Sammendrag

Utenriksdepartementet ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om å endre EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold) til å omfatte forordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen). Samtidig ble det besluttet å innlemme i EØS-avtalen forordning (EU) nr. 2018/1629 (listeføringsforordningen), forordning (EU) nr. 2018/1882 (kategoriseringsforordningen) og forordning (EU) nr. 2020/690 som omhandler hvilke sykdommer som skal inngå i unionens overvåkningsprogram, og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter for. Disse forordningene er alle underliggende rettsakter til dyrehelseforordningen.

Dyrehelseforordningen er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet og gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den omfatter alle dyreslag, både ville og holdte dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. EUs nye dyrehelseregelverk trer i kraft i EU i april 2021. Målsettingen er at dyrehelseforordningen skal tre i kraft i Norge samtidig med EU.

Det vises i proposisjonen til at dyrehelseforordningen i hovedsak er en videreføring av gjeldende regler i ny «lovdrakt», men at den også medfører endringer på flere områder. Reglene tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører samt minsker de administrative byrdene. Videre blir det krav om oppretting og oppdatering av ulike registre og dataverktøy.

Gjennomføringen av dyrehelseforordningen vil ha budsjettmessige konsekvenser. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

EUs nye dyrehelseregler har som formål å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Regelverket skal styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking, kunnskap og beredskap. Dyrehelseforordningen berører flere grupper, direkte eller indirekte. Forordningen tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører.

Handels- og importkontrollsystemene dekkes ikke av dyrehelseforordningen, fordi dette er overført til den reviderte kontrollforordningen på matområdet (Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625). Dyrehelseforordningen omfatter heller ikke generelle krav til offentlig kontroll, gebyrer, dyrevelferd, fôr, legemidler, utdanning eller autorisering av dyrehelsepersonell, da dette er områder som reguleres av annet regelverk.

Det vises i proposisjonen til at det av klarhetshensyn har vært behov for å be om noen tekniske tilpasninger i EØS-komiteens beslutning til dyrehelseforordningen.

Forordningens bestemmelser medfører økonomiske og administrative konsekvenser som direkte påvirker tilsynsmyndigheter og næringsaktører. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig. Videre er kostnadsvirkninger beregnet i tråd med krav til forenklet samfunnsøkonomisk analyse.

Gjennomføring av rettsakten forutsetter et bevilgningsvedtak. Kostnadene til Mattilsynet vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 1115 post 1. Eventuelle kostnader til Fiskeridirektoratet vil bli belastet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 917 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Utenriksdepartementet her inviterer Stortinget til å godkjenne EØS-komiteens beslutning nr. nr. 179/2020 av 11. desember 2020, som gjelder visse rettsakter på dyrehelseområdet – dyrehelseforordningen.

Komiteen viser til at dyrehelseforordningen og det utfyllende regelverket er en revisjon av EUs dyrehelseregelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. Det nye dyrehelseregelverket gir et mer helhetlig regelverk enn det nåværende ved at det gis en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet.

Komiteen viser videre til at det nye dyrehelseregelverket fokuserer mer på å forebygge smittespredning. Smitteforebyggende arbeid bidrar til færre sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse gir også bedre dyrevelferd. Videre tydeliggjør de nye dyrehelsereglene ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører, og de antas også å ha nyttevirkninger for både Mattilsynet og næringen samt minsker de administrative byrdene.

Komiteen viser også til at det vil bli krav om oppretting og oppdatering av ulike registre og dataverktøy.

Komiteen viser til at den nye dyrehelseforordningens formål er å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker.

Komiteen merker seg at det forventes at gjennomføringen av den nye dyrehelseforordningen vil styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking, kunnskap og beredskap.

Komiteen merker seg at Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norge har god dyrehelse og på enkelte områder betydelig bedre enn det som er tilfellet i flere andre europeiske land. Det er usikkert hvilke konsekvenser denne forordningen vil ha for muligheten til å sikre en best mulig dyrehelse i Norge. Disse medlemmers utgangspunkt er at endringer i eller fjerning av regelverk som øker risikoen for den norske dyrehelsen, ikke kan godtas.

Disse medlemmer viser til at statsrådens brev 26. februar 2021 omtaler gatehunder og vandringsbirøkt. Dette er eksempler på to områder der forordningen utfordrer den norske dyrehelsen. Disse medlemmer kan ikke godta endringer som begrenser muligheten til å ha et forbud mot import av gatehunder eller forby vandringsbirøkt over riksgrensen.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Næringskomiteen sendte 9. mars 2021 utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 10. mars 2021 uttalte følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 76 S (2020–2021) og har for øvrig ingen merknader.»