2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i helseregisterloven
som skal gi enklere tilgang til helsedata til bruk i helseanalyser
og forskning (sekundærbruk av data). Endringene skal bidra til å
gi enklere, raskere og sikrere analyse og deling av helsedata, noe
som igjen vil bidra til å fremme helse, forebygge sykdom og gi bedre
helse- og omsorgstjenester. Departementet foreslår at det etableres
en nasjonal organisatorisk og teknisk løsning for å gjøre helsedata
enklere tilgjengelig, Helsedataservice, underlagt departementet
som primært kontaktpunkt for forvaltning, veiledning, søknadsbehandling og
tilgjengeliggjøring av opplysninger, og helseanalyseplattformen
med nye tekniske løsninger og muligheter for mer avanserte analyser
av norske helsedata. Videre foreslås det at dagens pseudonyme reseptregister (inkludert
«det historiske Reseptregisteret») etableres som et direkte personidentifiserbart
legemiddelregister, som i større grad vil gi nyttig sekundærbruk
av data og utnyttelse av analysemulighetene som helseplattformen
byr på. Et annet forslag er at vilkårene for tilgjengeliggjøring
og sammenstilling av helseopplysninger fra helseregistre samordnes
og samles i helseregisterloven.
Komiteen viser til at Norge
har noen av verdens mest omfattende og historisk komplette helseregistre, inkludert
nasjonale helseregistre, medisinske kvalitetsregistre, screeningprogrammer
og befolkningsbaserte helseundersøkelser. Norges helseregistre er
en unik ressurs som kan utnyttes bedre som kilde til kunnskap om helse
og sykdom og for å kunne utvikle bedre tjenester for den enkelte.
En bedre utnyttelse vil understøtte de økende kravene til kunnskap
i helse- og omsorgssektoren og sørge for ytterligere utnyttelse
av det nasjonale fortrinnet som gode helsedata byr på. Samfunnet
er ikke tjent med at det er uhensiktsmessig tid- og ressurskrevende
å få tilgang til opplysninger fra registrene, særlig når det er
nødvendig å koble data fra flere registre – og at de juridiske,
organisatoriske og tekniske barrierene utfordrer selve målet for
innhenting av opplysninger. Komiteen viser også til at
forslaget om å legge til rette for demografiske og sosioøkonomiske
opplysninger vil styrke det sosialmedisinske kunnskapsgrunnlaget.
Komiteen har merket seg at
det store flertallet av høringsinstansene uttaler at de ser behovet
for nye løsninger som gir mer effektiv tilgjengeliggjøring, og at
de er positive til departementets forslag. Dette gjelder pasient-
og brukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, helseforetak,
kommuner osv. Forskningsrådet, Direktoratet for IKT og fellestjenester
i høyere utdanning og forskning (UNIT) mfl. mener at det er gjort
godt rede for informasjonssikkerheten og personvernkonsekvensene
av de foreslåtte løsningene. Det er likevel noen høringsinstanser
som uttaler seg kritisk til departementets vurderinger og forslag,
selv om ingen av dem uttrykkelig sier at de er imot løsningene som
foreslås. Hovedinnvendingene er knyttet til utredningen av personvernkonsekvensene.
Datatilsynet, Legeforeningen, Helsedirektoratet, Institutt for offentlig
rett ved Universitetet i Oslo og De nasjonale forskningsetiske komiteene
mener at personvernkonsekvensene av forslagene i høringsnotatet
ikke var godt nok utredet og vurdert, fremstilt på feil måte, underkommunisert
eller tillagt for liten vekt.
Komiteen vil understreke at
det er avgjørende at de registrertes personvern ivaretas ved utformingen
av nye løsninger, og viser til at kravene til personvern følger av
EUs personvernforordning og helseregisterloven. Komiteen har merket seg at
helseanalyseplattformen medfører flere mulige personvernutfordringer
man bør være bevisst på. Dette handler om at det i seg selv er et inngrep
i den registrertes integritet at store mengder sensitive personopplysninger
vil være tilgjengelig samlet på ett sted, at en mer omfattende samling
av datasett fra flere registre vil være et attraktivt mål for fremmede makter
og organiserte kriminelle, og i tillegg at korrekthet og oppdaterte
opplysninger utfordres med et økt antall kopier og en økt datastrøm.
Det vises i proposisjonen til at det skal gjøres fortløpende vurderinger
av hvilke personvernkonsekvenser helseanalyseplattformen vil ha
for den registrerte (noe som er særlig viktig sett i lys av den
skrittvise utvidelsen som plattformen legger opp til), og det vil
også gjennomføres vurderinger av personvernkonsekvenser i samsvar
med EUs personvernforordning.
