1. Sammendrag

På bakgrunn av anmodningsvedtak nr. 547 (2020–2021) av 19. januar 2021 foreslår regjeringen å åpne for en ny ordning med tilskudd til virksomheter som tar egne permitterte ansatte tilbake i arbeid. Ordningen vil ha likhetstrekk med den tidligere ordningen, men vil både gi høyere støtte per permittert som tas tilbake, og være mer fleksibel. Regjeringen legger også vekt på at bedrifter kan benytte ordningen til opplæring av ansatte frem til aktiviteten tar seg opp igjen. Økt og fornyet kompetanse blant de ansatte vil gjøre virksomhetene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og omstillinger.

Mens store deler av norsk økonomi nå går godt, opplever fortsatt mange bransjer lav aktivitet, over ett år etter at første tilfelle av covid-19 ble bekreftet i landet. Usikkerheten for de nærmeste månedene er dessuten blitt forsterket av nye virusvarianter med høyere smittepotensial og av at strengere smitteverntiltak med nedstenging av næringsvirksomhet igjen er blitt innført, både her hjemme og ute. Samtidig har vaksinasjonen kommet i gang, men det er usikkert hvor lang tid det vil ta å få vaksinert store deler av befolkningen. Selv om usikkerheten er uvanlig stor det neste halvåret, er det sannsynlig at vaksineprogrammet vil gi en positiv effekt, ved at de fleste smitteverntiltakene kan avvikles i løpet av inneværende år.

Det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår, men arbeidsledigheten er fortsatt vesentlig høyere enn før pandemien, og den har økt siden det ble iverksatt strengere smitteverntiltak fra slutten av oktober. I begynnelsen av mars var det registrert 206 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjorde 7,3 pst. av den samlede arbeidsstyrken. Av disse er 116 900 personer helt ledige. Innstrammingene i smitteverntiltakene den siste tiden har ført til en økning i antall permitterte, særlig innen varehandelen. Mange av disse vil trolig raskt komme tilbake i jobb etter hvert som de akutte smitteverntiltakene mykes opp. Virksomheter som har vært hardt rammet hele pandemien, som innen reiseliv, servering, event- og kulturbransjen, vil derimot fortsatt være rammet av smitteverntiltak og atferdsendringer inntil en betydelig del av befolkningen er vaksinert. Finansdepartementet mener at en ny ordning for lønnstilskudd særlig bør rette seg mot de gruppene som er langvarig rammet av pandemien.

En viktig del av den økonomiske politikken fremover er å få ned antallet permitterte og arbeidsledige for å unngå at ledigheten forblir høy. Langvarig ledighet gir negative langsiktige konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet. Jo lenger en ansatt er permittert, desto mer øker risikoen for å bli stående langvarig utenfor arbeidslivet. For bedrifter som er tilbakeholdne med å ta permitterte tilbake fordi usikkerheten fortsatt er stor, kan et lønnstilskudd gjøre at de velger å ta de permitterte ansatte tilbake tidligere enn ellers.

Tiltak som reduserer lønnskostnadene, må brukes med varsomhet. Det er en fare for at slik støtte tilfaller arbeidsforhold som også ville kommet i stand uten støtte, særlig når den økonomiske veksten tiltar og arbeidsledigheten er på vei nedover. Slike tiltak kan også skape forventninger om statlig hjelp etter perioder med mange permitteringer på et senere tidspunkt, noe som kan føre til at bedriftene tar lettere på å permittere i fremtiden. Dessuten vil lønnsstøtte, i samspill med andre ordninger, særlig den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, kunne gi insentiver til å holde aktiviteten unødig lav for å unngå at støtten bortfaller. Da vil lønnsstøtteordningen virke mot sin hensikt. I utformingen av ordningen er disse forholdene forsøkt hensyntatt.

Lov om tilskudd ved avbrutt permittering ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2020 og trådte i kraft 23. juni 2020, se Prop. 131 L (2019–2020) Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Tilskuddsordningen ble utvidet til å gjelde for en ny periode høsten 2020 og gjaldt da for månedene oktober, november og desember, se Prop. 140 L (2019–2020) Endringer i lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Det ble til sammen gitt støtte for om lag 13 500 månedsverk i den første perioden og foreløpig i overkant av 100 månedsverk for den andre perioden. Den lave utnyttelsen i høst må ses i lys av at ordningen var innrettet mot oppstart, som for mange virksomheter ble utsatt som følge av strammere smitteverntiltak og en ny nedstenging like etter at ordningen ble annonsert.

