Videreføring og avvikling av
midlertidige ordninger i dagpengeregelverket
Oversikt over
gjeldende midlertidige ordninger i dagpengeregelverket
De midlertidige
endringene i dagpengeregelverket er i hovedsak regulert i midlertidig
forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien kapittel 2,
og opphører når Kongen bestemmer det, men senest 31. desember 2020.
Enkelte særregler er regulert i forskrift 16. september 1998 nr.
890, i egne bestemmelser med begrenset varighet.
Stortingets bevilgning
til de midlertidige endringene dekker perioden frem til 31. oktober.
Midlertidig oppheving
av ventetiden for rett til dagpenger
Dagpenger kan tidligst
gis når søkeren har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og
velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten
dager, jf. folketrygdloven § 4-9. Ventetiden fungerer som en form for
egenandel for den arbeidsløse, men er, på grunn av konsekvensene
av virusutbruddet og smitteverntiltakene, midlertidig fjernet både
for permitterte og ledige. Et tilsvarende unntak gjelder allerede
ved permitteringer i fiskeforedlingsindustrien.
Særlige regler
for fastsetting av dagpengenes størrelse
Dagsatsen for dagpenger
under arbeidsløshet utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette
gir en kompensasjon på 62,4 pst. av tidligere inntekt opp til seks
ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-12. I forbindelse med
koronapandemien er det gitt en midlertidig bestemmelse om at dagpenger
skal gis med 80 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er under tre
ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av grunnlaget
som er mellom tre og seks ganger grunnbeløpet. Endringen gjelder
både permitterte og ledige.
Reduksjon av krav
til minste arbeidsinntekt for rett til dagpenger under arbeidsløshet
Det er et vilkår
for å kunne få dagpenger under arbeidsløshet at man har hatt en
minste arbeidsinntekt de siste tolv kalendermånedene før søknad
på minst 1,5 ganger grunnbeløpet, eller en inntekt på minst tre
ganger grunnbeløpet de siste 36 kalendermånedene før søknad, jf.
folketrygdloven § 4-4. Vilkåret gjelder også for rett til dagpenger
under permittering.
I forbindelse med
koronapandemien er det innført en midlertidig grense på 0,75 ganger
grunnbeløpet på søknadstidspunktet i de siste tolv avsluttede kalendermånedene
før søknad, eller 2,25 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet
i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknad. Endringen
gjelder både permitterte og ledige.
Redusert krav
til arbeidstidsreduksjon fra minimum 50 pst. til 40 pst.
Etter folketrygdloven
§ 4-3 er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden som
stønadsmottaker hadde forut for ledigheten (vanlig arbeidstid),
er redusert med minst 50 pst. Tilsvarende følger det av folketrygdloven § 4-13
at utbetalingen av dagpenger vil falle bort dersom stønadsmottakeren
arbeider mer enn 50 pst. av den fastsatte ukentlige vanlige arbeidstiden
i løpet av meldeperioden på 14 dager.
For å legge bedre
til rette for å kunne fordele permitteringer og reduksjon av arbeid
på flere arbeidstakere, uten at arbeidstakerne mister retten til
dagpenger som følge av at den enkeltes reduksjon i arbeidstiden
blir for lav, er kravet til arbeidstidsreduksjon midlertidig redusert
fra 50 til 40 pst. Terskelen for når dagpengene faller bort ved
samtidig arbeid, er tilsvarende endret, slik at dagpengene først
faller bort når arbeidet overstiger 60 pst. av vanlig arbeidstid.
De midlertidige endringene gjelder både permitterte og ledige.
Forlenget dagpengeperiode
Etter folketrygdloven
§ 4-15 ytes det hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode
på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt, jf.
§ 4-4, på minst to ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene
eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet.
Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør
full stønadsperiode 52 uker.
