Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Kulturdepartementet legger i proposisjonen frem et forslag til ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter, slik at dette kan gjøres på en effektiv, betryggende og åpen måte.

Forslaget er en gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden («direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning»).

Direktivet ble vedtatt 26. februar 2014 og publisert i Den europeiske unions tidende 20. mars samme år. Direktivet er EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen vedlegg XVII (Opphavsrett). Gjennom Prop. 97 S (2017–2018) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S (2018–2019). Norge vil derfor være forpliktet til å gjennomføre direktivets bestemmelser.

I norsk rett er kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke særskilt regulert. Gjennomføring av direktivet krever derfor lovendring.

1.2 Bakgrunnen for forslaget

Åndsverkloven gir opphaveren til et åndsverk enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten ved spredning og visning av eksemplar eller ved offentlig fremføring og overføring av verket til allmennheten. Tilsvarende vern er i stor grad også gitt nærstående rettighetshavere, blant annet utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og film og kringkastingsselskaper.

Bruk av beskyttet materiale krever som hovedregel samtykke (lisens/avtale) fra forskjellige innehavere av opphavsrett og nærstående rettigheter, for eksempel forfattere, visuelle og utøvende kunstnere, komponister, tekstforfattere, produsenter og forleggere. Normalt kan rettighetshaveren velge mellom å forvalte sine rettigheter selv eller å gjøre det gjennom en organisasjon (kollektiv forvaltning).

I Norge utøves kollektiv forvaltning av rettigheter av organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. De fleste kollektive forvaltningsorganisasjonene i Norge er organisert som «non profit-organisasjoner», som er eiet av medlemmene sine. I proposisjonen er det gitt en nærmere omtale av de nevnte organisasjonene.

Direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning har som formål å etablere en rettslig ramme for kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter, det vil si virksomhet der kollektive forvaltningsorganisasjoner forvalter rettigheter på rettighetshavernes vegne. Slik forvaltning har som regel grunnlag i fullmakt fra den enkelte rettighetshaveren og/eller forvaltningskontrakt med en organisasjon som representerer rettighetshaveren. Gjennom direktivet styrkes rettighetshavernes stilling i situasjoner der disse har overlatt forvaltningen av rettigheter til en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

Samtlige nordiske EU-land har gjennomført direktivet. I likhet med det som det legges opp til i forslaget her, har disse landene gjennomført direktivforpliktelsene i egne lover adskilt fra sine respektive opphavsrettslover.

For å gjennomføre direktivets bestemmelser og de særlige kravene til organisasjonene som forvalter opphavsrettigheter og nærstående rettigheter samlet, foreslår departementet en ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, adskilt fra åndsverkloven og annen lovgivning som regulerer organisasjonsvirksomheten.

Både av hensyn til et ønske om nordisk rettsenhet og forpliktelsen til en korrekt gjennomføring av EU-direktiver har departementet valgt å holde seg nært opptil direktivets ordlyd. Gjennomgående er det likevel foretatt forenklinger. Dette er blant annet gjort for at lovteksten skal tilpasses norsk lovtradisjon.

Etter departementets mening bør regelverket være så tydelig og generelt som mulig. Utgangspunktet bør være at de nye bestemmelsene skal ha forrang foran andre bestemmelser i sammenslutningsretten, når disse bestemmelsene regulerer den samme situasjonen som den nye loven, jf. EØS-loven (lov 11. april 2004 nr. 11 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v.) § 2.

Kulturdepartementet sendte 6. desember 2019 på høring et notat om gjennomføring av direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning. En oppdatert versjon av høringsnotatet ble sendt ut 9. desember 2019.

I proposisjonen redegjøres det nærmere for de enkelte forslagene i høringsnotatet og for høringsinstansenes synspunkter på disse.

1.3 Innledende bestemmelser

I lovforslaget kapittel 1 er det foreslått bestemmelser om lovens formål, virkeområde samt definisjoner av sentrale begreper.

Formålet med loven er å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshavernes valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter.

Loven gjelder for kollektiv rettighetsforvaltning og for kollektive forvaltningsorganisasjoner. Loven regulerer dermed både den kollektive forvaltningen som foretas av de kollektive forvaltningsorganisasjonene, av medlemsorganisasjonene når de er omfattet av loven, og av uavhengige forvaltningsenheter. Bestemmelsene som kun gjelder de kollektive forvaltningsorganisasjonene, kan bare gjøres gjeldende for andre organisasjoner når dette er uttrykkelig regulert i loven.

For å sikre at direktivet gjennomføres på en korrekt måte, og at de sentrale begrepene som benyttes, forstås likt i landene som er omfattet av regelverket, er det etter departementets vurdering hensiktsmessig å ta de fleste av direktivets definisjoner inn i loven.

1.4 Rettighetshavernes rettigheter

Det er et grunnleggende krav at forvaltningen av rettighetene skjer på en måte som best mulig ivaretar rettighetshavernes interesser. Dette innebærer at det ikke skal legges plikter på rettighetshaverne som ikke er klart nødvendige for å ivareta interessene deres på en god og effektiv måte.

Lovforslaget kapittel 2 har bestemmelser om rettighetshavernes rettigheter. Her foreslås bestemmelser som fastslår prinsippet om at rettighetshaverne står fritt til selv å bestemme hvilken forvaltningsorganisasjon som skal forvalte rettighetene på deres vegne, og omfanget av forvaltningsoppdraget. Rettighetshaveren kan også helt eller delvis si opp en allerede inngått forvaltningsavtale. Lovforslaget stiller krav om at den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal informere rettighetshaveren om rettigheter og vilkår før det inngås forvaltningsavtale.

1.5 Medlemskap og medbestemmelsesrett

I lovforslaget kapittel 3 foreslås det bestemmelser som regulerer medlemskap og medbestemmelsesrett i kollektive forvaltningsorganisasjoner. I henhold til direktivet skal kravene som stilles til medlemskap, bygge på objektive, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende kriterier. I lovforslaget stilles det krav om at forvaltningsorganisasjonene skal avholde årsmøte regelmessig. I tillegg foreslås det bestemmelser om årsmøtets kompetanse og medlemmenes møte- og stemmerett. Bestemmelsene skal sikre medlemsdemokratiet i organisasjonene, slik at medlemmene får reell innflytelse på forvaltningen av rettighetene sine.

1.6 Den interne kontrollfunksjonen og den daglige ledelsens forpliktelser

I lovforslaget kapittel 4 foreslås det regler som omhandler styring og kontroll i kollektive forvaltningsorganisasjoner. Her gis det bestemmelser om at forvaltningsorganisasjonene skal ha en intern kontrollfunksjon som overvåker og kontrollerer virksomheten. En intern kontrollfunksjon innebærer en selvjustis, hvor de som ivaretar kontrollfunksjonen, følger med på hvordan den administrative ledelsen utfører sine oppgaver. Etter departementets vurdering bidrar dette til åpenhet og til at medlemmene får tillit til den daglige ledelsen. Det foreslås at denne kontrollfunksjonen utøves av styret i organisasjonen. Det stilles også krav til den daglige ledelsen i organisasjonene om god forvaltning av rettigheter, god regnskapspraksis samt gode internkontrollordninger og rutiner for å unngå interessekonflikter.

1.7 Regler om de kollektive forvaltningsorganisasjonenes økonomiske forvaltning

De kollektive rettighetsorganisasjonene krever inn, forvalter, fordeler og utbetaler opphavsrettslige vederlag etter regler i den enkelte organisasjonenes vedtekter, forvaltningsavtaler og praksis.

Lovforslaget kapittel 5 gjelder forvaltning av vederlagsmidler. Her gis det bestemmelser som fastsetter detaljerte krav om kollektive forvaltningsorganisasjoners økonomiske forvaltning av inntekter fra rettigheter, for eksempel når det gjelder investeringer og fradrag for administrasjonskostnader samt til kollektiv fordeling av vederlag.

Vederlag som rettighetshaverne har krav på, skal fordeles regelmessig, og det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere.

Flere kollektive forvaltningsorganisasjoner og høringsinstanser på rettighetshaversiden ytret i høringen bekymring for at forslaget legger for sterke føringer på at vederlag skal fordeles individuelt. Det pekes på at det er lang tradisjon for kollektiv fordeling av vederlag i form av for eksempel stipend. Disse høringsinstansene ønsker at direktivet skal tolkes slik at praksisen med kollektiv fordeling kan videreføres i størst mulig grad.

Departementet mener at det er et viktig prinsipp at mest mulig av vederlagsmidlene som de kollektive forvaltningsorganisasjonene forvalter, blir fordelt ut til rettighetshaverne til de verk og andre vernede arbeider som har blitt brukt. Samtidig har ikke forslaget til hensikt å bryte ned velfungerende systemer for fordeling av vederlag. Departementet ser at det må gjøres noen tilpasninger i eksisterende praksis med stor grad av kollektiv fordeling, men mener forslaget åpner for at det også fremover kan fordeles både kollektivt og individuelt til rettighetshaverne.

1.8 Forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner

I lovforslaget kapittel 6 foreslås det bestemmelser om forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Slik forvaltning skjer gjennom representasjonsavtaler. Avtaler mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner om at en organisasjon forvalter rettigheter på vegne av den andre, er viktige i det internasjonale samarbeidet mellom organisasjonene og gjør det mulig for en kollektiv forvaltningsorganisasjon å overlate forvaltningen av sitt repertoar i et annet land til en av sine søsterorganisasjoner.

Prinsippet om ikke-diskriminering er et grunnleggende prinsipp i norsk opphavsrett og er blant annet nedfelt i åndsverkloven § 64 om vederlag for bruk av verk ved avtalelisens. Nå utvides dette prinsippet til også å gjelde for forvaltning av rettigheter basert på representasjonsavtaler ved at lovforslaget blant annet stiller krav om ikke-diskriminering når en forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter for en rettighetshaver gjennom en slik avtale. I tillegg er det foreslått bestemmelser som regulerer fradrag og utbetalinger til forvaltningsorganisasjoner det er inngått representasjonsavtaler med.

