Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser
til Representantforslag 154 S (2020–2021) om at Nav-kontor skal
tilby faglig hjelp med minst samme åpningstider som kommunens rådhus
og til Representantforslag 156 S (2020–2021) om å sikre tilgjengelighet hos
Nav.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om arbeids-
og velferdsforvaltningen aldri har hatt mer tilgjengelige tjenester
enn nå, gjennom døgnåpne digitale tjenester eller via telefonen,
så er det viktig å fortsatt sikre at særlig sårbare brukere og de
som trenger det, kan få hjelp og bistand via kontaktsenteret.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag
130 S (2020–2021) fra Arbeiderpartiet om et styrket Nav, som er
til behandling i komiteen parallelt med representantforslagene 154
S og 156 S (2020–2021). I forbindelse med Representantforslag 130
S (2020–2021) har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreket
viktigheten av å legge bedre til rette for personer som ikke behersker
eller er komfortable med digitale løsninger. De siste årene har
flere og flere av Navs tjenester blitt digitalisert. Digitaliserte selvbetjeningsløsninger
og muligheter til å forhåndsbestille time er positivt når dette
kan bidra til å forenkle søknadsprosesser og gi økt tilgjengelighet,
men den digitale hverdagen er krevende for brukere som opplever at
det er vanskelig å finne ut av regelverket og få den hjelpen de
har behov for. Ett eksempel på dette er den siste tidens oppslag
om fedre som har mistet hele eller deler av fedrekvoten sin på grunn
av misforståelser om søknadsfrister. Et annet eksempel er oppslag
i NRK 16. april 2021 om et prosjekt for bedre oppfølging av rusmisbrukere.
Av prosjektet fremgår det at flere sliter mer med å bruke Nav nettopp
fordi Nav-kontor har fått kortere åpningstider og blitt mer digitale,
noe som også gjør det vanskeligere for folk med lese- og skrivevansker og
de med svak datakunnskap å få hjelp. Disse medlemmer viser til følgende
sitat fra lederen for prosjektet:
«– Jeg ønsker at
vi skal ha et samfunn hvor Nav er det siste sikkerhetsnettet vårt
og som tar imot alle. Da må vi ha døra åpen. Du må kunne komme inn
der og møte et menneske som kan hjelpe deg.
– Har du ikke telefon
eller bank-ID, så står du der.»
Det vises blant annet
til rusmisbrukere, eldre og nyinnflyttede fra andre land. Disse medlemmer støtter
disse betraktningene.
Disse medlemmer støtter forslagsstillernes
intensjon om mer tilgjengelige Nav-kontor. Nav må legge bedre til
rette for dem som ikke behersker digitale løsninger godt nok, eller
som ikke har slik tilgang. Nav må også være tilgjengelig for personer
som opplever akutte kriser. Regjeringen må derfor sørge for åpne
og tilgjengelige Nav-kontor over hele landet, slik at likeverdige tjenester
sikres for alle.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, særlig når det gjelder forslaget om åpningstid ved Nav-kontorene
tilsvarende åpningstidene ved rådhusene i de enkelte kommunene. Disse medlemmer viser
til at det ikke finnes noen oversikt over åpningstidene ved landets
rådhus, men at det er rimelig å anta at dette er noe som kan variere
mye fra kommune til kommune, og at andre lokale forhold som avstander
og kollektivtilbud også kan spille inn ved vurderingen av hva som
trengs av åpningstider for å ivareta de brukerne som trenger å oppsøke
sitt Nav-kontor, på en god måte.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle landets Nav-kontor har en daglig
åpningstid som sikrer brukere som ikke kan eller ikke er komfortable
med å benytte seg av digitale og selvbetjente løsninger, et Nav-kontor som
er tilgjengelig, slik at det kan tilbys likeverdige tjenester til
alle over hele landet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stadig flere
brukere får tilgang til Navs tjenester hjemmefra, via nettet eller på
telefon. Digitale tjenester er populære og brukes stadig mer. Derfor
legges det til rette for at flere skal få hjelp via ulike nettløsninger,
enten det er snakk om tilrettelagt informasjon, innsyn i egen sak,
ulike dialogtjenester og selvbetjeningsløsninger. Dette har vært
viktig i situasjoner der forvaltningen opplever stor pågang, som
nå, under den pågående pandemien. Arbeids- og velferdsdirektoratet
opplyser for eksempel at nav.no hadde over 20 millioner besøk i
løpet av mars og april 2020. I løpet av våren 2020 var også bortimot
halvparten av Nav-kontorene helt stengt for publikumsbesøk av smittevernhensyn.
