Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
Representantforslag 90 S (2020–2021) om flom- og skredsikring.
Komiteen viser til at klimaendringene
er en utfordring for trygg og sikker ferdsel på veiene våre.
Komiteen viser til at klimaendringene
fører til mer nedbør, kraftigere nedbør og ekstremvær. Vi må derfor
være forberedt på hyppigere flom og skred, og det er viktig å forebygge
og utarbeide planer og tiltak for å forebygge og forhindre ulykker
og katastrofer.
All erfaring viser
at det er klokere og billigere å forebygge fremfor å reparere skader
i ettertid. Komiteen viser
til at kostnadene ved å forebygge skader på vei og broer på grunn
av skred, ras, nedbryting og oversvømmelse er anslått å være langt
lavere enn å reparere.
Komiteen mener at kommunale
planer bør utarbeides i samarbeid med NVE i samtlige kommuner
Komiteen viser for øvrig til
brev vedrørende Representantforslag 90 S (2020–2021) fra statsråd
Tina Bru av 10. februar 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til representantforslag
92 S (2020–2021) om klimatilpasning og styrket flom- og skredforebygging. Komiteen viser
til at etter en Rekordvåt høst og en tragisk skredkatastrofe ved
utgangen av året ble vi smertelig påminnet om hvor sårbare vi er overfor
naturkreftene.
Derfor viser komiteen til
at arbeidet med å styrke kartleggingen av kvikkleireområder må prioriteres
i hele landet. Det er behov for å forsterke innsatsen for å tilpasse
oss klimaendringene og få på plass sikringstiltak over hele landet.
Komiteen viser for øvrig til
brev vedrørende Representantforslag 92 S (2020–2021) fra statsråd
Tina Bru av 16. februar 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti er
einige i at flom- og skredførebygging er eit viktig område som må
ha prioritet og fokus også i åra som kjem. Meir ekstremvær vil utfordre
oss, og det vil vera naudsynt å ha gode planar og beredskap på området.
Desse medlemene viser til framlegga
til vedtak i dei to sakene, og med referanse til statsråd Tina Bru sine
tilsvarsbrev registrerer vi at det vert gjort svært mykje godt arbeid
på området, og at framlegga til vedtak i hovudsak er ivaretekne
gjennom dei prosessane som pågår. Her vil desse medlemene spesielt peike
på føljande forhold: Etter den katastrofale hendinga i Gjerdrum
i 2020 er det no sett ned eit ekspertutval med eit breitt mandat.
Dette utvalet skal gjennomgå både den konkrete saka og dei meir
prinsipielle forholda til regelverk, og førebyggingsarbeid generelt
når det gjeld kvikkleireskred. Desse medlemene meiner det
vil vera krevjande å føregripe konklusjonane til ekspertutvalet ved
å vedta konkrete tiltak før arbeidet er ferdigstilt. Desse medlemene imøteser
difor utvalet sine vurderingar og framlegg til vidare arbeid, og
er trygge på at departementet vil jobbe målretta med dei tiltaka
som kjem fram etter at dette arbeidet er ferdigstilt.
Vidare merkar desse medlemene seg
at NVE no arbeider med ein ny metodikk for å analysere det reelle behovet
for flom- og skredsikring av eksisterande byggnader. Desse medlemene merkar
seg også NVE si rolle i arbeidet med flom- og skredførebygging,
og ser at det er viktig med solid fagkunnskap på området. Dette er
kunnskap som kommunane kan nyte godt av, men desse medlemene deler forslagsstillar
si uro for om alle kommunar har gode nok fagmiljø for å vareta desse omsyna
i kommunen sitt planarbeid. Desse medlemene peiker difor
på det gode arbeidet som vert gjort for å skulera kommunane på området,
og ser at mange instansar her spelar ei viktig rolle. Det omfattar
både utdanningsløp, etterutdanning og felles kompetanseforum på
tvers av kommunane.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristeleg Folkeparti, understreker
at flom- og skredsikring er eit langsiktig og kontinuerleg arbeid,
og at det ikkje vil vera mogeleg å eliminere all naturfare i Noreg.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser
til at kommunane har eit stort ansvar for å leggje til rette for
gode og trygge utbyggingsområde der vurdering av fare for potensielle
skred og flom er vurdert, slik at samfunnet sine store kostnadar
på området kan reduserast. Elles viser desse medlemene til budsjettprosessar
for å sikre tilstrekkelege rammer for å dekke trongen for midlar
på alle fagområde som er omfatta av dette temaet, både til arbeidet
som vert utført av NVE, kompetanseaukande tiltak og førebygging
av flom- og skredhendingar.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener at god og helhetlig planlegging,
som tar hensyn til dagens og framtidas klimaendringer, står helt
sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Flertallet vil understreke
det viktige ansvaret kommunene har for å fatte vedtak som sikrer
innbyggerne trygge boområder. Det er kommunene som har ansvaret
for hvor folk skal kunne få bosette seg, og hvor det skal bygges.
