Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Steinar Karlstrøm og Else-May Norderhus, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til at miljøkriminalitet er et relativt nytt kriminalitetsområde og rammer samfunnets fellesgoder. Det er lav oppdagelsesrisiko, og konsekvenser av kriminalitet kan ofte vise seg et annet sted og lenge etter overtredelsen.

Globalt anses miljøkriminalitet å utgjøre den tredje største ulovlige økonomien, med en økt kostnadseffekt på 5–7 pst. årlig det siste tiåret. Internasjonal forurensingskriminalitet er en raskt økende kriminalitet, og det gjelder særlig ulovlig handel med farlig avfall.

Meldingen gir en god beskrivelse av miljøkriminalitetsfeltet, og regjeringen foreslår 97 ulike tiltak som de vil vurdere. Dyrevelferdskriminalitet omfattes ikke av meldingen.

Komiteen gjennomførte den 13. oktober 2020 en høring med 18 påmeldte organisasjoner og seks inviterte instanser som var Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn, ØKOKRIM, Petroleumstilsynet, Sjøtrafikksentralen i Vardø og Sysselmannen på Svalbard.

Komiteen mener det fortsatt er behov for å prioritere allmennprevensjon, og spesielt i saker om forurensning og avfall, der det er sterke økonomiske insentiver til å bryte regelverket og nedprioritere miljøtiltak. Videre mener komiteen at styrking av arbeidet med informasjon, veiledning og effektivt risikobasert tilsyn er med å bidra til etterlevelse av reglene. Komiteen registrerer at Miljødirektoratet under høringen problematiserte ABE-nedtrekkene og de konsekvensene det har for tilsyn.

Komiteen mener det er behov for økt tverretatlig samarbeid og styrking av partsamarbeid, samt bruk av nye verktøy som satellittdata, droner, kunstig intelligens og utvikling av analysekapasitet. Sanksjoner og straffenivå må løpende vurderes opp mot alvorlighet og det allmennpreventive.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen nå legger frem historiens første melding for Stortinget om miljøkriminalitet, og dermed setter miljøkriminalitet på dagsordenen.

Komiteen mener det er behov for økt kunnskap og engasjement rundt kriminelle handlinger som går ut over fellesgodene et god miljø representerer, og at enkeltaktører som har beriket seg på bekostning av resten av samfunnet, nå går en utfordrende tid i møte når regjeringen nå har lagt frem nær hundre tiltak for å stramme inn og slå ned på denne typen kriminalitet.

Komiteen mener det er riktig og viktig å styrke analysekapasiteten samt kompetansen på og bruken av innovativ teknologi i miljøforvaltningen for bedre å avdekke og dokumentere miljøkriminalitet, og at arbeid i miljø- og kulturforvaltningen med anmeldelser av alvorlig miljøkriminalitet og bistand til politiet og påtalemyndighetens arbeid med slike saker nå prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at det er viktig å sikre at ØKOKRIM, som spissorgan for bekjempelse av miljøkriminalitet, har kompetanse og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Videre viser flertallet til at regjeringen nå vurderer å heve alminnelig strafferamme i naturmangfoldloven fra fengsel i inntil ett år til fengsel i inntil to år, og strafferammen for grove overtredelser i samme lov fra fengsel i inntil fem år til fengsel i inntil seks år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behovet for å arbeide for økt bevissthet internasjonalt om konsekvensene av miljøkriminalitet for oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Norge bør løfte miljøkriminalitet som tema i arbeidet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold, herunder jobbe for å synliggjøre det som tema og mål i det globale rammeverket og være en pådriver i arbeidet mot miljøkriminalitet.

Komiteen viser til at det er større risiko for systematisk miljøkriminalitet i virksomheter som også driver arbeidskriminalitet eller annen økonomisk kriminalitet. Komiteen mener det er viktig å endre loven for å bedre informasjonsflyten mellom ulike tilsynsmyndigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at lang saksbehandlingstid og relativ høy andel henleggelser av miljøkriminalitet svekker den allmennpreventive effekten av straff. Politidistriktene må bygge opp sterkere fagmiljø på miljøkriminalitet.

