Lovfesting av den kliniske etikkomiteen

Komiteen viser til at kliniske etikkomiteer i dag er opprettet ved alle offentlige sykehus samt ved de private ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med regionale helseforetak. Komiteen er kjent med at det er utarbeidet et nasjonalt mandat for etikkomiteene, hvor det blant annet fremgår at komiteene skal være frittstående og uavhengige, og at de skal være bredt sammensatt og ha medlemmer som representerer brukerne, samt ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett. Komiteen har også merket seg at komiteene ikke har beslutnings- eller sanksjonsmyndighet og heller ikke er et klageorgan. De kliniske etikkomiteene skal bidra til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet til pasientbehandling.

Komiteen er kjent med at det i dag ikke er en lovfestet plikt å opprette kliniske etikkomiteer. I proposisjonen fremmes det forslag om at det skal fremgå av spesialisthelsetjenesteloven at helseforetakene har plikt til å opprette en klinisk etikkomité. Komiteen merker seg at det legges opp til at bestemmelsen skal si noe om sammensetningen av komiteene, at komiteene skal være selvstendige og uavhengige, og at komiteene skal bistå med råd på oppfordring fra helsepersonell eller pasienter.

Komiteen presiserer at det er foreslått at den kliniske etikkomiteen skal være tverrfaglig sammensatt og ha medisinsk og helsefaglig kompetanse i tillegg til etisk og helserettslig kompetanse. Komiteen støtter dette og gir sin tilslutning til forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at også pasienter skal ha adgang til å be om at en konkret sak behandles i en klinisk etikkkomité, og at dette også gjelder foreldre eller andre som har rett til å samtykke på vegne av pasienten, og pårørende dersom det som tas opp, kan antas å være i samsvar med pasientens ønske. Disse medlemmer mener at denne muligheten for pasienter og deres pårørende/verger til å kunne løfte opp saker i klinisk etikkomité må gjøres kjent i tjenestene.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser etterlyser at brukerperspektivet må ivaretas ved at alle kliniske etikkomiteer skal ha brukerrepresentant, og slutter seg til at dette nå tas inn i bestemmelsene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at lovfesting skal gjelde offentlige sykehus og sykehus som har avtale med det offentlige, men ikke tilbydere innen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer mener at dette er en svakhet, og at kravet om en klinisk etikkomité burde vært gjeldende for alle som tilbyr pasientbehandling betalt av staten, inkludert tilbydere innen ordningen fritt behandlingsvalg, så lenge dette er en del av det samlede pasienttilbudet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer at tilbydere innen fritt behandlingsvalg også blir pålagt å ha en ordning med klinisk etisk komité.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at lovforslaget ikke legger opp til en plikt til å opprette en klinisk etikkomité for private og ideelle sykehus med langsiktige avtaler med det offentlige. Flertallet registrerer likevel at ideelle sykehus med langsiktige avtaler med det offentlige i dag har slike etikkomiteer. Flertallet mener det ikke vil være rimelig eller forholdsmessig å kreve at private og ideelle som leverer spesialisthelsetjenester etter avtale med staten, må etablere kliniske etikkomiteer. Avtaler med private og ideelle er som hovedregel tidsavgrensede og knyttet til å levere et gitt tjenestevolum. Flertallet mener det heller ikke vil være rimelig eller forholdsmessig å pålegge tilbydere av fritt behandlingsvalg å opprette slike kliniske etikkomiteer.

Hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger med klinisk etikkomité

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en ny hjemmel i helsepersonelloven for at helsepersonell i særlige tilfeller skal kunne utlevere opplysninger som er taushetsbelagte, til de kliniske etikkomiteene. Komiteen merker seg at hovedregelen er at det skal innhentes samtykke fra pasienten, og at unntaket fra taushetsplikten skal gjelde i saker hvor det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig å innhente slikt samtykke. Komiteen vil understreke at det er viktig at pasientens integritet ivaretas, og at pasienten skal kunne være trygg på at opplysninger ikke spres til uvedkommende. Dette er et viktig tillitsspørsmål i helsetjenesten. Samtidig erkjenner komiteen at det kan oppstå situasjoner der det vil være vanskelig å innhente samtykke, og komiteen gir derfor sin tilslutning til forslagene i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de fleste høringsinstansene støtter forslaget om en adgang for helsepersonell til i særlige tilfeller å kunne dele taushetsbelagte opplysninger uten at det foreligger samtykke fra pasienten.

