i mars 2018 om konsesjon for utenlandsforbindelser, jf. Innst.
175 L (2017–2018). Det vises til de tre sentrale kriteriene som
flertallet stilte seg bak: at det ikke skal bygges flere utenlandskabler
før det er høstet erfaringer fra de to som er under bygging, at eventuelle
framtidige kabler må være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at Statnetts
monopol på å eie og drifte kabler skal gjeninnføres. Disse medlemmer mener
dette i praksis er en omgjøring av lovendringen som ble gjort 2.
desember 2016, der eierskapsbegrensningene ble opphevet, slik at
private aktører kunne bygge, eie og drifte utenlandskabler. Det
vises til at den mye omdiskuterte private kabelen NorthConnect ble
et tema nettopp som følge av lovendringen fra 2016.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at lovforslagets formulering om
behandling av konsesjonssøknader som allerede er under behandling,
der NorthConnect er det eneste eksempelet på en slik søknad, er
for åpen i sin nåværende form. Selv om disse medlemmer forstår at
intensjonen bak formuleringen er å unngå tilbakevirkende kraft, som
er et viktig prinsipp for lovendring, kan formuleringen likevel
leses som om man åpner for at en eventuell konsesjon kan gis på
en slik måte at NorthConnect i teorien ikke bare kan bygges, men
også driftes privat i en periode for først senere å overdras til
Statnett. Disse medlemmers klare
forståelse er at kabelen ikke kan settes i drift av andre enn Statnett.
Disse medlemmer stiller seg
fullt og helt bak prinsippet om at lovendringer ikke skal ha tilbakevirkende
kraft. Samtidig viser disse
medlemmer til den tydelige politiske føringen Stortinget ga
om at Statnett skal være den eneste utbygger og drifter av alle framtidige
utenlandskabler. Disse
medlemmer ønsker derfor å tydeliggjøre at dersom NorthConnect
en gang i framtida skulle få konsesjon, noe som altså utelukkende
vil være aktuelt dersom kriteriene om samfunnsøkonomisk nytte og
erfaringer fra de nye kablene viser seg å være overveiende positive,
så må Statnett uansett ha overtatt kabelen før den faktisk kan bli
satt i drift. Disse
medlemmer oppfatter at det er en de facto enighet om at dette
er det som i så fall vil skje, men vil gjerne ha det tydeligere
formulert i forbindelse med lovvedtaket. Disse medlemmer viser også
til at Statnett i sitt høringsinnspill har påpekt risiko ved å overta utenlandsforbindelser
bygget av andre. Derfor mener disse medlemmer at en innstramming
av formuleringen vil være både viktig og i tråd med det som ble vedtatt
i Stortinget i mars 2018.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
å høste erfaringer fra kabler som er under bygging, er et sentralt
kriterium. Det er ønskelig å se de faktiske virkningene av hvilken
effekt kablene som er under bygging, har på de norske strømprisene,
forsyningssikkerheten og strømsystemet for øvrig. Høsting av erfaringer
fra de nye kablene er sentralt nettopp fordi det er interessant
hva disse erfaringene forteller oss. Disse medlemmer viser til at
det europeiske energisystemet er i rask endring med storsatsing
på utbygging av ren, rimelig og fornybar energi. Særlig landene
rundt Nordsjøen bygger nå ut fornybar kraft i svært høyt tempo og
legger planer for ytterligere utbygging gjennom EUs grønne giv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet slår fast at det ikke på noe tidspunkt
blir aktuelt å støtte bygging av kabler som forverrer konkurransesituasjonen
for norsk industri.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser videre
til at det ved igangsettelsen av tysklandskabelen NordLink den 16.
september 2020 fremkom at Nord-Tyskland i mellomtiden har blitt
såpass selvforsynt med fornybar kraft at de har mindre behov for
å importere kraft fra Norge enn det man først trodde da daværende
energiminister Ola Borten Moe inngikk den opprinnelige avtalen om
denne kabelen med Tysklands daværende visekansler og økonomiminister
Philipp Rösler i 2012. Disse
medlemmer viser til at det betyr at Norge i nær framtid faktisk
kan komme i en situasjon der det blir aktuelt å importere rimelig fornybarkraft
til Norge, slik vi allerede ofte gjør fra Danmark.