Formålet med den nye ordningen er at permitterte kommer raskere tilbake i jobb slik at folk kan holdes i aktivitet fremfor å være permittert. Ordningen er utformet etter samarbeid med partene i arbeidslivet. Den er innrettet mot å få økonomien i gang på vei ut av pandemien, men skal samtidig hensynta at oppstart og ny aktivitet kan bli avbrutt av nye, kortere nedstenginger som følge av smittevern. Målgruppen er bedrifter som har vært langvarig rammet av pandemien, og som etter at smitteverntiltakene trappes ned, fortsatt er usikre på når omsetningen tar seg opp igjen. Ordningen er ikke ment som et makroøkonomisk virkemiddel for økt aktivitet, men som et bidrag til å forberede bedrifter og ansatte på et mer normalt aktivitetsnivå. Ordningen kan bidra i en gjenåpningsfase for disse virksomhetene ved at de permitterte kan tas raskere tilbake i arbeid enn de ellers ville blitt. Ordningen vil gjøre det mulig for bedrifter å ta tilbake permitterte for opplæring og utvikling i påvente av at aktiviteten skal ta seg opp. Å øke og fornye kompetansen hos de ansatte er en viktig forutsetning for ny vekst i mange virksomheter, særlig i bedrifter som står overfor et annet marked enn før pandemien.

Etter lovforslaget gis det støtte til bedrifter med omsetningsfall som tar egne permitterte tilbake i arbeid i perioden 15. mars til 30. juni. Støttebeløpet settes til maksimalt 25 000 kroner per måned per ansatt som tas tilbake, og støtten utmåles etter antallet kalenderdager den permitterte har vært i arbeid. Støtten graderes ut fra den ansattes permitteringsgrad og stillingsprosent. For omsetningsfall lavere enn 70 pst. avkortes støttebeløpet lineært til 10 000 kroner for omsetningsfall på 15 pst. Ved omsetningsfall mindre enn 15 pst. gis det ikke støtte. Den ansatte må ha vært helt eller delvis permittert per 5. mars 2021 og per enten 15. november, 1., 15. eller 31. desember 2020 for å være støtteberettiget. Det bidrar til å sikre at ordningen treffer virksomheter som er langvarig rammet av pandemien. Fire alternative datoer i 2020 bidrar til å unngå tilfeldige utslag. Det er tilstrekkelig at den ansatte var permittert på én av de fire datoene i november/desember, i tillegg til 5. mars.

Det legges opp til et støttebeløp på maksimalt 15 000 kroner per måned per lærling som tas tilbake til arbeid. Institusjoner eller organisasjoner som omfattes av skattelovens § 2-32 og som ikke driver skattepliktig virksomhet, gis støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering, uten krav til omsetningsfall.

Omsetningsfallet for bedriftene beregnes for to perioder, henholdsvis mars og april 2021 og mai og juni 2021, i forhold til tilsvarende tall for 2019. Foretak som er etablert mindre enn to år tidligere enn støtteperioden, skal bruke omsetning i januar og februar 2020 som grunnlag. Det samsvarer med tilsvarende beregning i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet.

I utformingen er det lagt vekt på at ordningen skal være fleksibel. Det gis derfor anledning til å re-permittere en ansatt på lønnsstøtte uten å miste rett til allerede opptjent eller fremtidig støtte. I de tidligere rundene med lønnsstøtteordning mistet bedriften rett til støtte hvis den på ny permitterte ansatte. Denne fleksibiliteten vil trekke i retning av at flere virksomheter vil benytte seg av ordningen.

Departementet og partene har i arbeidet med ordningen lagt til grunn at saklighetskravet som gjelder ved permittering, også gjelder i vurderinger knyttet til tilbakekalling av hver enkelt ansatt på midlertidig lønnsstøtte og ved nye permitteringer etter tilbakekalling.

Under tidligere støtteperioder var det et vilkår at permitteringsgraden ble redusert til null for at arbeidsgiver kunne få tilskudd for den ansatte. Departementet foreslår å oppheve dette vilkåret for den nye støtteperioden, slik at arbeidsgiver kan motta gradert støtte for ansatte som tas delvis tilbake fra permittering.

Ordningen vil bygge på rammeverk og teknisk løsning for den forrige lønnstilskuddsordningen. Skatteetaten vil være forvalter. Ordningen skal være søknadsbasert, og saksbehandling vil i stor grad foregå automatisk. Det legges opp til åpenhet om de som mottar støtte, på linje med tidligere ordning.

En ny periode av ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 900 millioner kroner i 2021. Anslaget bygger på at det i støtteperioden samlet vil bli søkt om tilskudd for om lag 40 000 månedsverk, fordelt på om lag 15 000 helt eller delvis permitterte. Forlengelse av ordningen vil medføre merkostnader i Skatteetaten i 2021 til utvikling og forvaltning av ordningen, herunder, IT-utvikling og -drift, veiledning, saksbehandling, klagebehandling og kontroll. De økonomiske kostnadene for etaten, forutsatt forventet søknadsmasse, er anslått til totalt 93,7 mill. kroner.

Departementet viser til forslag til lov om endring i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) §§ 2, 5, 6 og ny § 6A. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Lov om tilskudd ved avbrutt permittering §§ 1, 3, 4, og §§ 7 til 22 videreføres uendret.