1.9 Organisasjonens forhold til brukere

I lovforslaget kapittel 7 foreslås regler om organisasjonens forhold til brukere i ulike sammenhenger. Her gis det blant annet bestemmelser som stiller krav om at avtaleforhandlinger om lisens skal skje i god tro, og bestemmelser om hvordan lisensforespørsler skal håndteres. Det stilles også krav om at lisensvilkårene skal bygges på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Videre foreslås det regler om tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon samt en bestemmelse som pålegger brukeren en rapporteringsplikt.

Bestemmelsene har blant annet som formål å styrke brukernes stilling overfor kollektive forvaltningsorganisasjoner, da disse ofte har en sterk markedsstilling.

1.10 Rapportering og innsyn

Kapittel 8 i lovforslaget gjelder rapportering og innsyn og fastsetter krav til den kollektive forvaltningsorganisasjonens offentliggjøring av opplysninger knyttet til virksomheten. Formålet med bestemmelsene om innsyn og rapportering er blant annet å sikre at de kollektive forvaltningsorganisasjonene skal fungere åpent og transparent.

Det foreslås bestemmelser om opplysninger til rettighetshavere om forvaltningen av deres rettigheter, opplysninger til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner, opplysningsplikt om repertoaret og om organisasjonens plikt til å utarbeide årlig åpenhetsrapport.

1.11 Grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk

Nettbaserte tjenester som tilbyr musikk, må klarere rettighetene til musikken. Dette kan være en komplisert, tidkrevende og kostbar øvelse for tjenestetilbyderne, som må samle de ulike rettighetene til musikkverkene fra forskjellige rettighetshavere og kollektive forvaltningsorganisasjoner i flere ulike land. Gjennom en grensekryssende lisens klareres nettrettigheter til musikkverk for bruk i flere land, noe som bidrar til å forenkle jobben.

Særskilte regler om grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk foreslås i lovforslaget kapittel 9. Det som kjennetegner slike lisenser, er at de muliggjør bruk av rettigheter i to eller flere EØS-stater. I kapitlet gis det bestemmelser om blant annet krav til organisasjonens behandlingskapasitet, innsyn i repertoar, kontroll og rapportering, fakturering og fordeling av vederlag til rettighetshaverne.

Reglene om grensekryssende lisenser er et forsøk på å effektivisere og samordne systemet for denne typen lisenser. Samtidig skal felles regler på området sikre rettighetshavernes interesser på en god måte.

1.12 Håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner

Kapittel 10 i lovforslaget omhandler håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner. Det foreslås bestemmelser om klagehåndtering, tilsyn, overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, registreringsplikt, tvister om foreslåtte lisensvilkår og tvungent verneting.

Patentstyret blir tilsynsorgan etter den nye loven. Tilsynet skal kontrollere at lovens bestemmelser overholdes. Departementet anser at tilsynsoppgavenes omfang taler mot at det opprettes et nytt tilsyn, og mener at oppgavene i stedet bør legges til et eksisterende organ. Med sin kunnskap om immaterialrettigheter vil Patentstyret ha gode forutsetninger for å utvide sitt ansvarsområde til å omfatte tilsynsarbeid knyttet til opphavsrettslig lovgivning.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for avgjørelse fattet av Patentstyret etter denne loven.

1.13 Sluttbestemmelser

Sluttbestemmelser er gitt i lovforslaget kapittel 11. Her er bestemmelser om ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre lover.

Som følge av at Patentstyret utpekes som tilsynsorgan etter loven, foreslås det også at Patentstyret skal behandle søknader om godkjenning av organisasjoner som kan inngå avtaler med avtalelisensvirkning etter reglene i åndsverkloven. I dag er det Kulturdepartementet som behandler slike saker. I kapitlet foreslås det endringer i åndsverkloven og patentstyrelova på bakgrunn av de nye oppgavene som Patentstyret skal få etter forslaget i proposisjonen.

Videre omtaler proposisjonen enkelte avsluttende og tekniske direktivbestemmelser som departementet ikke anser nødvendig å gjennomføre særskilt.

1.14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny lov vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter.

For kollektive forvaltningsorganisasjoner som omfattes av regelverket, vil bestemmelsene kunne få en rekke mindre administrative konsekvenser, blant annet for å etterleve reglene om organisering, åpenhet, innsyn og forvaltning av vederlag, herunder gjennomføring av undersøkelser for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som har krav på vederlag. Etter det departementet har fått opplyst, har imidlertid de norske organisasjonene siden vedtagelsen av direktivet i 2014 innrettet seg etter det nye regelverket og oppfyller allerede i dag i hovedsak kravene i direktivet. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett antas derfor å få moderate økonomiske konsekvenser for disse organisasjonene.

For organisasjoner som er medlemmer av kollektive forvaltningsorganisasjoner, vil forslaget kunne få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser. Eventuelle økte administrative og økonomiske konsekvenser for medlemsorganisasjonene vil kunne dekkes av de fradragene i vederlagsmidler som kan gjøres før fordeling til rettighetshavere, jf. forslaget § 20.

For rettighetshaverne antas forslaget å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjoners virksomhet underlegges harmoniserte regler.

Departementet antar at i den grad forslaget vil ha økonomiske konsekvenser for kommersielle brukere av rettighetsbeskyttet materiale, vil de være av positiv art.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at forslaget er en gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden («direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning»). Kulturdepartementet legger i proposisjonen fram et forslag til ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter, slik at dette kan gjøres på en effektiv, betryggende og åpen måte. Komiteen viser til at kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke er særskilt regulert i norsk rett, og at gjennomføringen av direktivet derfor krever lovendring.

Komiteen viser til at direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning har som formål å etablere en rettslig ramme for kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter, det vil si virksomhet der kollektive forvaltningsorganisasjoner forvalter rettigheter på rettighetshavernes vegne. Slik forvaltning har som regel grunnlag i fullmakt fra den enkelte rettighetshaveren og/eller forvaltningskontrakt med en organisasjon som representerer rettighetshaveren. Gjennom direktivet styrkes rettighetshavernes stilling i situasjoner der disse har overlatt forvaltningen av rettigheter til en kollektiv forvaltningsorganisasjon. Direktivet fastsetter krav til kollektive forvaltningsorganisasjoner, blant annet når det gjelder styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett. Disse kravene skal sikre at god forvaltningsskikk utøves både overfor rettighetshavere og brukere. Direktivet skal også legge til rette for og forenkle lisensiering av musikkrettigheter for flere territorier (bestemte geografiske områder) og på den måten bidra til å skape et reelt digitalt indre marked.

Komiteen avholdt en åpen høring om Prop. 53 L (2020–2021) den 21. januar 2021.

Komiteen viser til at norske forvaltningsorganisasjoner har hatt en god praksis når det gjelder forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter, samt at denne har hatt høy oppslutning. I Norge utøves kollektiv forvaltning av organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. De fleste kollektive forvaltningsorganisasjonene er organisert som «non profit-organisasjoner». Proposisjonen som legges fram for behandling, bygger på etablert forvaltningsstruktur i Norge og tilpasser gjennomføringsloven for å bygge opp under denne. Loven har bestemmelser som i stor grad allerede i dag er i tråd med forvaltningsorganisasjonenes praksis.

Komiteen mener det er flere fordeler ved å regulere forvaltningen. Det gjelder spesielt en tydeliggjøring av rettighetshavernes rettigheter i forvaltningen, som gir noen nye plikter om åpenhet og involvering som forvaltningsorganisasjoner og medlemsorganisasjoner må oppfylle.

Komiteen vil understreke at det etter lovforslaget fremdeles vil være anledning til å fordele deler av vederlagsmidlene kollektivt, som stipender. Komiteen viser til at vederlagsmidler kan fordeles kollektivt når det ikke er mulig å identifisere eller lokalisere individuelle rettighetshavere (lovforslaget § 21 tredje ledd), og når det kan gjøres fradrag fra de innkrevde vederlagsmidlene (lovforslaget § 20), slik at en viss prosent av midlene kan fordeles kollektivt f.eks. som sosiale, kulturelle eller utdanningsmessige ytelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den framlagte proposisjonen som omhandler gjennomføringen av direktivet i norsk rett med ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett og endringer i åndsverkloven. Disse medlemmer støtter lovforslaget slik det er utformet.

Disse medlemmer viser til komiteens høring, der det kom fram ulike syn på om medlemsorganisasjonene skal være underlagt loven slik det framgår av lovforslaget § 2 femte ledd. Disse medlemmer mener det er viktig at medlemsorganisasjonene også er underlagt loven, og at dette vil styrke medvirkningen og rettighetshavernes stemme i organisasjonen som forvalter deres interesser. Medlemsorganisasjonene skal sørge for at rettighetshaverne får mulighet til å delta i beslutninger om fordeling og bruk av rettighetsvederlag. Det er medlemsorganisasjonen selv som skal beslutte hvordan det skal legges til rette for at rettighetshaverne får denne muligheten. Disse medlemmer ønsker her å trekke fram kapittel 17 Merknader til de enkelte bestemmelser, og omtalen av § 2 femte ledd, som klargjørende for forståelsen av regelverket.

Disse medlemmer er opptatt av at forvaltningspraksis skal gi mer åpen og transparent forvaltning og lovfestet medvirkning til medlemmene og gi rettighetshaverne sterke argumenter for de endrede krav som nå lovfestes og implementeres som følge av direktivet.

