Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag
125 S (2020–2021) om å sikre geitenes framtid i Norge. Komiteen viser
ellers til brev fra statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at geita
er et av husdyrene som vi har hatt lengst her i landet. Det har
vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket
i mange hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitetsmat
og bidrar til arbeidsplasser over store deler av landet. Geita er
også en unik landskapsrydder i ulendt terreng, og et viktig verktøy
for å stoppe gjengroing og bevare et levende kulturlandskap med
artsmangfold av planter og insekter. Komiteen viser til at geita
kan beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til annen
matvareproduksjon, og produsere bærekraftig melk og kjøtt av ressurser
man ellers ikke kan nyttiggjøre seg. Blant annet gjelder dette ressursene
i fjellområdene våre, og komiteen er kjent med geitas
betydning for seterdrift flere steder i landet. Ut fra alle måter
vi kan måle bærekraft på med både biologisk mangfold, klima med
økt karbonbinding i beitemark, distrikt og matkultur, representerer
geita det Stortinget har vedtatt at man ønsker mer av.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at situasjonen for norsk geitenæring er kritisk, og det er behov
for et krafttak for å snu denne utviklinga.
Komiteen viser
til at rundt 1990 var det ca. 1 000 geitemelkebruk i Norge. Antallet
har sunket til 269 i 2020. I tillegg finnes om lag 900 andre geitebesetninger. Bruksstrukturen
er spredt, og geitebønder bor over hele landet. Komiteen registrerer
at også nyere fjøs nå går ut av produksjon. Nedgangen i bruk har
gjort at mange har fått stor avstand til foredlingsanlegg for geitemelk. Komiteen merker
seg at næringa trues av ytterligere sentralisering av anleggene.
Komiteen viser til at det i
perioden 2001–2015 ble det lagt ned en solid innsats og investert
rundt 100 mill. kroner i næringa gjennom prosjekt «Friskere geiter»
for å bekjempe sykdommene caprin artritt/encefalitt (CAE), paratuberkolose
og byllesyke. Melkebøndene gjennomførte en svært krevende smittesanering
med belastning for både økonomi og arbeidsinntekt. Etter dette er
norsk geit blant de friskeste i verden, noe som har gjort utslag
både for dyras velferd og råstoffkvaliteten. Norske melkegeiter
er ledende på både kvalitet, smak, dyrevelferd og helse etter flere
år med målrettet arbeid og investeringer i helse, avl, driftsbygninger
og fôring. Dette burde være et solid utgangspunkt for en positiv
fremtid for geitenæringa. Ny teknologi med GPS-sporing kan bidra
til at bruk av utmarksbeite blir enda mer målrettet, og at mer av
de verdifulle ressursene kan utnyttes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser
det som viktig å vise politisk vilje til å snu den utviklingen vi
nå ser, og sikre utvikling av geitenæringa i Norge gjennom en handlingsplan
i tråd med forslaget.
Komiteen merker
seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til det potensialet
som ligger i bruk av geit til mer enn melkeproduksjon, blant annet
knyttet til kjøttproduksjon. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det vil være naturlig å se på geitas muligheter på andre områder
enn de mer tradisjonelle i en handlingsplan som skal styrke geitenæringa
som matprodusent og kulturbærer i Norge.
Komiteen viser til at geitenæringen
er av stor betydning for Norge. Næringen bidrar til viktig sysselsetting
i deler av landet og bidrar til god kvalitetsmat. Norske geitoster
ble tildelt hele syv medaljer i oste-VM i 2019. Komiteen vil fremheve at dette
er et eksempel på at norske geitebønder leverer gode råvarer og
legger ned en betydelig innsats for et godt geitehold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er viktig å bevare en geitenæring i Norge. Flertallet vil
fremheve regjeringens innsats på området og at det gis betydelige
midler over statsbudsjettet. Prosjektet «Friskere geiter», finansiert
med midler over jordbruksavtalen, har lagt et viktig grunnlag for
å heve standarden i geiteholdet. Flertallet vil likevel fremheve
at produksjonen av geitemelk må samsvare med markedets etterspørsel,
og at det over tid har vært en overkapasitet i næringen. Flertallet mener
at næringen har grunn til optimisme. Ny teknologi for geitehold
og kreative bønder i samspill med markedet og offentlige tilskudd
gir nye muligheter for næringen. Flertallet vil vise til at
staten har en rekke ulike virkemidler over jordbruksavtalen, som
produksjonsrettede virkemidler, velferdsordninger og utviklingsmidler.