I proposisjonen er det for øvrig nærmere omtale knyttet til lovforslaget av gjeldende rett (2.2), vurderinger og forslag (2.3) og administrative og økonomiske konsekvenser (2.4).

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at det er proposisjonens forslag til endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)som behandles i denne innstillingen. Proposisjonens forslag til endringer i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet blir behandlet i Innst. 298 S (2020–2021).

Komiteen viser til at risikoen for å falle ut av arbeidsmarkedet øker med lengden på permitteringen. Å hjelpe arbeidsgiverne med å få de permitterte raskere tilbake i arbeid kan redusere frafall fra arbeidslivet.

Komiteen viser til at enkelte bedrifter som ikke hadde permitterte i november–desember 2020, likevel ble sterkt rammet, og måtte permittere, på grunn av forsterkede nasjonale smitteverntiltak og innføring av nasjonalt skjenkeforbud i begynnelsen av januar 2021. På denne bakgrunn mener komiteen at kriteriet for å være støtteberettiget bør utvides til å også gjelde disse, ved at de som var helt eller delvis permittert den 15. januar og 5. mars 2021, inkluderes. Komiteen fremmer derfor, til erstatning for lovforslagets § 5 fjerde ledd, følgende forslag:

«I

I lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjøres følgende endring:

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

(4) For å kunne få tilskudd for hele eller deler av perioden 15. mars til 30. juni 2021 må den ansatte ha vært helt eller delvis permittert 5. mars 2021 og på en eller flere av datoene 15. november 2020, 1., 15., eller 31. desember 2020, eller 15. januar 2021. Støtten beregnes ut fra hvor lenge den ansatte har vært i arbeid i perioden. Enkeltpersonforetak og selskap må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 15 prosent.

II

Endringene under I trer i kraft straks.»

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, understreker at det er nødvendig med økonomiske tiltak så lenge krisen varer. Dette flertallet viser til at det er stor usikkerhet om smittesituasjonen nå, men likevel kan man forvente en forbedring i smittesituasjonen og lettelser i smitteverntiltak frem mot sommeren, først og fremst på grunn av økt vaksinering i befolkningen. Samtidig er flere bekymret for at en sluttdato 30. juni for lønnsstøtteordningen kommer for tidlig, og at usikkerheten rundt aktivitetsnivået til sommeren fortsatt er stor. Dette kan gjøre at enkelte virksomheter ikke tar sjansen på å ta permitterte tilbake nå, av frykt for at juli vil medføre nok en permitteringsrunde. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av april gjøre en vurdering sammen med partene av hvordan smittesituasjonen og vaksineringstempoet påvirker de økonomiske utsiktene, og dermed behovet for forlengning og eventuelle andre justeringer av lønnsstøtteordningen, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»

Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag, kun med unntak av forslagets § 5 fjerde ledd.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at selv om store deler av norsk økonomi nå går godt, opplever fortsatt mange bransjer lav aktivitet, over ett år etter at første tilfelle av covid-19 ble bekreftet i landet. Nivået på arbeidsledigheten er fortsatt vesentlig høyere enn før pandemien, og den har økt siden det ble iverksatt strengere smitteverntiltak fra slutten av oktober.

Dette flertallet viser til at formålet med den nye lønnsstøtteordningen er å forsterke etterspørselen etter arbeidskraft på vei ut av krisen og bidra til at bedrifter kan forberede seg på en tid hvor det igjen kan være mer normal aktivitet. Tiltak som reduserer kostnadene knyttet til å ta permitterte tilbake i jobb, vil kunne redusere antallet permitterte og få flere raskt tilbake i aktiv sysselsetting. Dette flertallet merker seg at den foreslåtte ordningen også legger til rette for at permitterte kan tas tilbake i jobb med sikte på opplæring og kompetanseheving i perioden frem til aktiviteten i samfunnet tar seg opp.

Dette flertallet viser til at den nye ordningen for lønnstilskudd særlig retter seg mot de som er langvarig rammet av pandemien.

Dette flertallet viser til at de økonomiske tiltakene som allerede er satt inn, og som nå virker, i stor grad vil være til hjelp også i fortsettelsen. Samtidig viser dette flertallet til at norske arbeidsgivere og arbeidstakere står overfor en uvanlig stor usikkerhet frem mot sommeren. Tross utsikter til at en stor del av den voksne befolkningen vil være vaksinert innen sommeren, slik at aktiviteten for mange virksomheter kan bli normal igjen, vil det i den nærmeste tiden kunne bli behov for midlertidige, lokale nedstengninger som følge av nye smitteutbrudd. Dette flertallet understreker at dette er en utfordrende situasjon for mange bedrifter, og viser til at den nye lønnsstøtteordningen derfor gir større fleksibilitet til å foreta nye permitteringer av de som tas inn på lønnsstøtte.

