Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne
Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg
og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen
og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Aud
Hove, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig
Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsministeren
har uttalt seg om forslaget i brev av 12. februar 2021. Brevet følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til regjeringens
beslutning som ble bekjentgjort 8. februar 2021, hvor alle ordinære skriftlige,
muntlig-praktiske og praktiske eksamener ble avlyst for elever i
ungdomsskolen og videregående. Komiteen konstaterer at regjeringen
med dette allerede har gjennomført forslaget til vedtak i representantforslaget
om å avlyse skiftlige, sentralt gitte eksamener for ungdomsskoler
og videregående skoler våren 2021.
Komiteen viser videre til at
det samtidig ble bekjentgjort at regjeringen vil gjennomføre lokalt
gitt muntlig eksamen for 10. trinn og Vg3 i de studieforberedende
utdanningsprogrammene og påbygg til generell studiekompetanse. På
10. trinn skal alle elever ha én muntlig eksamen hver, og det trekkes
mellom de fleste fagene unntatt de praktiske og estetiske fagene.
På Vg3 denne våren vil trekkordningen bare være for de muntlige
eksamenene. Komiteen merker
seg at regjeringen har besluttet at eksamen skal gjennomføres for
privatister og elever med behov for eksamen for å få vitnemål og
fag og svennebrev, samt at de elevene som trenger sertifiseringer
for å få vitnemål, skal få tatt slike prøver. Elever med rett til
ny, utsatt og særskilt eksamen våren 2021 gjennomfører eksamen sammen
med privatistene.
Komiteen viser til at beslutningen
er gjort med bakgrunn i faglige anbefalinger og dialog med organisasjonene
i sektoren. Kartleggingen så langt viser at elever under covid-19-pandemien
har mottatt svært ulikt tilbud om opplæring, som gir et ulikt vurderingsgrunnlag. Dette
medfører at en felles og lik skriftlig eksamen for alle, som ikke
kan ta hensyn til dette, ikke lenger er en egnet prøving av elevenes
kompetanse og vil oppleves som urimelig prøveform. Samtidig er det
fra Kunnskapsdepartementet vist til at en gjennomføring av skriftlig
eksamen for elever på ordinær måte, på grunn av kapasitetsutfordringer
ville hatt betydning for muligheten til å gjennomføre privatisteksamen. Komiteen viser
til at lokalt gitt skriftlig eksamen også i praksis vil være lik
over hele landet siden den utvikles i et samarbeid mellom fylkene.
For gjennomføring av en muntlig-praktisk og praktisk eksamen er
den praktiske tilretteleggingen for kandidater mer omfattende enn
for muntlig eksamen. Det er også vanskeligere å tilrettelegge for ekstern
sensor digitalt. Det er også smittevernfaglige utfordringer ved
å gjennomføre enkelte av disse eksamenene som planlagt.
Komiteen registrerer at departementet
på denne bakgrunn har landet på at de muntlige eksamenene for avgangselevene
prioriteres, slik at elevene skal få muligheten til å vise sin kompetanse
og få en ekstern vurdering av denne. Lokale muntlige eksamener kan
i større grad enn de skriftlige tilpasses den opplæringen elevene har
fått. I tillegg er smitterisikoen ved å gjennomføre muntlig eksamen
mindre enn ved skriftlig eksamen, på grunn av måten denne gjennomføres
på, og fordi det er enklere å følge alle smittevernstiltak.
Komiteen merker seg videre
at privatistgruppen prioriteres med den begrunnelse at dette er
kandidater som i mange tilfeller ikke kommer seg videre i utdanning
og jobb uten eksamen, og det derfor er behov for å prioritere denne
gruppen.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet med
bakgrunn i avlyste eksamener legger opp til at skolene skal få mer
rom for å prioritere arbeidet med opplæringen, slik at man styrker
grunnlaget for standpunktvurderinger denne våren. Det er videre
uttalt at Kunnskapsdepartementet vil iverksette tiltak for å støtte
opp rundt dette arbeidet, blant annet gjennom å se på hvordan man
kan forsterke standpunktvurderingen og se på muligheter for en annen
type ekstern vurdering for elever som ikke får eksamen.
Komiteen registrerer at regjeringen
i denne sammenheng vil gjøre forskriftsendringer som regulerer når standpunkt
tidligst kan settes denne våren, siden eksamen ikke vil regulere
dette. Dette vil bli uke 22 for de som skal gjennomføre eksamen,
og uke 23 for de trinn som ikke skal gjennomføre eksamen.