Disse medlemmer understreker at det fremdeles vil være anledning til å fordele vederlag kollektivt, for eksempel i form av stipend. En andel av innkrevde vederlagsmidler kan fordeles kollektivt enten som fradrag besluttet av årsmøtet, eller når det ikke har vært mulig å identifisere eller lokalisere rettighetshavere.

Disse medlemmer viser til at det i dag er få lovregler som uttrykkelig regulerer medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner og hvilke rettigheter medlemmene i organisasjonene har. Disse medlemmer mener en tydeliggjøring og lovregulering av rettigheter vil styrke tilliten til den kollektive forvaltningen som allerede gjøres i dag, ved at disse endringene implementeres på en god måte. Disse medlemmer ønsker å understreke at flere forvaltningsorganisasjoner gjennom sin praksis allerede utfører flere av endringene som implementeres. Disse reglene er i dag regulert i organisasjonens vedtekter, og samvirkeloven gjelder for forvaltningsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak.

Disse medlemmer viser til at det stilles nye krav i loven om medlemskap og medbestemmelsesrett. Etter forslag til § 10 skal en kollektiv forvaltningsorganisasjon gi sine medlemmer mulighet til å kommunisere elektronisk med organisasjonen, også når de skal utøve sine medlemsrettigheter. Videre skal de kollektive forvaltningsorganisasjonene føre register over medlemmene sine og holde registrene oppdaterte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kollektiv forvaltning av rettigheter har stor betydning for formidling av kultur og for å sikre vederlag til opphavere. Disse medlemmer viser til at da Stortinget ga sitt samtykke til godkjenning av direktivet, mente flertallet i komiteen at dette ville ha positive konsekvenser for både tilbydere, forbrukere og rettighetshavere til musikk som brukes i EØS-området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at den kollektive forvaltningen av opphavsrett og nærstående rettigheter er ansvarlig og transparent, og er positive til at loven stiller krav til de kollektive forvaltningsorganisasjonene med hensyn til økt åpenhet, innsyn, medbestemmelsesrett og forvaltning av rettighetsvederlag.

Disse medlemmer legger til grunn at lovforslaget ikke har til hensikt å bryte ned velfungerende norske ordninger, bl.a. etablerte systemer for fordeling av vederlag, og disse medlemmer viser til at kollektiv fordeling på flere områder er en effektiv metode for å føre vederlag tilbake til rettighetshaverne.

Disse medlemmer viser til at avtalelisens er en ordning som i visse tilfeller gjør det mulig å klarere alle rettigheter på et avgrenset område ved å inngå avtale med en representativ rettighetshaverorganisasjon. Avtalelisens kjennetegnes ved at loven utvider virkningen av avtalen til også å omfatte rettighetshavere som ikke er representert av organisasjonen. Disse medlemmer merker seg departementets presisering av at verken lovforslaget eller EUs direktiv vil berøre den utvidede virkningen av en avtale som en avtalelisens utgjør, og støtter at dette presiseres i en egen lovparagraf. Disse medlemmer viser til den store betydningen en fortsatt videreutviklet avtalelisens vil ha for en effektiv rettighetsforvaltning.

Disse medlemmer viser til at det til nå har vært Kulturdepartementet som har godkjent hvilke organisasjoner som får kreve inn og fordele vederlag for offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak, jf. åndsverkloven, og støtter regjeringens forslag om å videreføre dagens godkjenningsordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter prinsippet om at rettighetshaver skal kunne velge forvaltningsorganisasjon, men viser til at valgfriheten er begrenset i tilfeller der åndsverkloven regulerer obligatorisk tvungen forvaltning.

Flertallet viser til at tvangslisens er innført slik at brukere skal slippe å klarere enkeltvis med hver rettighetshaver for hvert lydopptak. Dette gjør at lydopptakene kan brukes uten forhåndsgodkjenning og avtale, samtidig som rettighetshaverne sikres et rimelig vederlag for denne bruken. Flertallet er opptatt av at rettighetshavere skal ha krav på vederlag innkrevd etter avtalelisensbestemmelsene uavhengig av om rettighetshaveren er direkte representert av organisasjonen eller er utenforstående, og mener dette må tydeliggjøres i loven, slik at det ikke er tvil om at rettighetshaver har krav på vederlag også når dette er innkrevd ved tvangslisens.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at det er viktig at medlemmer og utenforstående rettighetshavere behandles likt når det gjelder krav på vederlag, men mener prinsippet om likebehandling kommer klart fram av åndsverkloven § 64. Disse medlemmer viser til at bestemmelser om avtalelisens er regulert i åndsverkloven, og ser med dette ikke noe behov for at den nye loven også skal ha tilsvarende regler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er upraktisk at flere organisasjoner skal kreve inn og fordele vederlag for samme utnyttelse, så lenge rettighetshavers interesser er ivaretatt, og støtter høringsinstansenes syn om at det bare bør være én godkjent organisasjon per rettighetsområde.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at godkjenning av organisasjoner for bruk av tvangslisens og avtalelisens reguleres i åndsverkloven, og at den foreslåtte loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. ikke tar sikte på å endre vilkårene for slike godkjenninger. Disse medlemmer har merket seg departementets uttalelse om at det ved tvangslisens ikke vil være hensiktsmessig å godkjenne mer enn én organisasjon per rettighetsområde. Disse medlemmer viser til at det også ved avtalelisens normalt bare vil være én organisasjon som godkjennes på det enkelte området, men at det her ikke vil være utelukket at flere kan godkjennes, slik praksis også er i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det sikrer legitimitet og representativitet at rettighetsforvaltningen i Norge gjøres av rettighetshaverne selv gjennom deres organisasjoner. Disse medlemmer registrerer at loven legger opp til at fordeling i større grad skal skje på bakgrunn av faktisk bruk, noe som vil stille høyere krav til at brukerne faktisk innrapporterer informasjon om hvilke verker og prestasjoner som brukes. Disse medlemmer støtter høringsinstansenes innspill om at det bør innføres en tvisteløsningsmekanisme ved tvist i rapporteringspliktens omgang, og ber regjeringen vurdere å innføre en tvisteløsning lik den som er etablert i Danmark.

Disse medlemmer viser til at man i Norge har lang tradisjon for kollektiv forvaltning av vederlag i form av stipender. Disse medlemmer støtter intensjonen om at flest mulig av vederlagsmidlene skal fordeles individuelt, men viser samtidig til at kollektiv fordeling på flere områder er en effektiv måte å føre vederlag tilbake til rettighetshaverne på. Dette er særlig vanlig i tilfeller der vederlag er innkrevd som følge av avtalelisens, og hvor det er vanskelig eller umulig å klarere rettigheter individuelt.

Disse medlemmer mener det også framover må være mulig å fordele både kollektivt og individuelt til rettighetshavere, og legger til grunn at intensjonen med implementeringen av loven må være å styrke, ikke svekke, dagens forvaltning og velfungerende systemer for fordeling av vederlag.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i lovutkastet foreslår å utvide lovens virkeområde ut over kravene i direktivet, gjennom at loven også skal omfatte medlemsorganisasjonene til de kollektive forvaltningsorganisasjonene. Dette gjelder de tilfeller der de kollektive forvaltningsorganisasjonene ikke har individuelle medlemmer, men medlemsorganisasjoner som igjen fordeler midler videre til sine rettighetshavergrupper. Disse medlemmer viser til at regjeringen dermed går lenger enn direktivet i å pålegge medlemsorganisasjonene plikter, uten at denne utvidelsen hverken er begrunnet eller utredet i dialog med medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene er kritiske til en slik utvidelse og mener lovutkastet er særlig uklart med hensyn til når medlemsorganisasjonene er omfattet og ikke.

Disse medlemmer mener det derfor er behov for å klargjøre hvor grensene for ansvar og oppgaver skal trekkes mellom forvaltningsorganisasjonene og deres medlemsorganisasjoner, og hvordan dette vil påvirke dagens velfungerende ordninger for kollektiv fordeling av vederlag. Disse medlemmer viser også til at lovbestemmelsene virker mindre anvendelige på medlemsorganisasjonene, da disse i stor grad forvalter kollektive midler i tilfeller der man ikke har klart å identifisere rettighetshaver, og der arbeidet med å identifisere rettighetshaver er avsluttet.

Disse medlemmer er opptatt av at loven ikke må skape unødvendig usikkerhet om dagens krav og praksis rundt forvaltning av kollektive vederlagsmidler, og registrerer at høringsinstansene er bekymret for hvordan loven vil slå ut for medlemsorganisasjonene som forvalter vederlag på vegne av forvaltningsorganisasjonene gjennom en slik toleddet prosess.

Disse medlemmer er opptatt av å unngå et dobbeltbyråkrati og mener det er uklart om regjeringens forslag til utvidelse er overflødig, da formålet til direktivet og lovutkastet kanskje kan ivaretas tilstrekkelig ved en minimumsimplementering.

Disse medlemmer mener det derfor er behov for tydeliggjøring, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å begrense virkeområdet til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. for medlemsorganisasjoner i samsvar med direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning, og å komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av at loven ikke endrer på dagens praksis for kollektiv forvaltning av vederlagsmidler, som stipender.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en generell klargjøring av at loven ikke endrer dagens praksis for kollektiv fordeling, ikke vil være forenlig med forpliktelsene i direktivet. Disse medlemmer peker på at både lovforslaget og direktivet åpner for at vederlagsmidler i stor grad kan fordeles kollektivt, men at det er medlemsorganisasjonene selv som må vurdere om vilkårene for slik fordeling er oppfylt, f.eks. ved å undersøke om det er mulig å fordele individuelt.

