Innledende merknader

Komiteen viser til at luftfarten utgjør en helt sentral del av transporttilbudet i hele landet og er spesielt viktig for store deler av Distrikts-Norge. Koronapandemien har rammet luftfarten hardt. Luftfarten er fremdeles inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt, og situasjonen vil være alvorlig også i 2021. Komiteen ønsker å ha en sterk norsk luftfartsbransje også etter koronakrisen.

Komiteen peker på at luftfarten er en viktig del av transporttilbudet både i Norge og mellom norske og utenlandske flyplasser. Luftfarten er internasjonal og i høy grad regulert gjennom internasjonale regler og avtaler.

Luftfarten er arbeidsplass for om lag 16 000 arbeidstakere spredd over hele landet. Men den er nå inne i sin dypeste krise noensinne på grunn av pandemien. Fra midten av mars til slutten av september 2020 har over 80 pst. av trafikken blitt borte. I høringen i forbindelse med disse sakene ble det opplyst at omsetningsfallet i bransjen for 2020 har vært på om lag 26 mrd. kroner, og om lag 16 mrd. kroner av dette er knyttet til de tre norske flyselskapene Widerøe, SAS og Norwegian. Det er lite som tyder på at bransjen vil være upåvirket av pandemien gjennom sommeren 2021. Bransjen selv regner med at det vil ta flere år før den igjen er på et nivå som kan betraktes som normalt.

Komiteen viser videre til at luftfarten er en viktig og nødvendig del av Norges infrastruktur, som både knytter Norge sammen og forbinder landet med internasjonale destinasjoner på en effektiv måte. Bransjen er en viktig del av kollektivtrafikken, særlig i Nord-Norge og på kortbanenettet. Det er derfor viktig at vi i framtiden har en luftfart som er tuftet på økonomisk, sosial og klimamessig bærekraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de fire representantforslagene som er til behandling, og understreker at noen av forslagene er rettet direkte mot den krisen som koronapandemien har ledet til innen norsk og internasjonal luftfart. Andre forslag er imidlertid forslag der intensjonen er å føre norsk luftfart inn i en mer seriøs og bærekraftig retning.

Disse medlemmer påpeker at gjennom etableringen av flyselskaper som opererer i et utpreget lavprissegment i Norge, har det imidlertid over noe tid utviklet seg et klart press på lønns- og arbeidsforhold i den norske luftfarten. Dette fører til at også etablerte flyselskaper, med lang tradisjon i Skandinavia, har måttet møte denne harde priskonkurransen med tiltak som rammer de ansatte. Blant annet har opparbeidede rettigheter blitt fratatt de ansatte. Dette inkluderer også reduksjon i pensjonsytelser.

Koronakrisen er nå i ferd med å forsterke denne trenden ved at nye selskaper ser muligheten for å ta over markedsandeler når selskaper som er etablert i Norge, ligger nede. Disse flyselskapene kjenner seg ikke like forpliktet til å ivareta de ansatte på samme måte som de etablerte selskapene. Dette skjer på mange måter, og i høringen ble det nevnt både kreative forretningsmodeller og ansettelsestilknytninger som undergraver ansattes rettigheter.

Disse medlemmer viser til statsrådens kommentarer til de fire forslagene, der han i stor grad viser til statens eierskapspolitikk. Han viser også til at EØS-avtalen og internasjonale luftfartsregler setter begrensninger for Norges handlingsmuligheter. Etter disse medlemmers syn viser dette at regjeringen i sitt eierskap og i sin politikk i minst mulig grad ønsker å blande seg inn i selskapene vi som felleskap eier og kjøper tjenester fra, og ikke ønsker å bruke lønns- og arbeidsvilkår som betingelser i kjøp av tjenester. Regjeringen viser her sin passivitet i å utprøve handlingsrommet i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre forutsetter at selskaper med statlig eierandel er ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet, herunder arbeidstakerrettigheter. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det vises til statens forventninger og at selskapene følger internasjonalt anerkjente retningslinjer, prinsipper og konvensjoner som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Når det gjelder selskaper staten kjøper tjenester fra, for eksempel i FOT-rutesystemet, mener disse medlemmer det er naturlig å se på hvilke krav som kan stilles i utlysningen av anbud for å sikre konkurranse på like vilkår.

