Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:67 S (2020–2021), Representantforslag om å
digitalisere søknad om våpentillatelse og andre prosesser i våpenforvaltningen. Komiteen viser
også til brev fra statsråd Monica Mæland av 8. januar 2021 (vedlagt).
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at et stort antall nordmenn innehar våpen til ulike formål.
I 2017 var det registrert nesten 1,5 millioner skytevåpen i politiets
nasjonale våpenregister, og våpentettheten per innbygger er høy
sammenlignet med andre land. Videre vises det til at våpenloven
og våpenforskriften regulerer blant annet erverv, tilvirkning og
handel med våpen og oppstiller en rekke vilkår og krav til den som
erverver eller på annen måte innehar våpen eller ammunisjon.
Komiteen viser til at hovedtyngden
av søkere som ønsker befatning med skytevåpen, er jegere, konkurranseskyttere,
skytterlag, samlere og forhandlere. Komiteen merker seg at til
tross for at samfunnet ellers i stor grad er digitalisert i 2021,
er det fortsatt kun mulig å søke om våpentillatelse ved å fylle
ut et fysisk skjema på gjennomslagsark som sendes i posten og behandles
manuelt av politiet.
Komiteen viser videre til at
ifølge en oversikt på politiet.no varierer saksbehandlingstiden
for våpensøknader stort mellom de ulike politidistriktene. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at dagens system er utdatert
og til stor ulempe for både privatpersoner og forhandlere av våpen. Komiteen viser
videre til at politiets behandling av våpensaker i 2018 var gjenstand
for undersøkelse av Riksrevisjonen, der det ble pekt på flere mangler
i våpenforvaltningen, herunder at politiet ikke har oversikt over
et stort antall våpen, og at våpenregisteret ikke har en kvalitet
som sikrer oppdatert og korrekt informasjon.
Komiteen merker seg videre
at det vises til «Konseptutredning av våpenforvaltning i politiet»
fra juli 2018, der digitalisering av våpenforvaltningen blir pekt på
som ett av to hovedtiltak som utredes for å kunne forbedre dagens
våpenforvaltning. Rapporten peker på at dagens system har manuelle
og tungvinte saksbehandlingsrutiner, lang saksbehandlingstid og
lav publikumstilfredshet. Videre pekes våpensøknadsprosessen på
som den prosessen det vil gi høyest gevinst å digitalisere, og det
pekes på at dette vil gi betydelig økonomisk gevinst og øke tilgjengeligheten
for publikum. Komiteen viser
videre til at digitalisering vil gi betydelig økonomisk innsparing
som følge av spart tid i politiet, samtidig som den samfunnsøkonomiske
gevinsten er høy.
Komiteen viser videre til at
konseptutredningen peker på en rekke fordeler for folk flest ved
full digitalisering av våpensøknaden, eksempelvis kortere ventetid, reduksjon
i portoutgifter, spart arbeidstid, rettferdig saksbehandling og
tilgjengelighet. Samtidig viser forslagsstillerne til at digitalisering
gir grundigere identifisering og kontroll med dem som søker, bedre
oversikt over hvem som har lovlige våpen i Norge, og færre uønskede
hendelser med våpen. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne mener at frigjorte ressurser kan benyttes til
blant annet oppfølging av tillatelser og forebyggende arbeid.
Komiteen merker seg videre
at forslagsstillerne hevder at digitalisering av lagerføring og
innførsel av våpen anses å være en helt nødvendig forutsetning for
å få en effektiv, digital våpensøknadsprosess. Forslagsstillerne
mener dette kan løses ved en enkel portal, der investeringskostnadene
beregnes til 3 mill. kroner.
Komiteen viser til at daværende
justis- og innvandringsminister Tor-Mikkel Wara i svar på skriftlig
spørsmål (Dokument nr. 15:1051 (2018–2019)) viste til at
«POD har meddelt
at konseptutredningen er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet,
men at de har behov for å utrede ulike spørsmål rundt digitalisering
og organisering videre».
I svar på skriftlig spørsmål
(Dokument nr. 15:2710 (2019–2020)) uttalte justis- og beredskapsminister
Monica Mæland at det fortsatt ikke foreligger noen fremdriftsplan
for digitalisering av våpenforvaltningen. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
på denne bakgrunn er av den oppfatning at det er på tide å oppdatere våpenforvaltningen,
både for å sikre et bedre tilbud og kortere køer for personer som
søker om våpentillatelse eller forhandler våpen, samt å sikre en
tryggere håndtering av våpen i samfunnet. Komiteen registrerer også at
forslagsstillerne mener det er nødvendig med en snarlig fremdriftsplan
for å sikre forutsigbarhet for brukere ved innfasing av nye prosesser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader og forslag
til vedtak i Innst. 248 S (2020–2021), jf. Meld. St. 29 (2019–2020),
i forbindelse med digitalisering av våpenforvaltning som foreslås
plassert i Mosjøen. Flertallet viser
til at Stortinget dermed anerkjenner behovet for fremdrift når det
gjelder digitalisering av våpenforvaltningen.