Dette flertallet merker seg at lønnsstøtten som foreslås for de fleste tilfeller er vesentlig høyere enn i lønnsstøtteordningen iverksatt i 2020, med maksimalt 25 000 kroner per 30 dager per ansatt som tas tilbake, opp fra 15 000 kroner i 2020. Dette flertallet merker seg at dette isolert sett gir sterkere insentiver til å ta permitterte tilbake. Videre foreslås det en mer gradvis nedtrapping av støtten enn i den tidligere ordningen, slik at tapet av støtte etter hvert som omsetningen tar seg opp, blir mindre. Dette flertallet viser til at utformingen av ordningen, med terskelverdier og slak støttekurve, skal ivareta hensynet til at bedrifter som er sterkt rammet, skal få et høyt støttebeløp, samtidig som bedriftenes insentiver til å øke omsetningen er til stede. Dette flertallet viser til proposisjonen for nærmere omtale av dette.

Dette flertallet understreker at hensynet til treffsikkerhet i tilskuddsordningen må veies opp mot hensynet til at ordningen skal være vanskelig å misbruke. Spesielt merker dette flertallet seg risikoen for misbruk gjennom at bedrifter tar tilbake permitterte og samtidig permitterer eller sier opp andre ansatte i tilsvarende stilling. Dette flertallet viser til at ordningen foreslås med vilkår som skal motvirke misbruk, deriblant offentlig innsyn i omfanget av støtten og støttegrunnlaget for den enkelte støttemottaker. Videre viser dette flertallet til at de fleste hovedavtaler har egne regler om permittering som på flere punkter legger begrensninger på arbeidsgivers muligheter til å ta inn og omdisponere ansatte. Dette flertallet merker seg også at regjeringen gjennom forskrift vil fastsette enkelte begrensninger, herunder for støtten til virksomheter som gir provisjonsbasert lønn, og krav til dokumentasjon av opplysninger som oppgis i søknadsordningen.

Dette flertallet viser til at institusjoner eller organisasjoner som ikke driver skattepliktig virksomhet, gis støtte på maksimalt 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering, og at tilsvarende maksbeløp gis per lærling som tas tilbake i arbeid. Videre viser dette flertallet til at støtten primært innrettes mot små og mellomstore bedrifter, ved at en bedrift eller konsern maksimalt kan få et støttebeløp som tilsvarer 25 000 kroner for 250 månedsverk per måned i perioden. Maksimalt støttebeløp per virksomhet for periodene 15. mars til 30. april og 1. mai til 30. juni settes til henholdsvis 9,4 mill. kroner og 12,5 mill. kroner. Beløpsgrensene gjelder uansett hvor mange ansatte som tas tilbake på støtte.

Dette flertallet viser til at lønnstilskuddet foreslås innrettet mot virksomheter som har omsetningssvikt, og som ikke har vært i stand til å beholde sine ansatte i arbeid, men hvor det er utsikter til at omsetningen vil ta seg opp når smitteverntiltakene lempes på. Dette flertallet viser til at også ekspertgruppen for økonomiske tiltak i forbindelse med virusutbruddet, ledet av professor Steinar Holden, anbefaler en ordning innrettet mot virksomheter med omsetningssvikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til anmodningsvedtak den 19. januar 2021, der «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert».

Disse medlemmer vil påpeke at den ordningen som regjeringen har lagt frem, har flere svakheter. Ordningen belønner bedrifter som har permittert ansatte, mens de virksomhetene som tross problemer har valgt å holde folk i arbeid, ikke får ta del i denne lønnstilskuddsordningen.

Disse medlemmer mener derfor primært at det ville vært mer hensiktsmessig å inkludere lønnskostnader i den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet, i tråd med forslaget fra Holden-utvalget. Disse medlemmer mener videre regjeringens tolkning av «holdes i jobb» er feil, da å ta tilbake permitterte ikke er synonymt med å holdes i jobb. Ordningen skulle derfor også ha inkludert de som har valgt å holde folk i jobb, fremfor å permittere. Disse medlemmer er videre skuffet over regjeringens snevre tolkning av vedtaket, som i praksis innebærer en videreføring av den gamle lønnsstøtteordningen, om enn i forbedret versjon.

Disse medlemmer er bekymret for at modellen åpner for misbruk ved at bedriften kan permittere eller si opp andre ansatte. Denne bekymringen er spesielt knyttet til følgende omtale i Prop. 94 LS (2020–2021):

«Samtidig er det viktig å ivareta bedriftens behov for fleksibilitet og en fornuftig fordeling av oppgaver mellom de ansatte. I tilfeller hvor det kan gis en god driftsmessig begrunnelse for omfordeling av oppgaver mellom ansatte, vil støtten kunne opprettholdes. Vilkåret skal derfor ikke innebære at støtte avskjæres hvor den enkelte arbeidstakers spesialkompetanse, behov knyttet til geografisk plassering eller tilsvarende klare driftsmessige forhold begrunner permitteringen mv. av andre ansatte i sammenliknbare stillinger. Så lenge virksomheten kan vise til en slik konkret forretningsmessig begrunnelse, vil støtten bli opprettholdt.»

