Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:129 S (2019–2020), representantforslag om etnisk
profilering. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne som bakgrunn for forslaget viser til hendelsen
der George Floyd den 25. mai 2020 døde som følge av en brutal pågripelse
i Minneapolis i USA. Som følge av dette ble det forsommeren 2020
gjennomført store demonstrasjoner i en rekke amerikanske byer. Komiteen registrerer
at hendelsen skapte sterke reaksjoner i Norge og har utløst en debatt
om politiets møte med minoritetsmiljøer. Komiteen understreker at det
ikke finnes rapportering eller forskning som støtter at norsk politi
er preget av omfattende institusjonell eller strukturell rasisme.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
hevder at det har vært flere hendelser i Norge som gir grunn til mistanke
om at personer med minoritetsbakgrunn kontrolleres uten at det foreligger
tilstrekkelig grunnlag for det. Komiteen viser i denne sammenheng
til justis- og beredskapsminister Monica Mælands svarbrev til justiskomiteen,
datert 26. juni 2020 (vedlagt). Statsråden understreker her at å
hindre at personer oppholder seg i landet ulovlig, er viktig, særlig
med tanke på sikkerheten i samfunnet og for å forebygge og hindre
kriminalitet. Hun understreker samtidig at kontroll av utlendingers
identitet og oppholdsgrunnlag er en viktig del av Norges folkerettslige
forpliktelser, og det er viktig at vi har mekanismer på plass som
sikrer at disse forpliktelsene overholdes.
Komiteen viser videre til at
det følger av utlendingsloven § 21 at politiet i forbindelse med
håndheving av bestemmelsene om utlendingers innreise og opphold
i riket kan stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn
til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid, sted
og situasjon gir grunn til slik kontroll. Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev understreker at hun har fått opplyst at når politiet
utfører slike utlendingskontroller, tilstrebes det at kontrollen
er kunnskapsstyrt og retter seg mot steder hvor politiet av erfaring
eller på bakgrunn av tips har kjennskap til at personer uten lovlig
opphold oppholder seg eller jobber uten nødvendige tillatelser. Statsråden
viser til at erfaringer viser at det er flere som oppholder seg
ulovlig i større byer og ved sentrale knutepunkter.
Komiteen viser videre til at
i en utlendingskontroll vil politiet foreta en person- og dokumentkontroll for
å bringe identiteten på det rene og avklare om vedkommende har lovlig
opphold i Norge. I en kontrollsituasjon er man pliktig til å fremvise
legitimasjon og gi nødvendige opplysninger for å avklare om man
har lovlig opphold i Norge. Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev understreker at selv om det etter endt kontroll
viser seg at det ikke forelå brudd på utlendingsloven, vil dette
ikke innebære at kontrollen var urettmessig, såfremt lovens vilkår
for kontroll var oppfylt da kontrollen ble påbegynt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev av 26. juni 2020 som svarer ut problemstillingene
som reises i forslaget. Flertallet stiller
seg bak statsrådens vurderinger og viser til at Politidirektoratet
planlegger å revidere de gjeldende retningslinjene for gjennomføring
av utlendingskontroll etter utlendingsloven § 21. Flertallet viser til at behovet
for tydeligere rutiner for loggføring med sikte på enhetlig praksis
vil bli vurdert i denne forbindelse.
Disse medlemmer anerkjenner
den til dels svært krevende hverdagen våre politifolk står i, og
er svært glade for at vi har en av verdens best utdannede politistyrker. Disse medlemmer påpeker
hvor viktig det er å ha politifolk nær folk, politifolk som kjenner sine
innbyggere, sitt nærmiljø og lokale utfordringer for å unngå en
potensiell eskalering av konflikt og unødvendige kontroller av enkeltpersoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det ikke bør legges unødvendige
hindringer i veien for politiets arbeid med å foreta identitetskontroll
for å hindre at personer oppholder seg i landet ulovlig, men at
det er hensiktsmessig at det sikres riktig loggføring og statistikkføring.
At politiet loggfører kontroller i tråd med Politidirektoratets
retningslinjer, og at statistikken gjøres offentlig, vil etter disse medlemmers mening
kunne gi legitimitet til politiets arbeid, eventuelt gi myndighetene
bedre mulighet til å rette opp i en urettmessig praksis dersom det skulle
avdekkes at en andel ID-kontroller kan hevdes å være basert på etnisk
profilering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet finner ingen grunn
til å mistenke politiet for å drive systematisk etnisk profilering
eller diskriminering, men selvsagt må det gjøres alt som er mulig
for å forebygge tilfeller av mulig diskriminerende atferd.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at både statsminister,
justisminister samt politisjef Beate Gangås i Oslo politidistrikt
i etterkant av demonstrasjonene foran Stortinget i Oslo 5. juni
2020 har innrømmet at rasisme forekommer i politiet, og at Oslo-politiet
nå jobber systematisk mot slik praksis (Dagbladet 9. juni 2020).