Flertallet viser til at det
per 23. februar 2021 er store variasjoner i saksbehandlingstiden
mellom ulike politidistrikt på mellom 3 og 24 uker. En saksbehandlingstid
på inntil et halvt år er både frustrerende for de personene det
gjelder, og viser at det er et stort effektiviseringspotensial hos
politiet. Flertallet viser
videre til at områdegjennomgangen av politi- og lensmannsetaten,
som ble ferdigstilt i desember 2020, peker på digitalisering av
våpenforvaltningen som et område som både er økonomisk lønnsomt
og tidsbesparende for alle involverte parter.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om digitalisering av søknad om
tillatelse for samt lagerføring og innførsel av våpen, herunder
en konkret fremdriftsplan for prosjektet, senest i revidert statsbudsjett for
2021.»
Flertallet har
over tid jobbet for å få på plass et nasjonalt våpenregister som
skal legges til Brønnøysundregistrene og til Nordland politidistrikt med
forvaltning i Mosjøen. Flertallet er
svært tilfreds med at et flertall i Stortinget vedtok å gjøre dette
i forbindelse med behandlingen av politimeldingen. Flertallet viser forøvrig til
merknadene i Innst. 248 S (2020–2021) jf. Meld. St. 29 (2019–2020):
«Komiteens flertall
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det går svært tregt med å få
på plass en digitalisering av våpenforvaltningen. Flertallet mener
det er på høy tid å modernisere det nasjonale våpenregisteret. I
behandlingen av våpenloven og EUs våpendirektiv i 2018 sluttet Norge
seg til at det må etableres et digitalt våpenregister. Flertallet
mener et digitalt register er viktig for myndighetenes kontrollvirksomhet
og at et slikt register vil legge til rette for, og ikke minst sikre,
god saksbehandling. Dette underbygges videre av at Riksrevisjonen
samme år fremhevet at dagens register ikke har en kvalitet som sikrer
oppdatert og korrekt informasjon. Dagens løsning er en manuelt utfylt
våpensøknad som sendes per post, og ender med et våpenkort som lamineres
og sendes på samme måte. Flertallet vil understreke at dagens system er
utdatert og umoderne, ineffektivt og ressurskrevende, og gir dårlig
sikkerhet ved at det er enklere å forfalske dokumenter.
Flertallet er tydelig
på at det er et stort behov for å utvikle et nytt og moderne våpenregister
som vil digitalisere saksbehandlingen for politiet og publikum.
Et slikt nasjonalt våpenregister vil gi etablering av offentlige
og innovative digitale arbeidsplasser der det plasseres. Flertallet
mener det å samle all saksbehandling til ett nasjonalt senter vil
bidra til en mer effektiv, ensartet og kvalitativ behandling, samtidig
som at kontrolloppgaven beholdes i politidistriktene. Flertallet
trekker frem at innsparingspotensialet på å digitalisere våpenforvaltningen
er stort, noen anslår innsparingspotensialet til å ligge opp mot
en kvart milliard kroner. Politiet bruker i dag mye ressurser på
våpenforvaltning, noe som binder ressurser som burde avsettes til
kontrollvirksomhet ute. Flertallet er tydelig på at et effektivt register
vil kunne frigjøre ressurser for å få gjennomført kontrollvirksomhet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at digitalisering av søknadsprosessen ikke nødvendigvis vil
redusere saksbehandlingstiden. Det krever ytterligere endringer
i andre systemer. Disse
medlemmer viser samtidig til at det vil gjøre det lettere
å avdekke feil og forenkle prosessen for søker.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder digitalisering av lagerføring og innførsel av våpen,
er dette noe som vil være rettet mot forhandlere primært, og viser
til at departementet vil prioritere dette etter at en bedre søknadsløsning
for våpeneiere foreligger.
Disse medlemmer viser til at
Politidirektoratet har utarbeidet en konseptutredning om politiets
våpensøknader. Det er gevinster å hente både for søkerne og politiet
ved å digitalisere. Disse
medlemmer mener dette imidlertid bør skje gradvis, og direktoratet
har foreslått at første trinn vil være digitalisering av søknader
om jaktvåpen. Brønnøysundregistrene har utviklet en ny registerplattform
til 500 mill. kroner. Den er topp moderne og har mye informasjonssikkerhet
og mange komponenter og plattformer innebygget. Brønnøysundregistrene fører
blant annet jegerregisteret, som allerede tilbyr en heldigitalisert
tjeneste basert på BankID. Disse medlemmer viser til at
Politidirektoratet er i dialog med Brønnøysundregistrene med sikte
på å undersøke om de kan bistå med utvikling av et nytt nasjonalt
våpenregister og eventuelt drifte IKT-systemet på oppdrag fra politiet.