2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Steinar Karlstrøm
og Else-May Norderhus, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
at miljøkriminalitet er et relativt nytt kriminalitetsområde og
rammer samfunnets fellesgoder. Det er lav oppdagelsesrisiko, og
konsekvenser av kriminalitet kan ofte vise seg et annet sted og
lenge etter overtredelsen.
Globalt anses miljøkriminalitet
å utgjøre den tredje største ulovlige økonomien, med en økt kostnadseffekt på
5–7 pst. årlig det siste tiåret. Internasjonal forurensingskriminalitet
er en raskt økende kriminalitet, og det gjelder særlig ulovlig handel
med farlig avfall.
Meldingen gir en
god beskrivelse av miljøkriminalitetsfeltet, og regjeringen foreslår
97 ulike tiltak som de vil vurdere. Dyrevelferdskriminalitet omfattes
ikke av meldingen.
Komiteen gjennomførte den
13. oktober 2020 en høring med 18 påmeldte organisasjoner og seks
inviterte instanser som var Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn,
ØKOKRIM, Petroleumstilsynet, Sjøtrafikksentralen i Vardø og Sysselmannen
på Svalbard.
Komiteen mener det fortsatt
er behov for å prioritere allmennprevensjon, og spesielt i saker
om forurensning og avfall, der det er sterke økonomiske insentiver
til å bryte regelverket og nedprioritere miljøtiltak. Videre mener komiteen at
styrking av arbeidet med informasjon, veiledning og effektivt risikobasert
tilsyn er med å bidra til etterlevelse av reglene. Komiteen registrerer at Miljødirektoratet
under høringen problematiserte ABE-nedtrekkene og de konsekvensene
det har for tilsyn.
Komiteen mener det er behov
for økt tverretatlig samarbeid og styrking av partsamarbeid, samt
bruk av nye verktøy som satellittdata, droner, kunstig intelligens
og utvikling av analysekapasitet. Sanksjoner og straffenivå må løpende
vurderes opp mot alvorlighet og det allmennpreventive.
Komiteen er tilfreds med at
regjeringen nå legger frem historiens første melding for Stortinget
om miljøkriminalitet, og dermed setter miljøkriminalitet på dagsordenen.
Komiteen mener det er behov
for økt kunnskap og engasjement rundt kriminelle handlinger som
går ut over fellesgodene et god miljø representerer, og at enkeltaktører
som har beriket seg på bekostning av resten av samfunnet, nå går
en utfordrende tid i møte når regjeringen nå har lagt frem nær hundre
tiltak for å stramme inn og slå ned på denne typen kriminalitet.
Komiteen mener det er riktig
og viktig å styrke analysekapasiteten samt kompetansen på og bruken
av innovativ teknologi i miljøforvaltningen for bedre å avdekke
og dokumentere miljøkriminalitet, og at arbeid i miljø- og kulturforvaltningen
med anmeldelser av alvorlig miljøkriminalitet og bistand til politiet
og påtalemyndighetens arbeid med slike saker nå prioriteres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener at det er viktig å sikre at ØKOKRIM, som spissorgan for bekjempelse
av miljøkriminalitet, har kompetanse og ressurser til å utføre sine
oppgaver på en forsvarlig måte. Videre viser flertallet til at regjeringen
nå vurderer å heve alminnelig strafferamme i naturmangfoldloven
fra fengsel i inntil ett år til fengsel i inntil to år, og strafferammen
for grove overtredelser i samme lov fra fengsel i inntil fem år
til fengsel i inntil seks år.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behovet
for å arbeide for økt bevissthet internasjonalt om konsekvensene
av miljøkriminalitet for oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Norge
bør løfte miljøkriminalitet som tema i arbeidet under FN-konvensjonen
om biologisk mangfold, herunder jobbe for å synliggjøre det som
tema og mål i det globale rammeverket og være en pådriver i arbeidet mot
miljøkriminalitet.
Komiteen viser
til at det er større risiko for systematisk miljøkriminalitet i
virksomheter som også driver arbeidskriminalitet eller annen økonomisk kriminalitet. Komiteen mener
det er viktig å endre loven for å bedre informasjonsflyten mellom
ulike tilsynsmyndigheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener at lang saksbehandlingstid og relativ høy andel henleggelser
av miljøkriminalitet svekker den allmennpreventive effekten av straff.
Politidistriktene må bygge opp sterkere fagmiljø på miljøkriminalitet.
Flertallet mener det offentlige
må styrke sin kompetanse på å ta i bruk data og satellitt for å
utvikle nye verktøy for kartlegging og dokumentasjon av miljøkriminalitet.
Det er et relativt nytt felt, og derfor en fordel å utlyse mindre
kontrakter slik at ulike start up-miljøer kan få utvikle nye verktøy.