Nasjonal luftfartsstrategi

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å behandle spørsmålet om en nasjonal luftfartsstrategi i en bredere omtale av norsk luftfart i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at koronapandemien har rammet luftfarten hardt. Reiserestriksjoner har ført til en stor reduksjon i etterspørselen etter reiser, men man ser også endringer i reisemønstre, blant annet at behovet for forretningsreiser endrer seg når flere tar i bruk teknologiske løsninger. Flere bedrifter har uttalt at de vil kutte i antall flyreiser også etter koronapandemien. Flertallet mener det er for tidlig å si hvordan koronapandemien vil påvirke våre fremtidige reisemønstre.

Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt i disse representantforslagene fremmer en rekke enkeltforslag. Flertallet mener det vil være nyttig å se ulike aktuelle perspektiver knyttet til luftfarten i sammenheng for å sikre at Norge har et godt og fremtidsrettet flytilbud. Flertallet understreker at det ikke er snakk om en melding for å komme ut av krisen, men at målet vil være å trekke opp de lange linjene for norsk luftfart. Flere elementer bør inngå i en slik melding, blant annet sikkerhet, utviklingen av reisemønstre, FOT-rutesystemet og kommersiell lønnsomhet på kortbanenettet, en grønnere luftfart og fremtidig avgiftsnivå, samt konkurranse på like vilkår.

Flertallet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke opp linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rammevilkårene for luftfarten i Norge er et myndighetsansvar. Derfor er det viktig at det ligger en nasjonal luftfartsstrategi til grunn for dette ansvaret. En slik strategi bør, foruten å vektlegge sikkerhet, også være tuftet på økonomisk, sosial og klimamessig bærekraft. Dette vil si økonomisk bærekraft med aktører som evner å bære sine kostnader, sosial bærekraft som sikrer en sunn og rettferdig konkurranse, og klimamessig bærekraft som sikrer at det velges så grønne løsninger for næringen som teknologien tillater. Det må iverksettes tiltak som stanser utviklingen av sosial dumping i luftfartssektoren, for å hindre at lønns- og arbeidsvilkårene utvikler seg til en potensiell sikkerhetsrisiko.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal luftfartsstrategi i form av en stortingsmelding med utgangspunkt i Luftfartsutvalgets anbefalinger i NOU 2019:22 Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring.»

Krisetiltak for luftfarten

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det gjennom koronakrisen er iverksatt flere tiltak for luftfarten, blant annet å sikre et flytilbud i hele landet ved kjøp av ruter, avgiftsfritak, støtte til Avinor og private flyplasser og en lånegarantiordning.

Flertallet viser videre til delavtalen som ble inngått 16. november 2020 mellom Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om budsjettet for 2021. I delavtalen står det følgende:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av januar 2021 komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for luftfarten, herunder en vurdering av behovet for en kompensasjonsordning for luftfarten.»

Flertallet merker seg at statsråden fortsatt ser på behovet for flere tiltak, deriblant kompensasjoner, parallelt med hvordan situasjonen utvikler seg. Samtidig noterer flertallet seg at statsråden ikke ønsker en kriseplan slik det foreslås. Statsråden mener den grunnleggende usikkerheten i flybransjen gjør at en låst plan med bestemte tiltak ikke vil være treffsikker.

Flertallet viser til høringen, der samtlige høringsinstanser argumenterte for behovet for en kompensasjonsordning for flyselskapene. Flertallet viser videre til at flere har tatt til orde for ytterligere støtte til Norwegian, både i høringen og tidligere. Flertallet er opptatt av å sikre et sterkt norsk luftfartsmarked etter pandemien og mener et rekonstruert Norwegian kan være en viktig aktør i norsk luftfart etter krisen luftfarten nå står i. I den forbindelse viser flertallet til at regjeringen er positive til å støtte et rekonstruert Norwegian.

Flertallet understreker at Norwegian har fått støtte fra regjeringen i form av en lånegaranti, og det var etter flertallets syn helt nødvendig å få redusert selskapets gjeld før andre støtteordninger ble vurdert, for å hindre at norske skattepenger gikk rett til utenlandske kreditorer og leasingselskaper. Flertallet støtter regjeringens vurdering og mener at beslutningen om ikke å gå inn med støtte til Norwegian i en tidligere fase var klok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at krisen i norsk luftfart er dyptgripende og ikke så raskt vil gå over. Det er derfor nødvendig med kontinuerlige tiltakspakker for norsk luftfart så lenge det er behov. Formålet med dette må være å bringe en samfunnskritisk næring gjennom krisen, slik at vi har en velfungerende luftfart også på den andre siden av pandemien.