I tillegg var mange kontorer stengt for besøk uten avtale. Nav-kontorene
var likevel tilgjengelige for brukerne gjennom utstrakt bruk av
telefon og digitale løsninger.
Disse medlemmer mener det er
viktig med lokal myndighet til å vurdere åpningstider og tilbud
etter lokale behov og forhold. Likevel kan det være nødvendig med
retningslinjer som gir et signal om hva brukerne over hele landet
kan forvente av Arbeids- og velferdsetaten som tjenesteleverandør,
uavhengig av hvor man bor. Disse medlemmer viser til at
regjeringen har modernisert og digitalisert flere tjenester i Nav,
og dette arbeidet fortsetter. Disse medlemmer mener det må
være en ambisjon med størst mulig tilgjengelighet til tjenestene
fra Arbeids- og velferdsetaten for flest mulig. Disse medlemmer mener likevel
tilgjengelighet ikke måles i antall timer kontorene er åpne, men hvor
lett brukerne får tilgang til tjenestene fra Nav.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at digitale løsninger har
medført at Nav oppleves som mye mer tilgjengelig for det brede lag i
befolkningen. Det har gjort at folk døgnet rundt har kunnet orientere
seg, henvende seg til Nav, få besvart mange spørsmål og levert søknader
til flere ytelser. Samtidig er det flere grupper i samfunnet som
opplever at Nav er mindre tilgjengelig når stadig mer flyttes over i
digitale flater. Det at Nav er tilgjengelig for alle som har behov
og rett til ytelser, er essensielt i velferdssamfunnet vi har. Nav
er samfunnets «sikkerhetsnett» når personer av ulike årsaker ikke
kan forsørge seg selv eller har andre utfordringer en trenger hjelp
med. Det at Nav er mer tilgjengelig for det store flertallet, gjør
ikke at det er akseptabelt at visse grupper i praksis ikke får lik
tilgang til Nav. Dette kan være personer som har redusert digital
kompetanse generelt, eller noe så enkelt at de ikke har samme tilgang
til utstyr eller påloggingsadgang gjennom BankID. Dette kan være
alt fra eldre personer, yngre personer, rusmisbrukere etc. Disse medlemmer viser
til at man rundt i landet har forskjellig praksis og løsninger for
hvordan man skal ivareta alle grupper sin tilgang til Nav. Vi må
også ha et system som gjør at personer som er i en akutt situasjon,
har et sted å henvende seg selv om det er utenom ordinær åpningstid
og dette selv om man skulle utvidet åpningstiden til samme tider
som kommunens rådhus.
Disse medlemmer viser også
til at det er lite hjelp om man får et telefonnummer man kan henvende seg
til, hvis responstiden der er urimelig lang. Disse medlemmer mener det er
viktig at Nav også tilbyr mulighet for å bli ringt tilbake slik
at man slipper å stå lenge i kø. Dette er noe flere andre offentlige
instanser har, og det har vært etterspurt av flere at Nav skal få
lignende systemer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger
for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre tilstrekkelig kapasitet på kontaktsenteret
i Nav for å unngå unødig lang responstid.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet understreker at Nav skulle bli én dør inn.