Med klimaendringene
blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere.
Dette gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne
er bebygd med bolig- og næringsbygg, veier, parkeringsplasser osv. Tette
overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet,
men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse. Flertallet vil
påpeke at klimaendringene også får konsekvenser for veier og jernbane,
og det må sikres mot flere og hyppigere ras.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort behov
for flom- og skredforebyggende tiltak mange steder i landet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021
foreslo en økning av bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat
til flom- og skredforebygging på 200 mill. kroner. Dette var et
prioritert område den tiden Fremskrittspartiet satt i regjering,
og disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet bidro til å øke denne bevilgningen i perioden.
I tillegg foreslo disse medlemmer et
tillegg på 500 mill. kroner til skredsikring av riks- og fylkesveier
i sitt alternative statsbudsjett for 2021. Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet ønsker generelt å vedlikeholde og bygge
mer vei. Det vil også bidra til at vi kan erstatte gamle rasutsatte
veier, og på den måten bidra til økt sikkerhet på norske veier.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet deler forslagsstillernes engasjement og
bekymring knyttet til flom og skred. Disse medlemmer viser til at
også Senterpartiet i sine alternative forslag til budsjett de senere
årene har foreslått å styrke bevilgningene til flom- og skredforebygging
betydelig, og i tråd med de anbefalinger som er gitt av blant annet
NVE. Disse medlemmer vil
understreke at Senterpartiet tidligere og i flere sammenhenger har
løftet behovet for flomsikringstiltak og langsiktig arbeid med flom-
og skredforebygging. Hvert år forårsaker flom og skred store ødeleggelser,
både i form av naturskader og skader på bygninger, infrastruktur
og innbo, som koster det offentlige og private store summer. Klimaendringer
vil gi et våtere, varmere og villere klima, som igjen vil øke mulighetene
for flom og skred.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor
understreke behovet for aktiv klimatilpasning for å i størst mulig
grad forhindre naturskader som følge av flom og skred. Disse medlemmer vil
understreke at flom og skred er like mye et beredskapsspørsmål som
det er et spørsmål om naturødeleggelser og økonomiske verdier. I
tillegg trues verdifull matjord langs elvedrag av økte nedbørsmengder
og mer overflatevann, mens utsatte veistrekninger utgjør en fare
for sikkerheten på veiene i store deler av landet. Disse medlemmer mener at forslagsstillerne
reiser en del aktuelle problemstillinger. Slik disse medlemmer ser det, er
forslaget i dokument 8:92 S med på å løfte en viktig sak på et tidspunkt hvor
flom og skred er satt på dagsorden gjennom dramatiske hendelser
nasjonalt. Disse
medlemmer mener regjeringen har forsømt sitt ansvar og må
vie langt større oppmerksomhet til dette området.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at dette er et område som byr på tilbakevendende
utfordringer, med varierende alvorlighetsgrad, hvert eneste år. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at Stortinget blir forelagt en sak med en mer helhetlig
tilnærming til saken, herunder et solid kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer mener
det vil være konstruktivt for en grundig behandling av flom- og
skredområdet at Stortinget får en stortingsmelding om flom- og skredproblematikken
til behandling. Det har, slik disse medlemmer forstår det,
ikke vært levert en helhetlig stortingsmelding på dette området
siden 2011–2012. Disse
medlemmer ser ut fra utviklingen når det gjelder flom og skred
de siste årene, med de klimaendringene vi står overfor fremover
og ikke minst med den tragiske hendelsen i Gjerdrum friskt i minne,
at det er behov for en samlet gjennomgang av flom- og skredutfordringene
i Norge.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om flom og skred,
med et helhetlig kunnskapsgrunnlag og en plan for håndteringen av
fremtidens flom- og skredsituasjon i Norge.»
