Utenriksdepartementet ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om å endre EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold) til å omfatte forordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen). Samtidig ble det besluttet å innlemme i EØS-avtalen forordning (EU) nr. 2018/1629 (listeføringsforordningen), forordning (EU) nr. 2018/1882 (kategoriseringsforordningen) og forordning (EU) nr. 2020/690 som omhandler hvilke sykdommer som skal inngå i unionens overvåkningsprogram, og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter for. Disse forordningene er alle underliggende rettsakter til dyrehelseforordningen.

Dyrehelseforordningen er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet og gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den omfatter alle dyreslag, både ville og holdte dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. EUs nye dyrehelseregelverk trer i kraft i EU i april 2021. Målsettingen er at dyrehelseforordningen skal tre i kraft i Norge samtidig med EU.

Det vises i proposisjonen til at dyrehelseforordningen i hovedsak er en videreføring av gjeldende regler i ny «lovdrakt», men at den også medfører endringer på flere områder. Reglene tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører samt minsker de administrative byrdene. Videre blir det krav om oppretting og oppdatering av ulike registre og dataverktøy.

Gjennomføringen av dyrehelseforordningen vil ha budsjettmessige konsekvenser. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

EUs nye dyrehelseregler har som formål å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Regelverket skal styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking, kunnskap og beredskap. Dyrehelseforordningen berører flere grupper, direkte eller indirekte. Forordningen tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører.

Handels- og importkontrollsystemene dekkes ikke av dyrehelseforordningen, fordi dette er overført til den reviderte kontrollforordningen på matområdet (Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625). Dyrehelseforordningen omfatter heller ikke generelle krav til offentlig kontroll, gebyrer, dyrevelferd, fôr, legemidler, utdanning eller autorisering av dyrehelsepersonell, da dette er områder som reguleres av annet regelverk.

Det vises i proposisjonen til at det av klarhetshensyn har vært behov for å be om noen tekniske tilpasninger i EØS-komiteens beslutning til dyrehelseforordningen.

Forordningens bestemmelser medfører økonomiske og administrative konsekvenser som direkte påvirker tilsynsmyndigheter og næringsaktører. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig. Videre er kostnadsvirkninger beregnet i tråd med krav til forenklet samfunnsøkonomisk analyse.

Gjennomføring av rettsakten forutsetter et bevilgningsvedtak. Kostnadene til Mattilsynet vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 1115 post 1. Eventuelle kostnader til Fiskeridirektoratet vil bli belastet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 917 post 1.