Disse medlemmer viser til merknad fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og påfølgende forslag «om å begrense lovens virkeområde for medlemsorganisasjoner i samsvar med direktivet». Disse medlemmer er ikke av den oppfatning at et slikt begrenset virkeområde er i samsvar med direktivet, som har som formål å styrke individuelle rettighetshavere og sikre åpenhet og deltakelse i den kollektive forvaltningen. Disse medlemmer viser til at det er forslag til § 2 femte og sjette ledd som bestemmer hvilke deler av loven som skal gjelde for medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer understreker at det er omfanget av den kollektive forvaltningen som gjøres av medlemsorganisasjonen som avgjør om de skal omfattes av loven. Disse medlemmer viser til proposisjonen som utdyper dette. Hvis årsmøtet til en kollektiv forvaltningsorganisasjon har vedtatt og tatt inn i vedtektene at fordeling og utbetaling av rettighetsvederlag skal gjøres av en av medlemsorganisasjonene, gjelder lovens kapittel 5 og § 25 tredje ledd og § 32 også for medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer viser til at medlemsorganisasjonene da som utgangspunkt skal oppfylle de samme kravene til fordeling av rettighetsvederlag til rettighetshaverne som den kollektive forvaltningsorganisasjonen ville ha gjort, dersom den kollektive forvaltningsorganisasjonen hadde fordelt og utbetalt rettighetsvederlagene selv. Medlemsorganisasjoner som skal fordele og utbetale rettighetsvederlag til rettighetshavere, skal sørge for at rettighetshavere får mulighet til å delta i beslutninger om fordeling og bruk av rettighetsvederlag. Disse medlemmer mener dette styrker rettighetshaverne, og viser til at det er medlemsorganisasjonene selv som skal beslutte hvordan det skal legges til rette for at rettighetshaverne får denne muligheten. Ifølge § 2 sjette ledd gjelder § 36, som stiller krav til utarbeidelse av en åpenhetsrapport, også for medlemsorganisasjonene til en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen har besluttet at medlemsorganisasjonene skal utarbeide en åpenhetsrapport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at innføringen av den nye loven vil kunne medføre nye administrative rutiner og rapporteringsplikt for forvaltningsorganisasjonene og deres medlemsorganisasjoner. For å sikre at organisasjonene gis tid og mulighet til å implementere disse endringene, mener disse medlemmer det derfor er viktig med en overgangsordning som innebærer at reglene for rapportering og fordeling tidligst får virkning for vederlag innkrevd i 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kollektiv forvaltning av rettigheter er svært viktig for at rettighetshavere og opphaveren sikres vederlag for bruk av sitt åndsverk og produkt. Disse medlemmer legger til grunn at lovforslaget gjenspeiler velfungerende norske ordninger som på en effektiv måte sørger for vederlag tilbake til rettighetshaverne, samtidig som deres verk sikres en praktisk tilgjengelighet for publikum og brukerne. Disse medlemmer mener det er et avgjørende prinsipp at den enkelte rettighetshaver selv skal kunne velge forvaltningsorganisasjon, og vil uttrykke skepsis til obligatorisk tvungen forvaltning. Disse medlemmer støtter prinsippet om at vederlagsmidlene som hovedregel skal fordeles individuelt, men ser at kollektiv fordeling på noen områder er nødvendig for at det skal være praktisk mulig å sikre vederlag til rettighetshaverne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Prop. 97 S (2017–2018), jf. Innst. 90 S (2018–2019), som Stortinget behandlet i 2018, og som gjaldt samtykke til å innlemme det europeiske CRM- direktivet i EØS-avtalen. Dette medlem gjør oppmerksom på at Senterpartiet stemte imot innlemmelsen av direktivet, da partiet ville avvente regjeringens lovforslag. Dette medlem merket seg den gang at CRM-direktivet inneholdt omfattende og detaljerte regler om hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skulle utøve og organisere sin virksomhet, og at direktivet ville få konsekvenser for rettighetshavere i Norge og deres organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et felles europeisk regelverk for forvaltning av opphavsrettigheter er et godt rammeverk når man legger til grunn at det skal sikre bedre ivaretakelse av rettighetshavere. På den annen side kan det sies at vi i Norge over lang tid har hatt en tillitsbasert og velfungerende forvaltning av opphavsrettigheter, og det har dermed ikke vært nødvendig med særskilte reguleringer. Disse medlemmer merker seg at høringsinstansene er støttende til lovforslaget og implementeringen av direktivet, men vil samtidig peke på at det har vært merknader knyttet til noen av forslagene. Disse medlemmer viser eksempelvis til Kulturdepartementets høringsrunde, hvor en gjennomgående bekymring har vært at direktivet skal være til hinder for gjeldende praksis med stor grad av kollektiv fordeling av vederlagsmidler. Flere høringsinstanser viser spesielt til den lange og velfungerende tradisjonen for kollektiv fordeling i form av stipender, og mener at dette systemet bør bevares. Disse medlemmer deler høringsinstansenes syn.

Plattformøkonomi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at komiteen i forbindelse med behandlingen av proposisjonen også har fått innspill om problemstillinger som er knyttet til rettighetshaveres stilling i den nye plattformøkonomien. Flertallet peker på at dette temaet er på siden av det som er til behandling her, men viser likevel til at Kulturdepartementet nå er i gang med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv, som har flere bestemmelser som berører forhold mellom rettighetshavere og store teknologiselskaper og plattformtilbydere. Flertallet legger derfor til grunn at komiteen vil få anledning til en gjennomgang av relevante opphavsrettslige problemstillinger knyttet til dette ved behandlingen av den kommende gjennomføringsproposisjonen.

Et annetflertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil også understreke at spørsmål om hvordan rettighetshaveres interesser kan ivaretas i møte med internasjonale plattformtilbydere, reiser store og komplekse problemstillinger av grensekryssende art, og at disse ikke kan løses kun på nasjonalt nivå – spesielt siden opphavsretten i stor grad er harmonisert innenfor EØS. Dette flertallet har i den forbindelse merket seg at også EU har problemstillinger knyttet til den nye plattformøkonomien høyt på dagsordenen, blant annet gjennom forslagene til Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA).

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å begrense virkeområdet til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. for medlemsorganisasjoner i samsvar med direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning, og å komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av at loven ikke endrer på dagens praksis for kollektiv forvaltning av vederlagsmidler, som stipender.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshaveres valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter.

§ 2 Lovens virkeområde

Loven gjelder kollektiv rettighetsforvaltning og for kollektive forvaltningsorganisasjoner.

Loven gjelder for organisasjoner og enheter som en kollektiv forvaltningsorganisasjon helt eller delvis eier eller kontrollerer, når organisasjonen eller enheten utøver virksomhet som ville vært omfattet av loven dersom den hadde vært utøvd av en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

Bestemmelsene i kapittel 9 gjelder bare for kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk.

Bestemmelsene i §§ 26, 32 og 34, 35 bokstav a, b, c, e, f og g og 49 til 52 gjelder også for uavhengige forvaltningsenheter.

Bestemmelsene i kapittel 5, §§ 25 tredje ledd, 32 og 49 til 52 gjelder for medlemsorganisasjonene i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen har besluttet at medlemsorganisasjonene skal fordele og utbetale rettighetsvederlag. Medlemsorganisasjonene skal i den forbindelse sørge for at rettighetshaverne får mulighet til å delta i beslutninger om fordeling og bruk av rettighetsvederlag.

Bestemmelsene i §§ 36 og 49 til 52 gjelder for medlemsorganisasjonene i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen har besluttet at medlemsorganisasjonene skal utarbeide åpenhetsrapport.

Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

I denne loven menes med:

  • a) kollektiv forvaltningsorganisasjon: enhver organisasjon som ved lov eller ved overdragelse, lisens eller annen avtale har fullmakt til å forvalte opphavsrett eller nærstående rettigheter på vegne av mer enn én rettighetshaver til felles nytte for disse rettighetshaverne, og som har dette som eneste eller viktigste formål, og som er eiet eller kontrollert av sine medlemmer, eller som er organisert uten økonomisk vinning som formål.

  • b) uavhengig forvaltningsenhet: enhver organisasjon som ved lov eller ved overdragelse, lisens eller annen avtale har fullmakt til å forvalte opphavsrett eller nærstående rettigheter på vegne av mer enn én rettighetshaver til felles nytte for disse rettighetshaverne, og har dette som eneste eller viktigste formål, og som verken er eiet eller kontrollert, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av rettighetshaverne, og som er organisert med økonomisk vinning som formål.

  • c) rettighetshaver: enhver person eller enhet, med unntak av kollektive forvaltningsorganisasjoner, som er innehaver av opphavsrett eller nærstående rettigheter, eller som etter avtale om bruk av rettigheter eller som ved lov har rett til en andel av inntektene fra slike rettigheter.

  • d) medlem: en rettighetshaver eller en organisasjon som representerer en rettighetshaver, medregnet kollektive forvaltningsorganisasjoner og sammenslutninger av rettighetshavere, som oppfyller kravene for medlemskap i en kollektiv forvaltningsorganisasjon og som er medlem av denne.

  • e) vedtekter: vedtektene, reglene eller dokumentene om opprettelsen av en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

  • f) årsmøtet: det organet i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvor medlemmene deltar og utøver sin stemmerett, uavhengig av organisasjonens rettslige form.

  • g) rettighetsvederlag: vederlag som kreves inn av en kollektiv forvaltningsorganisasjon på vegne av rettighetshaverne, uavhengig av om inntektene er et resultat av en enerett, rett til vederlag eller rett til kompensasjon.

  • h) administrasjonskostnader: de beløpene som en kollektiv forvaltningsorganisasjon debiterer, trekker fra eller motregner mot rettighetsvederlag eller andre inntekter fra investering av rettighetsvederlag, for å dekke kostnadene ved forvaltning av opphavsrett eller nærstående rettigheter.

  • i) representasjonsavtale: enhver avtale mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner der en kollektiv forvaltningsorganisasjon gir en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å forvalte rettigheter den representerer, herunder avtaler gjort i medhold av §§ 44 til 46.