Nav skulle være sikkerhetsnettet for alle innbyggere i Norge. Nav
skulle sikre en god forvaltning av ytelser, arbeidsrettede tiltak og
sosiale tjenester. Nav er ikke lenger én dør inn for de mange. Åpningstidene
i landets Nav-kontor er nå redusert til om lag fire timer pr. uke
i gjennomsnitt. Tilliten til en av velferdsstatens viktigste institusjoner
svekkes når folk opplever at én dør til velferden blir til ingen
dør.
Dette medlem mener Nav må møte
mennesker.
I St.prp. nr. 46
(2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, fastsatte Stortinget
mål for Nav. Ett av dem var: «Enklere for brukeren og tilpasset
brukerens behov». Slik det nå er, er situasjonen verken tilpasset
brukeren eller de ansatte i Nav. Dette fører til store negative konsekvenser
for samfunnet og den enkelte.
Forslagsstillerne
viser til Nav sin kanalstrategi for mer digitale løsninger. Dersom
regjeringens kanalstrategi for Nav skal fungere, må den kombineres
med møter mellom mennesker.
Forslagsstillerne
viser til sosialtjenesteloven § 4 (Krav om forsvarlighet), der det
står at tjenester som ytes etter denne loven, skal være forsvarlige.
I de ulike ordningene hjemlet i folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven
er det anvisninger som gir et samlet Nav ansvar for og en plikt
til å gi råd og veiledning samt forebygge sosiale problemer. Dette
er selve grunnlaget for at tjenestene skal være fysisk tilgjengelige.
Dette medlem understreker at
digitalisering er en nødvendighet for et moderne samfunn og for
bedre bruk av tildelte ressurser og kapasiteter. Men det er ikke forsvarlig
å bare basere seg på digital kontakt. Det vet fagfolk. Det erfarer
de som trenger hjelp. Dette legger grunnlag for klasseskille. Et
markert og tydelige skille for dem som kan og har ressursene til
å benytte seg av digitale tjenester, kontra de som ikke kan. Bankkort,
tilgang til internett, mobiltelefon og pc er helt avgjørende dersom
digital kontakt skal fungere. Forslagsstillerne mener at Nav ikke
kan forutsette at alle har tilgang til disse hjelpemidlene.
At Nav-kontoret står
registrert som åpent i regjeringens dokumenter til Stortinget, betyr
ikke at det er åpent for at folk kan få hjelp. Åpent kan eksempelvis bare
bety åpent lokale med utlån av pc. Ansatte til stede med kompetanse
som kan veilede og hjelpe, er ikke inkludert i menyen. Dermed får
ikke folk akutt hjelp eller hjelp ved sammensatte behov. En pc kan
verken se deg, møte deg med varme, forståelse eller løse alle dine
behov.
Dette medlem mener vi må få
tilbake kontakten med fagfolkene, som innbyggerne trenger. Fagfolkene som
skaper tillit og trygghet. Særlig nå som pandemien stenger samfunnet
vårt, men også etter pandemien, trenger man den menneskelige kontakten
som ingen skjerm eller telefonsamtale kan erstatte. Nærheten til brukerne
og fullverdige tjenester der folk bor, er ikke bare en forutsetning
for å lykkes. Det er helt avgjørende for å kunne yte forsvarlige
tjenester.
Dette medlem understreker at
økt digitalisering ikke kan gå på bekostning av Nav sitt møte med
mennesker. Nav sine fagfolk skal kunne møte alle innbyggere i krevende
situasjoner og må gis avgjørelsesmyndighet samt ansvar for oppfølgingstiltak
overfor folk med sammensatte behov og krevende livssituasjoner.
Dette må kunne gjøres ansikt til ansikt. Åpningstidene til Nav-kontorene
må bli minst tilsvarende kommunenes rådhus. Bare da styrker vi kvaliteten
og reduserer byråkratiet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de lokale Nav-kontor i kommuner og
bydeler kan gi innbyggerne faglig hjelp med minst samme åpningstider
som kommunens rådhus.»