Disse medlemmer har
videre forstått det slik at i de tilfeller det oppstår store ødeleggelser
der fylkeskommunene har ansvar, slik som på vei eller annen infrastruktur,
må dette løses innenfor rammene av fylkeskommunenes egne budsjett.
Dette i motsetning til i kommunene, hvor det eksisterer erstatningsordninger
knyttet til naturskader fra flom, ras og skred. Disse medlemmer mener det
ikke er åpenbart at fylkeskommunene ikke også skal ha en liknende
ordning som kan avhjelpe det økonomiske ansvaret for slike naturskader.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
statlig fondsordning som fylkeskommunene kan søke midler fra når
det oppstår store ødeleggelser som følge av uforutsette naturhendelser.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener det er på høy tid å trappe
opp innsatsen for flom- og skredforebygging. Flertallet viser til at NVE
lenge har etterspurt en kraftig opptrapping av dette arbeidet. Flertallet peker
på at NVE anslår det vil koste omtrent 4 mrd. kroner å gjennomføre
dagens kjente behov for store sikringstiltak mot flom og skred.
Bare i Akershus
alene vil det koste 50 mill. kroner å sikre kartlagte kvikkleiresoner. Flertallet vil
understreke at dette anslaget må anses som et minimumsbehov, og
at behovet for flom- og skredforebygging øker i takt med kartleggingen
av nye områder. I tillegg vil behovet øke enda mer framover på grunn
av klimaendringer.
Flertallet mener det haster
å styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging for å ta igjen
etterslepet.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en kraftig økning
i bevilgningen til flom- og skredforebygging i hele landet i forbindelse
med revidert budsjett for 2021.
Flertallet viser til brev
vedrørende Representantforslag 92 S (2020–2021) fra statsråd Tina
Bru av 16. februar 2021, der statsråden omtaler regjeringens økte
bevilgning i forbindelse med krisepakken i januar 2021. Statsråden
skiver at den økte bevilgningen på 13 mill. kroner til flom- og
skredforebygging er i tråd med NVEs anbefalinger. Flertallet vil påpeke at dette
er en svært beskjeden økning, sammenliknet med det totale behovet
for flom- og skredsikring, som er på flere milliarder. Flertallet vil
vise til direktør i NVE, Anne Britt Leifseth, som i 2019 sa at bevilgningen
til flom- og skredforebygging utgjør relativt lite penger sammenliknet med
behovet. Flertallet viser
videre til brev vedrørende Representantforslag 92 S (2020–2021)
fra statsråd Tina Bru av 16. februar 2021, der statsråden svarer
at 13 mill. kroner i 2021 tilsvarer størrelsesordenen direktoratet
vil klare å utnytte og gjennomføre av ytterligere flom- og skredsikringsarbeid
i løpet av 2021. Flertallet mener
dette ikke holder, og at regjeringen må sikre tilstrekkelige driftsmidler
til å realisere en opptrapping av flom- og skredforebygging. Flertallet peker
på at behovet langt overstiger dagens bevilgninger, og at tempoet
må opp for å sikre flere mot flom og skred. Flertallet mener derfor den
økte bevilgningen til flom- og skredforebygging også bør omfatte
økte driftsmidler.
Flertallet peker på at flom-
og skredrisikoen i store deler av Norge ennå ikke er kartlagt. Flertallet mener
det må gjennomføres en grundig kartlegging av hele landet for å
skaffe oversikt over det totale behovet for flom- og skredforebygging
og for å kunne iverksette tilstrekkelige tiltak.