Det må selvsagt stilles strenge krav for å motta statlige midler, der mottakere av slik støtte må forplikte seg til økonomisk, sosial og klimamessig bærekraft. Dette må også inkludere en videreføring av drift og videreutvikling av lufthavnene over hele landet gjennom at Avinor kompenseres for inntektsbortfall, der også Avinor må forplikte seg til en bærekraftig utvikling både for ansatte og for samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at norske flyselskaper fram til nå ikke har fått kontantstøtte av den typen som øvrig norsk næringsliv har fått, men de har gjennom forlik i Stortinget fått tilgang til en låneordning. I tillegg har regjeringen kjøpt flyruter fra etablerte selskaper. Det har vært forventninger om at regjeringen skulle komme med ytterligere tiltak for å møte krisen i luftfarten, men disse har ikke kommet.

Disse medlemmer mener Norge må hjelpe den norske luftfarten gjennom den langvarige nedgangen som kommer på grunn av koronasituasjonen og de restriksjonene som er innført i forbindelsen med den. Det må snarest på plass en kortsiktig strategi gjennom en kriseplan ut 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener en kompensasjonsordning for luftfarten må bidra til at de norske flyselskapene forblir konkurransedyktige i et stadig tøffere luftfartsmarked fremover, slik at norske arbeidsplasser blir ivaretatt. Det er viktig for å sikre et stabilt og sammenhengende flyrutenett i hele Norge. Og ikke minst vil dette igjen sikre norske arbeidsplasser og en infrastruktur med norskregistrert flymateriell, norske flytillatelser og norsk tilhørighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge fram en kompensasjonsordning for flyselskap med norsk driftstillatelse.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kriseplan for norsk luftfart som skal vare ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norwegian med sikte på å finne løsninger som kan redde selskapets norske arbeidsplasser og sikre selskapets rutetilbud i og til/fra Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i forbindelse med nye krisetiltak rettet mot norske flyselskaper blir stilt krav som styrker selskapenes forpliktelser når det gjelder arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette innebærer:

• krav om faste stillinger med direkte ansettelser og støtte til fagorganisering av arbeidstakere

• et påbud om ansattkontrakter med tydelig definert hjemmebase som definerer arbeidsgiveransvaret, for alle selskaper som flyr inn til Norge

• tydelig avvisning av bruk av bekvemmelighetsflagg

• en forskriftsendring som stopper muligheten for å bytte ut norske og europeiske ansatte på norskregistrerte fly i interkontinental trafikk.»

Komiteen har fått kjennskap til at de to flyplassene på Stord og Ørland enten har mistet sine flyvninger som en konsekvens av pandemien eller har fått et redusert tilbud og står i fare for å miste tilbudet. Komiteen viser videre til at aktiviteten i næringslivet på Stord og i næringslivet og ved Forsvarets anlegg på Ørland, burde tilsi at regjeringen tar et initiativ til å kjøpe ruter til disse to destinasjonene. Stord lufthavn har i tillegg en viktig beredskapsmessig rolle, da både 330-skvadronen og luftambulansen bruker denne til oppdrag når værforholdene tilsier det. De ansatte ved lufthavnen er permittert med virkning fra 1. februar, og da vil lufthavnen være helt stengt.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for flyrutetilbud Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r, enten gjennom en midlertidig løsning gjennom ordningen med FOT-ruter eller gjennom direktekjøp eller andre avtaler med flyselskapene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den pågående forhandlingen med regjeringen om krisetiltak for Norwegian og utviklingen i situasjonen i januar 2021. Den utviklingen har vist hvor katastrofale virkninger Senterpartiets forslag hadde fått om det hadde fått støtte da det ble fremmet høsten 2020. Senterpartiet hadde da sikret at kinesiske selskaper og andre utenlandske interesser hadde fått milliarder av norske skattebetaleres kroner, uten at det hadde bidratt til hverken konkurranse eller sikret flyselskapets videre eksistens.