  • j) bruker: enhver person eller enhet som utfører handlinger som krever rettighetshavernes samtykke, vederlag til rettighetshaverne eller betaling av kompensasjon til rettighetshaverne, og som ikke handler i egenskap av å være forbruker.

  • k) repertoar: verk i henhold til åndsverkloven § 2 og nærstående rettigheter i henhold til åndsverkloven kapittel 2, som en kollektiv forvaltningsorganisasjon forvalter rettighetene til.

  • l) grensekryssende lisens: tillatelser til bruk, som omfatter flere enn én EØS-stat.

  • m) nettrettigheter til musikkverk: rettigheter i henhold til åndsverkloven § 3 som kreves for å kunne tilby en nettbasert tjeneste.

Kapittel 2 Rettighetshavernes rettigheter
§ 4 Forbud mot å pålegge rettighetshaverne unødvendige plikter

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal handle til beste for rettighetshaverne de representerer. Organisasjonene skal ikke pålegge rettighetshaverne plikter som ikke er nødvendige for å verne deres rettigheter eller interesser eller for effektiv forvaltning av deres rettigheter.

§ 5 Rettighetshaverens rett til å velge kollektiv forvaltningsorganisasjon

En rettighetshaver kan etter eget valg gi en kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å forvalte rettighetshaverens rettigheter, kategorier av rettigheter eller typer verk eller andre vernede arbeider. Fullmakten skal være uttrykkelig og spesifisert.

Med mindre den kollektive forvaltningsorganisasjonen har saklig grunn til å nekte å påta seg forvaltningen, er den forpliktet til å forvalte rettighetene, kategorier av rettigheter eller typer verk eller andre vernede arbeider, forutsatt at slik forvaltning omfattes av organisasjonens virksomhetsområde.

§ 6 Rettighetshaverens rett til selv å gi tillatelse til bruk

Selv om det er inngått forvaltningsavtale etter § 5, har rettighetshaveren rett til å gi tillatelse til ikke-ervervsmessig bruk av rettigheter, kategorier av rettigheter eller typer verk og andre vernede arbeider.

Kollektive forvaltningsorganisasjoner kan i forvaltningsavtalen stille krav om at rettighetshaveren må informere organisasjonen om ikke-ervervsmessige tillatelser etter første ledd.

§ 7 Rettighetshaverens rett til oppsigelse av forvaltningsavtale

En rettighetshaver kan si opp en avtale om forvaltning av rettigheter. Oppsigelsen kan omfatte rettigheter, kategori av rettigheter eller typer verk eller andre vernede arbeider i geografiske områder etter eget valg. Rettighetshaveren skal varsle den kollektive forvaltningsorganisasjonen innen rimelig tid, og senest seks måneder før avtalen skal opphøre å gjelde. Organisasjonen kan bestemme at oppsigelsen først får virkning fra utgangen av regnskapsåret.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan ikke begrense adgangen etter første ledd ved å kreve som vilkår at forvaltningen av rettighetene som er omfattet av oppsigelsen, skal overdras til en annen forvaltningsorganisasjon. Dette gjelder likevel ikke der kollektiv forvaltning av rettigheter er obligatorisk.

§ 8 Informasjon om rettigheter og vilkår

Før det inngås forvaltningsavtale skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen gi rettighetshaveren informasjon om rettighetene etter §§ 4 til 7 og om vilkår knyttet til retten til selv å gi tillatelse til bruk etter § 6.

§ 9 Forholdet til åndsverkloven

Bestemmelsene i §§ 5 til 8 får ikke betydning for anvendelsen av bestemmelsene i åndsverkloven om avtalelisens og om obligatorisk kollektiv forvaltning av rettigheter.

Kapittel 3 Medlemskap og medbestemmelsesrett
§ 10 Regler for medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal godta rettighetshavere og organisasjoner som representerer rettighetshavere som medlemmer, dersom de oppfyller kravene til medlemskap, som skal være basert på objektive, åpne og ikke-diskriminerende kriterier. Kravene til medlemskap skal fremgå av den kollektive forvaltningsorganisasjonens vedtekter eller medlemsvilkår og skal gjøres offentlig tilgjengelig. Avslag på søknad om medlemskap skal begrunnes.

Vedtektene til en kollektiv forvaltningsorganisasjon skal sikre at medlemmene får ta del i beslutningsprosesser i organisasjonen. Har en kollektiv forvaltningsorganisasjon forskjellige kategorier av medlemmer, skal disse være representert på en rimelig og balansert måte i beslutningsprosessen.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal gi sine medlemmer mulighet til å kommunisere elektronisk med organisasjonen og til å utøve sine medlemsrettigheter elektronisk.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal føre register over sine medlemmer og holde registrene oppdatert.

§ 11 Rettigheter for rettighetshavere som ikke er medlemmer i den kollektive forvaltningsorganisasjonen

Bestemmelsene i § 10 tredje ledd, § 34, § 45 første ledd og § 48 gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner og rettighetshavere som ikke er medlemmer i organisasjonen, men som har en tilknytning til organisasjonen ved lov eller overdragelse, lisens eller annen avtale.

§ 12 Årsmøte

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal minst én gang i året innkalle til og avholde årsmøte for medlemmene.

Årsmøtet skal godkjenne endringer i organisasjonens vedtekter og vilkår for medlemskap dersom disse ikke er regulert i vedtektene.

Årsmøtet skal foreta valg av eller avsette styremedlemmer, vurdere deres generelle innsats og godkjenne deres lønn, godtgjørelse eller andre fordeler. I en kollektiv forvaltningsorganisasjon med et styre og et kontrollorgan kan årsmøtet delegere disse oppgavene til kontrollorganet.

I samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet skal årsmøtet minst treffe beslutning om følgende:

  • a) generelle prinsipper for fordeling av vederlag til rettighetshavere

  • b) generelle prinsipper for bruk av beløp som ikke kan fordeles

  • c) den generelle investeringsstrategien for inntekter fra rettigheter og eventuelle inntekter fra investering av disse inntektene

  • d) generelle prinsipper for fradrag fra inntekter fra rettigheter og eventuelle inntekter fra investering av disse inntektene, herunder fradrag for bruk av midler til kollektiv fordeling

  • e) bruken av beløp som ikke kan fordeles

  • f) risikohåndteringsstrategien

  • g) godkjenning av kjøp, salg eller pantsettelse av fast eiendom

  • h) godkjenning av fusjoner og allianser, oppretting av datterselskap og kjøp av andre enheter eller aksjer eller rettigheter i andre enheter

  • i) godkjenning av låneopptak, utlån eller lånegaranti

  • j) valg av revisor

  • k) godkjenning av en årlig åpenhetsrapport.

Årsmøtet kan ved beslutning eller ved bestemmelser i vedtektene delegere oppgavene i fjerde ledd bokstav f til i til det organet som etter § 14 skal utøve den interne kontrollfunksjonen.

§ 13 Medlemmenes stemmerett

Alle medlemmer av den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal ha rett til å ta del i og stemme på årsmøtet. En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan likevel fastsette begrensninger i medlemmenes rett til å delta og utøve stemmeretten på grunnlag av ett eller begge av følgende kriterier, forutsatt at disse er fastsatt og praktisert på en rimelig og forholdsmessig måte:

  • a) medlemskapets varighet

  • b) størrelsen på de beløpene som mottas eller tilfaller et medlem.

Kriteriene som er fastsatt etter første ledd bokstav a og b, skal fremgå av den kollektive forvaltningsorganisasjonens vedtekter eller medlemsvilkår og skal offentliggjøres i samsvar med §§ 33 og 35.

Alle medlemmer av en kollektiv forvaltningsorganisasjon kan utpeke en annen person eller enhet som fullmektig som kan delta og stemme på årsmøtet på deres vegne, forutsatt at slik utnevnelse ikke medfører interessekonflikter.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan i vedtektene eller medlemsvilkårene fastsette begrensninger for utpekingen av fullmektig og utøvelse av stemmeretten til medlemmene de representerer. Begrensningene må ikke gripe inn i medlemmenes mulighet for å delta i beslutningsprosessen til en kollektiv forvaltningsorganisasjon på en egnet og effektiv måte.

Hver fullmakt er bare gyldig for ett enkelt årsmøte.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan i vedtektene bestemme at stemmeretten skal utøves av en forsamling av representanter som medlemmene i den kollektive forvaltningsorganisasjonen velger minst hvert fjerde år. Dette forutsetter at medlemmene i den kollektive forvaltningsorganisasjonen kan delta i beslutningsprosessen på en egnet og effektiv måte, og at de ulike medlemskategoriene er representert på en rimelig og balansert måte i forsamlingen av representanter.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon hvor medlemmene består av organisasjoner som representerer rettighetshavere, kan bestemme at alle eller noen av oppgavene til årsmøtet skal utøves av en forsamling av disse rettighetshaverne.

Kapittel 4 Styring og intern kontroll
§ 14 Intern kontrollfunksjon

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha en kontrollfunksjon som løpende overvåker virksomheten til organisasjonens daglige ledelse. I organisasjoner hvor styret utpekes av årsmøtet, jf. § 12 tredje ledd, kan styret ivareta kontrollfunksjonen.

Har en kollektiv forvaltningsorganisasjon forskjellige kategorier av medlemmer, skal de ulike medlemskategoriene være representert på en rimelig og balansert måte i organet som utøver kontrollfunksjonen.

Personer som utøver kontrollfunksjonen, skal hvert år legge frem en individuell erklæring om interessekonflikter som inneholder de opplysningene som fremgår av § 15 tredje ledd.

Organet som utøver kontrollfunksjonen, skal møtes regelmessig. Det skal gjennomføre de oppgavene som er delegert av årsmøtet og overvåke aktiviteten og utførelsen av de oppgavene som ivaretas av personene nevnt i § 15.