Flertallet peker på at behovet
for flom- og skredforebygging er enormt, og foreløpig finnes det
ikke tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre alle tiltakene. Flertallet mener
vi trenger en finansieringsplan for å sikre at nødvendige flom-
og skredsikringstiltak gjennomføres over hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging
kraftig for å sikre de områdene man i dag vet er utsatt, og komme
tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en systematisk kartlegging av behovet
for flom- og skredsikringstiltak over hele landet og rapportere
til Stortinget om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en fullstendig plan for finansiering og
gjennomføring av nødvendige tiltak innen flom- og skredforebygging
og rapportere til Stortinget om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2021.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaendringene gjør
Norge mer sårbart. I rapporten «Er vi forberedt?», utgitt i 2020,
går Norges Røde Kors inn i hvordan beredskapen må endres for å møte de
nye fysiske klimarisikoene. Her kommer det blant annet frem at Norge
i fremtiden må forvente flere episoder med kraftig nedbør, økt sannsynlighet
for skred og økt sannsynlighet for stormflo. Rapporten konkluderer blant
annet med at nasjonale myndigheter må investere mer i forebyggende
arbeid mot ras, flom og andre naturfarer, samt etablere bedre insentiver
til å øke antallet samvirkeøvelser mellom aktuelle beredskapsaktører lokalt
og nasjonalt.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for, så raskt som mulig, å gjennomføre en
full kartlegging av risikoen for befolkningen i kvikkleireområder
og andre skredfarlige områder over hele landet.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at innbyggere i skredutsatte områder får
tilstrekkelig informasjon om skredrisiko og veiledning om hvordan
de skal forholde seg til informasjonen.»
«Stortinget
ber regjeringen øke bevilgningene til beredskapsetatene for å styrke
evnen til krisehåndtering, også dersom flere ulykker skulle skje
samtidig, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Disse medlemmer viser
til at den generelle bevisstheten om flom- og skredrisiko er høy
i de fleste kommunene i Norge, men at mange kommuner mangler kompetanse
og økonomi til forebyggende arbeid. Disse medlemmer mener at det
må bevilges mer midler til kommunene og fylkeskommunene, slik at
de har råd til trygg arealplanlegging og klimatilpasning.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke støtten til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid
med klimatilpasning, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Disse medlemmer viser
til at regelverket for sikring av eksisterende bygg er mangelfullt.
I Meld. St. 5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» fremgår
følgende:
«Sikring av eksisterende
bebyggelse [mot flom og skred] er ikke en plikt, verken for eier,
kommunen eller for staten.»
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som tydeliggjør i lovverket hvem
som har ansvaret for å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og
skred.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre et system med grenser for akseptabel risiko
for eksisterende bygg og infrastruktur tilsvarende akseptabel risiko
for nyutbygginger som i byggteknisk forskrift (TEK17).»
Disse medlemmer mener
det trengs en full gjennomgang av regelverket for flom- og skredsikring, og
at ansvarsplasseringen for tiltak må gjøres tydeligere enn i dag.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en full gjennomgang av regelverket for utbygging
på kvikkleire og i andre skredfarlige områder, og komme tilbake
til Stortinget med forslag til innskjerpinger for å redusere risiko
og sikre at hver enkelt kommune ikke sitter med avgjørende ansvar
for risikovurderinger.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å innføre et nasjonalt forbud mot nybygging
i kvikkleiresoner i risikoklasse 5.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud
mot nybygging på områder hvor NVE mistenker kvikkleire, men som
ennå ikke er kartlagt tilstrekkelig.»
Disse medlemmer mener
flom- og skredsikringen av riksveier, fylkesveier og jernbane er
mangelfull. Statens vegvesen anslår at det trengs omtrent 50 mrd. kroner
for å sikre alle punkter langs riks- og fylkesveiene med høy skredrisiko.
Ifølge Bane NOR trengs det 300 mill. kroner årlig til flom- og skredsikring
av jernbanen i perioden 2022–2033. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke bevilgningene til flom- og skredsikring av veier
og jernbane og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Disse medlemmer viser
til at det er viktigere enn noensinne å ta vare på det viktigste
vernet man har mot ekstremvær: naturen. Myrer fungerer som svamper i
perioder med mye nedbør og reduserer derfor risikoen for flom. Trær
demper vinden og binder jordsmonn. Beplantning i byene reduserer
problemer med overvann. Kantvegetasjon rundt bekker og skrenter
er viktig for å stabilisere grunnen, i tillegg til at de er viktige
for biologisk mangfold. Derfor bør blant annet myrvern og naturrestaurering
trappes kraftig opp.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke arbeidet med restaurering av myr
og annen natur for å gjøre samfunnet mer robust mot ekstremvær,
flom og overvann.»