I samme artikkel støtter også fagmiljøet ved Politihøgskolen i Oslo
dette inntrykket. Statsminister Erna Solberg bekrefter også at etnisk
profilering skjer i Norge:
«Ja, det har skjedd
og skjer. Jeg har også venner fra andre land med en annen hudfarge,
som bor i Norge og er blitt stoppet av politiet og spurt om de har
oppholdstillatelse. Særlig i ungdomstiden. Adopterte som blir stoppet
fordi de har en fin sykkel, selv om de er oppvokst i Fana, som er
et fint strøk i Bergen. Alt det der skjer, men norsk politi er blitt
utrolig mye flinkere.» (Dagbladet 9. juni 2020)
Dette medlem viser til at i
en rapport fra Antirasistisk Senter, «Vi vil ikke leke med deg fordi
du er brun» (2017), kommer det fram at over 12 pst. av dem som er født
med én eller to utenlandske foreldre, opplever at politiet stopper
dem regelmessig. I mangel av konkret kjennskap til personene eller
andre konkrete kriterier fremstår det som om utseende er politiets
grunnlag for kontrollene, selv om det ifølge retningslinjene ikke
skal være det eneste utvelgelseskriteriet. Norge har også fått internasjonal
kritikk for at norsk politi bedriver etnisk profilering. I sin rapport
av 5. april 2018 konkluderer FNs menneskerettighetsråd med at politiet
i Norge med sin ID-kontroll rent faktisk bedriver «etnisk profilering»:
«The Committee is
concerned that section 21 of the Immigration Act authorizes the
police to stop people assumed to be foreign nationals, thereby subjecting
persons of immigrant background to ethnic profiling by police (arts.
2, 12, 17 and 26).»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at loggføring av ID-kontroller
ikke er direkte regulert i utlendingsloven, men at Politidirektoratet
har klare retningslinjer for utlendingskontroller i rundskriv hvor
det står at alle kontroller av antatte utlendinger skal registreres.
I samme rundskriv om politiets utøvelse av utlendingskontroll på
territoriet, herunder grenseområdene, fremgår følgende i kapittel
4, punkt 7:
«Som for annen operative
tjeneste skal det føres fortegnelse over hendelser og foretatte
kontroller av antatte utlendinger. Fortegnelsen skal inneholde tid
og sted for kontrollen, antall kontrollerte og deres nasjonalitet,
samt eventuelle reaksjoner. Politimesteren bestemmer hvordan fortegnelsen
skal føres og om den også skal inneholde annen informasjon.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at på tross av dette er det i de fleste politidistrikt,
ifølge undersøkelser gjort av Bergens Tidende (7. november 2017),
ikke ført logger for denne typen kontroll. Slik det kommer fram,
loggføres det kun hvis politiet påtreffer en utlending uten lovlig
opphold, eller det fører til tiltak.
På denne bakgrunn
mener dette medlem at
regjeringen må gjennomgå politiets praksis med ID-kontroller. Kravet
om loggføring må gjennomføres, og politidistriktene må føre logg
også over de tilfellene det ikke er treff.
Dette medlem mener også at
det er viktig at statistikken over loggføringen blir offentlig tilgjengelig
og søkbar, slik at også andre utenfor politiet kan kontrollere dette.
Det viktigste argumentet for dette er at politiet selv må gis anledning
til å kontrollere egen virksomhet med mål om å unngå etnisk profilering.
Forslagsstillerne mener slik loggføring vil styrke tilliten mellom
politiet og publikum ved at politiet viser åpenhet om hvordan og
hvorfor de gjennomfører kontrollene.
Dette medlem mener også at
stadige ID-kontroller av minoritetsungdom bidrar til å svekke tilliten til
politiet og utvikle en unødvendig konflikt mellom politiet og ulike
grupper det er behov for at politiet har godt forhold til. Dette medlem foreslår
derfor at det utvikles en kvitteringsordning for alle som blir utsatt
for ID-kontroll. Dette kan gjøres gjennom en enkel digital løsning
knyttet til mobiltelefon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at statistikken over ID-kontrollene etter
utlendingsloven blir offentlig tilgjengelig og søkbar.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre kravet om loggføring av alle ID-kontroller,
i tråd med rundskrivet Politiets utøvelse av utlendingskontroll
på territoriet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvikle og implementere en kvitteringsordning til
bruk for politiet under ID-kontroller.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle ID-kontrollerte mottar kvittering
ved kontroll.»