Disse medlemmer har gjennom hele den pågående koronakrisen vært tydelige på at det er et statlig ansvar å sørge for gode krisetiltak for luftfarten slik at den kompenseres for de begrensninger i virksomheten som påføres den av staten, og viser til forslag nr. 45 fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vedtatt i forbindelse med statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fra representanter fra Senterpartiet fremsatt 18. november 2020:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norwegian med sikte på å finne løsninger som kan redde selskapets norske arbeidsplasser og sikre selskapets rutetilbud i og til/fra Norge.»

Dette forslaget ble fremmet med det formål å sikre norske interesser og Norwegians norske arbeidsplasser. Dette har blitt gjentatt fra Senterpartiet hele veien, og etter hvert ser det ut til at også Fremskrittspartiet støtter Senterpartiets ønske om å redde norske arbeidsplasser. Disse medlemmer er glad for at det etter mye press fra Senterpartiet nå ser ut til å nærme seg en løsning, slik Senterpartiet hele tiden har bedt om. Disse medlemmer er også glad for at Stortingets flertall, Fremskrittspartiet inkludert, ser ut til å støtte Senterpartiet i dette.

Etablering av nye selskaper

Komiteen viser til forslagene som går på å hindre eller begrense etablering av luftfartsselskaper som ikke har organisasjonsfrihet. Komiteen viser videre til at samferdselsministeren i sitt svarbrev til komiteen understreker at retten til å organisere seg er slått fast i Grunnloven, og at den følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Komiteen viser videre til at samferdselsministeren refererer til forordning (EF) nr. 1008/2008, som gir alle flyselskap med driftslisens fra et land i EØS rett til å etablere innenlands flygninger i Norge, og at enkelstater ikke kan kreve noen tilleggstillatelse eller godkjenning som etableringsbetingelse.

Komiteen viser til at arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Komiteen viser videre til samferdselsministerens svarbrev, der det påpekes at klager over brudd på denne bestemmelsen kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda eller eventuelt behandles i rettsapparatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til svarbrev til komiteen, der samferdselsministeren skriver at å bruke det statlige eierskapet i Avinor til å nekte enkeltaktører å bruke Avinors flyplasser vil være i strid med eierprinsippene for statens eierutøvelse. Når det gjelder utelukkelse av enkeltaktører fra statlige fellesavtaler, viser flertallet til at enkeltaktører ikke kan utelukkes i form av en generell utelukkelse. Den enkelte statlige aktør må sørge for at anskaffelser gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk.

Flertallet registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å diskriminere enkeltaktører. Flertallet viser til at luftfarten er en internasjonal bransje som er regulert av internasjonale regler som også Norge er bundet av. Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være ryddige arbeidsvilkår i norsk luftfart, og at konkurransen skjer på like vilkår og i tråd med norske lover og regler.

Flertallet understreker at vi har organisasjonsfrihet i Norge, og at denne friheten går begge veier. Det er de ansatte selv som bestemmer om de skal være organisert eller ikke. Flertallet viser til at arbeidsmiljøloven allerede forbyr diskriminering, noe som gjelder for alle bransjer, og at det ikke er hensiktsmessig å utvikle et eget regelverk for enkelte bransjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen viser liten bekymring for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i luftfarten. Når regjeringen vil tillate kjøp av tjenester fra utenlandske lavprisselskap uten krav om lønns- og arbeidsvilkår og organisering, vil det føre til at de etablerte selskapene vil følge lavprisselskapene med kreativ organisering og press mot ansattes vilkår. Disse medlemmer er bekymret for hvordan arbeidstakerne i denne bransjen blir behandlet i framtiden, når myndighetene har slike holdninger.

Disse medlemmer viser videre til erklæringen «COVID-19 Recovery: Towards Socially Responsible Connectivity», som er underskrevet av åtte transportministre i EU, og som signaliserer sterk uro for den sosiale profilen i europeisk luftfart. Dette burde lede til at regjeringen fører en mer aktiv kamp mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet enn det statsråden signaliserer i sine svar på representantforslagene.

Sunn konkurranse i luftfarten

Komiteen viser til svarbrev der samferdselsministeren sier seg enig i at prisforskjeller og lønnsforskjeller skaper utfordringer innenfor luftfarten. Statsråden legger til at det er forsøkt å bøte på dette gjennom EØS-direktivitet om utsendte arbeidstakere. Komiteen merker seg videre at regjeringen deltar aktivt i samarbeid som ledes av Europakommisjonen, for å bidra til rettsavklaring og deling av erfaringer på dette området.

Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere å utrede de kompliserte rettsspørsmålene som oppstår når gjeldende regelverk skal anvendes på forretningsmodeller som blant annet enkelte lavprisselskaper baserer seg på.

Komiteen viser til at allmenngjøring av tariffavtaler har vært et viktig tiltak i andre bransjer for å sikre konkurranse på like vilkår, blant annet i byggebransjen og i veitransporten. Komiteen merker seg at en allmenngjøring er mer utfordrende på luftfartsområdet på grunn av den eksisterende avtalestrukturen.

Komiteen merker seg at Konkurransetilsynet har fått i oppdrag å følge med på konkurransen i luftfartsmarkedet. Komiteen merker seg at samferdselsministeren også er i løpende kontakt med Luftfartstilsynet når det gjelder disse spørsmålene.

Komiteen understreker viktigheten av tilsyn og viser i den forbindelse til Luftfartstilsynets arbeid med å utvikle risikobasert tilsyn og til samarbeidsavtalen mellom Luftfartstilsynet og Arbeidstilsynet.

Komiteen understreker at en forutsetning for sunn konkurranse er at alle selskaper forholder seg til de samme kravene. Komiteen vil derfor anmode samferdselsministeren om å vurdere hvilket nasjonalt handlingsrom som finnes innenfor det internasjonale regelverket, med sikte på å sikre likeverdige konkurranse-, lønns- og arbeidsvilkår i det norske innenriksmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at luftfarten representerer mange og viktige arbeidsplasser i Norge, noe som i seg selv gjør det viktig å holde norske verdier for et godt arbeidsliv i hevd. Herunder må også tilsynsorganene gis muligheter til å øke kontrollvirksomheten overfor selskapene i luftfarten, inkludert uanmeldte tilsyn.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak som stanser utviklingen av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i luftfartssektoren, for å hindre at lønns- og arbeidsvilkårene utvikler seg til en potensiell sikkerhetsrisiko.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak som sikrer et godt flytilbud i hele Norge, og som bidrar til at flyselskaper med norsk driftstillatelse kan videreføre ansvarlig drift. En kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse må bidra til å sikre norske arbeidsplasser og drift med norske lønns- og arbeidsvilkår.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en luftfart som er preget av sunn og rettferdig konkurranse på like vilkår tuftet på den norske modellen, herunder:

• faste stillinger med direkte ansettelser og krav om at flyselskaper som flyr i Norge, aksepterer fagorganisering

• tydelige hjemmebaseregler som klart definerer arbeidsgiveransvaret

• hindre bruk av bekvemmelighetsflagg

• reversere forskriftsendringen som gjør det mulig å bytte ut norske og europeiske ansatte på norskregistrerte fly i interkontinental trafikk

• en målsetting om å forby ‘pay to fly’ internasjonalt.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Luftfartstilsynet har nødvendige ressurser og virkemidler til å ivareta et høyt sikkerhetsnivå i luftfarten.

Luftfartstilsynet og Arbeidstilsynet må gjennomføre tilsyn med alle selskaper som opererer i Norge, og gjennomføre flere uanmeldte tilsyn for å kunne avdekke om det forekommer brudd på regelverket.

Videre bes regjeringen sørge for at grenseoppgangen mellom tilsynene tydeliggjøres.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøpere av innenlands helikoptertjenester stiller strengere flysikkerhetskrav.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er for konkurranse i luftfarten og de godene det beviselig bringer både passasjerene og flyselskapene. Åpen og god konkurranse innen norsk luftfart har vært viktig for å sikre norske flypassasjerer et bedre, rimeligere og mer pålitelig flytilbud i hele landet. Det er viktig at vilkårene for luftfarten fortsatt legger til rette for dette gjennom koronakrisen og etterpå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det vil være svært skadelig for den frie og sunne konkurransen i luftfarten om staten skulle blande seg inn i prissettingen av flybilletter og andre slike forhold utenfor FOT-ordningen. Prissetting av flyselskapenes ruter og enkeltavganger skal ikke bestemmes politisk. Det å blande seg inn og gjøre dette under normal drift har i disse medlemmers øyne et gjenskinn av gammelsosialistisk planøkonomi, noe samfunnet vårt for lengst har kastet på historiens skraphaug.

