Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at det er avholdt skriftlig høring i saken, og at det er kommet inn seks høringsinnspill, fra Apotekforeningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Kreftforeningen, Sanofi-Aventis AS og Legemiddelindustrien (LMI).

Komiteen merker seg at forslaget går ut på at legemiddelbytte i apotek ikke lenger skal forbeholdes generiske og parallellimporterte legemidler, slik at originale biologiske legemidler og deres biotilsvarende legemidler kan vurderes som byttbare. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at et av de overordnede målene for legemiddelpolitikken er at legemidler skal ha lavest mulig pris, og at ordningen med legemiddelbytte bidrar til dette. Komiteen mener derfor det er positivt at ordningen nå utvikles videre til å omfatte biologiske legemidler. En slik utvidelse vil sørge for at ordningen er i takt med den medisinske utviklingen og legger til rette for at potensialet for konkurranse i markedet utnyttes best mulig.

Komiteen merker seg at både LMI og FFO er bekymret for at det legges opp til at pasienten må tilbake til forskrivende lege for å motsette seg bytte av legemidler, og at dette svekker pasientens unike rett til reservasjon.

Komiteen vil understreke at pasienten har en selvstendig rett til reservasjon ifølge apotekloven § 6-6 dersom byttet er mot pasientens «uttrykkelige ønske».

Komiteen merker seg at enkelte av høringsinstansene uttrykker en bekymring for at det åpnes opp for bytte også der det er ulikt virkestoff.

Komiteen viser til at alle bytter bør være medisinsk begrunnet, og vil understreke at det ikke åpnes for bytte mellom ulike virkestoff på apotek med den foreslåtte lovendringen. Bytte mellom legemidler med ulike virkestoff, virkningsmekanismer og bivirkningsprofiler bør kun foretas av medisinske hensyn av behandlende lege.

Komiteen viser til det legemiddelpolitiske målet om at legemidler skal ha lavest mulig pris, men minner samtidig om et annet legemiddelpolitisk mål, å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler. Komiteen registrerer at da de første biotilsvarende legemidlene kom på markedet, var det en viss faglig bekymring knyttet til slikt legemiddelbytte, men at det i ettertid er kommet en rekke vitenskapelige studier som bekrefter at bytte mellom biotilsvarende legemidler på generelt grunnlag er effektivt og trygt. Komiteen registrerer likevel at det i forvaltningen av bytteordningen kan oppstå høyst reelle dilemmaer mellom de to legemiddelpolitiske målene.

Komiteen merker seg at det største antallet biologiske virkestoffer brukes inenfor medisinske fagområder der legemidler finansieres av spesialisthelsetjenesten. Komiteen merker seg at proposisjonen i hovedsak omtaler legemidler som er finansiert gjennom blåreseptordningen. På bakgrunn av høringen antar komiteen at en stor del av legemiddelvolumet som omfattes av regelendringen, vil være insulinlegemidler til behandling av diabetes.

Komiteen viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring av lovendringen, der Diabetesforbundet uttrykker følgende bekymring:

«Diabetesforbundet er bekymret for hvordan den foreslåtte lovendringen vil påvirke pasientenes administrasjon av insulin. Nye medisiner kommer i ny forpakning, med andre penner som kan inneholde et annet styrkeforhold. Bruk av andre og nye insulinpenner krever derfor informasjon og opplæring. Vanligvis skjer dette i helsetjenesten, med denne lovendringen må apotekene få ansvaret for dette.»

Komiteen vil bemerke at denne problemstillingen ikke er enestående for biologiske legemidler, og at bekymringen som reises av Diabetesforbundet, dermed finnes i regelverket allerede. Komiteen viser til at Statens legemiddelverk i februar 2018 besluttet å føre opp inhalasjonslegemidler mot astma på byttelisten, der virkestoffet var det samme, men der inhalatorene var ulike. Komiteen viser til at beslutningen ble fattet på tross av at Legeforeningens forening for lungemedisin og Sykepleierforbundets forening for lungesykepleiere advarte om at bytte mellom ulike inhalatorer kunne føre til feil legemiddelbruk, som igjen går ut over pasientsikkerheten og kvaliteten ved behandlingen. Komiteen registrerer dermed at dagens regelverk allerede innebærer en risiko for økonomisk motiverte byttevedtak som går på tvers av faglige innspill om hva som er til pasientenes beste. Komiteen minner om at et krav for å gjøre legemidler byttbare i apotek er at selve byttet er trygt og forsvarlig. Komiteen forventer at innspill fra fagmiljøene får vesentlig betydning i vurderingen av byttbarhet mellom legemidler som administreres med ulikt utstyr.

Komiteen merker seg at flere av produsentene av insulin har levert kritiske merknader til regjeringens høringsutkast, som blant annet handler om at produksjonen av biologiske legemidler er mer kostbar og tidkrevende enn det som typisk gjelder konvensjonelle legemidler. Følgelig kan et for høyt prispress ifølge disse høringsinstansene medføre at leverandørene ikke kan/vil prioritere det norske markedet. Komiteen merker seg at heller ikke dette er en problemstilling som er enestående for biologiske legemidler, ettersom leverandører av konvensjonelle legemidler også har reist bekymring fra tid til annen om at prisreduksjonene gjennom trinnprisordningen kan svekke forsyningssikkerheten. Komiteen merker seg dessuten at legemiddelprodusentene har økonomiske interesser knyttet til et høyt prisnivå. Komiteen mener imidlertid at forsyningssikkerhet er et svært viktig hensyn i en tid der legemiddelmangel i årevis har vært et økende problem i Norge. Komiteen påpeker dessuten at trygg forsyning av insulinpreparater er av svært stor betydning for folkehelsen. Komiteen forventer derfor at konsekvensene for forsyningssikkerhet er en del av vurderingen når legemiddelmyndighetene fastsetter trinnpris for biologiske legemidler.