Disse medlemmer påpeker at dette åpner for at effekten kan være netto null i antall ansatte tilbake i jobb, fordi bedriften får anledning til å bytte ut «gamle» permitterte med nye. Da vil samme mengde arbeid utføres, men fellesskapet tar kostnaden. Denne åpningen i regelverket slår derfor beina under formålet med ordningen, som er å få flere tilbake i jobb med aktivitet framfor passivitet. Disse medlemmer mener at mottakere som ønsker å si opp eller permittere andre ansatte, må gi avkall på lønnsstøtten. Det innebærer at bedriften står fritt til å permittere andre, så lenge de ikke mottar penger fra fellesskapet for det. Tilsvarende gjelder om bedriften velger å si opp andre, samtidig som de mottar støtte for å ta andre tilbake. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av lønnsstøtte ikke kan permittere andre ansatte, med mindre de gir avkall på støtten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av lønnsstøtte ikke kan gå til oppsigelser av andre ansatte, med mindre de gir avkall på støtten.»

Disse medlemmer viser til at forslaget i proposisjonen i praksis innebærer å fjerne «i sammenlignbare stillinger» fra forskrift 29. juni 2020 nr. 1420 § 2-4.

Disse medlemmer viser til omtalen i proposisjonen, der det står at

«Den ansatte må ha vært helt eller delvis permittert per 5. mars 2021 og per enten 15. november, 1., 15. eller 31. desember 2020 for å være støtteberettiget. Det bidrar til å sikre at ordningen treffer virksomheter som er langvarig rammet av pandemien.»

Disse medlemmer er positive til at ordningen rettes mot virksomheter som har slitt lengst og er hardest rammet av pandemien. Disse medlemmer er like fullt bekymret for at ansatte som var permittert gjennom store deler av 2020, kan falle utenfor ordningen. Disse medlemmer påpeker at de datoene som er valgt for når man må ha vært permittert, kan slå noe vilkårlig ut. Disse medlemmer påpeker at regjeringspartiene kun få dager etter at proposisjonen er lagt frem av regjeringen, finner behov for å være med på å føye til ytterligere en alternativ dato for når en ansatt må ha vært permittert, for at bedriften skal kunne ha rett på lønnsstøtte. Disse medlemmer anser dette som en erkjennelse av at forslaget fra regjeringen har vært for lite gjennomtenkt. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det å tilføye ytterligere en dato fortsatt gir stor fare for at ordningen vil kunne slå vilkårlig ut. Dersom målet er å treffe virksomheter som er langvarig rammet av pandemien, kan det være hensiktsmessig med en justering av modellen med et kriterium for hvor stort omsetningsfall virksomheten har hatt under pandemien.

Disse medlemmer viser til at kravet om et omsetningsfall på 15 pst. for hhv. mars/april og mai/juni for å komme inn under ordningen er relativt lavt og gir rom for tilpasningsmuligheter, da det etter regjeringens forslag skal måles for en relativt kort periode som ligger fremover i tid. I tillegg vil det kunne slå skjevt ut for f.eks. sesongbedrifter. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere et tilleggsvilkår om at bedriftene må ha hatt et betydelig samlet omsetningsfall siste 12 måneder for å komme inn under ordningen. Dette vil sikre at det er de bedrifter som er hardest rammet over tid, som kan benytte seg av ordningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, for å i større grad målrette lønnsstøtteordningen mot hardt rammede virksomheter samtidig som flest mulig permitterte får mulighet til å bli inkludert under ordningen, vurdere inkludering av et tilleggskriterium for samlet stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og flere alternative datoer for når den ansatte må ha vært permittert.»

Disse medlemmer viser til erfaringer fra tidligere økonomiske kriser, hvor useriøse aktører har utnyttet situasjonen til å styrke sin stilling. Disse medlemmer frykter at fellesskapets midler i for stor grad vil gå til å støtte useriøse aktører fordi regjeringen ikke har avgrenset støtten i tilstrekkelig grad mot de seriøse. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd ved avbrutt permittering går til seriøse aktører gjennom å sikre at mottakere ikke har endelige vedtak eller rettskraftige dommer mot seg knyttet til arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, skatte- og avgiftsunndragelse eller brudd på utlendingslovgivningen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å utelukke bemanningsselskaper fra tilskuddsordningen og sikre at tilskudd ikke utbetales i tilfeller hvor den ansatte skal leies ut, med unntak av tilfeller der utleie er begrunnet i arbeidsmiljøloven § 14-13 (innleie mellom produksjonsbedrifter).»

