1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Kulturdepartementet legger i proposisjonen frem et forslag til ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter, slik at dette kan gjøres på en effektiv, betryggende og åpen måte.

Forslaget er en gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden («direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning»).

Direktivet ble vedtatt 26. februar 2014 og publisert i Den europeiske unions tidende 20. mars samme år. Direktivet er EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen vedlegg XVII (Opphavsrett). Gjennom Prop. 97 S (2017–2018) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S (2018–2019). Norge vil derfor være forpliktet til å gjennomføre direktivets bestemmelser.

I norsk rett er kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke særskilt regulert. Gjennomføring av direktivet krever derfor lovendring.

1.2 Bakgrunnen for forslaget

Åndsverkloven gir opphaveren til et åndsverk enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten ved spredning og visning av eksemplar eller ved offentlig fremføring og overføring av verket til allmennheten. Tilsvarende vern er i stor grad også gitt nærstående rettighetshavere, blant annet utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og film og kringkastingsselskaper.

Bruk av beskyttet materiale krever som hovedregel samtykke (lisens/avtale) fra forskjellige innehavere av opphavsrett og nærstående rettigheter, for eksempel forfattere, visuelle og utøvende kunstnere, komponister, tekstforfattere, produsenter og forleggere. Normalt kan rettighetshaveren velge mellom å forvalte sine rettigheter selv eller å gjøre det gjennom en organisasjon (kollektiv forvaltning).

I Norge utøves kollektiv forvaltning av rettigheter av organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. De fleste kollektive forvaltningsorganisasjonene i Norge er organisert som «non profit-organisasjoner», som er eiet av medlemmene sine. I proposisjonen er det gitt en nærmere omtale av de nevnte organisasjonene.

Direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning har som formål å etablere en rettslig ramme for kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter, det vil si virksomhet der kollektive forvaltningsorganisasjoner forvalter rettigheter på rettighetshavernes vegne. Slik forvaltning har som regel grunnlag i fullmakt fra den enkelte rettighetshaveren og/eller forvaltningskontrakt med en organisasjon som representerer rettighetshaveren. Gjennom direktivet styrkes rettighetshavernes stilling i situasjoner der disse har overlatt forvaltningen av rettigheter til en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

Samtlige nordiske EU-land har gjennomført direktivet. I likhet med det som det legges opp til i forslaget her, har disse landene gjennomført direktivforpliktelsene i egne lover adskilt fra sine respektive opphavsrettslover.

For å gjennomføre direktivets bestemmelser og de særlige kravene til organisasjonene som forvalter opphavsrettigheter og nærstående rettigheter samlet, foreslår departementet en ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, adskilt fra åndsverkloven og annen lovgivning som regulerer organisasjonsvirksomheten.

Både av hensyn til et ønske om nordisk rettsenhet og forpliktelsen til en korrekt gjennomføring av EU-direktiver har departementet valgt å holde seg nært opptil direktivets ordlyd. Gjennomgående er det likevel foretatt forenklinger. Dette er blant annet gjort for at lovteksten skal tilpasses norsk lovtradisjon.

Etter departementets mening bør regelverket være så tydelig og generelt som mulig. Utgangspunktet bør være at de nye bestemmelsene skal ha forrang foran andre bestemmelser i sammenslutningsretten, når disse bestemmelsene regulerer den samme situasjonen som den nye loven, jf. EØS-loven (lov 11. april 2004 nr. 11 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v.) § 2.

Kulturdepartementet sendte 6. desember 2019 på høring et notat om gjennomføring av direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning. En oppdatert versjon av høringsnotatet ble sendt ut 9. desember 2019.

I proposisjonen redegjøres det nærmere for de enkelte forslagene i høringsnotatet og for høringsinstansenes synspunkter på disse.

1.3 Innledende bestemmelser

I lovforslaget kapittel 1 er det foreslått bestemmelser om lovens formål, virkeområde samt definisjoner av sentrale begreper.