Flertallet mener det offentlige må styrke sin kompetanse på å ta i bruk data og satellitt for å utvikle nye verktøy for kartlegging og dokumentasjon av miljøkriminalitet. Det er et relativt nytt felt, og derfor en fordel å utlyse mindre kontrakter slik at ulike start up-miljøer kan få utvikle nye verktøy. Det må sikres gode avtaler for eierskap, innhenting og fordeling av data, samt god kostnadsfordeling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at målsettingen om å satse på forebygging av miljøkriminalitet blant annet gjennom samhandling mellom politi og andre myndigheter er viktig. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at både næringslivsorganisasjoner, frivillige organisasjoner og andre også bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge miljøkriminalitet. Disse medlemmer viser til at organisasjoner har gode muligheter for å nå ut til mange med relevant og god informasjon og annet, som et ledd i det forebyggende arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at forslagene i meldingen er svært viktige for det videre arbeidet på feltet. Flertallet viser for øvrig til at det er foreslått bevilget midler til oppfølging av flere av tiltakene i stortingsmeldingen i forslaget til statsbudsjett for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for klima- og miljødepartementet, under kapittel 1420 Miljødirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold er store globale miljøutfordringer. Selv om tilstanden i norske økosystemer i hovedsak er god, er det utfordringer knyttet til dette også i Norge.

Dette flertallet vil arbeide for å ta vare på truede arter og naturtyper og sikre et representativt utvalg av norsk natur. Dette flertallet mener naturvernpolitikk i størst mulig grad bør bygge på tillit til enkeltmennesker og lokalsamfunn.

Dette flertallet mener at arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet kan gjøres gjennom god forvaltning og bruk og vil samtidig legge grunnlag for verdiskaping.

Dette flertallet ønsker en offensiv strategi for å ivareta havområdene og bekjempe marin forsøpling og spredning av mikroplast både nasjonalt og internasjonalt. Dette flertallet viser til at kunnskap er viktig, og vil at styrking av kompetansemiljøene gjennom forskning på området skal prioriteres. Dette flertallet ønsker å legge til rette for arbeidet med å rydde opp i massene på sjøbunnen i havne- og fjordområder som er sterkt forurenset av miljøgifter.

Norge er en hav- og kystnasjon og forvalter fantastiske naturverdier. Dette flertallet vil styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og gå foran med offensive nasjonale tiltak. Dette flertallet vil at bekjempelse av miljøkriminalitet skal inkluderes som en del av bistandsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet finner at meldingen beskriver mange av de problemstillingene som miljøkriminalitet reiser, et område som er sammensatt og komplekst. Disse medlemmer vil understreke at miljøkriminalitet er alvorlig og krever et sammensatt virkemiddelapparat. Disse medlemmer merker seg det som står i meldingen om at Norge har bygget opp et omfattende og strengt miljøregelverk, en velfungerende miljøforvaltning og spisskompetanse på miljøkriminalitet i ØKOKRIM, som bistår politidistriktene. Videre at Høyesterett de siste 20 årene har bidratt sterkt til å fremheve betydningen av effektiv allmennprevensjon for å forebygge alvorlig miljøkriminalitet.

Disse medlemmer har videre merket seg at det gjennom høringsinnspillene flere ganger er pekt på betydningen av forebyggende tiltak, dialog og utvikling av beste praksis-metoder i arbeidet mot miljøkriminalitet. Videre ser disse medlemmer at det fra flere advares mot en generell utvikling med økning av straff og administrative sanksjoner som virkemidler. Det settes også spørsmålstegn ved at stadig lavere skyldkrav kombineres med stadig strengere sanksjoner og reaksjoner, og videre de rettssikkerhetsutfordringene dette reiser. Disse medlemmer deler bekymringen over kombinasjonen økte strafferammer og en senkning av skyldterskelen uten nærmere konkret begrunnelse og vurdering. Disse medlemmer mener det er helt grunnleggende at det er tilstrekkelig samsvar mellom den straffbare handlingen som begås, og grad av straffereaksjon som ilegges. Særlig ser disse medlemmer at det er problematisk dersom man sammenlikner straffenivået knyttet til miljøkriminalitet med andre alvorlige straffbare handlinger som kan oppfattes som langt mer alvorlige i folks rettsoppfatning.

