Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:1 (2019–2020) Representantforslag om strengere
straffer for angrep og skadeverk mot politiet. Komiteen viser også til brev
fra statsråd Monica Mæland av 22. oktober 2020, som er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er SIAN-demonstrasjonene i Oslo og Bergen sommeren 2020,
hvor disse eskalerte, noe som blant annet innebar angrep på politiets
kjøretøy og hærverk samt angrep på uskyldige tredjepersoner.
Komiteen understreker at vold
mot politiet er uakseptabelt.
Komiteen viser videre til at
forslagsstillerne uttrykker bekymring for at angrep mot politiet
kan tilta uten tydelige konsekvenser.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
fremhever at politiet allerede i dag opplever stadig mindre respekt fra
unge, samt at tillitsvalgte i politiet forteller om en økning i
antall ungdommer som er aggressive, truende og ikke følger politiets
instrukser.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener at denne utviklingen må stoppes, og at løsningen på dette er
heving av straffenivået for forbrytelser rettet mot politiet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enige med forslagsstillerne
i at politiet må sikres et sterkt vern for å utøve sitt samfunnsoppdrag.
Å angripe eller skade offentlig tjenesteperson er i dag særlig vernet
i straffeloven gjennom egne straffebestemmelser. Flertallet viser
til at terskelen for hvilke typer handlinger som kan straffes, er
lav. Videre reageres det i dag strengt ved vold mot politiet. Utgangspunktet
etter gjeldende rett er at all vold mot politiet møtes med ubetinget
fengselsstraff.
Flertallet viser til at det
strafferettslige vernet av offentlig tjenesteperson ble styrket
i forbindelse med behandlingen av Prop. 66 L (2019–2020), jf. Innst.
328 L (2019–2020) der et enstemmig Storting stemte for å øke strafferammen
for grove overtredelser fra tre til seks års fengsel og strafferammen
for skyting mot politiet ble hevet til ti års fengsel med en minstestraff
på ett år. Videre ble det også tilføyd en bestemmelse om skyting,
grov vold og skadeverk mot politiet. Flertalletmener på denne bakgrunn
at vi per nå har et riktig straffenivå for vold mot politiet. Flertallet vil
kontinuerlig vurdere om straffenivået til enhver tid reflekterer
alvorlighetsgraden i denne typen handlinger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring av straffeloven
(strengere straffer for angrep og skadeverk mot politiet)
I
I lov 20. mai 2005
nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 155 første ledd
skal lyde:
Den som ved vold,
trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd påvirker en offentlig
tjenesteperson til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling
eller hindrer en slik handling, eller søker å oppnå dette, straffes
med bot eller fengsel inntil 6 år.
§ 155 a første
ledd første punktum skal lyde:
Grov vold, grove
trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson straffes
med fengsel inntil 9 år.
§ 156 første ledd
skal lyde:
Den som hindrer en
offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel
ved å nekte adgang til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes
med bot eller fengsel inntil 3 år.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener trusler, hindring av
tjenesteutøvelse og skadeverk mot politiet er uakseptabelt. De tilbakemeldinger
som kommer fra politiet, må tas på alvor. Politiet rapporterer om
at de må bruke mer ressurser på å løse oppdrag både for å ivareta egen
sikkerhet og roe ned situasjoner som oppstår. Særlig Enhet Øst i
Oslo politidistrikt melder om dette, men også Enhet Sentrum på Grønland
opplever det samme.
Disse medlemmer viser til at
det i Avisa Oslo den 8. desember 2020 fremkommer at det er registrert en
økning av forulemping, hindring, trusler og vold mot politifolk
fra 878 tilfeller i 2016 til 1 171 i 2019. Til og med tredje kvartal
2020 var det registrert 785 slike forhold. Nestleder i Politiets
Fellesforbund (PF), Bjørn Egil Drangevåg, uttrykker bekymring for
PFs medlemmer og mener situasjonen er så alvorlig at det kan ramme
rettssikkerheten.
Disse medlemmer viser til at
leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, uttaler i nevnte
artikkel at han kjenner til kollegaer som har byttet arbeidsfelt
fordi det har vært for belastende å jobbe ute. Bolstad peker videre
på en uønsket utvikling der unge ned i 13-årsalderen stiller seg
i veien for politibiler slik at de ikke kommer frem, og opptrer
på en fullstendig uakseptabel måte i møte med politifolk.
Disse medlemmer viser til at
politiet i Bergen har påpekt at årsaken til at den spesifikke situasjonen knyttet
til SIAN-demonstrasjonen eskalerte, blant annet var at politiet
i Bergen ikke hadde hatt noen etterforskere på jobb sommeren 2020
da ressurssituasjonen gjorde at deres forebyggende mannskap ble
omdirigert til patruljevirksomhet grunnet ferieavvikling. Dette gjorde
igjen at de ikke hadde fått jobbe opp mot aktuelle miljøer langs
det forebyggende sporet hele sommeren. Da opptøyene i Bergen fant
sted, var majoriteten av de involverte kjent for politiets forebyggere
fra tidligere, og dersom politiet hadde fått drive med forebyggende arbeid
hele sommeren, ville eskaleringen mest sannsynlig ikke funnet sted.