Formålet med loven er å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshavernes valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter.

Loven gjelder for kollektiv rettighetsforvaltning og for kollektive forvaltningsorganisasjoner. Loven regulerer dermed både den kollektive forvaltningen som foretas av de kollektive forvaltningsorganisasjonene, av medlemsorganisasjonene når de er omfattet av loven, og av uavhengige forvaltningsenheter. Bestemmelsene som kun gjelder de kollektive forvaltningsorganisasjonene, kan bare gjøres gjeldende for andre organisasjoner når dette er uttrykkelig regulert i loven.

For å sikre at direktivet gjennomføres på en korrekt måte, og at de sentrale begrepene som benyttes, forstås likt i landene som er omfattet av regelverket, er det etter departementets vurdering hensiktsmessig å ta de fleste av direktivets definisjoner inn i loven.

1.4 Rettighetshavernes rettigheter

Det er et grunnleggende krav at forvaltningen av rettighetene skjer på en måte som best mulig ivaretar rettighetshavernes interesser. Dette innebærer at det ikke skal legges plikter på rettighetshaverne som ikke er klart nødvendige for å ivareta interessene deres på en god og effektiv måte.

Lovforslaget kapittel 2 har bestemmelser om rettighetshavernes rettigheter. Her foreslås bestemmelser som fastslår prinsippet om at rettighetshaverne står fritt til selv å bestemme hvilken forvaltningsorganisasjon som skal forvalte rettighetene på deres vegne, og omfanget av forvaltningsoppdraget. Rettighetshaveren kan også helt eller delvis si opp en allerede inngått forvaltningsavtale. Lovforslaget stiller krav om at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal informere rettighetshaveren om rettigheter og vilkår før det inngås forvaltningsavtale.

1.5 Medlemskap og medbestemmelsesrett

I lovforslaget kapittel 3 foreslås det bestemmelser som regulerer medlemskap og medbestemmelsesrett i kollektive forvaltningsorganisasjoner. I henhold til direktivet skal kravene som stilles til medlemskap, bygge på objektive, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende kriterier. I lovforslaget stilles det krav om at forvaltningsorganisasjonene skal avholde årsmøte regelmessig. I tillegg foreslås det bestemmelser om årsmøtets kompetanse og medlemmenes møte- og stemmerett. Bestemmelsene skal sikre medlemsdemokratiet i organisasjonene, slik at medlemmene får reell innflytelse på forvaltningen av rettighetene sine.

1.6 Den interne kontrollfunksjonen og den daglige ledelsens forpliktelser

I lovforslaget kapittel 4 foreslås det regler som omhandler styring og kontroll i kollektive forvaltningsorganisasjoner. Her gis det bestemmelser om at forvaltningsorganisasjonene skal ha en intern kontrollfunksjon som overvåker og kontrollerer virksomheten. En intern kontrollfunksjon innebærer en selvjustis, hvor de som ivaretar kontrollfunksjonen, følger med på hvordan den administrative ledelsen utfører sine oppgaver. Etter departementets vurdering bidrar dette til åpenhet og til at medlemmene får tillit til den daglige ledelsen. Det foreslås at denne kontrollfunksjonen utøves av styret i organisasjonen. Det stilles også krav til den daglige ledelsen i organisasjonene om god forvaltning av rettigheter, god regnskapspraksis samt gode internkontrollordninger og rutiner for å unngå interessekonflikter.

1.7 Regler om de kollektive forvaltningsorganisasjonenes økonomiske forvaltning

De kollektive rettighetsorganisasjonene krever inn, forvalter, fordeler og utbetaler opphavsrettslige vederlag etter regler i den enkelte organisasjonenes vedtekter, forvaltningsavtaler og praksis.