Disse medlemmer mener det er viktig for fortsatt konkurranse i luftfarten at aktører som Norwegian også kan delta i den etter koronakrisen.

Kortbanenettet og FOT-rutesystemet

Komiteen merker seg at samferdselsministeren vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om problemstillinger knyttet til prisøkning på flybilletter på kortbanenettet og strekninger mellom Nord- og Sør-Norge.

Komiteen viser til statens rolle som kjøper av flyrutetjenester. Komiteen merker seg at samferdselsministeren vil stille krav om at flyselskapene som mottar offentlig støtte, etterlever de to sentrale ILO-konvensjonene om retten til å organisere seg. Komiteen merker seg at samferdselsministeren vurderer å innlemme krav om typiske tariffestede rettigheter direkte i konkurransegrunnlaget for kommende flyrutekjøp.

Komiteen er opptatt av å sikre et godt flytilbud i hele landet, spesielt for småflyplassene der det i liten grad er gode alternativer til fly. Komiteen mener at luftfarten i Distrikts-Norge må sikres gjennom gode rammevilkår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er fornøyd med at regjeringen i forbindelse med koronakrisen har sørget for å sikre et tilstrekkelig rutetilbud gjennom et omfattende flyrutekjøp. Det er etablert flere midlertidige FOT-ruter som følge av bortfall av etterspørsel. Disse midlertidige FOT-rutene er forlenget fortløpende, sist ut januar. Samtidig er det nødvendig med en gjennomgang av FOT-rutetilbudet når situasjonen begynner å normalisere seg, der målet er å sikre et godt tilbud på den delen av kortbanenettet som ikke kan dekkes av kommersielle flygninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forberede en lovgivning som gjør det mulig å kreve at norsk arbeidslovgivning med tariffavtaler skal legges til grunn ved utlysing av anbud på FOT-rutene, også etter overføring til fylkeskommunalt ansvar, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det kan settes en minstepris for flybilletter etter modell fra Østerrike, som minst skal dekke selskapets kostnader for transport av en passasjer, og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke hvor store begrensninger EØS-avtalens regelverk legger på mulige differensieringer på avgifter og støtteordninger innad i Norge. Det er en vanlig oppfatning at der flyet er aller viktigst som framkomstmiddel, mellom Nord-Norge og Sør-Norge og på kortbanenettets ruter, er billettprisene ofte høyest.

Dette medlem etterlyser at regjeringen i mye større grad utforsker og tester EØS-regelverkets handlingsrom også for tiltak som gjelder differensieringer av støtteordninger innad i landet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede løsninger for å skjerme kortbanenettet og strekninger mellom Nord- og Sør-Norge mot prisøkning på flybilletter, og komme tilbake til Stortinget med en sak senest i revidert nasjonalbudsjett 2021, der det blant annet skal vurderes:

• å pålegge Avinor å fjerne startavgiften på flyplasser med 30 pst. rabatt i dag og dekke inn inntektstapet gjennom tilsvarende økte avgifter på de andre flyplassene.

• å fjerne flypassasjeravgiften for flygninger med flytyper under 20 tonn og dekke provenytapet ved å øke av avgiften på øvrige flygninger.»

Avinor

Komiteen merker seg at samferdselsministeren understreker viktigheten av Avinor-modellen for norsk luftfart, distriktene og verdiskaping i hele landet, og at regjeringen ønsker å videreføre denne modellen.

Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2021 om hvilke flere ordninger Avinor vil ha behov for etter inntektsfallet de har opplevd.

Komiteen registrerer at samferdselsministeren i sitt svarbrev understreker en forventning om at Avinor respekterer reglene om virksomhetsoverdragelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Avinor-modellen videreføres for drift og videreutvikling av lufthavner i hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom sin virksomhetsstyring av Avinor sørge for at konkurranseutsetting av drifts- og beredskapstjenester stanses.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom sin virksomhetsstyring av Avinor tydeliggjøre at virksomhetsoverdragelse legges til grunn ved skifte av underleverandører innen luftfartens bakketjenester etter samme mal som for andre deler av transportsektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Avinor kompenseres for inntektsbortfallet fra flytrafikken som følge av reiserestriksjoner i tilknytning til virusutbruddet.»

