Utelivet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at det
er godt kjent at gjester med annen etnisk bakgrunn blir diskriminert
ved utesteder. Disse
medlemmer viser til at det følger av alkoholloven § 1-8 annet
ledd at skjenkebevilling kan inndras dersom det ved skjenkestedet
skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven
§ 186.
Disse medlemmer er enig i
at terskelen for å inndra bevilling ved rasisme bør senkes, men
at det ikke bør avgrenses til bare å gjelde rasisme, men omfatte
all form for diskriminering, i henhold til de opplistede diskrimineringsgrunnlagene
i straffeloven § 186.
Disse medlemmer viser til
Norsk Folkehjelps høringsinnspill, hvor de påpeker at deres tiltak
Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe) i økende grad erfarer
at gjester med minoritetsbakgrunn tilpasser seg et diskriminerende
uteliv. De velger ut noen steder der de ikke blir avvist eller unngår
å krangle når de blir avvist. De fleste anmelder ikke slike saker
i etterkant, og mange tror ikke at det vil føre til noe om de gjør det.
Fra Diskrimineringsnemndas statistikk fra 2020 finner vi kun én
klagesak som gjelder utelivsdiskriminering. Disse medlemmer viser til
at politiets rapport om hatkriminalitet fra 2019 kun viser fem anmeldte
forhold om utelivsdiskriminering, og at politiet melder om store
mørketall. Disse
medlemmer mener at terskelen for inndragning av skjenkebevilling
som følge av rasisme og diskriminering må senkes, og at det må sikres
at utesteder må tydeliggjøre eventuelle særregler for adgang. Skilting
av adgangskriterier ved inngangen med informasjon om aldersgrense,
kleskode, eller om det er et åpent eller lukket arrangement den
aktuelle kvelden, kan gi alle samme regler å forholde seg til, i
stedet for at de endres fra person til person.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling
som følge av diskrimineringsgrunner nevnt i straffeloven § 186.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har økt innsatsen mot rasisme og diskriminering
betydelig de siste årene. Et eksempel på dette er at regjeringen
har etablert en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og
hatefulle ytringer. Dette en den første av sitt slag. I Granavolden-plattformen
har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slått fast at vi vil
bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, sosial kontroll og fordommer basert
på etnisitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil også iverksette tiltak
for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og
på utesteder. Disse
medlemmer viser spesielt til handlingsplanen mot rasisme og
diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Denne skal bidra
til en fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme og diskriminering.
Disse medlemmer anerkjenner
at rasisme er et problem i det norske samfunnet. Anerkjennelse er
selvsagt viktig, men handling er enda viktigere. I handlingsplanen
ligger det en rekke tiltak som disse medlemmer håper og tror
vil være med på å bekjempe rasisme og diskriminering. Rasisme i
alle former skal bekjempes. Man trenger mer kunnskap om årsaker
og sammenhenger til hatkriminalitet, og hvem som rammes og hvem
som står bak. Handlingsplanen har 50 tiltak. Regjeringen vil legge
til rette for ytterligere forskning om rasisme og diskriminering
mot ulike grupper. Dette vil for eksempel handle om omfang, årsaker
og konsekvenser.
Et bredt samarbeid
på tvers av departementene, på politisk nivå, har fått i oppdrag
å koordinere regjeringens innsats mot ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringer. Disse medlemmer viser
også til at det er nedsatt en ytringsfrihetskommisjon for å gjennomgå ytringsfrihetens
stilling i Norge, ikke minst sett i lys av en ny virkelighet med
sosiale medier.
Disse medlemmer vil også trekke
frem handlingsplanen mot diskriminering av – og hat mot – muslimer,
som kom høsten 2020, samt handlingsplanen mot antisemittisme som
ble lagt frem på Holocaustdagen i januar i år. Disse medlemmer mener alle handlingsplanene
gir et godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot diskriminering
og rasisme, og viser til at flere departementer er involvert i arbeidet med
de ulike planene.
Rasisme og diskriminering
på grunn av etnisitet og religion rammer mange ulike grupper i det
norske samfunnet. Samtidig som utfordringene de møter er ulike, har
de også noen fellestrekk. Rasisme og diskriminering skaper frykt
og er ødeleggende for den tilliten som må til for å ivareta og utvikle
gode, inkluderende fellesskap. Vi må ha et robust og inkluderende
demokrati som fremmer dialog, ytringsfrihet og mangfold.
Disse medlemmer mener det ikke er
minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer og diskriminering. Vi
har et felles ansvar. Vi ser en verden i endring, og kunnskap er
vårt fremste middel i kampen mot hat og mistro. Å lære om – og ha
kunnskap om – tankegods og ulikheter er viktig i arbeidet mot diskriminering.
Det samme er opplæring i kritisk tenking og kildekritikk når vi
ser at konspirasjonsteorier brer om seg.
Selv om befolkningen
generelt blir mer tolerante overfor minoriteter, ser vi enkelte
miljøer der flere uttrykker seg mer hatefullt enn tidligere. Vi
må ta på alvor det minoriteter i Norge forteller oss. Det finnes
holdninger som vi må bekjempe. Derfor skal vi fortsette å jobbe systematisk
for å bekjempe alle former for diskriminering.
Når det gjelder
de konkrete forslagene som er fremmet under behandlingen av denne
saken, viser disse medlemmer til
det grundige svaret fra kultur- og likestillingsministeren.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
«Dokument
8:160 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kari Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen,
Petter Eide, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård
om kamp mot rasisme – vedtas ikke.»