Lovforslaget kapittel 5 gjelder forvaltning av vederlagsmidler. Her gis det bestemmelser som fastsetter detaljerte krav om kollektive forvaltningsorganisasjoners økonomiske forvaltning av inntekter fra rettigheter, for eksempel når det gjelder investeringer og fradrag for administrasjonskostnader samt til kollektiv fordeling av vederlag.

Vederlag som rettighetshaverne har krav på, skal fordeles regelmessig, og det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere.

Flere kollektive forvaltningsorganisasjoner og høringsinstanser på rettighetshaversiden ytret i høringen bekymring for at forslaget legger for sterke føringer på at vederlag skal fordeles individuelt. Det pekes på at det er lang tradisjon for kollektiv fordeling av vederlag i form av for eksempel stipend. Disse høringsinstansene ønsker at direktivet skal tolkes slik at praksisen med kollektiv fordeling kan videreføres i størst mulig grad.

Departementet mener at det er et viktig prinsipp at mest mulig av vederlagsmidlene som de kollektive forvaltningsorganisasjonene forvalter, blir fordelt ut til rettighetshaverne til de verk og andre vernede arbeider som har blitt brukt. Samtidig har ikke forslaget til hensikt å bryte ned velfungerende systemer for fordeling av vederlag. Departementet ser at det må gjøres noen tilpasninger i eksisterende praksis med stor grad av kollektiv fordeling, men mener forslaget åpner for at det også fremover kan fordeles både kollektivt og individuelt til rettighetshaverne.

1.8 Forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner

I lovforslaget kapittel 6 foreslås det bestemmelser om forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Slik forvaltning skjer gjennom representasjonsavtaler. Avtaler mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner om at en organisasjon forvalter rettigheter på vegne av den andre, er viktige i det internasjonale samarbeidet mellom organisasjonene og gjør det mulig for en kollektiv forvaltningsorganisasjon å overlate forvaltningen av sitt repertoar i et annet land til en av sine søsterorganisasjoner.

Prinsippet om ikke-diskriminering er et grunnleggende prinsipp i norsk opphavsrett og er blant annet nedfelt i åndsverkloven § 64 om vederlag for bruk av verk ved avtalelisens. Nå utvides dette prinsippet til også å gjelde for forvaltning av rettigheter basert på representasjonsavtaler ved at lovforslaget blant annet stiller krav om ikke-diskriminering når en forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter for en rettighetshaver gjennom en slik avtale. I tillegg er det foreslått bestemmelser som regulerer fradrag og utbetalinger til forvaltningsorganisasjoner det er inngått representasjonsavtaler med.

1.9 Organisasjonens forhold til brukere

I lovforslaget kapittel 7 foreslås regler om organisasjonens forhold til brukere i ulike sammenhenger. Her gis det blant annet bestemmelser som stiller krav om at avtaleforhandlinger om lisens skal skje i god tro, og bestemmelser om hvordan lisensforespørsler skal håndteres. Det stilles også krav om at lisensvilkårene skal bygges på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Videre foreslås det regler om tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon samt en bestemmelse som pålegger brukeren en rapporteringsplikt.

Bestemmelsene har blant annet som formål å styrke brukernes stilling overfor kollektive forvaltningsorganisasjoner, da disse ofte har en sterk markedsstilling.

1.10 Rapportering og innsyn

Kapittel 8 i lovforslaget gjelder rapportering og innsyn og fastsetter krav til den kollektive forvaltningsorganisasjonens offentliggjøring av opplysninger knyttet til virksomheten. Formålet med bestemmelsene om innsyn og rapportering er blant annet å sikre at de kollektive forvaltningsorganisasjonene skal fungere åpent og transparent.

Det foreslås bestemmelser om opplysninger til rettighetshavere om forvaltningen av deres rettigheter, opplysninger til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner, opplysningsplikt om repertoaret og om organisasjonens plikt til å utarbeide årlig åpenhetsrapport.