Disse medlemmer deler ellers det prinsipielle synet som flere av høringsinnspillene har gitt uttrykk for i forbindelse med meldingen. Det vises blant annet til at målet med en straffskjerpelse må være færre overlagte og/eller bevisste overtredelser av lovverket, ikke flere strenge domfellelser i tilfeller hvor skyld og ev. forsett er mindre eller fraværende. Disse medlemmer deler også oppfatningen om at en utfordring på dette rettsområdet er at lovovertredelser kan spenne fra det forsettlige og økonomisk motiverte, til overtredelser som er forårsaket av en aktsom, men uheldig hendelse. Disse medlemmer deler synet på at forebyggende arbeid, blant annet gjennom veiledning, samarbeid, informasjon/informasjonsdeling er noen av de viktigste tiltakene på dette området. Disse medlemmer ser at dette henger sammen med forvaltningens veiledningsplikt, men også muligheten til å utvikle beste praksis i tråd med de krav og det regelverk som gjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at som det pekes på i meldingen, er verdiene som rammes av miljøkriminalitet, lav oppdagelsesrisiko og muligheter for økonomisk vinning, hensyn som gjør at allmennprevensjon er særlig viktig. Imidlertid er det disse medlemmers mening at det er viktig for rettssikkerhetsperspektivet at mål og virkemiddel fremstår som proporsjonalt, og ikke tilfeldig. Dette endrer ikke behovet for muligheten til å ilegge straff for de alvorligste lovbruddene på området. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringen med denne meldingen er med på å vippe tyngdepunktet i tiltaksapparatet fra forebyggende til rene straffetiltak. Disse medlemmer støtter ikke uten videre denne utviklingen, og vil ikke støtte at man går videre med de lovendringene som regjeringen uttrykker er oppe til vurdering. Disse medlemmer mener det må vises til noe mer enn bare en generell utvikling i retning av økte strafferammer på andre områder i samfunnet, og at dette bør innebære hvorfor andre forebyggende tiltak ikke er aktuelle.

Disse medlemmer merker seg at mange av regjeringens tiltak er knyttet til økt innsats fra politiet på dette området.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det i så tilfelle må være en helt grunnleggende forutsetning at dette kompenseres med økte ressurser til politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser at det konkret foreslås å utrede nærmere og heve strafferammen i motorferdselloven. Det vurderes det samme for viltloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil gå mot dette.

Videre merker disse medlemmer seg at regjeringen vil vurdere å oppheve straffeloven §§ 240 og 242, og kompensere dette med å heve strafferammene i naturmangfoldloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Disse medlemmer er ikke positive til dette. Disse medlemmer viser til det som står i meldingen; at alvorlig miljøkriminalitet må følges opp i straffesporet, og er enig i dette. Disse medlemmer mener imidlertid at det bør være straffelovens system og skyldkrav som bør regulere straffbare forhold på dette området, og ikke særlovgivningen. Videre mener disse medlemmer at det ikke går klart frem hva det er regjeringen mener som konkret skal omfattes når det oppgis at det er behov for en lovendring som i større grad enn i dag omfatter forhold som «anses som alvorlig naturkriminalitet».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen også gjennom meldingen åpner for å øke bruken av teknologi på området (droner, satellittovervåking) og gjøre det lettere å tipse om mulige regelbrudd og vurdere å inkludere naturmangfoldloven i internkontrollforskriftens virkeområde. Disse medlemmer mener dette har en side mot personvernet som ikke er tilstrekkelig vurdert og belyst, og er kritiske til at det åpnes for dette uten videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener meldingen avdekker omfattende mangler knyttet til miljøkriminalitetsfeltet. Regjeringen foreslår heller ikke tilstrekkelige tiltak for å løse utfordringene vi står overfor, og det bevilges ikke tilstrekkelig med midler til å redusere miljøkriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for styrket innsats på flere områder for å bekjempe miljøkriminalitet. Det er behov for mer kapasitet og kompetanse i både politiet og kommunene, i tillegg til økte ressurser til å foreta tilsyn.

Disse medlemmer mener miljøkriminalitet må straffes strengere, og at bøter i mange tilfeller ligger på et for lavt nivå til å gi nødvendig preventiv effekt.

Disse medlemmer mener bruk av personlig straff er et effektivt virkemiddel mot miljøkriminalitet. Disse medlemmer viser til at stortingsmeldingen anerkjenner at personlig straffeansvar er en av årsakene til at flere virksomheter er anmeldt for ulovlig håndtering av farlig avfall de siste årene. Derfor bør det i større grad vurderes om enkeltmennesker skal holdes strafferettslig ansvarlig i saker om miljøkriminalitet enn det har blitt gjort tidligere.