Disse medlemmer viser til regjeringens manglende vilje til å stille krav som sikrer at krisemidlene målrettet går til å redde arbeidsplasser. Det kommer til uttrykk i alle krisepakker med fravær av begrensninger på utbytte, bonusutbetalinger og vekst i lederlønninger. Denne problematikken er heller ikke adressert i denne proposisjonen, det til tross for at slike rettferdige krav er av ekstra betydning i en slik ordning, ettersom fellesskapet kan ende opp med å betale lønnskostnadene for permitterte som uansett ville blitt hentet tilbake i jobb. Krisen er så dyp og inngripende at en slik risiko og kostnad er akseptabel, fordi det viktigste er å unngå at ledigheten biter seg fast, men det gjør det desto viktigere å følge opp bevilgningene med rettferdige krav. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan utbetale bonus for ledende ansatte i det resterende av 2021 og forplikter seg til ikke å øke lederlønn eller styrehonorar i det resterende av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan foreta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan utbetale utbytte i 2021, bortsett fra i helt særskilte tilfeller etter søknad.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner, samt at de har en åpen skattepolicy tilknyttet konsernet.»

Disse medlemmer viser til Innst. 298 S (2020–2021) for omtale av disse medlemmers bevilgningsforslag knyttet til 1 000 nye tiltaksplasser samt 1 000 plasser med midlertidig lønnstilskudd for personer med delvis arbeidsevne og 300 VTA-plasser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslå en stor søkbar pott for kommunene som skal gå til å ansette/opplære arbeidsledige og permitterte. Relevant arbeid kan være alt fra smittesporing til klimatilpasning.»

Disse medlemmer har gjentatte ganger pekt på problemet med at et lite antall store bedrifter mottar svært store beløp i koronastøtte, samt foreslått begrensninger på dette. Disse medlemmer registrerer at regjeringen derimot er motvillig mot å bruke fellesskapets midler på en rimelig måte, og er ikke forsikret om at denne ordningen ikke vil forsterke en del av den urimelige bedriftsstøtten som har blitt gitt så langt under pandemien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen foretak mottar mer enn 5 mill. kroner i månedlig støtte fra lønnsstøtteordningen.»

Disse medlemmer er bekymret for at arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå når pandemien og smitteverntiltakene er over.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en stor andel av de permittere under koronakrisen har lav formell kompetanse. Disse medlemmer mener utdanning og kompetanse bør gå hånd i hånd med lønnstilskudd. Det er positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger til ordningen bedriftsintern opplæring, men disse medlemmer vil påpeke at forvaltningen av denne ordningen ligger hos fylkeskommunene og kan dermed bety ulikt tilbud til permitterte rundt om i landet, og at tilbudet er frikoblet fra ordningen med lønnstilskudd.

Disse medlemmer viser til at yrkesfaglige deler av arbeidslivet og personer med lite utdanning er blitt hardt rammet av koronakrisen. Å knytte lønnsstøtten til at flere får fagbrev på jobb, vil ruste den enkelte for det høyproduktive norske arbeidslivet, samtidig som det kommer virksomhetene til gode. Disse medlemmer viser til at en utfordring i dag er at fylkeskommunene, som har ansvar for dette utdanningstilbudet, og Nav, som skal opplyse om og motivere til bruk av tilbudene, trenger bedre rammevilkår for å satse mer. Samtidig antyder framskrivninger betydelig mangel på fagarbeidere i årene som kommer.

For å sikre at de ansatte kan komme styrket ut av perioden med lønnstilskudd, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som tas inn med lønnsstøtte, får tilbud om å bruke en del av arbeidstiden sin til kompetansebygging, samt inngå avtaler med tillitsvalgte om å bevare jobber og investere i de ansattes kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at personer som tas inn med lønnsstøtte, og som ikke har fullført videregående opplæring, får tilbud om å delta i ordningen Fagbrev i jobb.»

Disse medlemmer mener det er behov for kraftige motkonjunkturtiltak, der det offentlige kan spille en viktig rolle i å stimulere til aktivitet og øke etterspørselen etter arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har tatt til orde for endringer i lønnsstøtteordningen etter at forslaget ble utarbeidet i samråd med dem. Disse problemstillingene er enda et tegn på at ordningen er uferdig, og taler for at regjeringen holder nye samtaler med partene om varighet og andre justeringer for å sikre at både arbeidsgiver- og arbeidstakerhensyn er ivaretatt i Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonens omtale av at lønnsstøtteordningen, når den virker sammen med kompensasjonsordningen, over tid risikerer å ikke stimulere til vekst, men tvert imot være et hinder for vekst.