Bærekraftig luftfart

Komiteen merker seg at samferdselsministeren ikke mener det er behov for å sette ned et nytt utvalg for å se på klimatiltak på luftfartsområdet. Gjennom to tidligere utredninger legger statsråden til grunn at kunnskapsgrunnlaget for å utforme god klimapolitikk på luftfartsområdet er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tidligere utredninger ikke gir svar på hvilke grep vi kan ta for nye klimatiltak innen luftfarten. Teknologien går raskt framover på dette feltet, og det er viktig at Norge er i front i et grønt skifte innen luftfarten, slik vi har vært for overgang til nullutslippsbiler. Dette har landets geografi og luftfartsstruktur spesielle forutsetninger for, og det kan bidra til viktig næringsutvikling på dette feltet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt og hurtigarbeidende utvalg som gjennomgår og foreslår tiltak for satsing på utvikling av alternative drivstoffløsninger for luftfarten for å kutte i klimagassutslipp, herunder avansert biojetdrivstoff, alternative energikilder og elektrifisering av luftfarten i Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at covid-19-pandemien og påfølgende krise i luftfarten, gir myndighetene en gyllen anledning til å bygge opp igjen norsk luftfart på en måte som når viktige politiske mål, både for miljøsektoren og med hensyn til seriøsitet i bransjen. Da er vridning av avgiftssystemet og betingelser for økonomisk støtte avgjørende. Ellers kan krisen i luftfarten sette arbeidet med nullutslippsløsninger og seriøsitet i næringen mange år tilbake.

Dette medlem viser til situasjonen før covid-19-pandemien. Da var situasjonen at nordmenn, ifølge tall fra Eurostat, fløy åtte ganger så mye innenriks som den gjennomsnittlige EU-borger, og nesten tre ganger så mye som neste land på listen, Island, og fire ganger så mye som svenskene på tredjeplass. Veksten i flytrafikken blant nordmenn i senere år skyldes fritidsreiser, og særlig fritidsreiser til utlandet. Den største økningen innen norsk luftfart skyldtes utenlandske turister som reiste til Norge.

Dette medlem viser til at tall fra Avinors reisevaneundersøkelse fra 2017 indikerte at en liten andel av Norges befolkning står for en stor andel av flyreisene innenriks. Derfor vil en innretning på avgiftssystemet som øker med antall reiser pr. år (progressiv avgift), kunne ha effekt på antall flyreiser totalt.

Dette medlem viser til at The Committee on Climate Change i Storbritannia har foreslått en ny innretning på flypassasjerbeskatningen, en «frequent flyer levy» som innebærer at passasjerer vil betale en eksponentielt høyere avgift jo mer de flyr i løpet av et år (eller en periode på flere år). Avgiften kan innrettes enten etter antall turer eller etter distansen man har flydd («air miles levy»). Dette er grep som nå diskuteres over hele Europa, ikke minst i sammenheng med European Green Deal.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre en ‘frequent flyer levy’ eller ‘air miles duty’ i norsk luftfart. Utredningen skal inneholde en vurdering av hvordan en slik avgift kan differensieres mellom hhv. utenriksflyvninger, innenriksflyvninger og flyvninger på kortbanenettet.»

Dette medlem vil peke på noen enkle kjensgjerninger. For å få utslippene fra luftfarten ned trengs det biodrivstoff og på lengre sikt en hel- og delelektrifisering av flyene. En elektrifisering av flyene vil gagne norsk kortbanenett på kort sikt og all norsk innenriksflyvning på litt lengre sikt.

Flyprodusentene er ikke lokalisert i Norge, men flere underleverandører til en fremtidig utslippsfri luftfart ligger, og kan ligge, i Norge. Kompetanse på elektrosystemer og batterier som har blitt styrket gjennom satsinger på utslippsfri skipsfart, vil også etterspørres for elektrifisering av luftfarten. Et eksempel er Rolls-Royce, som utvikler sine elektriske flymotorer i Trondheim. NEL og Hexagon er andre selskaper som kan tenkes å levere systemer for tanker og fylling av hydrogen til flybransjen. Med riktig satsing kan Norge gå fra å ha en minimal rolle i flyproduksjon til å få en viktig rolle i neste generasjons flyproduksjon.

