Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at det i representantforslaget
fremmes forslag om en ny midlertidig tilskuddsordning gjennom Innovasjon
Norge. Komiteen merker
seg at forslaget innebærer endringer i lov 17. april 2020 nr. 23
om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall.
Komiteen viser til at mange
bedrifter er hardt rammet som følge av koronapandemien. Det haster derfor
med å få på plass en ny kompensasjonsordning. Stortinget besluttet
ved behandlingen av Innst. 119 L (2020–2021) at Brønnøysundregistrene
skal håndtere den nye ordningen. Næringsministeren har varslet at den
nye ordningen skal være på plass 18. januar 2021.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å sikre ordninger som gir bedrifter tilgang på
likviditet. Ordninger som sikrer dette, er avgjørende for at bedrifter
og arbeidsplasser skal bevares gjennom krisen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til den alvorlige situasjonen
som mange bedrifter nå befinner seg i, og er kjent med at dette
blant annet gjelder bedrifter i utelivsbransjen, reiseliv og eventbransjen. Flertallet er
sympatisk innstilte til intensjonen bak foreliggende representantforslag
om å redde sunne bedrifter fra konkurs i påvente av kompensasjonsordning. Flertallet viser
til brevet fra statsråden til komiteen 11. desember 2020 i sakens anledning,
der statsråden skriver at det vil være «praktisk talt umulig å etablere
en fullt operativ støtteordning før jul» gjennom Innovasjon Norge,
slik representantforslaget ber om.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at dette har sammenheng med Innovasjon Norges kapasitet
og arbeidsmåte, i tillegg til at en ordning må godkjennes av ESA
før den trer i kraft. På dette grunnlag mener dette flertallet at foreliggende
representantforslag ikke er egnet til å avhjelpe situasjonen til
bedrifter i en kritisk situasjon, men vil være med på å komplisere
kompensasjonsordningen som allerede er under utarbeiding.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
siden mars 2020 har satt i verk en lang rekke tiltak for å støtte
opp under næringslivets evne til å håndtere den krevende situasjonen
vi nå er i, og flere av disse tiltakene kommer regjeringen til å
fortsette med. Regjeringen har på kort tid etablert flere generelle
låne- og kompensasjonsordninger som på en effektiv måte skal avhjelpe
bedrifter som opplever en vanskelig situasjon. Et av de viktigste
virkemidlene har vært kompensasjonsordningen for næringslivet, som
i perioden mellom mars og august 2020 tildelte nærmere 7 mrd. kroner
i støtte til mer enn 30 000 norske bedrifter. Disse medlemmer viser til at
regjeringen har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om utformingen
av ordningene, og den overordnede tilbakemeldingen fra både NHO,
LO, Virke og SMB Norge er at kompensasjonsordningen for næringslivet
for perioden mars–august virket godt. Ordningen utgjorde den viktigste støtten
for bredden av bedrifter som opplevde stort omsetningsfall som følge
av koronapandemien, og partene i arbeidslivet var samstemte i at
de ønsket en videreføring av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nå etablerer en ny ordning i Brønnøysundregistrene.
Ordningen er utarbeidet i tett dialog med partene i arbeidslivet
slik at vi skal få en ordning som treffer godt. Ordningen vil åpne
mandag 18. januar 2021 kl. 08:00. Det legges opp til automatisk
søknadsbehandling slik at søkere som har alt i orden, vil kunne
få penger på konto få dager etter at søknaden er sendt.
For å avhjelpe situasjonen
i mellomtiden for foretak med umiddelbart behov for likviditet viser disse medlemmer til
at regjeringen har forlenget ordningen med at bedrifter og selvstendig
næringsdrivende kan søke om betalingsutsettelse for skatter og avgifter. Ordningen
vil nå gjelde frem til utgangen av februar 2021. Dette er et virkemiddel
for å lette på foretakenes likviditetssituasjon på kort sikt. Bankene
har i tillegg stor handlefrihet til å gi lån under lånegarantiordningen.
