1.1.2 Økt, enklere og tryggere tilgjengeliggjøring av helsedata
Departementets forslag
skal bidra til økt, enklere og tryggere – mer effektiv – tilgjengeliggjøring
av helsedata. Mer effektiv tilgjengeliggjøring og dermed bedre utnyttelse
av helseopplysninger kan gi store gevinster både for den enkelte
pasient og for helse- og omsorgstjenesten. Helsedata er nødvendig
for å vurdere hvordan det står til med helsen i den norske befolkningen,
og om kvaliteten på tjenestene er god nok. Det hjelper oss også til
å forstå hva som påvirker helsen i befolkningen, og til å planlegge
framtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Helsedata er i
ferd med å bli et stadig viktigere verktøy både i legemiddelutviklingen
og på helse- og velferdsteknologifeltet for øvrig. Særlig i utviklingen
av persontilpasset medisin, genetisk veiledning og bruk av nye legemidler
er helsedata viktig.
I dagens system er
det ressurs- og tidkrevende å få tilgang til helsedata til kvalitetsforbedring,
helseanalyser, forskning mv. Det gjelder særlig når det er nødvendig
å sammenstille data fra flere kilder. Sammenstilling er spesielt
viktig i prosjekter der forskerne er på leting etter komplekse sammenhenger.
Det har vært oppmerksomhet
rundt juridiske, organisatoriske og tekniske barrierer som gjør
det unødig tungvint å få tilgang til data og å sammenstille data
mellom ulike kilder. Organiseringen av feltet, der ansvar for registrene
er fordelt på flere aktører, bidrar til kompliserte søknadsprosesser
og gjør det utfordrende å utvikle fellesløsninger på tvers av registrene.
I tillegg oppleves regelverket samlet sett som komplisert og omfattende, og
eksisterende IT-systemer i helsesektoren gjør det krevende å innføre
ny teknologi. Særlig pekes det på komplikasjoner knyttet til Reseptregisteret
fordi det er pseudonymt.
Departementets lovforslag
skal bidra til mer effektiv tilgjengeliggjøring på flere måter:
Endringene skal gi
mindre byråkrati. Departementet viser særlig til forslaget om å
samle tilgangsforvaltningen hos Helsedataservice. På denne måten
vil forskere og andre brukere få én aktør å forholde seg til ved
søknad om å få bruke data, i motsetning til i dag, da de ofte må
sende søknader til registerforvaltere, den regionale komiteen for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Helsedirektoratet.
Forslagene innebærer generelt at det skal være færre aktører involvert
i hvert enkelt prosjekt, blant annet ved at samme spørsmål ikke
skal vurderes av flere aktører.
Den nye løsningen
for tilgangsforvaltning vil være tids- og ressurssparende for brukerne.
Det skal gå kortere tid fra søknad om tilgjengeliggjøring forberedes
og sendes, til opplysningene faktisk tilgjengeliggjøres og kan brukes
til det aktuelle formålet. Søkeren skal få én postkasse å sende
søknaden til. Løsningen kan også gi bedre oversikt over variabler
og metadata, veiledning om hvilke opplysninger det kan og bør søkes
om, hvordan søknaden utformes, hvilke krav som følger av regelverket,
osv.
Løsningen vil være
samfunnsøkonomisk mer lønnsom. Samme spørsmål skal ikke behandles
av flere i samme sak, helseopplysningene vil i større grad kunne nyttiggjøres
til det formålet de er samlet inn for, vi går ikke glipp av verdifull
forskning, og vi unngår at tid og ressurser går til spille.
Lovendringene skal
gi større forutsigbarhet for brukerne av helsedata. Vilkårene for
tilgjengeliggjøring og sammenstilling skal fremgå klart og uttømmende
av loven. I dag er det vanskelig å finne ut hva det skal legges vekt
på, eller hva det faktisk blir lagt vekt på ved behandlingen av
søknader. Videre er det vanskelig å forutsi hvilket utfall søknaden
vil få, fordi de ulike aktørene kan fortolke reglene ulikt i den
konkrete saken, eller fordi reglene for de ulike registrene er ulike.
Forslaget innebærer
også en harmonisering av de ulike reglene som gjelder for de forskjellige
helseregistrene. Ulikhetene er ikke alltid begrunnet i hensynet
til personvern og informasjonssikkerhet. Ulikhetene skaper vanskeligheter
med å få til prosjekter som krever opplysninger fra flere helseregistre
(sammenstillinger).
Av de samme grunnene
vil løsningen også bidra til likebehandling mellom de som søker
om tilgjengeliggjøring av helseopplysninger. Vilkårene skal være
de samme, og søknadene skal behandles av samme aktør. Private og
offentlige søkere skal behandles likt.