Disse medlemmer mener kravene til offentlig journalføring må strammes inn for å sikre offentlig tilsyn. Forsinket eller unødig begrensning av innsyn i offentlige journaler hindrer avdekking og anmeldelse av miljøkriminalitet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, med ytterligere tiltak og økte bevilgninger for å redusere miljøkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke strafferettslig forfølgelse av miljøkriminalitet ved å styrke anmeldelsespraksis, heve strafferammer i naturmangfoldloven og viltloven og arbeide for økt bruk av inndragning.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å styrke politiets arbeid med miljøkriminalitet, både gjennom arbeid med trusselvurdering, etterretning og forebyggende arbeid, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, med et forslag til økte bevilgninger for å øke den natur- og planfaglige kompetansen og kapasiteten i kommunene til å anmelde flere lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å gi økt tilsyn, økt etterforskningskapasitet og økt oppsynskapasitet hos respektive myndigheter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan øke bruken av personlig straff i forbindelse med alvorlig miljøkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for raskere offentlig journalføring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å begrense mulighetene for hemmelighold i journalføring, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Naturkriminalitet

Komiteen konstaterer at ØKOKRIM i trusselvurdering fra 2018 fremhever at den største trusselen innenfor naturkriminalitet knytter seg til ulovlige, irreversible fysiske naturinngrep og arealendringer, herunder ulovlig byggearbeid. ØKOKRIM trekker også frem korrupsjonsrisikoen knyttet til lokal forvaltning, ikke minst kommunal plan- og byggesaksbehandling. Komiteen merker seg at det ikke finnes en veiledning av nyere dato til plan- og bygningsloven om ulovlighetsoppfølging.

Videre vurderer ØKOKRIM ulovlig motorferdsel i utmark til å være en vedvarende trussel, samt ulovlig jakt på fredet rovvilt og andre truede arter.

I 2018 ble det inngitt 123 anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven, derav 81 for overtredelser i verneområder. Totalt ble 51 henlagt, derav 30 på grunn av bevisets stilling. Det høye antall henleggelser skyldes i hovedsak at overtredelsen ble avdekket i etterkant og sjelden med vitner til stede. Komiteen støtter vurderingen om behov for mer miljøfaglig kunnskap og erfaring med miljøkriminalitetssaker i politidistriktene. Det er viktig at etterforskningen skjer lokalt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det trengs ytterligere innsats for å håndheve dagens regelverk og beskytte strandsonen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stramme inn lovverk og kommunenes dispensasjonsmuligheter for å forhindre bygging i strandsonen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til økte bevilgninger til arbeidet med miljøkriminalitet i politidistriktene og ØKOKRIM, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

De nordligste fylkene har størst omfang av ulovlig bruk av motorferdsel i utmarka. Komiteen registrerer at det er bevilget to mill. kroner til Fylkesmannen i Troms og Finnmark for å bedre veiledning og oppfølging, herunder lovlighetskontroll. Som følge av økt kontroll etter 2015 er det en klar økning i antall anmeldelser etter motorferdselloven. Politiet registrerte i 2018 totalt 337 anmeldelser for brudd på motorferdselloven, der ulovlig kjøring i verneområder utgjør ca. 25 pst.

Komiteen konstaterer at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i sin tilsynsvirksomhet har god nytte av tips fra allmennheten. NVE har anmeldt 18 ulovlige forhold fra 1999 og frem til 2019. Ni er knyttet til akvakultur, åtte til vannkraft og ett til grusuttak. I tillegg kommer 11 anmeldelser fra andre myndigheter og organisasjoner. Komiteen registrerer NVEs erfaringer om at det kan være vanskelig å få prioritert kapasitet hos politiet til etterforskning og videre oppfølging av saker om miljøkriminalitet knyttet til vannressursloven og vassdragsloven. Alle anmeldelser siden 2009 er henlagt. Komiteen registrerer at NVE etterlyser bedre hydrologisk kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på manglende virkemidler for å redusere ulovlig fiske. Det anslås at ulovlig eller urapportert fiske utgjør hele 61 pst. av den rapporterte fangsten. Flertallet mener det trengs ytterligere virkemidler for å gjøre det vanskeligere å omsette uregulert fangst av villaks i sjø.