Elfly er en relativt ny teknologi som trenger utviklingsløp og testing over flere år. For å stimulere til en forsering og fornorsking av elektrifiseringen av luftfarten burde regjeringen få på plass en elfly-hub i Norge, med mulighet for testing, samordning av støtteprogrammer, kompetanse på luftfartssikkerhet og testing, samt elektrokompetanse. På denne måten kan man stimulere til økt verdiskaping og sysselsetting innen elektrifisering av luftfarten. Det bør også settes av penger til å utlyse anskaffelser av elektriske fly til kortbanenettet gjennom FOT-rutene. Dette vil øke Norges muligheter til å få de første elektrifiserte flyene, og vår mulighet til å ta del i verdiskapingen knyttet til utvikling og produksjon av elektrifiserte fly. Dette vil bare bli viktigere i årene som kommer, både av hensyn til klima og økonomi.

Målet er derfor å sikre norsk luftfart på norske hender, sikre et seriøst arbeidsliv og ikke minst: bidra til en omlegging av norsk luftfart til mindre klimautslipp. Den beste måten å sørge for dette på er gjennom en kombinasjon av statlig eierskap og fremtidsrettet regulering. Slik kan staten både fylle tomrommet som oppstår når selskaper blir varig svekket eller går konkurs, med en strategi som både ivaretar norske arbeidsfolk og bidrar til en grønn omlegging av norsk luftfart.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å sikre nødvendige investeringer for å redusere utslippene i norsk luftfart generelt gjennom satsing på nullutslippsteknologier. Planen må beskrive hvordan dette kan bidra til å gi Norge en ledende industriell rolle i utviklingen av nullutslippsløsninger for fremtidens luftfart.»

«Stortinget ber regjeringen innrette alle tiltak som gjelder infrastruktur på flyplassene, avgifter, insentiver og annet med mål om at kortbanenettets fly skal være utslippsfrie innen 2030.»

Staten kan bidra med langsiktig og tålmodig kapital med føringer om å satse på nullutslippsløsninger. En slik målrettet satsing på grønn luftfart kan være et stort bidrag til grønn industribygging i Norge. Forslagsstillerne mener at både dette og seriøsitet med hensyn til den norske arbeidsmodellen bør løses gjennom aktivt statlig eierskap. Dersom regjeringen likevel velger løsninger med støtte uten krav om eierskap, er det avgjørende at det stilles strenge betingelser for støtten.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i alle forhandlinger med flyselskaper om økonomisk støtte sette betingelser om utslippskutt av klimagasser og at den norske modellen for arbeidslivet følges.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å opprette kompetanseoverføringsprogrammer og jobbsikringsprogrammer, for eksempel etter modell fra tidligere etablerte bransjeprogrammer, for ansatte i norsk luftfart og aktivt inkludere fagforeningene i dette arbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre norske arbeidsplasser, kompetanse og samfunnskritisk infrastruktur i norsk luftfart gjennom statlig eierskap. Eierskapet skal målrettet bli brukt til å sikre norske arbeidsplasser og seriøsitet i norsk luftfart samt redusere klimautslipp og bygge en grønn luftfartsindustri. Eierskapet skal ut over det ha som mål å sikre flytrafikken i de delene av landet hvor det ikke finnes miljøvennlige alternativ.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Chicago-konvensjonen for internasjonal luftfart slår fast at et land kan sette foten ned for at et flyselskap kan starte opp flyruter i landet. Det blir fastslått i artikkel 7. Men EØS-avtalen har forrang. Mye tyder på at EØS-avtalen overstyrer både ILO-konvensjoner og Chicago-konvensjonen.

Disse medlemmer vil peke på EØS-avtalens «nødparagraf», artikkel 112, som slår fast at en avtalepart ensidig kan treffe egnede tiltak «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt». Disse medlemmer mener at det nettopp er dette vi opplever nå.

Disse medlemmer vil derfor at regjeringen bruker denne artikkelens mulighet for ensidige tiltak til å nekte Wizz Air å operere innenlands i Norge, i hvert fall inntil pandemien er over og selskapet endrer sin fagforeningsfiendtlige praksis som undergraver den norske modellen.

Disse medlemmer vil understreke at det er ved innføring av slike bestemmelser at man i praksis kan teste ut handlingsrommet i EØS-avtalen og lovverk for internasjonal flytrafikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke alle muligheter for handlingsrom i EØS-avtalen for å stanse flyselskapers virksomhet i Norge når deres virksomhet medfører brudd på den norske arbeidsretten eller har store distriktsmessige eller miljømessige konsekvenser i strid med norsk politisk målsetting.»