Disse medlemmer viser til at
saken om endring i energiloven først og fremst handler om tradisjonelle utenlandskabler
som går mellom to land. Det som ikke var en del av diskusjonen i
2018, da vedtaket om å endre energiloven ble gjort, var mellomlandsforbindelser
som går til og via offshoreinstallasjoner. Den siste tiden er det
blitt knyttet en del spørsmål til utvikling av havnett, blant annet
i forbindelse med nettilknytning for havvindparker og oljeplattformer. Disse medlemmer viser
til at det er flere mulige scenarioer for utvikling av havnett,
som opprettelse av overføringsforbindelser fra havvindanlegg på
norsk sokkel til utlandet, elektrifisering av oljeplattformer eller
at havvind bygges ut med forbindelser til både Norge og utlandet.
I slike tilfeller står man overfor en annen form for utenlandsforbindelser
enn det som tidligere er blitt behandlet etter energiloven § 4-2.
Disse medlemmer viser til at
det er sterke argumenter for at Statnett også skal ha ansvar for
den nye, hybride typen mellomlandsforbindelser. Et viktig argument
for dette er behovet for en samlet og koordinert styring av nettinfrastruktur
på land og til havs. Disse medlemmer mener
at Statnett bør få ansvar for å samordne, harmonisere og forvalte
strømnettet, i tillegg til å håndtere kontakten opp mot brukere,
være systemarkitekt og sikre nøytralitet.
Disse medlemmer viser til den
økende bekymringen for mangel på kraft for landbasert industri og elektrifisering
av samfunnet i årene som kommer. Utbygging av et havnett må ta hensyn
til dette, i tillegg til å ses i sammenheng med at havnett, flytende
havvind og elektrifisering av sokkelen ikke skal ha negativ innvirkning
på etablering av ny og elektrifisering av eksisterende fastlandsindustri.
Videre elektrifisering av nye og eksisterende felt må derfor skje
samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til både eksisterende
og ny industri på fastlandet.
Disse medlemmer viser til at
havnettutbygging bør gjøres basert på en helhetlig plan og bør sees
i sammenheng med elektrifisering av sokkelen og utvikling av nye
havvindparker. Disse
medlemmer viser videre til at det vil være gunstig for utviklingen
av en norsk havvindnæring at Statnett også eier og drifter havnettet, da
Statnett etter disse
medlemmers syn vil ha best grunnlag for å gi raske nettavklaringer
til havvindprosjekter samtidig som man ser helheten i systemet og koblingen
opp mot kraft- og nettbehovene på land.
Disse medlemmer viser til
at det er behov for harmonisering mellom havenergilova og energiloven og
eventuelt andre rammevilkår som har betydning for en likeverdig
behandling av ulike havnæringer. Det er i dag havenergilova som
har bestemmelser om konsesjoner for produksjons- og nettanlegg,
om systemansvar og om utførsel og innførsel av elektrisk energi
til og fra andre land. For å sikre best mulig koordinering av kraft
på land og til havs mener disse medlemmer at denne loven
bør harmoniseres med energiloven som gjelder for land. Det også
behov for mer juridisk forskning på havrett med sikte på regulering
av ulike energibærere og næringsinteresser og for å ivareta sameksistens
i norske havområder.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
presisering av formuleringen som omhandler konsesjonssøknader som
er under behandling, på en måte som tydeliggjør at det bare er Statnett
som kan bygge og drifte utenlandskabler, og at en privat kabel som
for eksempel NorthConnect ikke kan settes i drift uten at eierskapet
er overdratt til Statnett.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Statnett får ansvaret for å samordne,
harmonisere og forvalte havnett og hybride mellomlandsforbindelser,
i tillegg til å være systemarkitekt og håndtere kontakten opp mot brukere.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette prosess og komme tilbake til Stortinget
med forslag om harmonisering av energiloven og havenergilova slik
at man får et helhetlig juridisk rammeverk for nett og kraft på
land og til havs.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til at det går frem av saken at «[l]ovforslaget vil gjelde for nye
forbindelser som konsesjonssøkes etter 1. januar 2020», og at «[d]et
foreslås en overgangsordning som medfører at søknaden fra 2017 som
er til konsesjonsbehandling i departementet kan få konsesjon». Disse medlemmer merker
seg dermed at måten regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak nr.