Lånegarantiordningen innebærer at staten dekker 90 pst. av bankenes
eventuelle tap på garanterte lån, og innebærer en betydelig risikoavlastning
for bankene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen nylig innførte utvidet
løpetid på inntil seks år og åpnet for at bankene kan gi lånekunder
avdragsfrihet på opptil tre år. Regjeringen vet at det har vært
krevende for bankene å dokumentere sine vurderinger av om en bedrift
antas å være lønnsom under normale markedsforhold, når forholdene
er så lite normale som nå, og har derfor forenklet dokumentasjonskravene
ved å klargjøre at det er tilstrekkelig å kunne dokumentere overskudd
i 2019. I september 2020 fikk bankene mer fleksibilitet i vurderingen
av lånesøknader fra små bedrifter knyttet til kriteriet om økonomiske
vanskeligheter.
Disse medlemmer viser til at
representantforslaget går ut på at det skal opprettes en ordning
i Innovasjon Norge som skal sikre bedrifter med likviditetsmangel
umiddelbare utbetalinger. Disse medlemmer viser til svarbrev
fra næringsministeren som viser at det vil være vanskelig å etablere
en fullt operativ støtteordning før jul. Det er flere grunner til
dette. For å iverksette en støtteordning trenger man systemer for mottak
og behandling av søknader, og for utbetaling av støtte. Selv om
lån er innenfor Innovasjon Norges normale virksomhet, må det utformes
et nytt regelverk for en ordning tilpasset dette konkrete behovet. Disse medlemmer viser
til at Innovasjon Norges ordninger i utgangspunktet er rettet mot
mer langsiktige kapitalbehov, ikke driftskapital, og det stilles
normale krav til bedriftenes økonomi og evne til å stille sikkerhet.
Dette innebærer at det er behov for å behandle hver søknad manuelt
før et lån kan innvilges. Basert på erfaringer fra den tidligere
kompensasjonsordningen kan det forventes et sted mellom 6 000 og
25 000 søknader per søknadsrunde. Til sammenlikning behandler Innovasjon Norge
totalt om lag 4 500 søknader i et normalår. Innovasjon Norge håndterer
videre p.t. mange andre ekstraordinære ordninger, og det er opplyst
at de ikke har kapasitet til å behandle det søknadsvolumet det her
kan være snakk om, før utbetalingene fra kompensasjonsordningen
kan skje i uke 3. Det kan legges til at det ikke er klageadgang
for vedtak fattet av Innovasjon Norge.
Disse medlemmer viser til at
støtteordninger dessuten må godkjennes av ESA. Å utbetale støtte
før ordningen er godkjent er et brudd på iverksettelsesforbudet.
Da blir støtten ulovlig, og man risikerer at den må betales tilbake.
Støtten kan heller ikke gis som et lån inntil godkjennelse er klar.
Lån som er ment å konverteres til støtte/tilskudd uten forutgående
godkjenning fra ESA, vil også være ulovlig tildelt støtte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
intensjonen i forslaget. Regjeringen har siden juni hatt kunnskap
om at Skatteetaten ikke kunne håndtere en økonomisk kompensasjonsordning ved
en ny nedstenging. Likevel ble det ikke igangsatt et arbeid med
å utvikle en ny utbetalingsløsning før i oktober. Denne dårlige
kriseledelsen fra regjeringens side gjør at mange bedrifter nå har
ventet på økonomisk støtte helt siden den forrige kompensasjonsordningen ble
avviklet i september. Dette gjelder bedrifter som allerede har tæret
på egne reserver siden mars, og som nå i mange tilfeller befinner
seg i en likviditetskrise.
Disse medlemmer mener regjeringen
i det minste burde etablert ordninger som sikret flere tilgang på
likviditet frem til kompensasjonen utbetales på nyåret.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens ordninger oppleves som
lite treffsikre, særlig for mange små bedrifter.