Komiteen har merket seg at
departementet mener forslagene samlet sett vil legge til rette for
bedre ivaretakelse av personvernet enn dagens løsninger. Dette begrunnes
for det første med at lovendringene reduserer behovet for at personidentifiserende
opplysninger utleveres til forskere og andre brukere (lavere grad
av overføring av personidentifiserende opplysninger mellom registre
og brukere og behandling av data i sikre analyserom), for det andre
at endringene legger til rette for å ta i bruk nye og bedre tekniske
løsninger for informasjonssikkerhet, og for det tredje at endringene
legger bedre til rette for utvikling av nye og bedre innbyggertjenester
(de registrerte har flere rettigheter som skal ivaretas av den dataansvarlige). Komiteen har
også merket seg at når det gjelder endringen fra dagens pseudonyme
Reseptregister til et direkte personidentifiserbart legemiddelregister,
finnes det nå gode og sikre løsninger som ivaretar konfidensialitet
minst like godt.
Komiteen har videre merket
seg at lovendringene ikke innebærer en utvidelse av adgangen til å
registrere eller tilgjengeliggjøre helseopplysninger, og at en utvidelse
av den tekniske løsningen til også å omfatte opplysninger fra pasientjournaler
ikke vil være mulig med den foreslåtte lovendringen. Videre presiseres
det at private aktører innen næringsliv, innovasjon mv. skal kunne
søke om helsedata på samme vilkår som offentlige aktører.
Komiteen viser til at lovforslaget
vil legge til rette for bedre forskning på helsedata. Dette vil
kunne bidra til bedre behandling, forebygging og innovasjon i helse- og
omsorgstjenestene. Komiteen peker
særlig på mulighetene dette vil gi for utviklingen av persontilpasset medisin.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at spørsmål om personvern er behandlet grundig i proposisjonen. Flertallet peker
på at det har vært et viktig premiss for lovforslaget at innbyggernes
personvern ikke skal svekkes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til omtalen av nasjonal organisatorisk og teknisk løsning for tilgjengeliggjøring
av helsedata gjennom Helsedataservice og helseanalyseplattformen. Regjeringen
foreslår at forskriftshjemmelen skal gi rom for en framtidig løsning
der plattformen kan omfatte data fra alle typer helseregistre, også
befolkningsbaserte helseundersøkelser. Disse medlemmer viser til
at programstyret for helseanalyseplattformen har foreslått en plan
for å involvere store befolkningsbaserte helseundersøkelser, i praksis
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), Tromsøundersøkelsen
og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Planen anbefaler
at helseundersøkelsene integreres med helseanalyseplattformen både
for forvaltningstjenester og som datakilder, og at Helsedataservice
gjennom det får dataansvar for det som i utredninger kalles «dataproduktene».
Planen erkjenner at forvaltning av befolkningsundersøkelser er kompetansekrevende,
og at slik kompetanse må bygges opp hos Helsedataservice. Tidsrammen
for etablering av dataprodukter om overføring av vedtaksmyndighet
for HUNT er satt til 2023, det vil si om to år.
Disse medlemmer støtter proposisjonens
forslag til lovendringer og mener disse har vært etterspurt lenge,
og at de er hensiktsmessige for effektivisering og lettere tilgang
til sekundærdata fra sentrale helseregistre. Planen om å permanent
overføre data og kompetanse fra Tromsøundersøkelsen og HUNT til
Helsedataservice framstår derimot som uhensiktsmessig. Lokal og tillitsfull
forvaltning av HUNT-data har vært en grunnpilar siden etableringen
av HUNT for over 30 år siden. Lokal tilstedeværelse og lokal kommunikasjon
mellom forskere og deltakere er en sentral suksessfaktor for den høye
oppslutningen som HUNT har i befolkningen. Forvaltning av HUNT-data
og HUNT Biobank har ligget til grunn for etableringen av HUNT forskningssenter.
Disse medlemmer viser til
at gevinsten i helseanalyseplattformen vil ligge i strukturen i
et økosystem og muligheten for å kople data fra ulike kilder. Disse medlemmer støtter
ikke en overføring av eierskap til såkalte dataprodukter og forvaltningsansvar
til Helsedataservice for befolkningsundersøkelsene generelt, og mener
dette må utredes videre og løses uten at eierskap til dataproduktene
og forvaltningsmyndighet flyttes fra henholdsvis HUNT og Tromsøundersøkelsen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres på
plattformen, skal reguleres i egen forskrift. Denne forskriften
skal sendes på offentlig høring på vanlig måte. Flertallet peker på at ansvar for
og eierskap til de enkelte registre forblir hos dagens registereiere,
det er myndigheten til tilgjengeliggjøring av data som vil bli innenfor
Helsedataservices ansvarsområde.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til
at arbeidet med å få dispensasjon fra taushetsplikt er foreslått
overflyttet fra de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk (REK) til Helsedataservice. Disse medlemmer er enige at
det er viktig at helseopplysninger kan gjøres raskere, tryggere
og mer tilgjengelig for forskere. Disse medlemmer viser til
at det er behov for en bred forskningsetisk vurdering av søknader
om utlevering av data fra pasientens journal. Disse medlemmer viser til
at de regionale komiteene er tverrfaglig sammensatt og er per i
dag de eneste med kompetanse til å gjøre slike vurderinger. Disse medlemmer mener
at REK fortsatt må ha dette ansvaret.