Organet som utøver kontrollfunksjonen, skal rapportere til årsmøtet minst én gang i året.

§ 15 Pliktene til kollektive forvaltningsorganisasjoners daglige ledelse

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre at personene som leder virksomheten, gjør dette på en forsvarlig og egnet måte ved god forvaltning av rettigheter, god regnskapspraksis og gode kontrollrutiner.

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal ha rutiner for å unngå interessekonflikter. Kan slike konflikter ikke unngås, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen ha rutiner for å identifisere, håndtere, overvåke og opplyse om eksisterende eller potensielle interessekonflikter for å hindre at konfliktene skader de kollektive interessene for rettighetshavere som organisasjonen representerer.

Fremgangsmåtene som nevnt i andre ledd skal omfatte en individuell årlig erklæring til årsmøtet fra hver av personene omfattet av første ledd. Erklæringen skal inneholde opplysninger om:

  • a) alle interesser i den kollektive forvaltningsorganisasjonen

  • b) alle godtgjørelser mottatt fra den kollektive forvaltningsorganisasjonen i det foregående regnskapsåret, inkludert lønn, pensjonsytelser og naturalytelser

  • c) alle rettighetsvederlag mottatt fra den kollektive forvaltningsorganisasjonen i det foregående regnskapsåret

  • d) eksisterende eller potensielle konflikter mellom personlige interesser og interessene til den kollektive forvaltningsorganisasjonen eller mellom forpliktelser overfor den kollektive forvaltningsorganisasjonen og eventuelle forpliktelser overfor andre personer eller enheter.

Kapittel 5 Forvaltning av vederlagsmidler
§ 16 Generelle krav

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal utvise aktsomhet ved innkreving av rettighetsvederlag og forvaltning av vederlagsmidler. Med vederlagsmidler menes rettighetsvederlag og inntekter fra investering av rettighetsvederlag.

§ 17 Adskillelse av vederlagsmidler i regnskapet

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal i sine regnskaper holde vederlagsmidler adskilt fra øvrige inntekter og eiendeler.

Kan vederlagsmidlene som tilfaller rettighetshaverne ikke fordeles innen fristen i § 21 andre ledd, skal disse beløpene regnskapsføres adskilt.

§ 18 Bruk av vederlagsmidler

Alle vederlagsmidler skal fordeles til rettighetshavere, med unntak av administrasjonskostnader etter § 20 andre ledd og midler som er besluttet brukt på annen måte, jf. § 12 fjerde ledd.

§ 19 Investering av vederlagsmidler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som investerer vederlagsmidler, skal plassere midlene på en måte som fremmer rettighetshavernes interesser og i samsvar med investeringsstrategien vedtatt etter § 12 fjerde ledd bokstav c.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal ved potensielle interessekonflikter sikre at investeringenes eneste formål er å ivareta rettighetshavernes interesser. Hensynet til sikkerhet, likviditet og avkastning skal ivaretas ved investering av vederlagsmidler, og investeringene skal spres slik at uforholdsmessig avhengighet og konsentrasjon i porteføljen unngås.

§ 20 Fradrag

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal gi en rettighetshaver informasjon om administrasjonskostnader og andre fradrag i vederlagsmidler før rettighetshaveren gir organisasjonen fullmakt til å forvalte rettigheter.

Administrasjonskostnader skal ikke overstige de begrunnede og dokumenterte kostnadene organisasjonen har ved rettighetsforvaltningen.

Fradrag skal stå i et rimelig forhold til organisasjonens ytelser til rettighetshaverne og skal beregnes etter saklige kriterier.

Dersom en kollektiv forvaltningsorganisasjon tilbyr sosiale, kulturelle eller utdanningsmessige ytelser finansiert ved fradrag som nevnt i første ledd, skal ytelsene tilbys rettighetshaverne på rimelige vilkår.

§ 21 Fordeling og utbetaling

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal fordele vederlagsmidler til rettighetshavere på en betryggende og nøyaktig måte og i overenstemmelse med de generelle fordelingsprinsippene, jf. § 12 fjerde ledd bokstav a.

Vederlagsmidler skal fordeles og utbetales uten ugrunnet opphold, og senest ni måneder etter utløpet av regnskapsåret da de aktuelle vederlagsmidlene ble krevd inn, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.

Dersom rettighetshaveren ikke er funnet innen tre år etter utløpet av det regnskapsåret inntektene ble krevd inn, kan vederlagsmidlene benyttes i henhold til vedtak etter § 12 fjerde ledd bokstav b.

§ 22 Tiltak for å finne rettighetshavere

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal iverksette nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som er berettiget til vederlagsmidler.

Dersom en rettighetshaver er ukjent eller ikke kan lokaliseres, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen innen tre måneder etter utløpet av fristen angitt i § 21 andre ledd gjøre opplysningene om aktuelle verk og andre vernede arbeider tilgjengelig for de medlemmene som den kollektive forvaltningsorganisasjonen representerer og for andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som det er inngått representasjonsavtale med.

Opplysningene skal så langt det er mulig omfatte tittel på verk eller arbeider, navn på rettighetshaveren, forlegger og utgiver samt andre relevante opplysninger som kan bidra til å finne frem til rettighetshaveren.

Dersom rettighetshaveren ikke er funnet innen ett år etter utløpet av fristen etter andre ledd, skal opplysningene gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Kapittel 6 Forvaltning på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner
§ 23 Rettigheter som forvaltes gjennom representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som forvalter rettigheter gjennom en representasjonsavtale, skal ikke forskjellsbehandle rettighetshavere som omfattes av avtalen.

§ 24 Fradrag ved representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ikke gjøre andre fradrag enn administrasjonskostnader fra vederlagsmidler som stammer fra rettigheter som den forvalter på grunnlag av en representasjonsavtale, med mindre den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen som er part i avtalen gir uttrykkelig samtykke til slike fradrag.

§ 25 Fordeling og utbetaling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal regelmessig fordele og utbetale til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner vederlagene som tilfaller dem. Dette skal skje på en betryggende og nøyaktig måte.

Utbetalingen til den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen skal foretas uten ugrunnet opphold, og senest ni måneder etter utgangen av det regnskapsåret da vederlagene ble krevd inn, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som mottar rettighetsvederlag etter andre ledd, skal fordele og utbetale vederlaget uten ugrunnet opphold, og senest seks måneder etter at vederlaget er mottatt, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.

Kapittel 7 Organisasjonens forhold til brukere
§ 26 Avtaleforhandlinger om lisens

Kollektive forvaltningsorganisasjoner og brukere skal forhandle om lisensiering av rettigheter i god tro, og de skal gi hverandre opplysninger som er nødvendige for forhandlingene.

§ 27 Tilbud om lisens

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal uten ugrunnet opphold besvare forespørsler fra brukere, herunder gi informasjon om hvilke opplysninger som er nødvendige for at organisasjonen kan tilby lisens. Når nødvendige opplysninger er mottatt, skal organisasjonen uten ugrunnet opphold tilby brukeren en lisens eller begrunne hvorfor organisasjonen ikke vil tilby lisens.

§ 28 Lisensvilkår mv.

Lisensvilkårene skal baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Vederlaget for tillatt bruk skal være rimelig. I vurderingen av om vederlaget er rimelig skal det blant annet legges vekt på om tariffene står i et rimelig forhold til brukens økonomiske handelsverdi, både med hensyn til arten og omfanget av bruken, og den økonomiske verdien av tjenesten som den kollektive forvaltningsorganisasjonen leverer. En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal informere brukere om kriteriene som er brukt for å fastsette tariffene.

§ 29 Lisens til nye typer tjenester

Dersom en kollektiv forvaltningsorganisasjon har gitt lisens til en ny type nettbasert tjeneste som har vært tilgjengelig for allmennheten innen EØS-området i mindre enn tre år, er organisasjonen ikke forpliktet til å bruke tilsvarende vilkår ved lisensiering av andre nettbaserte tjenester.

§ 30 Elektronisk kommunikasjon

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal gi brukerne anledning til å kommunisere elektronisk med organisasjonen, herunder ved eventuell rapportering om bruken av lisensen.

§ 31 Brukerens rapporteringsplikt

Når rettigheter er lisensiert fra en kollektiv forvaltningsorganisasjon, plikter brukeren innen avtalt tid og i avtalt format å gi organisasjonen slik relevant informasjon som brukeren har tilgjengelig om bruken av rettighetene. Rapporteringsplikten gjelder i den utstrekning det er nødvendig for at organisasjonen kan innkreve og fordele vederlag til rettighetshavere. Når rapporteringsformat skal avgjøres, skal partene i størst mulig grad ta hensyn til frivillige bransjestandarder.

Kapittel 8 Rapportering og innsyn
§ 32 Opplysninger til rettighetshavere om forvaltning av deres rettigheter

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal minst én gang i året gjøre følgende opplysninger tilgjengelig for rettighetshavere som den i perioden har tilordnet eller utbetalt rettighetsvederlag til:

  • a) kontaktopplysninger som rettighetshaveren har gitt den kollektive forvaltningsorganisasjonen fullmakt til å bruke for å kunne identifisere og lokalisere rettighetshaveren

  • b) rettighetsvederlag som er tilordnet rettighetshaveren

  • c) beløp den kollektive forvaltningsorganisasjonen har utbetalt til rettighetshaveren for rettigheter som er forvaltet, fordelt på hver kategori av rettigheter og type bruk

  • d) det tidsrommet bruken fant sted og som rettighetshaveren har fått tilordnet rettighetsvederlag og fått utbetaling for, med mindre det er saklig grunn knyttet til rapportering fra brukerne som hindrer den kollektive forvaltningsorganisasjonen i å opplyse om dette

  • e) fradrag for administrasjonskostnader

  • f) fradrag som er gjort for andre formål enn administrasjonskostnader

  • g) rettighetsvederlag som er tilordnet rettighetshaveren for en viss periode, men ikke utbetalt.

