Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Audun
Lysbakken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes,
Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om
klimaomstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at menneskeskapte
klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen
mot livsgrunnlaget på jorda. FNs klimapanel anslår at utslippene
globalt må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 hvis den globale
oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell
tid. En slik utslippsreduksjon krever drastiske klimatiltak, herunder
å erstatte olje, kull og gass med fornybar energi.
Flertallet viser til regjeringens
klimamelding, der det fremmes flere forslag for å kutte klimagassutslippene
i Norge. Med unntak av økt CO2-avgift
berører imidlertid virkemidlene i klimameldingen i all hovedsak
ikke-kvotepliktig sektor. Forslagene som fremmes i Dokument 8:61
S (2020–2021), omhandler olje- og gassnæringen, som hovedsakelig
bokfører sine utslipp i kvotepliktig sektor.
Flertallet viser for øvrig
til brev datert 17. desember 2020 fra statsråd Tina Bru. Brevet
er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at klimakrisen
er vår tids største utfordring, og at arbeidet med å redusere verdens
klimagassutslipp og å nå klimamålene i tråd med Parisavtalen er
av største viktighet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen fører en offensiv og ambisiøs klimapolitikk for
å kutte utslipp og styrke norsk konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nylig la frem en klimamelding som viser hvordan utslippene skal
reduseres med 50–55 pst. innen 2030. Disse medlemmer viser til at
Norges klimagassutslipp er de laveste på 27 år, og at regjeringen
har satt i gang en rekke tiltak for å redusere norske utslipp og
omstille samfunnet til å bli mindre avhengig av fossil energi.
Disse medlemmer er enige i
at utslippene fra olje- og gassproduksjonen også må reduseres. Disse medlemmer har
merket seg at industrien i et trepartssamarbeid med myndighetene
og arbeidstakerorganisasjonene har forpliktet seg til å redusere
utslippene fra produksjon med 40 pst. innen 2030. Disse medlemmer viser til at
Stortinget har skjerpet dette målet til 50 pst. reduksjon i utslippene.
Disse medlemmer viser til at
omstillingen til mer fornybar energi og nye næringer allerede er
i gang i den norske petroleumsnæringen. Utvikling av havvind, karbonfangst
og -lagring og hydrogen som energibærer er eksempler på teknologiutvikling
som foregår i tilknytning til olje- og gassvirksomheten. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har styrket satsingen på disse nye teknologiene
kraftig. Disse
medlemmer viser til at blant prosjektene som har fått investeringsstøtte,
er byggingen av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har bevilget 100 mill. kroner til hydrogensatsing,
midler til forskning og utvikling innenfor havvind og har lyst ut
to områder for havvind på norsk sokkel. Disse medlemmer viser også
til at regjeringen i Meld. St. 33 (2019–2020) fremmet investeringsbeslutning
for «Langskip», en fullskala løsning for karbonfangst og -lagring
som den største satsingen på klimateknologi i norsk industri noen
gang.
Disse medlemmer mener at en
politisk styrt avvikling av den norske petroleumsnæringen eller
inngripende tiltak som går i den retningen, vil bidra til tapt kompetanse
som er nødvendig i en klimaomstilling. Disse medlemmer viser til at
regjeringen fører en politikk med strenge klima- og miljøkrav til
virksomheten på norsk sokkel. Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringen gjennom bevilgningen til forskning og utvikling
bidrar til å utvikle teknologi for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser
til at norsk olje- og gassvirksomhet er underlagt både CO2-avgift og klimakvote (EU
ETS). Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i klimameldingen varsler at summen av
CO2-avgift og klimakvoter
skal øke til 2000 kroner per tonn CO2 i
2030. Disse medlemmer mener
dette gir selskapene på norsk sokkel ytterligere insentiver til
å investere i lavutslippsteknologi.
Disse medlemmer viser ellers
til den varslede stortingsmeldingen fra regjeringen om langsiktig
verdiskaping av våre energiressurser, som også vil beskrive potensialet
for en fremvekst av nye grønne næringer og arbeidsplasser basert
på kompetanse og erfaring fra olje og gass.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens petroleumspolitikk ble lagt frem for Stortinget gjennom Prop.