Det må sikres gode avtaler for eierskap, innhenting og fordeling
av data, samt god kostnadsfordeling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at målsettingen om å satse på forebygging
av miljøkriminalitet blant annet gjennom samhandling mellom politi
og andre myndigheter er viktig. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke
at både næringslivsorganisasjoner, frivillige organisasjoner og
andre også bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge miljøkriminalitet. Disse medlemmer viser
til at organisasjoner har gode muligheter for å nå ut til mange
med relevant og god informasjon og annet, som et ledd i det forebyggende arbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
understreker at forslagene i meldingen er svært viktige for det
videre arbeidet på feltet. Flertallet viser for øvrig
til at det er foreslått bevilget midler til oppfølging av flere
av tiltakene i stortingsmeldingen i forslaget til statsbudsjett
for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for klima- og miljødepartementet,
under kapittel 1420 Miljødirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold er store
globale miljøutfordringer. Selv om tilstanden i norske økosystemer
i hovedsak er god, er det utfordringer knyttet til dette også i
Norge.
Dette flertallet vil arbeide
for å ta vare på truede arter og naturtyper og sikre et representativt
utvalg av norsk natur. Dette
flertallet mener naturvernpolitikk i størst mulig grad bør
bygge på tillit til enkeltmennesker og lokalsamfunn.
Dette flertallet mener at
arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet kan gjøres gjennom god
forvaltning og bruk og vil samtidig legge grunnlag for verdiskaping.
Dette flertallet ønsker en
offensiv strategi for å ivareta havområdene og bekjempe marin forsøpling
og spredning av mikroplast både nasjonalt og internasjonalt. Dette flertallet viser
til at kunnskap er viktig, og vil at styrking av kompetansemiljøene
gjennom forskning på området skal prioriteres. Dette flertallet ønsker å
legge til rette for arbeidet med å rydde opp i massene på sjøbunnen
i havne- og fjordområder som er sterkt forurenset av miljøgifter.
Norge er en hav-
og kystnasjon og forvalter fantastiske naturverdier. Dette flertallet vil
styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling
og gå foran med offensive nasjonale tiltak. Dette flertallet vil at bekjempelse
av miljøkriminalitet skal inkluderes som en del av bistandsarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet finner at meldingen beskriver mange av de
problemstillingene som miljøkriminalitet reiser, et område som er
sammensatt og komplekst. Disse medlemmer vil understreke
at miljøkriminalitet er alvorlig og krever et sammensatt virkemiddelapparat. Disse medlemmer merker
seg det som står i meldingen om at Norge har bygget opp et omfattende
og strengt miljøregelverk, en velfungerende miljøforvaltning og
spisskompetanse på miljøkriminalitet i ØKOKRIM, som bistår politidistriktene.
Videre at Høyesterett de siste 20 årene har bidratt sterkt til å
fremheve betydningen av effektiv allmennprevensjon for å forebygge
alvorlig miljøkriminalitet.
Disse medlemmer har videre
merket seg at det gjennom høringsinnspillene flere ganger er pekt
på betydningen av forebyggende tiltak, dialog og utvikling av beste
praksis-metoder i arbeidet mot miljøkriminalitet. Videre ser disse medlemmer at
det fra flere advares mot en generell utvikling med økning av straff
og administrative sanksjoner som virkemidler. Det settes også spørsmålstegn
ved at stadig lavere skyldkrav kombineres med stadig strengere sanksjoner
og reaksjoner, og videre de rettssikkerhetsutfordringene dette reiser. Disse medlemmer deler
bekymringen over kombinasjonen økte strafferammer og en senkning
av skyldterskelen uten nærmere konkret begrunnelse og vurdering. Disse medlemmer mener
det er helt grunnleggende at det er tilstrekkelig samsvar mellom den
straffbare handlingen som begås, og grad av straffereaksjon som
ilegges. Særlig ser disse
medlemmer at det er problematisk dersom man sammenlikner straffenivået
knyttet til miljøkriminalitet med andre alvorlige straffbare handlinger
som kan oppfattes som langt mer alvorlige i folks rettsoppfatning.
Disse medlemmer deler ellers
det prinsipielle synet som flere av høringsinnspillene har gitt
uttrykk for i forbindelse med meldingen. Det vises blant annet til
at målet med en straffskjerpelse må være færre overlagte og/eller
bevisste overtredelser av lovverket, ikke flere strenge domfellelser
i tilfeller hvor skyld og ev. forsett er mindre eller fraværende. Disse medlemmer deler
også oppfatningen om at en utfordring på dette rettsområdet er at
lovovertredelser kan spenne fra det forsettlige og økonomisk motiverte,
til overtredelser som er forårsaket av en aktsom, men uheldig hendelse. Disse medlemmer deler
synet på at forebyggende arbeid, blant annet gjennom veiledning,
samarbeid, informasjon/informasjonsdeling er noen av de viktigste tiltakene
på dette området. Disse
medlemmer ser at dette henger sammen med forvaltningens veiledningsplikt,
men også muligheten til å utvikle beste praksis i tråd med de krav
og det regelverk som gjelder.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at som det
pekes på i meldingen, er verdiene som rammes av miljøkriminalitet,
lav oppdagelsesrisiko og muligheter for økonomisk vinning, hensyn
som gjør at allmennprevensjon er særlig viktig. Imidlertid er det disse medlemmers mening
at det er viktig for rettssikkerhetsperspektivet at mål og virkemiddel
fremstår som proporsjonalt, og ikke tilfeldig. Dette endrer ikke
behovet for muligheten til å ilegge straff for de alvorligste lovbruddene
på området. Disse
medlemmer mener imidlertid at regjeringen med denne meldingen
er med på å vippe tyngdepunktet i tiltaksapparatet fra forebyggende
til rene straffetiltak. Disse medlemmer støtter ikke uten
videre denne utviklingen, og vil ikke støtte at man går videre med
de lovendringene som regjeringen uttrykker er oppe til vurdering. Disse medlemmer mener
det må vises til noe mer enn bare en generell utvikling i retning
av økte strafferammer på andre områder i samfunnet, og at dette
bør innebære hvorfor andre forebyggende tiltak ikke er aktuelle.