Dersom en medlemsorganisasjon har ansvar for å fordele og utbetale rettighetsvederlag til rettighetshaverne, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen sørge for at medlemsorganisasjonen har de nødvendige opplysningene til å oppfylle plikten.

§ 33 Opplysninger til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal minst én gang i året gjøre følgende opplysninger elektronisk tilgjengelig for andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som den gjennom en representasjonsavtale i perioden har forvaltet rettigheter for:

  • a) rettighetsvederlag som er tilordnet den andre organisasjonen

  • b) beløp den kollektive forvaltningsorganisasjonen har utbetalt til den andre organisasjonen for rettigheter som er forvaltet gjennom representasjonsavtalen, fordelt på hver kategori av rettigheter og type bruk

  • c) rettighetsvederlag som er tilordnet den andre organisasjonen for en viss periode, men ikke utbetalt

  • d) fradrag som er gjort for administrasjonskostnader

  • e) fradrag som er gjort for andre formål enn administrasjonskostnader i samsvar med § 24

  • f) lisenser som er gitt, samt lisenser som har blitt nektet

  • g) årsmøtevedtak som er relevante for forvaltningen av rettighetene omfattet av representasjonsavtalen.

§ 34 Opplysningsplikt om repertoaret

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som mottar en begrunnet forespørsel fra en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon som den gjennom en representasjonsavtale forvalter rettigheter for, fra en rettighetshaver eller fra en bruker, plikter å gi opplysninger om verk og andre vernede arbeider som organisasjonen forvalter rettighetene til, om de rettighetene som organisasjonen forvalter, enten direkte eller gjennom representasjonsavtaler, og om de geografiske områdene som er omfattet. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig elektronisk uten ugrunnet opphold etter at forespørselen om opplysningene ble mottatt.

Dersom det på grunn av omfanget av virksomheten til organisasjonen ikke er mulig å identifisere samtlige verk eller andre vernede arbeider som nevnt i første ledd, skal det i stedet opplyses om typene av verk og arbeider som organisasjonen representerer, de rettighetene organisasjonen forvalter og det geografiske området som er omfattet.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan kreve betaling for å behandle en forespørsel om opplysninger etter første og andre ledd. Betalingssatsene skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved å behandle slike forespørsler. Departementet kan gi forskrift om vilkår for betaling og betalingssatser.

§ 35 Offentliggjøring av opplysninger på organisasjonens nettsted

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal på sitt nettsted offentliggjøre og oppdatere følgende informasjon om organisasjonen:

  • a) vedtektene

  • b) medlemsvilkårene

  • c) standardlisensavtaler og gjeldende standardtariffer, inkludert rabatter

  • d) liste over personer som utgjør den daglige ledelsen

  • e) generelle prinsipper for fordeling av vederlag til rettighetshavere

  • f) generelle prinsipper for administrasjonskostnader

  • g) generelle prinsipper for andre fradrag fra rettighetsvederlag enn administrasjonskostnader

  • h) oversikt over de representasjonsavtalene som organisasjonen har inngått, med navnene på de kollektive forvaltningsorganisasjonene som avtalene er inngått med

  • i) generelle prinsipper for bruk av beløp som ikke kan fordeles

  • j) rutiner for klagehåndtering i samsvar med § 48 og fremgangsmåter for tvisteløsning.

§ 36 Årlig åpenhetsrapport

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal årlig avgi en rapport om sin virksomhet. Rapporten skal offentliggjøres på organisasjonens nettsted senest åtte måneder etter regnskapsårets slutt og være tilgjengelig for allmennheten i minst fem år.

Rapporten skal inneholde en delrapport knyttet til bruken av de fradragene som etter § 20 fjerde ledd er gjort i inntekter fra rettigheter for å oppfylle sosiale, kulturelle og utdanningsmessige formål.

Regnskapsopplysningene i den årlige rapporten skal revideres av én eller flere revisorer som er godkjent i henhold til revisorloven § 3-1 første ledd. Hele revisjonsberetningen, med eventuelle forbehold til denne, skal tas inn i rapporten.

Departementet kan i forskrift fastsette krav til hvilke opplysninger som skal gis i rapporten i samsvar med vedlegg til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden.

Åpenhetsrapporter som utarbeides av medlemsorganisasjonene, skal offentliggjøres og være tilgjengelige både på medlemsorganisasjonens nettsted og den kollektive forvaltningsorganisasjonens nettsted i minst fem år. Medlemsorganisasjonene skal sikre at deres medlemmer gis mulighet til å godkjenne åpenhetsrapporten.

Kapittel 9 Grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk
§ 37 Kapitlets virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner og andre organisasjoner og enheter etter § 2 andre ledd som tilbyr grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk. Bestemmelsene gjelder likevel ikke ved grensekryssende lisensiering av

  • a) nettrettigheter til musikkverk i form av noter

  • b) nettrettigheter til musikkverk som et kringkastingsforetak må ha for å gjøre sine radio- eller fjernsynsprogram tilgjengelig for allmennheten samtidig med eller etter den opprinnelige sendingen.

Første ledd bokstav b omfatter også ethvert annet nettmateriale som er produsert av eller for kringkastingsforetaket, og som er tilknyttet den opprinnelige sendingen av radio- eller fjernsynsprogrammet, uavhengig av når materialet gjøres tilgjengelig for allmennheten.

§ 38 Krav til organisasjonens behandlingskapasitet

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som tildeler grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk, skal ha tilstrekkelig kapasitet til på en åpen og effektiv måte å kunne behandle elektronisk opplysninger som kreves for forvaltning av slike lisenser.

Organisasjonen skal for hver EØS-stat som forvaltningen omfatter, kunne angi de musikkverkene som forvaltes, hvilke rettigheter som forvaltes for det enkelte musikkverket, og hvem som er rettighetshavere.

Organisasjonen skal benytte unike identifikasjonskoder for å identifisere rettighetshavere og musikkverk, som i størst mulig grad baserer seg på frivillige bransjestandarder.

Organisasjonen skal ha rutiner som sikrer at opplysningene som gis etter andre ledd, er i samsvar med tilsvarende opplysninger som gis av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Avvik som avdekkes, skal utbedres innen rimelig tid.

§ 39 Innsyn i repertoar

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal, etter en begrunnet forespørsel fra en tilbyder av en nettbasert tjeneste, en rettighetshaver som organisasjonen representerer, eller en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon, utlevere oppdaterte opplysninger om de musikkverkene og de rettighetene organisasjonen forvalter, og de EØS-statene som forvaltningen omfatter. Opplysningene skal gis elektronisk. Bestemmelsen i § 34 tredje ledd om betaling gjelder tilsvarende.

Organisasjonen kan treffe rimelige tiltak for å sikre at opplysningene som gis er nøyaktige, og for å kontrollere bruken av opplysningene. Organisasjonen kan også treffe rimelige tiltak for å verne forretningsmessig sensitive opplysninger.

§ 40 Retting av feilaktige opplysninger mv.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha ordninger som gjør det mulig for tilbydere av nettbaserte tjenester, rettighetshavere og andre kollektive forvaltningsorganisasjoner å be om retting av feilaktige opplysninger som nevnt i § 38 andre ledd. Dersom kravet er tilstrekkelig dokumentert, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen rette opplysningene uten ugrunnet opphold.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha ordninger som sikrer at en rettighetshaver som organisasjonen representerer, kan sende inn opplysninger elektronisk om musikkverkene sine, rettighetene til disse verkene og EØS-stater forvaltningen omfatter. Ordningene skal i størst mulig grad følge frivillige bransjestandarder på området for utveksling av opplysninger.

Andre ledd gjelder også der en kollektiv forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter på bakgrunn av en representasjonsavtale med en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon etter §§ 23 til 25, med mindre organisasjonene har avtalt noe annet seg imellom.

§ 41 Kontroll og rapportering av faktisk bruk av rettigheter

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som har inngått en lisensavtale med en tilbyder av en nettbasert tjeneste om rettigheter til musikkverk, skal føre kontroll med bruken av rettighetene som omfattes av lisensen.

Tilbyderen av den nettbaserte tjenesten plikter å rapportere til organisasjonen om den faktiske bruken av nettrettighetene til musikkverk som omfattes av avtalen. For dette formålet skal organisasjonen tilrettelegge for at tilbyderen kan rapportere elektronisk på en måte som i størst mulig grad følger frivillige bransjestandarder på området. Organisasjonen kan nekte å ta imot opplysninger som er innrapportert i andre formater enn den bransjestandarden som tilbys.

§ 42 Fakturering av tilbydere av nettbaserte tjenester

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal fakturere tilbyderen av en nettbasert tjeneste elektronisk og i et format som i størst mulig grad er i samsvar med frivillige bransjestandarder. Fakturaen skal inneholde opplysninger om de lisensierte rettighetene og faktisk bruk basert på innrapporterte opplysninger etter § 41 andre ledd.

Faktureringen skal være nøyaktig og skje uten opphold etter at faktisk bruk er innrapportert. Organisasjonen skal ha egnede ordninger som gjør det mulig for tilbyderen av den nettbaserte tjenesten å komme med innvendinger til fakturagrunnlaget.

§ 43 Fordeling og utbetaling av vederlag til rettighetshaverne

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal uten opphold etter å ha mottatt opplysninger som nevnt i § 41 andre ledd, utbetale vederlag til rettighetshaveren, med mindre dette ikke er mulig på grunn av forhold som skyldes tilbyderen av den nettbaserte tjenesten.