Ulovlig innførsel, omsetning og utsetting av fremmede organismer

Globalt er fremmede organismer regnet som en av de store truslene mot naturmangfold. Ifølge Artsdatabanken er det i norsk natur registrert 1 473 skadelige fremmede arter som kan formere seg under norske forhold, der 16 pst. utgjør høy eller svært høy risiko for naturmangfoldet. I tillegg har mange av disse fremmede plantene, soppene eller dyrene en betydelig evne til å spre seg over store arealer. Én av ti fremmede arter vi finner i norsk natur, tåler så godt det norske klimaet at de tar over landskapet og utkonkurrerer andre arter i deres leveområder.

Et historisk eksempel er de skadene rømt mink fra oppdrettsanlegg har hatt for mange hekkeplasser for sjøfugl.

Skadelige fremmede organismer kan også medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader for blant annet fiskeri og landbruk. En undersøkelse antyder at disse kostnadene utgjør i størrelsesorden 1,4–3,9 mrd. kroner per år for Norge. Et konkret eksempel er lakseparasitten gyrodactyllus salaris, som ble innført i Norge gjennom import av laksyngel i 1970-årene. Miljødirektoratet anslår at det har ført til årlige tap på om lag 200–250 mill. kroner som følge av tapt laksefiske, samt én mrd. kroner til bekjempelse og reetablering og bevaring av vassdrag. Samlet sett utgjør dette en kostnad på fire mrd. kroner siden parasitten kom til Norge.

I 2017–2019 har politiet registrert ti saker om ulovlig innførsel av fremmede organismer. Av disse er 6 saker henlagt og fire er fortsatt under behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å bekjempe ulovlig innførsel av fremmede arter.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere virkemidler for å bekjempe ulovlig innførsel av fremmede arter.»

Forurensningskriminalitet

Det er en høy grad av lovmessighet og seriøsitet i norsk næringsliv, og forståelse for at myndighetene må sette krav og grenser av miljøhensyn. Komiteen mener det må være en akseptabel balanse mellom ønsket økonomisk aktivitet og medfølgende skadevirkninger. Kravene til internkontroll er med på å opprettholde en gjennomgående høy miljøstandard, og er tydelige på at ansvaret for å forebygge miljøkonsekvenser av egen virksomhet ligger hos forurenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne konstaterer at et strengt miljølovverk er viktig for å sikre høy miljøstandard i norsk næringsliv. Det er behov for styrket internkontroll og håndhevelse av lovverket for å sikre god miljøstandard.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke tilsynet for å sikre at forurensningslovens regler om forsøpling og håndtering av næringsavfall overholdes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bevilge midler og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å øke håndhevingen av forsøplingsforbudet i kommunene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Komiteen viser til at forurensningskriminalitet har vært et prioritert felt siden Riksadvokatens forurensningsrundskriv fra 1989. Komiteen merker seg at ØKOKRIM i sin siste trusselvurdering fra 2018 fremhever akutt forurensning og profittmotiverte regelbrudd innenfor avfallshåndtering. Det norske avfallsregelverket er strengt, og avfall har ofte negativ verdi fordi det er kostbart å behandle forsvarlig. Samtidig kan det ha stor verdi i land som ikke har samme krav til behandling av avfall. Det har ført til framvekst av en betydelig ulovlig eksport basert på utnyttelse av svakheter i den norske returordningen for elektrisk og elektronisk avfall. Komiteen mener at Norge har et globalt ansvar for å hindre spredning av tungmetaller og andre miljøgifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at EE-avfall på avveier må ha økt prioritet. Metaller som foredles i EE-produkter, er knappe ressurser som vi bør ta vare på og hindre at bidrar til å finansiere internasjonale kriminelle nettverk. Flertallet mener at rettigheter og plikter i produsentansvarsordningen må styrkes for å bekjempe ulovlig behandling og omsetning av EE-produkter. Brudd på regelverket må få større konsekvenser. De kritiske råvarene bør kartlegges, slik EU gjør. Det vil gi økt bevissthet om verdiene og mulighetene for gjenvinning. Anleggene som skal motta og bearbeide EE-avfall, bør standardiseres for å sikre kvalitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at det må iverksettes tiltak for å styrke produsentansvaret og redusere omfanget av elektrisk og elektronisk avfall på avveier.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om retur av elektriske og elektroniske produkter og styrke returordningen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at all innsamling av elektrisk og elektronisk avfall rapporteres.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge elektroniske og elektriske ressurser i omløp.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette av midler til å øke tilsynet og håndheve dagens regelverk for å hindre at elektrisk og elektronisk avfall kommer på avveier.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere ressurser i politi og påtalemyndighet til å bekjempe kriminalitet knyttet til tyveri av elektrisk og elektronisk avfall og returmetaller.»

