1.5.3 Miljømyndighetenes tilsynsvirksomhet
Myndighetenes viktigste
virkemidler for å bidra til etterlevelse av reglene er informasjon,
veiledning og tilsyn. Miljømyndighetene driver en omfattende løpende informasjons-
og veiledningsvirksomhet. Den viktigste kilden til informasjon om
regelbrudd er myndighetenes tilsynsvirksomhet.
Klima- og miljødepartementet,
Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet,
fylkesmannen og kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsloven
på sine områder. Kystverket er forurensningsmyndighet ved akutt
forurensning.
Miljødirektoratet
fører tilsyn med ulike bransjer og fagområder som større industrivirksomheter
innen metaller, legeringer og papir, kjemisk industri, farmasøytisk
industri, tankanlegg, behandlingsanlegg for farlig avfall, import
og eksport av avfall, klimakvoteutslipp og petroleumsindustrien.
Fylkesmannen fører
tilsyn med over 30 ulike næringsbransjer, blant annet fiskeoppdrett,
næringsmiddelindustri, skipsverft, asfaltverk, bergverk, avfallsmottak
og avløpsanlegg.
Sjøfartsdirektoratet
fører tilsyn med at norske skip og utenlandske skip i norske farvann
følger reglene fastsatt i skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven
og deler av sjøloven med tilhørende forskrifter. Dette omfatter tilsyn
etter miljøsikkerhetsforskriften og MARPOL.
Direktoratet for
strålevern og atomsikkerhet fører tilsyn etter forurensningsloven
med en rekke forskjellige virksomheter, herunder helsesektoren,
avfallsdeponier, industri, IFE og petroleum/offshore.
Systemet med egenrapportering
og internkontroll er et sentralt virkemiddel i miljømyndighetenes
oppfølging av virksomheter på forurensnings- og produktområdet.
Internkontroll er en særnorsk regulering. Systemet med internkontroll
etablerer en tydelig plassering av ansvar på forurenseren til selv
å kontrollere sin virksomhet, og bidrar til at næringslivet i større
grad enn i mange andre land tar selvstendig ansvar.
En stor andel av
tilsynet blir gjennomført som aksjonsbasert tilsyn. Miljødirektoratet
gir føringer og følger fylkesmennene tett opp for å bidra til at
de har et risikobasert tilsyn med tilstrekkelig omfang og har god kompetanse
til å utøve tilsyn på de ulike fagområdene. Det er økte krav om
å føre tilsyn på det europeiske regelverket vi innfører i Norge
gjennom EØS-avtalen, krav om minimumsfrekvens på industritilsyn
(IED), behov for å sikre utvikling av tilsynsarbeidet, tilpasse
arbeidet til utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen og arbeid
for å ta i bruk ny teknologi.
Dagens ressurssituasjon
gjør det krevende å sikre et risikobasert tilsyn med tilfredsstillende
omfang på alle de relevante fagområdene. Flere tilsynsressurser
vil gi mer tilsyn på fagområdene og bidra til å avdekke og følge
opp miljøkriminalitet i større grad. Satsing på digitalisering og
bruk av ny teknologi i tilsynsarbeid vil også bidra til dette.
Miljødirektoratet
er pådriver for utviklingen av samarbeidet mellom HMS-etatene, særlig
med tanke på mulighetene for digitalisering og deling av relevante data
mellom myndighetene.
Miljødirektoratets
erfaring er at ved nytt tilsyn hos samme virksomhet er brudd fra
forrige tilsyn i hovedsak rettet opp. I bransjer hvor man gjennomgående
erfarer at etterfølgelsen av regelverket er utilfredsstillende,
tilsier det sterkere virkemiddelbruk, enten i form av styrket tilsyn
og/eller i form av økt bruk av anmeldelser.
Det er noe økning
i andelen alvorlige brudd i 2017 og 2018, og miljømyndighetene vurderer
at utviklingen ikke er god nok. Regjeringen vil vurdere både behovet for
økt innsats og innretningen på tilsynspraksis på områdene forurensning,
avfall og produktkontroll.