Disse medlemmer understreker
at politiet som en konsekvens av nærpolitireformen har trukket seg lenger
unna ungdom og vanlige folk. Både i Oslo sør og øst har dette skjedd
i form av å legge ned politiposten på Holmlia og stenge Manglerud
politistasjon for publikum. Dette har ført til større avstand og
vanskeligere arbeidsvilkår både for forebygging og håndhevelse av
ro og orden. Sigve Bolstad, leder i PF, peker på verdien av et tilstedeværende
og forebyggende politi i nevnte artikkel fra Avisa Oslo:
«Å møte ungdommen
der de er, har en veldig strek preventiv effekt. Da kommer man tett
på, betjentene kan snakke med folk – noe som er mye bedre enn å
bli tilkalt.»
Disse medlemmer mener tilstedeværelse
og forebygging er viktig, men samtidig må vi ta innover oss at de
trender og den utvikling som har vært innenfor enkelte deler av
ungdoms- og gjengkriminelle miljøer, både dreier seg om politiet
som en fiende og legitimerer vold mot politiet. I Sverige har politiet
identifisert over 60 utsatte områder hvor kriminelle mer eller mindre kontrollerer
alt som foregår, og politiet ikke sender enkelte patruljer alene
inn dersom noe oppstår.
Disse medlemmer understreker
at vold, skadeverk og hindring av utførelse av tjenesten som rammer politiet,
er uakseptabelt og ikke kan bortforklares. Den internasjonale utviklingen
som bygger opp under politiet som en fiende og legitimt mål, som
også finner sted i enkelte miljøer her i Norge, må bekjempes. Politiet
må bruke de hjemler som eksisterer for at uakseptabel og kriminell
atferd får straffereaksjon. Dette innebærer også at politiets påtalejurister
må prioritere å retteføre saker som omhandler vold, skadeverk og
hindring av politiets tjenesteutførelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av
utviklingen knyttet til politiets arbeidsbetingelser overfor ungdomsmiljø
og gjengkriminelle. Regjeringen bes vurdere eventuelle straffeskjerpelser
samt andre tiltak for stanse økningen av forulemping, hindring,
trusler og vold mot politifolk.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig med forslagsstillerne
i at angrep og vold mot politiet er uakseptabelt. I tråd med svarbrev fra
justis- og beredskapsministeren av 22. oktober 2020 er slik adferd
kritisk hvis det forhindrer politiet i å utføre sitt oppdrag med
å beskytte borgere, verne om lovlig virksomhet og opprettholde ro
og sikkerhet.
Dette medlem registrerer også
at forslagsstillerne mener strengere straffer vil virke avskrekkende
for denne typen hendelser, uten at de gir noen dokumentasjon for
dette, og heller ikke angir om vold mot politiet er et lite, stort
eller økende problem som Stortinget må gripe fatt i. Dette medlem vil
minne om at det strafferettslige vernet av politi og offentlige
tjenestemenn ble styrket gjennom endringer i straffeloven i 2020,
jf. Innst. 328 L (2019–2020).
Dette medlem vil minne om at
angrep på politiet i forbindelse med demonstrasjoner vanligvis oppstår som
følge av en eskalert situasjon. Det er få holdepunkter for at aktørene
rasjonelt vurderer strafferammen når de i en opprørt og emosjonell
tilstand for eksempel fysisk angriper politiet. Dette medlem viser til at politiets
viktigste oppgave under en demonstrasjon er å sikre et godt og trygt
ytringsrom for aktørene, helt uavhengig av ytringenes innhold. I
SIAN-demonstrasjonene, som det henvises til i forslaget, ble det
vist aggresjon mot politiet fordi motdemonstrantene mente politiet beskyttet
hatefulle ytringer. Dette
medlem vil presisere at politiet håndterte situasjonen formelt
riktig ved ikke å stoppe eller sensurere appellanter.
Dette medlem vil understreke
at det viktigste for å forhindre situasjoner som eskalerer, er at
politiet er godt forberedt og gjennom samarbeid og dialog med demonstranter
og potensielle motdemonstranter gjør det klart hva som er politiets
oppgave i å beskytte ytringsrommet. God forberedelse fra politiets
side vil også kunne bidra til at politiet løser situasjonen med minst
mulig maktbruk, slik at den ikke eskalerer. Dette medlem viser til at straffeloven
§ 155 i dag åpner for strenge reaksjoner for vold mot politiet,
og at det i henhold til rettspraksis ofte reageres med ubetinget
fengselsstraff. Dette
medlem viser til sin merknad i forbindelse med behandlingen
av Innst. 328 L (2019–2020), hvor dette medlem viste
til viktigheten av at politiet forhindrer voldsbruk mot seg selv
ved å vise god forhandlingsevne samt evne til å roe ned situasjoner
slik at de ikke eskalerer.
Dette medlem registrerer at
forslagsstillerne i denne saken fremmer et direkte lovforslag i
form av et representantforslag, samtidig som de foreslår at lovforslaget
trer i kraft umiddelbart. Dette medlem mener prinsipielt
at Stortinget skal være tilbakeholdne med lovvedtak uten at disse
er utredet med hensyn til øvrig straffenivå, veiing opp mot annen
lovgivning og eventuelle konsekvenser.
På denne bakgrunn
vil dette medlem ikke støtte forslaget.