Komiteen konstaterer at store deler av det norske regelverket på forurensningsområdet er basert på regelverk fra EU. Det gjelder utslipp fra industri, avfallshåndtering og kjemikalier samt generelle direktiv som miljøansvarsdirektivet. Tall fra politiet viser at det fra 2015 til 1. oktober 2019 ble registrert totalt 1385 anmeldelser for brudd på forurensningsloven. Av disse gjelder 620 ulovlig tømming eller brenning av avfall.

Komiteen merker seg at ØKOKRIM i sin trusselvurdering for 2018 fremhever at anmeldelsene fra forvaltningsmyndighetene er blitt færre de siste årene. Under høringen kom det frem at Miljødirektoratet nå vurderer sin anmeldelsespraksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet senker terskelen for å anmelde miljøkriminalitet.»

Komiteen konstaterer at Miljødirektoratet i sine kontaktmøter med ØKOKRIM har pekt på at alvorlige forurensningssaker stort sett blir prioritert av politiet, mens anmeldte saker på produkt- og kjemikalieområdet blitt henlagt.

Komiteen merker seg at 7 pst. av bruddene som Petroleumstilsynet har fulgt opp, er kategorisert som alvorlige brudd på regelverket, og at noen operatører har gjentagende avvik. Petroleumstilsynet viser til en negativ utvikling fra 2001–2017med tanke på utslipp av kjemikalier, mens antall hendelser med akutte utslipp av olje har gått ned. De siste 15 årene har Miljødirektoratet anmeldt til politiet ti saker knyttet til petroleumsvirksomhet til havs. Fire av sakene har resultert i foretaksstraff med forelegg fra til 1 til 10 mill. kroner. Under høringen kom det frem at Petroleumstilsynet nå arbeider med oppfølging av riksrevisjonsrapporten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at stortingsmeldingen ikke svarer på Riksrevisjonens kritikk av Petroleumstilsynet om at miljøkriminalitet avdekkes og anmeldes for sjelden og for sent.

Disse medlemmer peker på tilfeller der Miljødirektoratet har avdekket ulovlige utslipp uten å anmelde forholdene, men i stedet oppfordret om å søke om utslippstillatelse, hvorpå denne har blitt innvilget. Dette har av flere blitt oppfattet som å gi utslippstillatelser med tilbakevirkende kraft.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet utfører regelmessige tilsyn, følger opp at pålegg blir gjennomført, og anmelder alle lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til økte bevilgninger til å bekjempe miljøkriminalitet i Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet stopper praksisen som kan oppfattes som å gi utslippstillatelser med tilbakevirkende kraft, og anmelder alle ulovlige utslipp.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet ber operatører avslutte produksjonen i perioder hvor operatøren ikke kan operere innenfor norsk lov.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Petroleumstilsynet har strengere kontroll av avvik.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Petroleumstilsynet senker terskelen for pålegg.»

Marint avfall er et alvorlig miljøproblem av global karakter. Komiteen registrerer at det er krevende å sanksjonere brudd på reglene fordi det er vanskelig å bevise hvilke skip som har forurenset. Flere alvorlige miljøsaker blir avdekket ved hjelp av Kystvakten. I perioden 2015–2019 er kun et fåtall saker fra skip anmeldt til politiet. Sjøfartsdirektoratet har ilagt 74 overtredelsesgebyr, og miljøsaker utgjør i underkant av 15 pst. Komiteen vil fremheve det arbeidet som analyseenheten ved Sjøtrafikksentralen i Vardø har utviklet for å dokumentere miljøkriminalitet.

Komiteen konstaterer at ulovlig skipsgjenvinning er et økende problem som også kan innebære fiktiv dokumentasjon og uriktige forklaringer til offentlige myndigheter for å dekke over at skip skal til ulovlig opphugging. Komiteen vil fremheve at det må arbeides aktivt internasjonalt for å få flere land til å ratifisere Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip.