Arbeiderpartiet har
tidligere foreslått at lånegarantiordningen utvides til å garantere
for 100 pst. av lån, jf. Innst. 119 L (2020–2021). Dette vil kunne
hjelpe bedrifter med en etablert bankforbindelse. For bedrifter
uten en slik forbindelse etterlyses flere strakstiltak fra regjeringen,
for å unngå at bedrifter og arbeidsplasser går tapt i påvente av
en utbetalingsløsning for den generelle kompensasjonsordningen for
næringslivet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til statsrådens brev til komiteen datert 11. desember 2020, der
det argumenteres med at den foreslåtte ordningen i regi av Innovasjon
Norge ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre. Disse medlemmer merker seg
at statsråden i denne forbindelse blant annet viser til at det basert
på tidligere erfaringer kan forventes «et sted mellom 6 000 og 25 000
søknader», og at Innovasjon Norge derfor ikke vil ha «kapasitet
til å behandle det søknadsvolumet det her kan være snakk om før
utbetalingene fra kompensasjonsordningen kan skje i uke 3».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at statsråden
med dette bekrefter behovet for en slik ordning som her foreslås,
og at hun også innser at de ordninger som regjeringen har etablert,
ikke er tilstrekkelig for å dekke bedriftenes akutte behov for likviditet
etter mange måneder med nedstengning grunnet pandemien. Disse medlemmer ser
det som sterkt beklagelig at verdifull tid denne høsten har gått
tapt, og at regjeringen ikke har bidratt til å få på plass ordninger
som gjør at bedriftene får utbetalt støtte iht. kompensasjonsordningene
som Stortinget har vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser at det ikke lenger
vil være mulig å etablere en ordning med en slik innretning som
forslaget legger opp til, før kompensasjonsordningen er på plass
18. januar 2021, men vil understreke at det forventes at regjeringen
strekker seg langt for å vurdere ytterligere strakstiltak som kan
gi bedrifter likviditet i en svært vanskelig situasjon.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har
vært med på å forbedre kompensasjonsordningene blant annet gjennom
å øke kompensasjonsgraden fra 60 pst. til 70 pst. for september
2020, øke kompensasjonsgraden fra 70 pst. til 85 pst. for november
og desember 2020, øke kompensasjonsgraden fra 70 pst. til 80 pst.
for januar og februar 2021, utvide ordningen med utsatt skatt med
to måneder, slik at første innbetaling blir 1. april 2021 heller
enn 1. februar 2021, og forlenge ordningen med statlig garanterte
lån for små og mellomstore bedrifter ut første halvår 2021, og å
forlenge løpetiden på disse til 6 år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at særlig utelivet
i blant annet Oslo i praksis har fått yrkesforbud gjennom skjenkeforbudet,
og at mange nå står i fare for å gå konkurs. Disse medlemmer vil påpeke
at utelivet er en viktig del av kulturtilbudet i Norge, og at utelivet
er en viktig arbeidsgiver hvor særlig mange unge får sitt første
møte med arbeidslivet. Disse
medlemmer er bekymret for hva en konkursbølge i utelivet vil føre
til, og ser at dette er nært forestående.
Komiteen mener
de verst rammede kommunene bør tilføres et økonomisk handlingsrom
til å kunne gi kompensasjon til lokalt næringsliv som rammes av pandemien
og lokale smittevernstiltak. Med bakgrunn i dette fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en tilskuddspott
til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at enkelte bedrifter vil ha utfordringer med blant annet å betale
skatte- og avgiftskrav som de har fått utsettelse på, etter pandemien er
over. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere sletting av skatte- og avgiftskrav.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at ordningen for utsatt innbetaling av skatter og avgifter
er åpen for praktisk talt alle norske bedrifter som har utfordringer
med å betale skatte- og avgiftskrav. Det vises videre til at rundt
17 000 søknader om utsettelser etter denne ordningen er innvilget.
Å skulle ettergi skatte- og avgiftskrav til disse bedriftene vil
være et svært lite målrettet tiltak som vil treffe tilfeldig og
skjevt. Det vil også være statsstøtterettslig problematisk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet registrerer at blant annet byrådet
i Oslo har innført strengere smittevernstiltak enn landet for øvrig, og
likevel ikke viser noen vilje til å støtte bedrifter som sliter
økonomisk grunnet de lokale tiltakene. Disse medlemmer viser til et
forslag i bystyret i Oslo onsdag 9. desember om å opprette en akuttbevilgning
som i særlig grad var myntet på utesteder og restauranter, på omtrent
90 mill. kroner, som Rødt, Kristelig Folkeparti og byrådspartiene
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
stemte mot. Disse medlemmer mener
dette var svært uheldig, og at dette tiltaket kunne hjulpet betraktelig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener de overføringene til kommunene i
forbindelse med krisen, som regjeringen sammen med Fremskrittspartiet
har blitt enige om, ikke har vært tilstrekkelige til at kommunene
selv kan bære de økonomiske konsekvensene som følge av lokal nedstenging. Eventuelle
tilskuddsordninger til eksempelvis uteliv og servering, treningssentre
og kinoer som er hardt rammet, må og bør finansieres av staten. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til forslaget om en tilskuddsordning i Innst.