80 S (2017–2018), der hovedmålet er å legge til rette for lønnsom
produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer viser
til at dagens praksis rundt letepolitikken bidrar til dette. Disse medlemmer viser
også til statsrådens svarbrev, der hun påpeker at å stanse tildeling
av nye oljelisenser vil være å starte en avvikling av norsk petroleumsproduksjon,
med de konsekvenser det får for fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser
og statlige inntekter. Petroleumssektoren spiller i dag en viktig
rolle i den grønne omstillingen. Kunnskapen, kompetansen og teknologien
fra næringen vil være essensiell om vi skal lykkes med flytende
havvind, frakt og lagring av CO2 og
utviklingen av grønnere fartøy. Disse medlemmer viser til at
aktivitet i petroleumsbransjen bidrar med store skatteinntekter
for Norge samt kompetanse- og teknologiutvikling som brukes i den
grønne omstillingen.
Disse medlemmer viser til at
stresstesting på ulike områder i dag gjennomføres av oljeselskapene,
og at myndighetene ikke godkjenner utbygging dersom samfunnsøkonomisk
lønnsomhet ikke kan sannsynliggjøres på utbyggingstidspunktet. Utbyggingsplanene som
er innlevert og godkjent de siste årene, har gitt god forventet
kapitalavkastning selv med vesentlig lavere oljepriser enn vi har
i dag, og investeringene ventes tilbakebetalt i løpet av få år.
Disse medlemmer mener at stabile
og forutsigbare skatteregler er en av forutsetningene for å redusere risikoen
ved investeringer og opprettholde arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker også
å vise til klimarisikoutvalgets rapport fra 2018, som fremhever
viktigheten av at Norge gjør gode analyser av klimarisiko, og evner
å tilpasse seg overgangen til lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
leterefusjonsordningen ble innført for å redusere inngangsbarrieren
for deltagelse på norsk sokkel ved å likebehandle selskaper i og
utenfor skatteposisjon når det gjelder skattemessig behandling av
letekostnader, og for at letevirksomheten skal være kostnadseffektiv
og ikke bare forbeholdt de største og allerede etablerte selskapene.
Dersom leterefusjonsordningen avskaffes, vil det dermed føre til mindre
mangfold blant aktørene.
Disse medlemmer mener derfor
at forslagene ikke bør vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslaget
fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti fullstendig underslår et
helt bærende prinsipp i norsk klimapolitikk, nemlig at norsk industri
skal likebehandles med industrien i konkurrerende naboland, og at
dette skjer gjennom et felles kvotesystem i kvotepliktig sektor.
Til tross for dette
prinsippet er allerede olje- og gassnæringen ilagt en særnorsk CO2-avgift på toppen av kvoteprisen.
Dette bidrar isolert sett til at utvinning fra norsk sokkel er høyere
priset enn utvinning i andre deler av verden, til tross for at utslippene
pr. fat produsert er lavere fra norsk sokkel enn fra de fleste andre
oljeproduserende land.
Disse medlemmer mener derfor
flere av forslagene i dette dokumentet er kontraproduktive dersom man
vil redusere globale klimagassutslipp. Disse medlemmer legger til
grunn at forslagsstillerne erkjenner at Norge ikke har en egen atmosfære,
således kan intensjonen i forslaget ikke omhandle å redusere de globale
utslippene.
Disse medlemmer mener forslaget
som omtales som et klimaomstillingsforslag, for alle praktiske formål
er et systematisk og målrettet forslag om utfasing av norsk olje-
og gassproduksjon. Dette foreslås altså uten noen form for dokumentasjon
eller indikasjon på at dette vil redusere de globale klimagassutslippene.
Disse medlemmer mener dette
er symbolpolitikk på sitt aller verste.
Etter disse medlemmers syn
bør aktiviteten på norsk sokkel snarere forsterkes. Både hensynet
til reduserte globale utslipp av CO2 og
hensynet til norske arbeidsplasser og vår felles evne til å finansiere
et velferdssamfunn tilsier at nye områder bør åpnes, og lisenstildelingen
økes, slik den gjorde i alle år FrP var en del av regjeringen.
Disse medlemmer mener blant
annet på denne bakgrunn at forslagene ikke bør vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stiller
seg spørrende til Fremskrittspartiets faktagrunnlag. Det er riktig
at enkelte norske felt har mindre utslipp knyttet til produksjonen
enn felt i andre deler av verden. Men best er vi ikke. Statistikk
fra The International Association of Oil and Gas Producers (IOGP)
viser at det gjennomsnittlige utslippet fra produksjon av olje og gass
i Midtøsten er lavere enn det tilsvarende tallet for Norge. (https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ren_-norsk-olje_-1.13150883)
Disse medlemmer vil også vise
til at størstedelen av utslippet kommer fra produktet vi eksporterer. Forbrenningen
av olje og gass som kommer fra Norge, fører årlig til utslipp på
cirka 500 millioner tonn CO2. Det
er rundt 10 ganger så mye som de totale nasjonale norske utslippene.
