Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til omtale og forslag i proposisjonene og slutter seg til disse.

Kunnskaps- og integreringsministeren sendte 1. desember et rettebrev til Stortinget med en utfyllende opplysning til Prop. 44 S (2020–2021). Brevet er vedlagt denne innstillingen.

Private skoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener skole i hovedsak skal drives av det offentlige. Det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de får ta del i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at det føres stedlig tilsyn med alle privatskoler for å sikre barn og unges rettigheter.

Disse medlemmer ser med bekymring at stadig flere elever går på private skoler under styret til denne regjeringen. Siden skoleåret 2013/2014 har antallet elever på privatskoler økt med nesten 50 pst. I samme periode har det blitt godkjent 157 nye privatskoler. Disse medlemmer viser til at bevilgningsøkningen til privatskoler er den største satsingen i regjeringens budsjettforslag for Kunnskapsdepartementet med 280 mill. kroner i økt bevilgning i 2021. I denne proposisjonen foreslås det også at de samme skolene skal få 243,6 mill. kroner mer i 2020, jf. kap. 228 post 70. Dette bekrefter den storstilte privatiseringen av norsk skole som regjeringen Solberg har gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Arbeiderpartiet igjen understreker sitt ønske om både mindre mangfold i skolesektoren og mindre valgfrihet for barn og unge som ønsker seg et annet opplæringstilbud enn det de offentlige skolene tilbyr. Det er kun om lag 4 pst. av elevene som går på friskoler i Norge, og kun 12 pst. av offentlige skoler som er nedlagt, blir erstattet av en friskole. Disse medlemmer vil peke på at den offentlige skolen i Norge står seg godt selv om noen elever har fått muligheten til å satse særskilt på for eksempel realfag eller idrett eller få et annet pedagogisk tilbud gjennom et friskoletilbud.

Krisestøtte til studenter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av krisestøtteordningen med lån, hvor deler ble omgjort til stipend, og at den ga en mulighet for mange studenter og elever til å håndtere det økonomiske inntektsbortfallet utbruddet av covid-19-pandemien brakte med seg. Disse medlemmer vil videre vise til at studenter har en inntektssikring i Lånekassen, men merker seg at regjeringen har fulgt nøye med på hvordan situasjonen for studentene utvikler seg.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke var mulig å forutsi et presist tall på hvor mange studenter som ville benytte seg av ordningen med tilleggslån, ettersom ingen har oversikt over hvor mange studenter som mistet arbeidsinntekt som følge av koronapandemien. I beregningen som ble lagt frem for Stortinget, jf. Prop. 67 S (2019–2020), ble det lagt til grunn at opptil 50 pst. av de som mottok utdanningsstøtte våren 2020, kunne komme til å søke om tilleggslån på bakgrunn av egenerklæring om inntektsbortfall. Disse medlemmer viser til at dette var dels basert på råd fra Lånekassen og dels basert på tall fra undersøkelser på hvor mange som arbeider ved siden av studiene.

Disse medlemmer viser til at tall fra Lånekassen viser at 47 186 studenter søkte om tilleggslån. Dette utgjør om lag 20 pst. av de ca. 236 000 elever og studenter som fikk tilsendt tilbud om lånet. I tillegg til studentene har 1 955 voksne elever med ungdomsrett i videregående opplæring også søkt den innretningen på tilleggslånet som de fikk tilbud om. Dette utgjør om lag 30 pst. av de voksne elevene med ungdomsrett som fikk tilbud om lånet. Totalt har det blitt betalt ut om lag 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at det dermed ble benyttet og utdelt nær 400 mill. kroner av den milliarden som Stortinget bevilget til stipend.

Disse medlemmer vil understreke at ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet tiltak for å hjelpe de som var i en vanskelig økonomisk situasjon, ikke en rett til ekstra lån for alle. At det ikke var flere studenter som søkte om tilleggslån, kan tyde på at det heldigvis var færre enn forventet som mistet inntekt og dermed ikke oppfylte vilkårene for lånet. Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på utviklingen i situasjonen for studenter og elever, både når det gjelder økonomiske og andre forhold gjennom pandemien, og merker seg at regjeringen vil gjøre vurderinger om det er nødvendig med ytterligere tiltak i de kommende tiltakspakkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt kritiske til omdisponeringen av 611 mill. kroner, som er over halvparten av milliarden Stortinget våren 2020 satte av til utdanningsstipend som del av krisestøtten til studenter. Studenter flest er avhengige av inntekt fra deltidsjobb, og 7 av 10 sier de ikke kan studere uten inntekt fra deltidsjobb, ifølge tall fra SSB. Disse medlemmer understreker at den økonomiske krisen varer ved, og at studentene stiller særlig svakt på arbeidsmarkedet og derfor rammes økonomisk av koronapandemien. Derfor var disse medlemmer glade for at stortingsflertallet fikk på plass en ekstra studentmilliard for å hjelpe studentene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen stanset krisestøtten fra juli 2020 og med dette legger opp til at mesteparten av studentmilliarden ikke kommer studentene til gode. Problemene for studentene består, og regjeringens lånebaserte krisestøtte fra i vår traff ikke målgruppen godt nok. Disse medlemmer er urolige for at studenter med svak økonomi tvinges til å avbryte studiene som følge av at regjeringen ikke bistår dem og ikke har sikret gode nok støtteordninger under pandemien. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2020–2021), der Arbeiderpartiet ber regjeringen sikre krisestøtte for studenter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til proposisjonen, der det framgår at et vesentlig lavere antall studenter enn det som ble lagt til grunn i behandlingen av krisepakken tidligere i år, har benyttet tilbudet om ekstralån for å kompensere for bortfall av inntekter som følge av nedstengningen av samfunnet i forbindelse med koronapandemien. Samtidig er det kjent at mange studenter har hatt, og fortsatt har, en svært krevende økonomisk situasjon, og at dette påvirker både studiehverdagen, studentenes psykiske helse og muligheten for å fortsette studiene. Disse medlemmer reagerer derfor på at regjeringen salderer budsjettet ved å redusere bevilgningene til ekstralån og omgjøring til stipend på kap. 2410 med 2,1 mrd. kroner uten å fremme nye forslag som kan imøtekomme studentenes behov.