I forbindelse med hver enkelt utbetaling skal organisasjonen oppgi følgende opplysninger til rettighetshaveren:

  • a) perioden hvor bruken av rettighetene fant sted, og EØS-statene bruken er knyttet til

  • b) rettighetsvederlag som er innkrevd, fradrag som er gjort, og fordelt vederlag for hver nettrettighet til musikkverk som rettighetshaveren har gitt organisasjonen fullmakt til å representere

  • c) rettighetsvederlag som er innkrevd, fradrag som er gjort, og fordelt vederlag for hver nettbasert tjeneste organisasjonen har inngått lisensavtale med.

I tilfeller hvor en kollektiv forvaltningsorganisasjon har gitt en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å representere nettrettigheter til musikkverk som den forvalter, skal organisasjonen som er gitt fullmakten, uten opphold fordele vederlaget og gi de opplysningene som er nevnt i andre ledd, til den andre organisasjonen. Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som har gitt fullmakten, har ansvaret for at beløpet blir utbetalt til rettighetshaverne sammen med opplysningene som nevnt i andre ledd, om ikke annet er avtalt organisasjonene imellom.

§ 44 Forbud mot å inngå representasjonsavtaler om enerett til grensekryssende lisensiering

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som inngår en representasjonsavtale med en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon om forvaltning av nettrettigheter til musikkverk i eget repertoar, kan ikke gi den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen enerett til grensekryssende lisensiering av repertoaret.

§ 45 Opplysningsplikt om vilkår i representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som overlater til en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon å forvalte nettrettigheter til musikkverk i eget repertoar gjennom grensekryssende lisensiering, skal informere medlemmene sine om hovedvilkårene i avtalen.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som har fått fullmakt til å representere rettighetene, skal informere den andre organisasjonen om de lisensavtalene som inngås, og hovedvilkårene i avtalene.

§ 46 Plikt til å representere andre kollektive forvaltningsorganisasjoner

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som forvalter nettrettigheter til musikkverk i repertoaret til én eller flere kollektive forvaltningsorganisasjoner, og som tilbyr dem gjennom grensekryssende lisensiering, plikter på forespørsel å representere også andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Forpliktelsen gjelder bare dersom forespørselen gjelder samme kategori av nettrettigheter som det tilbudet av grensekryssende lisenser omfatter, og organisasjonen som retter forespørselen, ikke selv tilbyr grensekryssende lisenser i eget repertoar.

En forespørsel fra en kollektiv forvaltningsorganisasjon som nevnt i første ledd, skal besvares skriftlig uten ugrunnet opphold.

Administrasjonskostnadene som organisasjonen krever for forvaltningen av rettighetene, må ikke overstige rimelige kostnader knyttet til forvaltningen.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som sender en forespørsel om å inngå representasjonsavtale, skal gi den andre organisasjonen de opplysningene om repertoaret som er nødvendige for at denne skal kunne tildele grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk. Dersom opplysningene er ufullstendige, kan den kollektive forvaltningsorganisasjonen som forvalter rettighetene, kreve dekket rimelige kostnader ved å avhjelpe manglene eller utelate fra forvaltningen de musikkverkene hvor opplysningene er ufullstendige.

§ 47 Rett til grensekryssende lisensiering

En rettighetshaver som har gitt en kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å representere nettrettigheter til musikkverk ved grensekryssende lisensiering, kan tilbakekalle fullmakten dersom organisasjonen ikke tildeler eller tilbyr lisensavtaler og den heller ikke har overlatt dette til en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon gjennom en representasjonsavtale. Rettighetshaveren kan velge å la den kollektive forvaltningsorganisasjonen beholde nettrettigheter til musikkverk for lisensiering i én enkelt stat.

Kapittel 10 Håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner
§ 48 Rutiner for klagehåndtering

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha effektive rutiner for å håndtere klager fra medlemmer og fra andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som den forvalter rettigheter for.

Klager skal besvares skriftlig innen rimelig tid. Tas klagen ikke til følge, skal det gis en begrunnelse.

§ 49 Tilsyn

Patentstyret fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Tilsynet omfatter organisasjoner og andre enheter som er etablert i Norge, og deres virksomhet her og innen EØS-området.

Enhver som driver aktivitet som omfattes av denne loven, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å legge frem opplysninger, dokumenter eller annet materiale som anses nødvendig for å føre tilsyn etter første ledd. Materialet kan kreves gitt innen en fastsatt frist og skal ellers gis innen rimelig tid.

Ved overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan Patentstyret gi pålegg om å rette forholdet. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt etter § 51.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for avgjørelser fattet av Patentstyret etter denne loven. Søksmål kan bare reises hvis klageretten har blitt brukt og Medieklagenemnda har avgjort klagen. Søksmål må reises innen tre måneder etter at underretning om avgjørelsen er mottatt. Opplysning om søksmålsfristen skal tas inn i meldingen om avgjørelsen. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Retten kan prøve alle sider av saken. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.

Departementet kan gi forskrift om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene, omfanget og gjennomføringen av opplysningsplikten og Patentstyrets og klageinstansens saksbehandling.

§ 50 Overtredelsesgebyr

Patentstyret kan ilegge den som overtrer §§ 4, 5, 8, 10, 12 og 13, 14 tredje til femte ledd, 15 andre og tredje ledd, 18 til 28, 32 til 36, 39, 42 til 44, 46 og 52, overtredelsesgebyr til staten beregnet etter forskrift fastsatt av departementet. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrift gitt i medhold av loven, når det er fastsatt i forskriften at overtredelsen kan medføre slik sanksjon. Departementet kan gi forskrift om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan i forskrift fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.

§ 51 Tvangsmulkt

For å sikre at avgjørelser etter § 49 andre og tredje ledd overholdes, kan Patentstyret bestemme at den ansvarlige for oppfyllelsen skal betale tvangsmulkt.

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan Patentstyret bestemme at mulkten skal fastsettes for hver dag, uke eller måned som går etter at en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan Patentstyret bestemme at mulkten skal betales når en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut uten at plikten er oppfylt.

Patentstyret kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt, inklusive renter.

Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, vilkår for tvangsmulkt, tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.

§ 52 Registreringsplikt

Den som driver aktivitet som omfattes av tilsynet etter § 49, har plikt til å registrere seg hos Patentstyret. Registeret skal være offentlig tilgjengelig.

§ 53 Tvister om foreslåtte lisensvilkår

Brukere kan uten hinder av tvisteloven § 1-3 reise sak for domstolene om prøving av om kollektive forvaltningsorganisasjoners forslag til lisensvilkår er i samsvar med kravene i § 28.

§ 54 Tvungent verneting

Sivilt søksmål om overtredelser av loven og søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Medieklagenemnda etter § 49 fjerde ledd må reises ved Oslo tingrett.

Kapittel 11 Sluttbestemmelser

§ 55 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Loven gjelder ikke handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før denne loven trer i kraft. Bestemmelsene i kapitlene 5 og 6 gjelder kun for rettighetsvederlag som er innkrevd tidligst året etter at loven trer i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

§ 56 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Oppgåver og formål for Patentstyret

Patentstyret skal behandle saker om industrielle rettar som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og edelmetalloven. Patentstyret skal også føre tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjonar etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og behandle saker om godkjenning av organisasjonar etter åndsverkloven § 63. Patentstyret kan utføre informasjonstenester og skal elles leggje til rette for innovasjon og verdiskaping ved å vere eit kompetansesenter for immaterialrettar.

§ 6 første ledd skal lyde:

Domstollova §§ 106 til 108 gjeld tilsvarande for dei tilsette i Patentstyret og dei tilsette og medlemmene i Klagenemnda ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern. Det same gjeld for behandling av saker i Patentstyret etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og etter åndsverkloven § 63.

2. I lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd skal lyde:

Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess og har som eneste formål å muliggjøre

  • a) lovlig bruk av et verk, eller

  • b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter,

omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 3, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.

§ 16 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 3 første til tredje ledd, §§ 4, 5, 8 til 10, 25, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 57, 58, 62 til 70 og 75 til 77 gjelder tilsvarende.

§ 20 fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 3 første til tredje ledd, 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 57, 58 og 62 til 66 gjelder tilsvarende.

§ 21 fjerde og femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 5, 29, 30, 36, 40 og 43, jf. §§ 25, og 75 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Det som er bestemt i denne paragrafen gjelder ikke for lydopptak som inngår i film, dersom den ellers vederlagspliktige bruk av lydopptaket allerede er klarert ved overføringen til filmen. For offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak som ikke er vernet etter denne loven, gjelder lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.

§ 63 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:

For avtalelisens etter første og andre ledd må avtalen inngås av en organisasjon som er godkjent av Patentstyret på grunnlag av at den på området representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes i Norge, og er egnet til å forvalte rettighetene på området. For bruk på nærmere angitte områder kan departementet i forskrift bestemme at den organisasjonen som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere. Godkjenning kan trekkes tilbake dersom organisasjonen ikke lenger oppfyller kravene i dette ledd eller andre særlige grunner tilsier det. Organisasjoner som er godkjent, plikter å melde fra til Patentstyret om forhold som kan ha betydning for godkjenningen, slik som endringer med hensyn til organisasjonens representativitet.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Patentstyret etter tredje ledd. Søksmål kan bare reises hvis klageretten har blitt brukt og Medieklagenemnda har avgjort klagen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 70 nytt fjerde ledd skal lyde:

Dersom rettighetene er lisensiert fra en kollektiv forvaltningsorganisasjon, gjelder også rapporteringsplikten etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. § 31.

§ 85 skal lyde:

Sivilt søksmål om inngrep i en annens rett eller andre overtredelser av denne loven må reises ved Oslo tingrett. Det samme gjelder søksmål om prøving av avgjørelse om godkjenning etter §§ 18, 21, 46, 60 og 63.

§ 114 andre ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 16 og 22 gjelder også for fremføringer og kringkastingssendinger som finner sted i Norge.

§ 118 andre ledd andre punktum oppheves.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 25. mars 2021

Kristin Ørmen Johnsen

Marianne Haukland

leder

ordfører