Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne
Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg
og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen
og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra
Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister
Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 21. april 2021.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at alle
elever har rett til en opplæring som er tilpasset deres evner og
forutsetninger, og at alle elever modnes og lærer ulikt. Skoledagen
utgjør en stor andel av små barns hverdag, og det er viktig at skoledagen
gir rom for gode opplevelser, lek og vennskap. Komiteen mener de yngste barna
skal møtes på sine egne vilkår, og læringsformene i skolen må være
tilpasset barnas alder og behov. Lek skal være en viktig del av
skolehverdagen til de minste barna. Komiteen understreker at det
er viktig at det pedagogiske opplegget i barnehagen og læringsformen
i skolen er basert på kunnskap om hvordan de yngste barna lærer
og utvikler seg.
Komiteen merker seg at evalueringen
av Reform 97, som ble gjennomført fra 1998 til 2003, viste at man ikke
hadde lykkes i å realisere idealet om en opplæring som var tilpasset
hver enkelt elev. Komiteen viser
til at evalueringen beskrev store og systematiske forskjeller i
læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel elever som tilegnet
seg for dårlig grunnleggende ferdigheter.
Komiteen viser til at Fagfornyelsen
trådte i kraft høsten 2020, og at lekens rolle i opplæringen er
omtalt i overordnet del og i læreplanene for fag. Læreplanene har
fått en tydeligere progresjon og henger nå bedre sammen med rammeplanen
for barnehagen.
Komiteen viser til forskningskartleggingen
«De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø
– En forskningskartlegging», som ble gjort av Kunnskapssenter for
utdanning (KSU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Komiteen merker
seg at rapporten ble brukt av læreplangruppene fra høsten 2018. Komiteen merker
seg videre at første delrapport fra OsloMet, «Overgangspraksiser,
læring og undervisningspraksiser – barnehage og første klasse. En
arbeidsrapport av litteraturgjennomgang», trekker frem at et sentralt
funn i oppsummeringen av forskning på feltet er at det er ulike
syn på lek i barnehagen og i begynneropplæringen på skolen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av at de yngste elevene både skal trives og ha god og
tilpasset opplæring i skolen. Flertallet viser til at regjeringen
og Fremskrittspartiet har innført en rekke tiltak rettet mot denne elevgruppen. Flertallet viser
til at regjeringen og Fremskrittspartiet har løftet viktigheten
av lek som en del av begynneropplæringen gjennom Fagfornyelsen, både
i overordnet del og i kompetansemålene. Flertallet viser til innføringen
av en femårig forskningsbasert grunnskolelærerutdanning for trinn
1–7, som inkluderer fokus på begynneropplæring og faglige og sosiale
læringsprosesser for de yngste barna, og etableringen av en lærerspesialistutdanning
innen begynneropplæring. Flertallet viser videre til
at regjeringen og Fremskrittspartiet har innført en plikt for skolen
til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som
står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning,
og at dette er viktig for å sikre at de yngste elevene opplever
mestring på skolen.
Flertallet viser til at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet har innført en norm for lærertetthet på skolenivå,
og at det siden 2013 har blitt over 4 000 flere kvalifiserte lærere
i norske klasserom. Flertallet mener
at flere lærere særlig i de første årene er et godt bidrag til mer
lek, læring og mer tid og rom til å se hver enkelt elev og gi tettere
oppfølging, noe også den første delrapporten om seksårsreformen
peker på som en viktig faktor. Flertallet viser til at denne
regjeringen har gitt mulighet for mer lek og aktivitet i begynneropplæringen
gjennom Fagfornyelsen, og at det for barn er viktig å kunne utfolde
seg gjennom lek i både skole og fritid. Flertallet vil understreke
at en trygg og god overgang mellom barnehage og skole er viktig
for de yngste elevene, og viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet
har innført en lovfestet plikt for skolene og barnehagene til å
samarbeide om en trygg og forutsigbar overgang. En god overgang
ivaretar barnas behov for sammenheng mellom barnehage og skole og
gir nødvendig fleksibilitet i møte med den nye hverdagen.
Flertallet er opptatt av at
læringsformene i skolen skal være tilpasset barnas alder og behov,
og har som utgangspunkt tillit til at lærere bruker sitt faglige
og pedagogiske skjønn til å avgjøre hvilke metoder og arbeidsmåter
som passer best til ulike elevgrupper. Flertallet stiller seg derfor
skeptisk til en statlig pålagt pedagogikk for de yngste barna, da
det kan komme i konflikt med lærerens faglige handlingsrom. Flertallet er imidlertid
opptatt av at lærerprofesjonen og lærerutdannede får tilgang til
ny kunnskap og forskning som omhandler barnehagebarna og de yngste
barna i skolen, og at de får tid og mulighet til å videreutvikle
den pedagogiske praksisen i tråd med dette. Flertallet viser til at det
er en av årsakene til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
har hatt en kraftig satsing på videreutdanning av lærere og innført
5-årig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Flertallet viser til at målet med
den nye lærerutdanningen er at lærerstudentene får mer forskningsbasert
kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i
jobb. Flertallet vil særlig
peke på at lærerstudenter som skal undervise de yngste eleven ifølge
rammeplanen bør ha 5 dager praksis i barnehage, og at lærerstudenter
på utdanningen for 1.–7. trinn kan ta mastergrad i begynneropplæring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslaget, der det gjøres rede for historikken i
saken og bakgrunnen for forslagene. Disse medlemmer er kjent med
at mange barn strever med å finne seg til rette i skolen og takle
overgangen fra barnehagen til en skolehverdag som er strukturert
med utgangspunkt i mål om faglig progresjon mer enn barnets utvikling
og behov. Gjennom foreldre, lærere og andre fagprofesjoner er disse medlemmer gjort
kjent med historier som beskriver at elevenes skolehverdag er blitt
noe ganske annet enn det som lå til grunn for Reform 97 og seksårsreformen. For
mye stillesitting og for lite variasjon er gjennomgående i tilbakemeldingene.
Kombinasjonen av innføring av læringsmål tidligere i trinnene og
at barnehagelærerne – og med det barnehagepedagogikken – er skjøvet
ut av skolen, har gitt en helt annen begynneropplæring for fem-
og seksåringene enn det som var intensjonen da skolealderen ble
senket til seks år. Oppsummert viser erfaringer fra både foreldre,
lærere og forskning at begynneropplæringen ikke tar nok hensyn til
hvem seksåringen faktisk er. For Senterpartiet dreier derfor saken seg
grunnleggende sett om at det er skolen som må tilpasses elevene
og elevenes utvikling – ikke omvendt.