Disse medlemmer viser til at jo lenger ordningen varer, desto større blir også skjevfordelingen mellom bedrifter som var rammet nå i vinter, og bedrifter som eventuelt blir rammet fremover. Dersom det viser seg at det er behov for tiltak etter sommeren, vil det måtte gjøres en ny vurdering av hvilke typer ordninger som eventuelt er aktuelle. Da vil man kunne ta hensyn til de bedriftene som på det tidspunktet har mest behov for støtte, og ikke fortsatt ha situasjonen i vinter som utgangspunkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener offentlig sektor må sørge for full sysselsetting når etterspørselen etter arbeidskraft i privat sektor er for lav, og at offentlig sektor må være beredt til å ansette flere i tiden som kommer, for å forhindre arbeidsledighet. Det er mange uløste samfunnsoppgaver som vil kreve økte ressurser fremover, blant annet innen klimatilpasning.

Disse medlemmer viser videre til at en økning i permitteringer førte til 6 500 flere arbeidssøkere i februar. Totalt ved utgangen av februar var det registrert 207 900 arbeidssøkere hos Nav. Februartallene fra Nav viser at nærmere 32 000 kvinner er permittert og på dagpenger, og 2. mars var over 49 000 kvinner helt ledige. For første gang på fem år øker også forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder gjennomsnittlig månedslønn. Det økende lønnsgapet skyldes først og fremst at arbeidsløsheten har økt raskere blant kvinner enn menn i koronatiden.

Disse medlemmer viser videre til problemet med at mange kommuner har omdisponert helsesykepleiere bort fra sine oppgaver for å drive smittesporing. I en undersøkelse utført av Norsk Sykepleierforbund i 2020 oppga 717 av helsesykepleierne at de ble omdisponert hele eller deler av perioden etter 12. mars 2020. Dette vitner om mangel på kapasitet og ressurser ute i kommunene og har rammet særlig de unge som har et ekstra behov for tilstedeværelse av helsesykepleierne gjennom pandemien. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er behov for mer midler til kommunene for å drive koronatjeneste, som smittesporing, for å forhindre at helsesykepleiere og andre flyttes vekk fra jobben sin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ordningen må være tilpasset til den økonomiske situasjonen. Disse medlemmer frykter at en forlengelse av ordningen, men med tidsavgrenset utbetaling på 3,5 mnd., vil gjøre at aktører kan vente med å komme i gang med aktivitet fremfor å hente tilbake ansatte nå. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en justering av ordningen for å tilpasse den til den økonomiske situasjonen i mai og juni, med potensiell forlengelse ut over dette. Slik kan ordningens totale varighet om nødvendig bli lengre enn det regjeringen har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er bekymret for utviklingen i det siste med oppblussing av smittetall. Mange bedrifter som vil kunne benytte seg av ordningen med lønnsstøtte, er i dag stengt etter pålegg fra myndighetene. Dette gjelder blant annet serveringsbransjen og mange butikker. Disse medlemmer antar at mange bedrifter vil stå i store utfordringer også gjennom sommermånedene. Disse medlemmer mener det er viktig med fleksibilitet i ordningen, og ønsker derfor å forlenge ordningen med lønnsstøtte frem til 1. september, men med en begrensning på 3,5 måneder. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I

I lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

§ 2 Virkeområde i tid

(1) Tilskuddsordningen gjelder for kalendermånedene juli, august, oktober, november og desember 2020 og for perioden 15. mars til 1. september 2021.

(2) For 2020 kan arbeidsgivere søke om tilskudd for den enkelte ansatte enten for

• a. juli og august, eller en av disse månedene, eller

• b. oktober, november og desember, eller en av disse månedene.

(3) For 2021 kan arbeidsgivere søke om tilskudd for den enkelte ansatte for perioden 15. mars til 1. september.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

(4) For å kunne få tilskudd for hele eller deler av perioden 15. mars til 1. september 2021, må den ansatte ha vært helt eller delvis permittert 5. mars 2021 og på en eller flere av datoene 15. november 2020, 1., 15., eller 31. desember 2020. Støtten beregnes ut fra hvor lenge den ansatte har vært i arbeid i perioden. Støtte kan maksimalt gis for tre og en halv måned for den enkelte ansatte. Enkeltpersonforetak og selskap må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 15 prosent.

§ 6 A femte ledd skal lyde:

(5) Tilskuddets størrelse graderes etter

• a. den ansattes stillingsprosent 5. mars

• b. reduksjon i permitteringsgrad

• c. hvor stor andel av perioden 15. mars til 1. september 2021 den ansatte har vært i arbeid.

II

Endringene under I trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om lønnsstøtte i denne proposisjonen.

