Forskning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at strukturell rasisme handler om usynlige strukturer i samfunnet som kan virke utestengende og diskriminerende på individer på grunn av deres etniske bakgrunn. Dette er mekanismer som gjør at minoritetsgrupper kan komme dårligere ut enn andre deler av befolkningen, selv om diskrimineringen ikke er tilsiktet av noen enkeltpersoner. Disse medlemmer mener det trengs mer forskning på denne subtile formen for rasisme, hvor summen av mange små handlinger til sammen kan danne en struktur.

Disse medlemmer viser til at det i etterkant av 22. juli 2011 ble opprettet et eget forskningssenter vedrørende høyreekstremisme og relaterte fagfelt. C-Rex Senter for ekstremismeforskning gjennomfører i dag viktig forskning om ytre høyre, høyreekstremisme og høyreradikalisme. Holocaust-senteret er også en viktig aktør som bidrar med forskning, formidling og dokumentasjon om blant annet antisemittisme og om etniske og religiøse minoriteter i Norge.

Disse medlemmer mener at det i tillegg er behov for enten et nytt forskningssenter, et større forskningsprogram eller økt forskning med et bredere blikk på rasisme på alle samfunnsarenaer i Norge. Disse medlemmer viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i sitt innspill til regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av religion og etnisitet (2020–2023), anbefalte å opprette et langsiktig program for forskning om art og omfang av rasisme mot ulike grupper, jevnlige holdningsundersøkelser og økt kunnskap om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter, innvandrerbefolkningen og utenlandsadopterte. Dette innspillet ble ikke tatt inn i handlingsplanen. Selv om handlingsplanen inneholder forskningsprosjekter, dekker den ikke behovet for en slik langsiktig og bred forskningsinnsats på rasisme og diskriminering.

Disse medlemmer viser til at mange forskere med kompetanse på feltet i Norge har erfart betydelige utfordringer knyttet til å få finansiert empirisk forskning på feltet, både fra Norges forskningsråd og statlige myndigheter. Mangelen på forskning gir et dårlig grunnlag både for offentlig debatt og for utviklingen av praktisk politikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen enten opprette et eget forskningssenter, etablere et langsiktig forskningsprogram eller øke forskningen om temaet rasisme og diskriminering.»

I tillegg til et nytt forskningssenter, et større forskningsprogram eller økt forskning, ønsker komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti at det settes ned en særskilt undersøkelseskommisjon for å kartlegge rasisme i Norge, både utviklingen historisk og nåsituasjonen, med særlig oppmerksomhet på strukturell rasisme. Dette medlem viser til Antirasistisk Senters høringsinnspill, hvor det fremheves at rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem av en art som tilsier en bred og systematisk gjennomgang ved en kommisjon. I etterkant av den sterke oppmerksomheten dette problemet fikk i forbindelse med BLM-markeringene i 2020, anser Antirasistisk Senter at en kommisjon er et tiltak som er egnet til å vise at samfunnet tar problemet på alvor.

Dette medlem viser til at en kommisjons sammensetning og mandat selvsagt er avgjørende. Det er viktig å unngå at en eventuell kommisjon blir en politisert kamparena. Kommisjonen må i stor grad bestå av personer med reell faglig kompetanse på feltet, herunder også forskere, samt medlemmer som selv har minoritetsbakgrunn. Dette medlem mener videre at kommisjonen bør gis et nokså romslig tidsperspektiv. Første del av kommisjonens mandat bør være å få en kunnskapsstatus for eksisterende og pågående forskningsprosjekter omkring dette temaet, samt bestille ny forskning, og andre del av mandatet bør omhandle tiltak på bakgrunn av innhentet kunnskap.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en særskilt undersøkelseskommisjon for å kartlegge rasisme i Norge, både utviklingen historisk og nåsituasjonen, med særlig oppmerksomhet på strukturell rasisme, og komme med forslag til nye tiltak. Kommisjonen må bestå av personer med faglig kompetanse på feltet, herunder også forskere, samt medlemmer som selv har minoritetsbakgrunn. Kommisjonen må gis et langt tidsperspektiv, samt få mandat til å bestille ny forskning.»

Arbeidslivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at diskriminering ved ansettelse og på arbeidsplassen påvirker folks liv, deres karrieremuligheter, trivsel og helse. For å få en reell sjanse til varig og fast tilknytning til arbeidslivet må alle få tilpasset informasjon om diskrimineringsreglementet, og det må være praktisk mulig for alle å melde fra om diskrimineringssaker. Informasjon om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker, må derfor gjøres bedre tilgjengelig.

Utdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skolen er en arena der barn og unge opplever rasisme og diskriminering. I opplæringslova § 9 A-3 første ledd står det at «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering». Disse medlemmer mener at det at rasisme ble tatt ut av opplæringsloven, kan ha vært i tråd med tendensene for noen år siden med å gå bort fra begrepet «rasisme» og langt på vei dekke det bak andre begrep. At rasisme nå bare ligger innbakt i begrepene «mobbing, vald, diskriminering og trakassering», bidrar imidlertid til å usynliggjøre et problem som trenger økt prioritet, og trolig også til å svekke bevisstheten til de som bruker loven. At rasisme er en aktuell problemstilling, ikke noe som tilhører fortiden, må tydeliggjøres i loven, og det må legges opp til et aktivt antirasistisk arbeid i skolen. Disse medlemmer viser til at rasisme og diskriminering må bekjempes på flere plan, skal vi få til endring: Lærerutdanningen, kompetanseheving, tydelige strukturer for håndtering av hendelser og en tydelig læreplan som løfter problemet, er en start.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på rasisme i lærerutdanningen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å ta inn begrepet «rasisme» i opplæringslova § 9 A-3.»

Utelivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at det er godt kjent at gjester med annen etnisk bakgrunn blir diskriminert ved utesteder. Disse medlemmer viser til at det følger av alkoholloven § 1-8 annet ledd at skjenkebevilling kan inndras dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 186.

Disse medlemmer er enig i at terskelen for å inndra bevilling ved rasisme bør senkes, men at det ikke bør avgrenses til bare å gjelde rasisme, men omfatte all form for diskriminering, i henhold til de opplistede diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven § 186.

Disse medlemmer viser til Norsk Folkehjelps høringsinnspill, hvor de påpeker at deres tiltak Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe) i økende grad erfarer at gjester med minoritetsbakgrunn tilpasser seg et diskriminerende uteliv. De velger ut noen steder der de ikke blir avvist eller unngår å krangle når de blir avvist. De fleste anmelder ikke slike saker i etterkant, og mange tror ikke at det vil føre til noe om de gjør det. Fra Diskrimineringsnemndas statistikk fra 2020 finner vi kun én klagesak som gjelder utelivsdiskriminering. Disse medlemmer viser til at politiets rapport om hatkriminalitet fra 2019 kun viser fem anmeldte forhold om utelivsdiskriminering, og at politiet melder om store mørketall. Disse medlemmer mener at terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av rasisme og diskriminering må senkes, og at det må sikres at utesteder må tydeliggjøre eventuelle særregler for adgang. Skilting av adgangskriterier ved inngangen med informasjon om aldersgrense, kleskode, eller om det er et åpent eller lukket arrangement den aktuelle kvelden, kan gi alle samme regler å forholde seg til, i stedet for at de endres fra person til person.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av diskrimineringsgrunner nevnt i straffeloven § 186.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har økt innsatsen mot rasisme og diskriminering betydelig de siste årene. Et eksempel på dette er at regjeringen har etablert en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette en den første av sitt slag. I Granavolden-plattformen har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slått fast at vi vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, sosial kontroll og fordommer basert på etnisitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil også iverksette tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og på utesteder. Disse medlemmer viser spesielt til handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Denne skal bidra til en fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme og diskriminering.

Disse medlemmer anerkjenner at rasisme er et problem i det norske samfunnet. Anerkjennelse er selvsagt viktig, men handling er enda viktigere. I handlingsplanen ligger det en rekke tiltak som disse medlemmer håper og tror vil være med på å bekjempe rasisme og diskriminering. Rasisme i alle former skal bekjempes. Man trenger mer kunnskap om årsaker og sammenhenger til hatkriminalitet, og hvem som rammes og hvem som står bak. Handlingsplanen har 50 tiltak. Regjeringen vil legge til rette for ytterligere forskning om rasisme og diskriminering mot ulike grupper. Dette vil for eksempel handle om omfang, årsaker og konsekvenser.

Et bredt samarbeid på tvers av departementene, på politisk nivå, har fått i oppdrag å koordinere regjeringens innsats mot ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringer. Disse medlemmer viser også til at det er nedsatt en ytringsfrihetskommisjon for å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge, ikke minst sett i lys av en ny virkelighet med sosiale medier.

Disse medlemmer vil også trekke frem handlingsplanen mot diskriminering av – og hat mot – muslimer, som kom høsten 2020, samt handlingsplanen mot antisemittisme som ble lagt frem på Holocaustdagen i januar i år. Disse medlemmer mener alle handlingsplanene gir et godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot diskriminering og rasisme, og viser til at flere departementer er involvert i arbeidet med de ulike planene.

Rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet. Samtidig som utfordringene de møter er ulike, har de også noen fellestrekk. Rasisme og diskriminering skaper frykt og er ødeleggende for den tilliten som må til for å ivareta og utvikle gode, inkluderende fellesskap. Vi må ha et robust og inkluderende demokrati som fremmer dialog, ytringsfrihet og mangfold.

Disse medlemmer mener det ikke er minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer og diskriminering. Vi har et felles ansvar. Vi ser en verden i endring, og kunnskap er vårt fremste middel i kampen mot hat og mistro. Å lære om – og ha kunnskap om – tankegods og ulikheter er viktig i arbeidet mot diskriminering. Det samme er opplæring i kritisk tenking og kildekritikk når vi ser at konspirasjonsteorier brer om seg.

Selv om befolkningen generelt blir mer tolerante overfor minoriteter, ser vi enkelte miljøer der flere uttrykker seg mer hatefullt enn tidligere. Vi må ta på alvor det minoriteter i Norge forteller oss. Det finnes holdninger som vi må bekjempe. Derfor skal vi fortsette å jobbe systematisk for å bekjempe alle former for diskriminering.

Når det gjelder de konkrete forslagene som er fremmet under behandlingen av denne saken, viser disse medlemmer til det grundige svaret fra kultur- og likestillingsministeren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:160 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Petter Eide, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om kamp mot rasisme – vedtas ikke.»