Flertallet viser imidlertid til at Datatilsynet er kritisk til unntak fra taushetsplikten i de sakene hvor pasientene ikke samtykker til deling av taushetsbelagte opplysninger med en klinisk etikkomité,, og at det bør framgå av unntaksbestemmelsene i hvilke situasjoner det sies å være «behov» for å drøfte en sak, og når det anses «nødvendig» å dele taushetsbelagte opplysninger med komiteen.

Flertallet viser også til at Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord mener at det ikke bør foreligge en hjemmel for å dele taushetsbelagte opplysninger uten samtykke fra pasienten.

Flertallet viser til at det etter høringen er foreslått flere begrensninger i den foreslåtte bestemmelsen som gir unntak fra taushetsplikt, blant annet at det ikke er adgang til deling av taushetsbelagt informasjon dersom pasienten har motsatt seg slik tilgjengeliggjøring, og at pasientens integritet og verdighet alltid skal være ivaretatt. Det skal komme klart fram av bestemmelsen at samtykke skal være forsøkt innhentet, eller at forsøk på å innhente samtykke anses umulig eller klart uhensiktsmessig, og at det skal registreres i pasientjournalen hvorfor eventuelt samtykke ikke er innhentet.

Flertallet vil fremheve at diskresjon og fortrolighet mellom pasient og helsepersonell, og pasientens tillit til at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp, ikke benyttes i andre sammenhenger eller utleveres til uvedkommende, er grunnleggende for tillitsforholdet i helsetjenesten. Flertallet vil derfor understreke at hovedregelen skal og må være at helsepersonell skal innhente samtykke fra pasienten eller eventuelt andre som har samtykkekompetanse på vegne av pasienten, før pasientopplysninger deles med klinisk etikkomité.

Unntak fra taushetsplikten ved underretning til andre land om tilsynsreaksjoner

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn gir og mottar opplysninger om tilsynsreaksjoner, og at dette er en del av samarbeidet mellom de nordiske landene og EU/EØS. Dette innebærer at det rutinemessig sendes ut varslinger om reaksjoner mv. mot helsepersonell. Komiteen merker seg at departementet mener det er behov for en tydeligere hjemmel for at Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten skal kunne utlevere slike opplysninger, og at det i proposisjonen fremmes forslag om en hjemmel for dette i helsepersonelloven. Komiteen støtter dette og gir sin tilslutning til forslaget.

Utvidelse av varslingsplikten til Ukom

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) i dag mottar varsler fra virksomheter i spesialisthelsetjenesten. I proposisjonen foreslås det at varslingsplikten skal utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og komiteen merker seg at dette innebærer at også tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten blir omfattet av varslingsplikten.

Komiteen støtter dette og gir sin tilslutning til forslagene.

Forslag til endringer i tobakksskadeloven

Komiteen viser til at det foreslås endringer i tobakksskadeloven for å sikre enhetlig begrepsbruk i regelverket. Videre foreslås det en hjemmel i tobakksskadeloven for å gi Helsedirektoratet adgang til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Komiteen er kjent med at Helsedirektoratet i dag har adgang til å få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, men at utlevering av taushetsbelagte opplysninger krever hjemmel i særlov, noe som i dag ikke finnes i tobakksskadeloven. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet i noen situasjoner har behov for taushetsbelagt informasjon for å kunne utføre sine oppgaver knyttet til bevillingsordningen, og at det i proposisjonen fremmes forslag om nødvendige endringer i tobakksskadeloven.

Komiteen støtter dette og gir sin tilslutning til forslagene.