Komiteen merker seg at Miljødirektoratet har 34 årsverk og fylkesmennene 30 årsverk til tilsynsarbeid. De gjennomfører årlig 700–900 tilsyn med landbasert virksomhet. I 2018 ble det avdekket brudd på regelverket ved ca. 70 pst. av tilsynene, derav 74 pst. for brudd på internkontroll og 66 pst. for avfallshåndtering i de industrivirksomheter der det var tema. Miljømyndighetene har gjennomført flere tilsynsaksjoner mot tankanlegg. Resultatene fra tilsynsaksjon i 2019 viser at det er mangelfull og til dels manglende implementering av forskriftskravene og brudd ved 45 av 52 kontroller. Dette er i hovedsak små virksomheter, men som lagrer betydelige mengder farlige kjemikalier. Det ble varslet tvangsmulkt og nye tilsyn og én har fått varsel om stans av virksomhet.

Farlig avfall

Det er per 1. november 2019 registrert 209 anlegg som har tillatelse til å motta, mellomlagre eller behandle farlig avfall i Norge. Komiteen registrerer at 99 pst. av farlig avfall som oppstår i Norge, går til lovlig behandling. Men ØKOKRIM har de senere årene etterforsket mange store og alvorlige forurensningssaker om håndtering av farlig avfall og fremhever at mange bedrifter mangler kompetanse knyttet til håndtering, helse- og miljøeffekter og kontroll med de kjemiske forbindelsene.

Norge har gjennom EØS-avtalen felles kjemikalieregelverk med EU. Produktkontrolloven pålegger virksomheter som bruker farlige stoffer, å vurdere om det finnes alternativer med bedre helse- og miljøegenskaper. I 2018 ble om lag 10 pst. av de avdekkede bruddene kategorisert som alvorlige brudd på regelverket. Det er ca. 7 000 virksomheter i Norge som omsetter produkter og kjemikalier. I en undersøkelse bestilt av Miljødirektoratet i 2019 kom det frem at 43 pst. av virksomhetene ikke har noen ansatte. Komiteen mener kontrollen med import av helse- og miljøfarlige produkter og kjemikalier er viktig, spesielt fordi det har direkte betydning for helse og det ytre miljø. Økende netthandel, manglende etterlevelsen, av produktregelverket og mangel på tilstrekkelige reaksjonsmidler mener komiteen vil være et område hvor det er behov for økt bruk av straffereaksjoner og involvering av forbrukerorganisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Europakommisjonen den 14. oktober 2020 la frem kjemikaliestrategien for bærekraft, hvor målet er å redusere antall giftige kjemikalier vi daglig utsettes for, som matemballasje, leker, kosmetikk, vaskemidler og tekstiler. Kjemikaliestrategien omtales som den viktigste meldingen om kjemikalier på 20 år. Flertallet mener Norge må prioritere arbeidet med å tilpasse norsk regelverk til strategien, slik at industri og tilsynsorgan henger med i utviklingen av en sirkulær og klimanøytral økonomi.

For å skape bedre forutsigbarhet for virksomheter mener flertallet at myndighetene må prioritere arbeidet med å utvikle tydelige retningslinjer for kunnskapsbasert håndtering av ulike typer farlig avfall.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at farlig avfall kan gjøre stor skade dersom det kommer på avveier, og det er derfor viktig å sørge for at det håndteres på en forsvarlig måte. Derfor bør farlig avfall i hovedsak håndteres i Norge.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at farlig avfall i all hovedsak behandles i Norge.»

Kulturkriminalitet

Miljøkriminalitet omfatter både nasjonale og internasjonale utfordringer med utførsel og innførsel av ulovlige kulturgjenstander, ulovlig handel med kulturgjenstander og kulturmiljøkriminalitet. Norge er ett av få land som har et generelt forbud mot innførsel av kulturgjenstander som er blitt ulovlig utført fra andre land.

Miljøovervåkingsundersøkelser viser at i underkant av én pst. av verneverdige kulturminner i Norge forsvinner hvert år av ulike årsaker. I dag er det registrert over 400 000 kulturminner i databasen «Askeladden», og omfanget tilsier at man er avhengig av tips for å kunne avdekke kulturkriminalitet. Komiteen registrerer et behov for bedre statistikk på feltet.