119 L (2020–2021), som ville gitt mange aktører, også i Oslo, helt
nødvendig krisehjelp. Disse
medlemmer mener det er beklagelig at Fremskrittspartiet ikke
valgte å støtte en slik løsning som ville gitt forutsigbarhet og
trygghet for mange. Det er imidlertid positivt at partiet ser at
mange kommuner nå er særlig hardt rammet av lokale smitteverntiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler bekymringen for blant
annet utelivs-, reiselivs- og eventbransjen. Disse medlemmer støtter også
ordninger rettet inn mot de hardest rammede kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener dette må måles ut fra konsekvensene
for eksempel i form av objektive kriterier som omsetningstap eller
arbeidsledighet, fremfor subjektive forhold som omfanget av lokale
smittevernregler.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at det i tillegg
er behov for målrettede tiltak mot restaurant- og utelivsbransjen.
På denne bakgrunn foreslås følgende:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere i neste krisepakke en midlertidig redusert
merverdiavgiftssats til 15 pst. for serveringstjenester frem til
1. juli 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at store deler av landets næringsliv er i en alvorlig krise
som følge av inngripende smitteverntiltak. Ferske tall viser at
urovekkende mange virksomheter står i fare for konkurs. De statlige virkemidlene
viser seg nå enten å ikke omfatte mange nok, være for små eller
komme for sent.
Virke publiserte
nylig en medlemsundersøkelse som viser at 1 av 8 av deres medlemmer
frykter konkurs. I Virke Reiselivs egen medlemsundersøkelse svarte
30 pst. at det er høy sannsynlighet for at de må avvikle eller går
konkurs hvis restriksjonene fortsetter i desember.
I NHOs koronaundersøkelse
for november 2020 rapporterer bedriftene om svært mørke tall. 56
pst. melder om lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre de
siste fire ukene, mot 49 pst. i oktober 2020. 57 pst. av reiselivsbedriftene
har tapt over halvparten av omsetningen de siste fire ukene sammenliknet
med tilsvarende periode i fjor, mot 33 pst. i oktober 2020. 14 pst.
frykter konkurs, mot 13 pst. i oktober 2020. Hver femte småbedrift
vurderer konkursrisikoen som reell. 16 pst. mangler penger til å
betale regninger som forfaller om kort tid, mot 15 pst. i oktober
2020. Hver tredje reiselivsbedrift har pengemangel. Blant ordrebaserte
bedrifter melder omkring halvparten (47 pst.) at ordreinngangen er
lavere, sammenlignet med samme måned i 2019. Enda flere (55 pst.)
sier at ordrereservene er lavere.
Disse medlemmer mener situasjonen
er kritisk, og at regjeringen har vært for sent ute med støttetiltak,
og at tiltakene er for små.
Disse medlemmer viser til
regjeringens næringspolitiske håndtering av pandemiens andre smittebølge.
Det er alvorlig at regjeringen ikke hadde en kompensasjonsordning
klar da nye inngripende smitteverntiltak rammet næringslivet, og
at bedrifter som har blitt rammet, må vente i flere måneder for
å motta kompensasjon. Faren for en ny smittebølge med behov for
nye smittevernstiltak hadde regjeringens egne helsemyndigheter advart
mot ved en rekke anledninger. Statsminister Erna Solberg hadde selv
advart mot dette flere ganger.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen valgte å ikke bruke ordningen som i vår allerede
var utviklet i Skatteetaten, og i stedet valgte å etablere en helt
ny ordning forvaltet av Brønnøysundregistrene. Dette med kunnskap
om at Brønnøysundregistrene ikke ville kunne starte utbetalinger
før flere måneder frem i tid.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens begrunnelse om bytte av forvaltning av ordningen,
om at Skatteetaten ikke har kapasitet til å forvalte kompensasjonsordningen,
og at det vil gå ut over etatens kritiske funksjoner som for eksempel
skatteinnkreving. Dersom ressurssituasjonen i Skatteetaten er så
kritisk, er det uforståelig at regjeringen i budsjettenigheten med Fremskrittspartiet
kutter 20 mill. kroner i etaten. Disse medlemmer mener imidlertid
at det kan være gode grunner for at Brønnøysundregistrene skal forvalte
den nye ordningen. Men når regjeringen vet at ordningen ikke kan
starte utbetalinger før flere måneder frem i tid, når situasjonen
for næringslivet er såpass kritisk, er det for disse medlemmer helt
uforståelig at man ikke samtidig får på plass en ordning som kan
sikre utbetalinger i mellomtiden.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i løpet av et par uker fikk på plass den første kompensasjonsordningen.