527 (2019–2020) på, er ved å fortsatt skape usikkerhet rundt hvorvidt
det vil åpnes for å gi NorthConnect konsesjon eller ikke. Disse medlemmer vil
understreke at nevnte anmodningsvedtak om at Statnett skulle sikres
monopol på eierskap og drift av alle fremtidige utenlandskabler,
kom som et resultat av debatten om NorthConnect. I lys av dette
er det underlig at saken om de foreslåtte endringene i energiloven
ikke på noen måte vil omfatte nettopp intensjonen knyttet til NorthConnect-kabelen. Disse medlemmer mener endringene
i energiloven burde innrettes slik at også denne konsesjonssøknaden
omfattes av dem. Disse medlemmer mener
fortsatt det er viktig at det ikke gis konsesjon til NorthConnect.
Disse medlemmer viser i den
forbindelse til svarbrev til komiteen av 11. mai i år, hvor det
går frem at det å ta ut den foreslåtte overgangsbestemmelsen i lovteksten,
vil innebære at vedtak i konsesjonssaker, herunder søknaden vedrørende
NorthConnect, må treffes etter gjeldende rett på det aktuelle tidspunkt.
Disse medlemmer mener en slik løsning vil ivareta intensjonen i
anmodningsvedtaket, nemlig å sikre Statnetts monopol på å eie og
drifte alle fremtidige utenlandskabler.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statlig eierskap
over sentralnettet er en forutsetning for å sikre demokratisk kontroll,
forsyningssikkerhet og fordeling av ressurser av kritisk infrastruktur
som strømnettet er. Det er klart at dette også må gjelde utenlandsforbindelser.
Dette har lenge vært et viktig politisk spørsmål, og energilovens
bestemmelser på dette konkrete området er endret en rekke ganger,
som det også er redegjort for i forslaget. Dette medlem støtter hovedlinjen
i lovforslaget. Dette medlem er
uenig med regjeringen i forslaget om å unnta NorthConnect-prosjektet
fra lovendringen siden dette er konsesjonssøkt. Søknaden ble oversendt
til Olje- og energidepartementet fra NVE uten innstilling. Det hadde
blitt søkt om konsesjon til bygging av den samme forbindelsen også
før endringen av energiloven ble fremmet og behandlet i Stortinget
i 2013, uten at det ble gitt noe unntak for søknader under behandling
i det lovvedtaket. NVE satte den gang konsesjonsbehandlingen av
NorthConnect og NorGer på vent. Dette medlem mener derfor
at det heller ikke denne gangen er noe som tilsier at det skal gis
unntak som åpner for å bygge denne kabelen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag til endring av lovforslaget under romertall II:
«II
Loven gjelder fra
den tiden Kongen bestemmer.»
Disse medlemmer viser
til at det i utgangspunktet ikke er noen særlig begrunnelse for
å skille mellom nettinfrastruktur til land og til havs, og at de
samme hensynene til helhetlig tenking og drift av kraftsystemet
gjør seg gjeldende for havnettet. Disse medlemmer mener derfor
at det også bør fremmes et nytt forslag som regulerer at det også
er det offentlige, gjennom Statnett, som skal eie og drive infrastrukturen
til havs.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til
å endre energiloven slik at nettinfrastruktur til havs eies av Statnett,
på samme vilkår som infrastruktur på land og mellom land.»