Komiteen deler de bekymringer
som har kommet knyttet til hva en avlysning av alle de ordinære skriftlige,
praktiske og praktisk-muntlige eksamenene vil ha av betydning for
læringstrykket frem mot sommeren, og komiteen forventer at regjeringen
følger situasjonen nøye. Komiteen merker seg i denne
sammenheng at Kunnskapsdepartementet varsler at den vil ha en løpende
dialog med lærerorganisasjonene, KS, kommuner og fylkeskommuner
og Utdanningsdirektoratet om styrkingen av standpunktvurderingsarbeidet, og
om hvordan departementet kan bidra med støtte og informasjon til
vårens standpunktvurdering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener i likhet med regjeringen at det ikke var en lett avgjørelse
å avlyse skriftlig eksamen. Det var det heller ikke i fjor. Flertallet viser
til at avlyste eksamener, enten det skyldes lærerstreik eller pandemi,
har konsekvenser for de elevene som ikke får gjennomført eksamen,
men at det også kan ha konsekvenser for tidligere kull som skal
konkurrere i opptaket med elever som har et helt annet vitnemål. Flertallet forstår
godt at det oppleves urettferdig for mange, både for avgangselevene
hvor hele deres siste skoleår har vært preget av pandemi og nedstengninger flere
steder, og for de elevene som gikk ut i 2019, og som opplever at
konkurransen inn i høyere utdanning ikke blir rettferdig fordi de
konkurrerer med to ulike vitnemål.
Flertallet viser til at mange
elever har hatt mye hjemmeskole så langt dette skoleåret, og mer
enn elevene i fjor, og at det derfor er for tidlig å si hvordan
det har påvirket snittkarakterene. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet
har varslet at man vil iverksette tiltak for å støtte opp rundt
arbeidet med standpunktvurderingene, blant annet gjennom å se på
hvordan man kan forsterke dette arbeidet og se på muligheter for
en annen type ekstern vurdering for elever som ikke får eksamen.
Det skal gjøres en stor jobb for å sikre at standpunktkarakterene
best mulig gjenspeiler den kompetansen elevene har, og det vil brukes
mer tid på dette enn vanlig nettopp fordi de vil telle mer på vitnemålet. På
bakgrunn av dette har flertallet forståelse
for at det kan være vanskelig å utvikle et helt nytt system for opptak
til høyere utdanning i et forsøk på å ta høyde for den spesielle
situasjonen vi står i, uten at dette igjen skaper følgekonsekvenser
for andre grupper som også kan oppleves urimelig – særlig fordi
vi ikke vet hvordan karaktersnittet vil se ut til sommeren.
Flertallet mener regjeringen
bør jobbe særskilt med disse problemstillingene, og mener det er
riktig at man ser på mulige alternativer og hvilke konsekvenser disse
vil ha både for elever med og uten eksamenskarakter på vitnemålet
i førstegangsvitnemålskvoten. Flertallet vil også trekke
frem disse partienes enighet om å oppskalere antallet studieplasser
høsten 2020 med 4 000 plasser, og at disse er videreført i år, noe
som også vil slå positivt ut for opptaket og konkurransesituasjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
svært fornøyd med at regjeringen har hørt på elever og lærere i
denne saken, og endte opp med å avlyse sentralt gitt skriftlig eksamen,
slik disse partiene har tatt til orde for. Disse medlemmer vil understreke
at dette er en seier for elevbevegelsen, som lenge har kjempet for
denne saken, og er glad for at elevene ikke får en urettferdig vurdering
i et unormalt år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at når eksamen også i år avlyses,
vil poenggrensene stige igjen. Når to årskull på rad har uvanlige
karaktersnitt, blir det selv for mange i disse to kullene vanskeligere
å få studieplass på ønsket studium. Disse medlemmer er bekymret
for at konkurransen blir urettferdig og mulighetene svekket for
søkere født før 2001. Disse søkerne har uforskyldt havnet i en uheldig
situasjon som kan påvirke deres framtidsmuligheter.
Komiteen har
forståelse for at søkere til høyere utdanning er urolige for at
avlysning av skriftlig eksamen for årets avgangskull igjen vil påvirke
konkurransesituasjonen mellom de kullene som har avlagt eksamen,
og de kullene som kun har standpunktkarakterer på vitnemålet. Dette
vil ha størst betydning for søkere som konkurrerer om førstegangskvoten.
Selv om statistikken historisk viser et noe høyere poengsnitt for de
kullene som ikke har avlagt eksamen, kan det ikke automatisk forskutteres
at dette vil være tilfelle for årets avgangskull.
Komiteen viser til at eksamen
i 2020 ble avlyst med begrunnelse i smitteverntiltak. De inngripende
tiltakene våren 2020 påvirket undervisningen i langt kortere tidsperiode
og sent i studieåret. Dette til forskjell fra årets avgangskull,
som har fått undervisningen påvirket, og delvis redusert, i løpet
av hele tre semestre. Begrunnelsen for å avlyse årets eksamen er
derfor en annen enn i fjor. I hvilken grad omfanget av hjemmeskole
og redusert undervisning vil påvirke karakterene, og dermed poenggrensene,
er usikkert. Det er dermed også høyst usikkert hvordan dette vil
slå ut i standpunktkarakterer og poengsnitt. Samtidig er det likevel
en viss sjanse for at årets avgangskull vil oppnå et høyere poengsnitt
enn avgangskullet i 2020.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere utjevnende tiltak for å bidra til likere
konkurranse om studieplasser ved opptak til høyere utdanning i 2021.»