Helse- og omsorgsdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 4. desember
1992 nr. 132 om legemidler (legemiddelloven) og lov 2. juni 2000
nr. 39 om apotek (apotekloven).
Departementet foreslår
at apotekloven § 6-6 annet ledd endres slik at ordningen med legemiddelbytte
i apotek ikke lenger skal forbeholdes generiske og parallellimporterte
legemidler. Forslaget innebærer at det åpnes for at originale biologiske
legemidler og deres biotilsvarende legemidler kan vurderes som byttbare, herunder
at biotilsvarende legemidler til samme original (referanseprodukt)
kan settes på byttelisten som byttbare med hverandre.
Forslag til endring
i apotekloven § 6-6 tredje ledd og legemiddelloven § 6 tredje ledd
er kun tekniske endringer slik at referanse til bytteordningen ikke
bare knyttes til generisk bytte, men blir i tråd med den foreslåtte
endringen i apotekloven § 6-6 annet ledd.
Et av de overordnede
målene for legemiddelpolitikken er at legemidler skal ha lavest
mulig pris, jf. Legemiddelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015) og
Innst. 151 S (2015–2016). Ordningen med legemiddelbytte i apotek
bidrar til dette. Legemiddelbytte i apotek ble innført i 2001 og
er et av de viktigste legemiddelpolitiske styringsverktøyene i Norge,
sammen med trinnpris, maksimalpris og blåreseptordningen. Hensikten
med forslaget i proposisjonen er å legge til rette for at bytteordningen
fremover kan forvaltes i takt med den medisinske og regulatoriske
utviklingen, slik at potensialet for konkurranse og lavere legemiddelpriser
kan utnyttes best mulig.
Apotekloven § 6-6
annet ledd er det rettslige grunnlaget for ordningen med bytte av
legemidler i apotek. Bestemmelsen i annet ledd må ses i sammenheng
med første ledd, som slår fast utgangpunktet om at apotek skal utlevere
legemidler nøyaktig etter resept og rekvisisjon.
Loven begrenser i
dag bytteordningen til generisk likeverdige legemidler og parallellimporterte
legemidler og gjelder kun legemidler til human bruk.
Legemiddelbytte i
apotek kan ikke skje i strid med rekvirentens eller kundens ønske.
Apotekloven krever
at legemidlene må være godkjent som byttbare før de kan byttes i
apotek. Av forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av
legemidler fra apotek § 8-7 følger det at det er Legemiddelverket
som godkjenner byttbarhet ved å føre opp de byttbare legemidlene
på en egen liste (byttelisten).
Departementet har
i høringen lagt opp til at vurderingen etter apotekloven § 6-6 annet
ledd må tilpasses til det faktum at legemiddeldirektivet (direktiv
2001/83/EF), som er del av EØS-avtalen og implementert i norsk rett,
inneholder en regulering av generiske og biotilsvarende legemidler.
Det var ikke tilfellet da dagens apoteklov ble fremmet gjennom Ot.prp.
nr. 29 (1998–99). Det følger av forarbeidene side 150 at det stilles
fire vilkår for at et legemiddel skal være «generisk likeverdig legemiddel»:
Det må (1) inneholde samme virkestoff, (2) ha samme styrke, (3)
ha samme legemiddelform og (4) være «medisinsk likeverdig». Departementet
viser til at det i nevnte proposisjon er vist til begrepet synonyme preparater.
En slik begrepsbruk er uheldig gitt at vi nå har et tydelig EØS-regelverk
knyttet til likeverdige legemidler som er generiske eller biotilsvarende.
Sett i lys av utviklingen innenfor legemiddelregelverket anser departementet
at det foreligger to kumulative vilkår som må oppfylles for at legemidlene
kan føres på byttelisten. Punkt 1–3 dekkes gjennom en markedsføringstillatelse som
generisk eller biotilsvarende legemiddel og er en vurdering av likeverdighet.
Departementet påpeker imidlertid at adgangen til å vurdere legemidler
som likeverdige ikke kun er begrenset til legemidler som gjennom
sin markedsføringstillatelse er generiske og biotilsvarende. Vilkåret
om likeverdighet må være oppfylt for å kunne gå videre med å vurdere
om bytte kan gjøres ut ifra sykdommens art, pasientgruppe, bruk
av ekstra utstyr eller andre særlige forhold. Departementet omtaler sistnevnte
i det videre som en vurdering av byttbarhet. Det legges dermed til
grunn at oppfyllelse av apotekloven § 6-6 annet ledd foreligger
når legemidlene anses likeverdige og byttbare. Proposisjonen gjør
nærmere rede for hva som ligger i disse begrepene.
Rundt ti prosent
av virkestoffene i klinisk anvendte legemidler er biologiske. Det
ventes å komme flere biologiske legemidler (originale og biotilsvarende)
på markedet i tiden fremover. Dersom biologiske legemidler blir
oppført på byttelisten, vil det bidra til konkurranse mellom referanselegemidler
og biotilsvarende legemidler. Etter gjeldende rett er det imidlertid
ikke adgang til å føre opp biologiske legemidler på byttelisten,
ettersom biotilsvarende legemidler ikke er generisk likeverdige
til sitt referanselegemiddel, jf. apotekloven § 6-6 annet ledd.
Det er likevel naturlig at apotekloven, som er fra 2000, ikke tok
opp i seg særskilt bytte av biologiske og biotilsvarende legemidler
i apotek, gitt at biotilsvarende legemidler først ble tatt i bruk
i EØS-området i 2006.
Departementet viser
til at det er vanskelig å anslå helt konkret hvilke besparelser
forslaget vil gi. Dette skyldes dels at det ikke er mulig å si sikkert
om og når nye legemidler kommer på markedet, og dels at det ikke er
mulig å forskuttere hvilke legemidler som vil komme på byttelisten,
og hvilke priser som da vil gjelde. Jo flere biologiske legemidler
(originale og biotilsvarende) som kommer på det norske markedet,
jo større blir potensialet for å frigjøre ressurser.
Forutsatt at samtlige
av disse legemidlene blir byttbare i apotek, en kuttsats på 45 prosent
og legereservasjon på 15 pst., har Legemiddelverket grovt anslått
en maksimal innsparing for trygden på 70 mill. kroner på helårsbasis
ved innføring i trinnprissystemet. Størrelsen på en innsparing i
2021 vil være avhengig av hvor raskt en lovendring kommer på plass,
og hvor raskt Legemiddelverket får vurdert legemidler for bytte
og trinnpris.