Riksantikvaren har i perioden 2015–2019 mottatt kopi av 132 anmeldelser av kulturminnekriminalitet. De siste årene har det vært en økning av anmeldelser knyttet til hærverk/skadeverk på arkeologiske kulturminner og særlig bergkunst og helleristninger. Komiteen registrerer at Høyesterett i en rekke saker har gitt uttrykk for at straffereaksjonene ved kulturmiljøkriminalitet må ligge på et nivå som motvirker overtredelser og ikke gjør det lønnsomt å bryte regelverket som er satt til vern av miljøet. Videre har Riksantikvaren erfart at saksbehandlingstiden i mange straffesaker er lang og har gitt strafferabatt. ØKOKRIM rapporterer at det er politidistriktene rundt Oslofjorden, Rogaland og Vestland som mottar flest kulturmiljøanmeldelser.

Særlig om tiltak mot ulovlig handel inn og ut av Norge

Globalisering har betydning for ulovlig handel med varer og avfall. Statistisk sentralbyrå viser til en femdobling av varer og tjenester kjøpt i utenlandske nettbutikker fra 2010 til 2018, og i 2018 brukte nordmenn 60,1 mrd. kroner på netthandel. Komiteen registrerer at regelverket ofte er utarbeidet med tanke på regulering av fysisk handel og ikke tilpasset netthandel, og at bekjempelse av ulovlig netthandel er et satsingsområde i EU og Norden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke håndhevingen av lovverket i forbindelse med netthandel.»

Svalbard

Svalbardmiljøloven har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. Det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner samt forbud mot innførsel av fremmede organismer. Loven regulerer også motorferdsel. I årene 2017–2019 har Sysselmannen ilagt 19 forelegg for brudd på svalbardmiljøloven og ett indragningsforelegg som gjaldt brudd på tungoljeforbudet. Tre av foreleggene gjaldt forstyrrelse av isbjørn, og i 2019 er det opprettet to straffesaker for forstyrrelse av isbjørn. Komiteen støtter forslaget om innskjerping av loven som følge av reiselivsutviklingen og presset den medfører på dyreliv og miljø. Komiteen ser at manglende tollkontroller ved internasjonale anløp til Svalbard kan gjøre Norge utsatt for ulovlig transitthandel med varer som er ulovlig utført fra andre land.

Internasjonal miljø- og kulturarvkriminalitet

FNs naturpanel (IPBES) lanserte i 2019 den første globale rapporten om naturens tilstand. Rapporten viser at én av åtte millioner arter er truet, og flere kan bli utryddet de nærmeste tiårene. Arealbeslag, forurensning og klimaendring er blant de største påvirkningsfaktorene. Miljøkriminalitet, særlig i form av ulovlig uttak av truede arter, hogst og skogkriminalitet, ulovlig fiske og ulovlig gruvevirksomhet er viktige årsaker til at arter er truet av utryddelse. Naturpanelet har estimert at utslipp fra tropisk avskoging utgjør rundt 11 pst. av de globale klimagassutslippene. FN har estimert at ulovlig hogst representerer 50–90 pst. av all hogsten i de store regnskogene.

Komiteen merker seg at FN har estimert det økonomiske omfanget av miljøkriminalitet i 2018 til 110–281 mrd. dollar årlig, en økning på 14 pst. fra 2016. Det anslås at miljøkriminalitet forårsaker tap av skatteinntekter på mellom 9 og 26 mrd. amerikanske dollar i året. Tapte inntekter bidrar til fattigdom, økt ulikhet og underminering av demokratiske institusjoner. Organisert grensekryssende kriminalitet er en viktig finansieringskilde for terror- og opprørsgrupper, og ulovlig utvunnet olje og gass utgjør den største inntektskilden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener Norge må prioritere miljøkriminalitet i bistandsarbeidet, spesielt på områder der vi har spisskompetanse – som fiskeri, dokumentasjon på skipstransport av ulovlige produkter, ulovlig skipsopphugging og satellittbilder av tropisk regnskog.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til den europeiske FLEGT-ordningen, som skal sikre at trevirke på det europeiske markedet er lovlig hogget. Dette flertallet er kjent med at denne ordningen i praksis ikke fungerer så bra, og mener det er viktig å få vurdert effektiviteten til FLEGT før det bestemmes at Norge skal tilslutte seg, slik at Norge har et godt vurderingsgrunnlag.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forkant av en eventuell tilslutning til FLEGT om å gjennomføre en vurdering av FLEGT-systemets effektivitet for å bekjempe ulovlig hogst og handel med ulovlig hogd tømmer og dets evne til å forhindre at FLEGT-lisenser brukes til hvitvasking av tømmer.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeid med miljøkriminalitet høyere i bistandsarbeidet.»

Forrige kapittel
Neste kapittel