10. november 2020 ble Prop. 1 S Tillegg (2020–2021) sendt til Stortinget
med forslag om ny kompensasjonsordning forvaltet av Brønnøysundregistrene.
I mellomtiden har regjeringen fått flere reaksjoner fra næringslivet
om at det måtte på plass en midlertidig ordning i påvente av kompensasjonsordningen forvaltet
av Brønnøysundregistrene. Regjeringen hadde mer enn god nok tid
til å få på plass en midlertidig ordning.
Disse medlemmer viser til
statsrådens avvisning av forslaget om en midlertidig ordning i påvente
av kompensasjonsordningen. Disse medlemmer anerkjenner
at tiden er knapp for å få på plass en midlertidig ordning, men
behovet er prekært. Storting og regjering må strekke seg mer enn
langt for å forhindre at levedyktige bedrifter slås konkurs, med
påfølgende unødvendig arbeidsledighet. Kostnaden for folk, bedrifter
og samfunn er simpelthen for stor.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti bemerker at statsrådens hovedargumenter mot
etablering av en midlertidig ordning er at det tar tid å utforme
regelverk, at Innovasjon Norge p.t. ikke har kapasitet eller systemer,
og at en ordning må godkjennes av ESA. Dette medlem viser nok en
gang til at det våren 2020 ble etablert en ordning på to uker, og
at dette handler om prioritering. Dessuten har staten gjennom pandemien
opparbeidet en meget stor krisetiltakskompetanse. Vi har både folk
og systemer i forvaltningen til å få på plass en ordning raskt.
ESA-godkjenning kan dessuten oppnås svært raskt. Hadde den politiske
vilje vært sterk nok, ville en slik ordning vært mulig å få på plass
i løpet av kort tid.
Dette medlem viser til Dokument
8:74 LS (2020–2021) og fremmer følgende forslag:
«I
I lov 17. april
2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort
omsetningsfall gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd
første punktum skal lyde:
Tilskuddsordningen
gjelder for kalendermånedene mars, april og mai samt desember 2020 og januar og februar
2021.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Tilskuddsmyndighet
og klageinstans
Innovasjon Norge er tilskuddsmyndighet
etter loven. Næringsdepartementet er
klageinstans.
II
Loven trer i kraft
straks.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart iverksette en midlertidig tilskuddsordning
for foretak med stort inntektsbortfall som konsekvens av koronakrisen
og ellers sunn drift. Ordningen etableres i regi av Innovasjon Norge,
som har ansvar for en rekke andre låne- og tilskuddsordninger og
tilstedeværelse i hele landet.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart komme tilbake til Stortinget med forslag
om å oppskalere rammene for Innovasjon Norges låne- og garantiordninger
i tråd med næringslivets behov for støtte på grunn av smitteverntiltakene
og pandemien for øvrig.»
Dette medlem viser
også til at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til pandemiens
utvikling, påfølgende smitteverntiltak og konsekvenser for næringsliv. Behovet
for en fleksibel midlertidig ordning i regi av Innovasjon Norge
vil kunne spille en rolle ved en senere anledning. Derfor mener dette medlem at
det uansett burde settes i gang et arbeid for å utrede en ordning inkludert
ESA-notifisering, som kan være i beredskap ved behov. Dette medlem understreker
at det er uakseptabelt at vi havner i samme situasjon på nytt.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en sak hvor det vurderes hvordan
det næringsrettede virkemiddelapparatet kan brukes for å sikre likviditet
i krisetider.»