1.11 Grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk

Nettbaserte tjenester som tilbyr musikk, må klarere rettighetene til musikken. Dette kan være en komplisert, tidkrevende og kostbar øvelse for tjenestetilbyderne, som må samle de ulike rettighetene til musikkverkene fra forskjellige rettighetshavere og kollektive forvaltningsorganisasjoner i flere ulike land. Gjennom en grensekryssende lisens klareres nettrettigheter til musikkverk for bruk i flere land, noe som bidrar til å forenkle jobben.

Særskilte regler om grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk foreslås i lovforslaget kapittel 9. Det som kjennetegner slike lisenser, er at de muliggjør bruk av rettigheter i to eller flere EØS-stater. I kapitlet gis det bestemmelser om blant annet krav til organisasjonens behandlingskapasitet, innsyn i repertoar, kontroll og rapportering, fakturering og fordeling av vederlag til rettighetshaverne.

Reglene om grensekryssende lisenser er et forsøk på å effektivisere og samordne systemet for denne typen lisenser. Samtidig skal felles regler på området sikre rettighetshavernes interesser på en god måte.

1.12 Håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner

Kapittel 10 i lovforslaget omhandler håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner. Det foreslås bestemmelser om klagehåndtering, tilsyn, overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, registreringsplikt, tvister om foreslåtte lisensvilkår og tvungent verneting.

Patentstyret blir tilsynsorgan etter den nye loven. Tilsynet skal kontrollere at lovens bestemmelser overholdes. Departementet anser at tilsynsoppgavenes omfang taler mot at det opprettes et nytt tilsyn, og mener at oppgavene i stedet bør legges til et eksisterende organ. Med sin kunnskap om immaterialrettigheter vil Patentstyret ha gode forutsetninger for å utvide sitt ansvarsområde til å omfatte tilsynsarbeid knyttet til opphavsrettslig lovgivning.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for avgjørelse fattet av Patentstyret etter denne loven.

1.13 Sluttbestemmelser

Sluttbestemmelser er gitt i lovforslaget kapittel 11. Her er bestemmelser om ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre lover.

Som følge av at Patentstyret utpekes som tilsynsorgan etter loven, foreslås det også at Patentstyret skal behandle søknader om godkjenning av organisasjoner som kan inngå avtaler med avtalelisensvirkning etter reglene i åndsverkloven. I dag er det Kulturdepartementet som behandler slike saker. I kapitlet foreslås det endringer i åndsverkloven og patentstyrelova på bakgrunn av de nye oppgavene som Patentstyret skal få etter forslaget i proposisjonen.

Videre omtaler proposisjonen enkelte avsluttende og tekniske direktivbestemmelser som departementet ikke anser nødvendig å gjennomføre særskilt.

1.14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny lov vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter.

For kollektive forvaltningsorganisasjoner som omfattes av regelverket, vil bestemmelsene kunne få en rekke mindre administrative konsekvenser, blant annet for å etterleve reglene om organisering, åpenhet, innsyn og forvaltning av vederlag, herunder gjennomføring av undersøkelser for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som har krav på vederlag. Etter det departementet har fått opplyst, har imidlertid de norske organisasjonene siden vedtagelsen av direktivet i 2014 innrettet seg etter det nye regelverket og oppfyller allerede i dag i hovedsak kravene i direktivet. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett antas derfor å få moderate økonomiske konsekvenser for disse organisasjonene.

For organisasjoner som er medlemmer av kollektive forvaltningsorganisasjoner, vil forslaget kunne få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser. Eventuelle økte administrative og økonomiske konsekvenser for medlemsorganisasjonene vil kunne dekkes av de fradragene i vederlagsmidler som kan gjøres før fordeling til rettighetshavere, jf. forslaget § 20.

For rettighetshaverne antas forslaget å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjoners virksomhet underlegges harmoniserte regler.

Departementet antar at i den grad forslaget vil ha økonomiske konsekvenser for kommersielle brukere av rettighetsbeskyttet materiale, vil de være av positiv art.