Disse medlemmer viser videre til at arbeidsgiverperioden bedrifter må betale lønnskostnader ved permittering, utgjør en stor økonomisk risiko når samfunnet stenges ned grunnet smittevernstiltak. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 232 L (2020–2021) om å senke arbeidsgivers lønnspliktperiode til 2 dager frem til 1. oktober 2021.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen foretak mottar mer enn 10 mill. kroner i kombinert månedlig støtte fra lønnsstøtteordningen og den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener videre det trengs en grønn gjenreisning av Norge etter koronakrisen med omfattende investering og jobbskaping, hvor målet er en garanti om jobb eller skolering for alle arbeidsføre i det grønne skiftet, og vil komme tilbake med forslag om dette.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at forslaget innebærer at kun bedrifter som var etablert før mars 2020, kan få støtte. Dette medlem viser imidlertid til at formålet med ordningen i første rekke er å sikre sysselsetting. For å sikre flest mulig jobber, oppfattes det derfor ikke som hensiktsmessig at ordningen forbeholdes de virksomheter som var etablert før virusutbruddet. Virksomheter som åpnet opp etter at utbruddet startet, var oppmerksomme på risikoen knyttet til å starte opp virksomhet i en periode med pandemi. Etter dette medlems oppfatning er det likevel gode grunner til å bidra til å holde folk i arbeid.

Dette medlem viser til at det var langt større optimisme i fjor sommer enn det var senere på høsten. Dette reflekteres også i regjeringens egen omtale av pandemien. Ordningens formål er videre å sikre arbeidsplasser, ikke å kompensere eiere. For de som er i fare for å miste jobben, eller akkurat har blitt permittert, spiller det liten rolle når bedriften ble startet. Dette medlem vil videre vise til at det er viktig å stimulere til nyetableringer når pandemien avtar. Da er det også viktig at det gis trygghet for at man kan få drahjelp dersom pandemien igjen skulle overraske og skape større skadevirkninger enn det vi forutser nå.

For de fleste bedrifter som har permittert ansatte på grunn av pandemien, er det grunn til å tro at 2020 har vært et dårligere år enn et normalår. For nye bedrifter vil imidlertid 2020 være eneste mulige referanse for å vurdere omsetningssvikt. For nystartede bedrifter bør derfor de beste omsetningsmånedene for bedriften kunne legges til grunn som sammenligningsgrunnlag for redusert omsetning. Vekstbedrifter bør også ha mulighet til å legge omsetning i 2020 til grunn for vurdering av omsetningsfall, og ikke 2019 som i det foreliggende forslaget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utforme forskriften om lønnsstøtteordningen slik at bedrifter som ønsker det, herunder bedrifter etablert i 2020, kan beregne omsetningsfall på bakgrunn av gjennomsnittlig omsetning i sine fire beste måneder i 2020.»

Dette medlem viser videre til at erfaringene fra kompensasjonsordningen tilsier at staten har strukket seg for langt for de største selskapene, mens andre som har falt utenfor ordningen, har blitt sittende igjen med ingen eller svært lite kompensasjon. Det har kommet kritikk mot at offentlige midler har gått til aktører som enkelt kunne hentet kapital i markedene. På samme måte er det grunn til å anta at den foreslåtte støtteordningen ved avbrutt permittering er i overkant generøs overfor større foretak. Dette medlem mener det er viktig med bred tillit til kompensasjonsordningen, og at den oppleves åpen og rimelig, i en tid hvor mange bedrifter har mistet inntekt, mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet oppdrag og mange ansatte er permitterte eller har mistet jobben. Som en moderat avgrensning foreslår derfor dette medlem at det høyeste støttebeløpet forbeholdes de første 100 ansatte i en bedrift, altså opp til EUs grense for små bedrifter. Videre foreslår dette medlem at det gis en lavere sats for bedriftene som i EU rangeres som mellomstore – det vil si bedrifter med mellom 101 og 250 ansatte.

Finansdepartementet har anslått at endringen ikke vil ha nevneverdige økonomiske konsekvenser, så dette medlem fremmer derfor ikke forslag til endring i bevilgningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å avgrense maksimalt støttebeløp innenfor lønnsstøtteordningen til 15 000 kroner per ansatt fra og med ansatt nr. 101 til og med nr. 250.»

Dette medlem viser til opposisjonens forslag om å stille krav til bedrifter som mottar lønnsstøtte, om å tilby kompetanseoppbygging samt å inngå avtaler med tillitsvalgte om å bevare jobber og investere i de ansattes kompetanse. Dette medlem er i utgangspunktet svært positiv til tilbud om kompetansebygging og også krav om å investere i ansattes kompetanse. I den situasjonen vi nå befinner oss i, mener imidlertid dette medlem at dette kan bli et krav som vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å ta tilbake ansatte. Målet med denne ordningen er å få folk tilbake igjen i jobb. Dette medlem mener derfor det kan virke mot sin hensikt både for bedrifter og ansatte å stille ytterligere generelle krav til alle bedriftsinvesteringer slik situasjonen er nå. Dette medlem viser også til at det i proposisjonen er fremmet forslag om støtte til ordningen bedriftsintern opplæring, og at det vil ivareta deler av det som ønskes oppnådd gjennom forslaget.