Disse medlemmer viser videre
til at forskning fra blant annet SSB viser at dersom Norge reduserer
sin oljeproduksjon, vil også utslippene globalt reduseres.
Disse medlemmer stiller seg
spesielt kritisk til påstanden om at økte lisenstildelinger til
oljesektoren i Norge vil redusere de globale utslippene av CO2. Det strider i så fall med
forskning som er gjort av klimaeffekten av norsk oljeutvinning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om
klimaomstilling, som i hovedtrekk omhandler olje og gass, og det
som fremstår som grep for å avvikle norsk petroleumsnæring.
Disse medlemmer viser til
at næringen selv er i ferd med å både kutte utslipp og å omstille
kompetanse i tråd med politiske føringer, vedtatte klimamål og mål om
omstilling til det grønne skiftet. Disse medlemmer viser videre
til at oljenæringen og leverandørindustrien har vært gjennom et
særdeles krevende år i 2020, og at Stortinget blant annet behandlet
endringer i petroleumsskattesystemet før sommeren i fjor, jf. Innst. 351
L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. I
den forbindelse ble det, slik disse medlemmer oppfatter
det, understreket betydningen av å føre en forutsigbar og langsiktig
politikk på området som gir leverandørindustrien reelle muligheter
til å omstille seg, og hvor avgjørende det er at dette skjer på
en slik måte at en sentral del av norsk næringsliv beholder viktig
kompetanse og kapasitet i den prosessen. Det ble i den forbindelse
også holdt frem av flertallet i finanskomiteen at leverandørbedriftene
har
«(…) vært preget
av fallende lønnsomhet og små marginer siden oljeprisfallet i 2014,
og vil kunne settes ytterligere under press dersom investeringene
i petroleumssektoren faller mer enn forventet i den kommende periode.»
Disse medlemmer vil peke på
at flere av forslagene til behandling i denne saken omhandler spørsmål som
ble behørig omtalt og behandlet av Stortinget gjennom sak om midlertidige
endringer i petroleumsskatteloven før sommeren i fjor, og at Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne sto alene om sine standpunkt
og vurderinger i den forbindelse.
Disse medlemmer finner grunn
til å understreke at når det gjelder klimakrav knyttet til petroleumsnæringen,
er det bred enighet og klare forventninger om utslippskutt. Disse medlemmer vil
i den forbindelse peke på at en samlet norsk petroleumsnæring ganske
nylig la frem en klimastrategi, som blant annet innebærer at olje-
og gassindustrien i Norge vil redusere sine klimagassutslipp med
40 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005, og redusere utslippene
til nær null i 2050. I tilknytning til denne planen ligger virkemidler og
konkrete tiltak for å nå målene, som disse medlemmer, i likhet
med de aller fleste som er opptatt av klima, forventer at settes
ut i praksis.
Disse medlemmer vil vise til
forslaget om standardisering av sertifiseringen for offshorearbeid,
og til brev av 17. desember 2020 fra statsråd Tina Bru. Her beskrives
det hvordan petroleumssektoren forholder seg til internasjonale,
europeiske og norske standarder, inkludert NORSOK-standardene, og
videre at utarbeidelsen og publiseringen av NORSOK-standardene støttes av
Norsk olje og gass (NOROG), Norsk Industri og Rederiforbundet. Disse medlemmer ser
at det som beskrives, er et heller komplekst system av standarder
for bransjen å forholde seg til, og støtter at en standardisering
og eventuell gjennomgang av dette, om mulig, virker fornuftig. Disse medlemmer støtter
derfor dette forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at omstillingen av norsk økonomi er en av Norges aller største utfordringer
i årene som kommer, og som det er viktig at man tar på alvor. Disse medlemmer mener
derfor dette er en problemstilling som ikke bør avfeies, men som
det bør være mulig å diskutere på tross av ulike politiske synspunkter
på andre områder.
Disse medlemmer vil vise til
at også Senterpartiet er opptatt av omstilling for eksempel i leverandørindustrien,
og at dette må skje på en god måte.