Disse medlemmer merker seg
at mange av regjeringens tiltak er knyttet til økt innsats fra politiet
på dette området.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at det i så tilfelle må være en helt
grunnleggende forutsetning at dette kompenseres med økte ressurser
til politiet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser at det konkret
foreslås å utrede nærmere og heve strafferammen i motorferdselloven.
Det vurderes det samme for viltloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil gå mot dette.
Videre merker disse medlemmer seg
at regjeringen vil vurdere å oppheve straffeloven §§ 240 og 242, og
kompensere dette med å heve strafferammene i naturmangfoldloven,
forurensningsloven og kulturminneloven. Disse medlemmer er ikke positive
til dette. Disse
medlemmer viser til det som står i meldingen; at alvorlig
miljøkriminalitet må følges opp i straffesporet, og er enig i dette. Disse medlemmer mener imidlertid
at det bør være straffelovens system og skyldkrav som bør regulere
straffbare forhold på dette området, og ikke særlovgivningen. Videre
mener disse medlemmer at
det ikke går klart frem hva det er regjeringen mener som konkret
skal omfattes når det oppgis at det er behov for en lovendring som
i større grad enn i dag omfatter forhold som «anses som alvorlig naturkriminalitet».
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet har merket seg at
regjeringen også gjennom meldingen åpner for å øke bruken av teknologi
på området (droner, satellittovervåking) og gjøre det lettere å
tipse om mulige regelbrudd og vurdere å inkludere naturmangfoldloven
i internkontrollforskriftens virkeområde. Disse medlemmer mener dette
har en side mot personvernet som ikke er tilstrekkelig vurdert og
belyst, og er kritiske til at det åpnes for dette uten videre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener meldingen avdekker omfattende
mangler knyttet til miljøkriminalitetsfeltet. Regjeringen foreslår
heller ikke tilstrekkelige tiltak for å løse utfordringene vi står
overfor, og det bevilges ikke tilstrekkelig med midler til å redusere
miljøkriminalitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne mener det er behov for styrket innsats på flere områder
for å bekjempe miljøkriminalitet. Det er behov for mer kapasitet
og kompetanse i både politiet og kommunene, i tillegg til økte ressurser
til å foreta tilsyn.
Disse medlemmer mener miljøkriminalitet må
straffes strengere, og at bøter i mange tilfeller ligger på et for
lavt nivå til å gi nødvendig preventiv effekt.
Disse medlemmer mener bruk
av personlig straff er et effektivt virkemiddel mot miljøkriminalitet. Disse medlemmer viser
til at stortingsmeldingen anerkjenner at personlig straffeansvar
er en av årsakene til at flere virksomheter er anmeldt for ulovlig
håndtering av farlig avfall de siste årene. Derfor bør det i større grad
vurderes om enkeltmennesker skal holdes strafferettslig ansvarlig
i saker om miljøkriminalitet enn det har blitt gjort tidligere.
Disse medlemmer mener kravene
til offentlig journalføring må strammes inn for å sikre offentlig
tilsyn. Forsinket eller unødig begrensning av innsyn i offentlige
journaler hindrer avdekking og anmeldelse av miljøkriminalitet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2021, med ytterligere tiltak og økte bevilgninger
for å redusere miljøkriminalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke
strafferettslig forfølgelse av miljøkriminalitet ved å styrke anmeldelsespraksis,
heve strafferammer i naturmangfoldloven og viltloven og arbeide
for økt bruk av inndragning.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler
for å styrke politiets arbeid med miljøkriminalitet, både gjennom
arbeid med trusselvurdering, etterretning og forebyggende arbeid,
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2021, med et forslag til økte bevilgninger
for å øke den natur- og planfaglige kompetansen og kapasiteten i kommunene
til å anmelde flere lovbrudd.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler
for å gi økt tilsyn, økt etterforskningskapasitet og økt oppsynskapasitet
hos respektive myndigheter.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
man kan øke bruken av personlig straff i forbindelse med alvorlig
miljøkriminalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler
for raskere offentlig journalføring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2021.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler
for å begrense mulighetene for hemmelighold i journalføring, senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»