Innovasjon Norge forvalter også en rekke bedriftsrettede virkemidler
som geitenæringen kan dra nytte av.
Flertallet viser til at når
det gjelder geitas viktige posisjon for bevaring av kulturlandskap,
gis det spesielle tilskudd til kulturlandskapspleie og andre miljørettede
tiltak gjennom SMIL-midlene og regionalt miljøprogram, RMP, over
jordbruksavtalen. Flertallet viser
til at ordningene utfyller generelle nasjonale tilskuddsordninger
(AK- og beitetilskudd) ved å stimulere til areal- og beitebruk som
ikke er tilstrekkelig lønnsom gjennom nasjonale ordninger alene.
Flertallet mener regjeringen
har en klar strategi for å bevare geitenæringen, og at økonomiske
virkemidler understøtter dette. Flertallet deler derfor statsrådens
vurdering i svarbrev til komiteen, datert 18. mars 2021, der hun
konkluderer med at en egen handlingsplan for utvikling av geiteholdet
ikke er nødvendig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at representantforslagets formål ikke er å beskrive dagens situasjon. Disse medlemmer mener
målet med en handlingsplan er å få til et løft for geita sin plass
i norsk landbruk, herunder bedre markedsmulighetene for geiteprodukter.
Disse medlemmer ønsker en handlingsplan som
ikke bare vurderer dagens tiltak og ordninger for geitenæringen,
men der man sammen med landbruks- og bygdeinteresser utvikler en
ny og aktiv politikk både for produksjon og for bedre markedsmuligheter.
Handlingsplanen må
ta utgangspunkt i geitas viktige rolle både kulturelt, historisk
og for matproduksjon. Handlingsplanen må også ha som formål at den
kan danne utgangspunkt for politikk for økt beitebruk også fra andre
husdyr.
Disse medlemmer viser til at
det er stort fokus på bærekraftig matproduksjon. Disse medlemmer
viser til at spørsmålet om bærekraft ikke handler om et ja eller
nei til kjøtt og melk. Mat fra geiter er i høyeste grad bærekraftig.
Disse medlemmer viser til at
handlingsplanen skal inneholde tiltak og ordninger som både retter
seg inn mot bondens rammevilkår og økonomi og tiltak for bedre salg
av geiteprodukter. En slik handlingsplan skal danne grunnlaget for
konkret oppfølging både innenfor og utenfor jordbruksavtalen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke geitenæringa
som matprodusent og kulturbærer i Norge.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
registrerer ut fra beskrivelse i felles merknad fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti av en handlingsplan for
styrking av geitenæringa, at handlingsplanen skal inneholde elementer
som naturlig hører hjemme i jordbruksavtalene som årlig forhandles
fram av staten og faglagene i jordbruket. Dette gjelder særlig «tiltak
og ordninger som både retter seg inn mot bondens rammevilkår og
økonomi og tiltak for bedre salg av geiteprodukter». Flertallet registrerer
med forundring at partier som har som sin vedtatte politikk å forsvare
og videreføre ordningen med årlige jordbruksforhandlinger, ber regjeringen
om å utarbeide en handlingsplan med økonomiske virkemidler for en
særskilt sektor i landbruket utenom forhandlingsinstituttet. Flertallet konstaterer
at dette føyer seg inn i et mønster der Arbeiderpartiet i april
2018 lanserte en plan for opptrapping av landbruket. Kostnadene
ved å skulle gjennomføre tiltakene i opptrappingsplanen ble av Agri
Analyse beregnet til 1,55 mrd. kroner i årene fram til 2025, og
deretter 1,5 mrd. kroner årlig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti finner det bekymringsfullt
at slike representantforslag og politiske utspill som innebærer
føringer for bevilgninger og virkemiddelbruk i jordbruksavtalene,
forutsettes vedtatt av Stortinget på siden av de årlige jordbruksforhandlingene mellom
staten og faglagene i jordbruket. Disse medlemmer mener at dette
over tid vil svekke forhandlingsinstituttet.
Disse medlemmer mener derfor
at tiltak og økonomiske virkemidler som er ment å skulle styrke geitenæringa,
må inngå som en del av de årlige jordbruksforhandlingene i den grad
faglagene i jordbruket velger å prioritere dette.