Disse medlemmer er uenig i
at disse problemene ble løst i oljeskattepakken. Disse medlemmer frykter at
oljeskattepakken vil føre til større oljeavhengighet, ikke mindre. Disse medlemmer vil
også vise til at en pakke direkte til omstilling til grønne prosjekter i
leverandørnæringen ville vært mer virkningsfullt.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen skal legge fram en plan for hvordan utslippene fra
olje- og gassproduksjonen kan reduseres med 50 prosent i 2030, relativt
til 2005. Disse
medlemmer vil opplyse om at det kun utgjør et utslippskutt
på 14 prosent relativt til 1990. Disse medlemmer mener dette
er langt fra ambisiøst nok når hele samfunnet skal kutte 50–55 prosent. Disse medlemmer vil
også peke på at andre må kutte mer om oljeselskapene skal kutte
mindre. Disse
medlemmer mener det er åpenbart at oljeselskapene må ta en
større del av klimaansvaret, og at dette ikke bare kan skyves over
på vanlige folk.
Disse medlemmer legger til
grunn at klimamålet skal nås. Disse medlemmer mener det
er fornuftig å legge opp til at målet nås ved utslippskutt i Norge og
utvikling av nye, grønne næringer i Norge, heller enn gjennom kvotekjøp
i EU og utvikling av nye grønne næringer i landene der.
Disse medlemmer vil også vise
til at klimaomstilling er viktig nettopp for å unngå de store konsekvensene
oljekriser har på samfunnet vårt. Disse medlemmer viser til
at vi nok vil se flere oljeprisfall i framtiden, og at det derfor
er viktig at vi tar denne utfordringen på alvor.
Disse medlemmer viser til
at verden allerede har funnet mer olje enn vi har råd til å brenne
om vi skal begrense global oppvarming til under 1,5 grader i tråd med
Parisavtalen.
Disse medlemmer mener Norges
olje- og gasspolitikk må være i tråd med 1,5-gradersmålet. Disse medlemmer mener
videre at det ikke er tilfelle i dag, ettersom det planlegges for
en storstilt oljeproduksjon framover, som ikke er i tråd med FNs
klimapanels 1,5-graders scenarioer.
Disse medlemmer viser til
at eventuelle funn som gjøres nå, vil medføre olje- og gassproduksjon
forbi 2050. I 2050 må verden ikke bare ha null, men negative utslipp,
om vi skal klare å begrense global oppvarming til under 1,5 grader.
Disse medlemmer mener derfor
at Norge må stanse alle tildelinger av nye oljelisenser.
Disse medlemmer viser til
to fremtidige lønnsomhetsscenarioer på norsk sokkel. I det første
scenarioet klarer verden å begrense global oppvarming til under
1,5-grader, og verdens etterspørsel etter olje og gass forsvinner
i takt med en rask omstilling til utslippsfrie energikilder. I dette
tilfellet vil Norge tape penger på å ha investert i olje og gass
som verden ikke vil ha.
I det andre scenarioet
klarer ikke verden å nå 1,5-gradersmålet. I dette tilfellet vil
Norge tjene penger på fortsatt olje- og gassutvinning, men utvinningen
ville vært i strid med 1,5-gradersmålet og Norge ville ført en politikk
som gamblet på at verden skulle nå målene i Parisavtalen. Disse medlemmer mener
at begge disse scenarioene peker mot at Norge må redusere sin olje-
og gassutvinning i fremtiden.
Disse medlemmer viser videre
til at flere av landets mest fremtredende økonomer og klimaomstillingsutvalgets
flertall mener at å begrense tildelingen av nye lisenser er en kostnadseffektiv
måte å redusere den overgangsrisikoen som følger av transformasjonen
fra en fossil til en fornybar økonomi.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse alle tildelinger av nye oljelisenser.»
Disse medlemmer viser
til klimarisikoutvalgets anbefaling om at oljenæringen må gjøre
klimarisikoanalyser og vurdere ulike etterspørselsscenarioer etter
olje og gass, herunder scenarioer med markert fall i bruken av fossile
brensler.
Disse medlemmer mener derfor
det bør gjennomføres en stresstesting av klimarisiko i forbindelse med
plan for utbygging og drift (PUD).
Disse medlemmer viser til
at et enstemmig klimaomstillingsutvalg støtter denne anbefalingen.
En slik stresstesting vil ifølge utvalget sørge for at klimarisiko ved
olje- og gassinvesteringer blir belyst på en mer transparent måte.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener både nasjonale og globale
klimagassutslipp som følge av petroleumsvirksomheten må synliggjøres
i klimarisikovurderingen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre stresstesting av klimarisiko for plan for
utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD). Stresstesten må
baseres på prisbaner for olje, gass og CO2 i tråd med Parisavtalen. Dersom
samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke kan sannsynliggjøres, må PUD avvises.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i høst ble
avdekket at oppdaterte lønnsomhetsanslag for petroleumsvirksomhet ikke
ble videreformidlet til Stortinget i forbindelse med åpningen av
Barentshavet sørøst.
Dette medlem viser også til
det er blitt gjennomført en rekke petroleumsinvesteringer på norsk
sokkel da oljeprisframskrivningene var mye høyere enn de er i dag.
Dette medlem mener derfor
at det bør gjennomføres en utredning av lønnsomheten på norsk sokkel.
Utredningen bør også vurdere klimarisiko.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede samfunnsøkonomisk lønnsomhet og klimarisiko
på de ulike feltene på norsk sokkel.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til klimaomstillingsutvalgets anbefaling om at petroleumsbeskatningen
bør endres slik at den er nøytral og ikke medfører at investeringer
som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt. Disse medlemmer viser
til at dagens skattesystem kan føre til at oljeutvinning som er
ulønnsom for samfunnet, likevel blir lønnsom for selskapene. Disse medlemmer viser
til at dagens petroleumsskattesystem medfører at petroleumsnæringen
favoriseres framfor andre næringer. Disse medlemmer viser videre
til at staten i 2020 hadde nesten 16 mrd. kroner i skatteutgifter
som følge av at dagens petroleumsskattesystem er mer sjenerøst enn
en nøytral skatt. En skatteutgift er tapte skatteinntekter sammenlignet
med de generelle skattereglene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et nøytralt petroleumsskattesystem og komme
tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.»
Disse medlemmer viser
til klimaomstillingsutvalgets anbefaling om å innføre en omstillingsavgift
på petroleumsproduksjonen for å dempe klimarisikoen og øke tempoet
på omstillingen. Disse
medlemmer viser til at en slik avgift vil være kostnadseffektiv
og kun medføre at den minst lønnsomme oljen blir liggende i bakken. Disse medlemmer viser
videre til at provenyet fra avgiften kan øremerkes omstilling til
nye grønne næringer vi kan leve av i fremtiden. Disse medlemmer viser videre
til at Norsk olje og gass er positive til at en eventuell økning
i avgifter på olje- og gassvirksomhet øremerkes klimatiltak i disse
sektorene, for eksempel etter modell av NOx-fondet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og innføre en omstillingsavgift på produksjonen
av petroleum for å fremme klimaomstilling og lavutslippsteknologi,
og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre
dette.»
Disse medlemmer viser
til at leterefusjonsordningen ifølge klimaomstillingsutvalget kan
øke sannsynligheten for at det investeres i prosjekter som legger for
optimistiske prisforventninger til grunn, og som vil være samfunnsøkonomisk
ulønnsomme.
Disse medlemmer viser også
til at utslippene fra alle olje- og gassfelt som er i drift i dag,
alene vil øke klimagassutslippene med mer enn 1,5 grader. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er forsvarlig å lete etter ny olje på toppen av
dette.
Disse medlemmer mener derfor
at leterefusjonsordningen må avskaffes.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avskaffe
leterefusjonsordningen.»
Disse medlemmer mener
de politiske partiene, uavhengig av synspunkt på omstilling fra
olje, bør samle seg om tiltak som sikrer at olje- og gassarbeidere
skal ha en ny jobb å gå til, og en sømløs og trygg omstilling når
oljeproduksjonen avtar. Disse medlemmer mener en trygg
omstilling for arbeidere må være en hovedprioritet. Disse medlemmer viser
videre til at olje- og gassmarkedet allerede i dag opplever store svingninger,
og at disse kan øke i styrke framover i takt med økende grad av
klimarisiko. Disse
medlemmer mener derfor det er lurt å starte tidlig med å sikre at
disse arbeiderne får brukt kompetansen sin i andre næringer, og
at de kan ha en ny jobb å gå til når oljeproduksjonen reduseres.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan
kompetansen innen olje og gass kan overføres til andre næringer,
og komme med forslag til tiltak for å legge til rette for dette.»
«Stortinget
ber regjeringen sette i gang arbeidet med kompetanseoverføringsprogrammer
og jobbsikringsprogrammer, for eksempel etter modell av tidligere
nedsatte bransjeprogrammer, for petroleumssektoren. Fagforeninger
må aktivt inkluderes i arbeidet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å standardisere sertifiseringen
for offshorearbeid på tvers av sektorer som olje og vind for å gjøre
det enklere for arbeidere å bevege seg mellom industrier.»