I forbindelse med
koronapandemien er det innført en særregel om at dagpengemottakere
som hadde 19 eller færre uker igjen av dagpengeperioden ved utgangen av
juni 2020, fikk forlenget stønadsperioden til og med 31. oktober
2020. Endringen gjelder både permitterte og ledige.
Særregler for
gradering av dagpenger i jordbruk, skogbruk og gartneri
Etter folketrygdloven
§ 4-13 ytes det graderte dagpenger til delvis ledige og delvis permitterte
dagpengemottakere. Dagpengemottakeren opplyser om arbeidede timer
på meldekort hver 14. dag, og antallet timer i arbeid danner grunnlag
for graderingen.
I forbindelse med
koronapandemien er det innført en særregel som betyr at dagpengemottakere
skal føre halvparten av timene på meldekortet ved arbeid i jordbruk,
skogbruk og gartneri. Dette for å sikre tilgang på arbeidskraft
i disse næringene.
Særregler om krav
til mobilitet for permitterte faglærte fra tredjeland
Etter folketrygdloven
§ 4-5 må dagpengemottakere være reelle arbeidssøkere og ta ethvert
arbeid hvor som helst i landet. Plikten til å ta ethvert arbeid
innebærer at arbeidssøkeren må være villig til å ta arbeid også
innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere
arbeidserfaring fra. Personer med oppholdstillatelse som faglærte
er bundet til et bestemt type arbeid og kan ikke ta annen type arbeid.
Denne begrensningen i oppholdstillatelsen medfører at personer med
faglærttillatelse ikke har rett til dagpenger.
For å hindre at
nødvendig fagkompetanse forsvant ut av landet under koronapandemien,
innførte regjeringen en særregel for permitterte faglærte fra tredjeland.
De fikk midlertidig unntak fra kravet om yrkesmessig og geografisk
mobilitet og kunne dermed søke om dagpenger.
Endringen er fastsatt
i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet og opphører 31. oktober
2020.
Særregler om utdanning med
dagpenger
Det gis som hovedregel
ikke dagpenger til personer som gjennomfører utdanning eller opplæring,
jf. folketrygdloven § 4-6. Som et midlertidig tiltak i en situasjon med
svært mange permitterte og ledige er det fra 20. april og frem til
31. desember innført en ordning som gjør det lettere å ta opplæring
og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop. 117
S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).
Regjeringen vil
i Prop. 1 S (2020–2021) foreslå å forlenge den midlertidige ordningen
frem til 1. juli 2021.
Endringer i dagpengeregelverket
Vurderinger
Koronapandemien
førte til en eksplosiv økning i permitteringer, og den registrerte
ledigheten kom i mars opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig.
De siste månedene har ledigheten avtatt markert, og det ventes at
arbeidsmarkedet vil styrke seg ytterligere utover høsten. Tilstrømmingen
av nye arbeidsledige har gått ned fra de høye nivåene i vår. Samtidig
har overgangen tilbake i arbeid økt. Likevel er arbeidsledigheten fortsatt
høy, og usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi er betydelig,
bl.a. knyttet til det videre smitteforløpet.
I Prop. 127 S (2019–2020)
varslet regjeringen at de midlertidige tiltakene i dagpengeordningen
som gjelder minstekrav til inntekt, krav til minste reduksjon i
arbeidstid og ventetid for rett til dagpenger, samt kompensasjonsgrad
og forlengelsen av maksimal dagpengeperiode, ville opphøre fra og
med 1. november 2020, men samtidig at regjeringen ville vurdere
behovet for de midlertidige ordningene på nytt etter sommeren.
De midlertidige
særreglene som ga utvidede dagpengerettigheter, var hensiktsmessige
i en situasjon der inngripende smitteverntiltak, mange permitteringer
og lav etterspørsel etter arbeidskraft betydde at det var få jobbmuligheter
og stort behov for inntektssikring.
Et godt tilpasset
regelverk må balansere hensyn til inntektssikring mot behovet for
et velfungerende arbeidsmarked med høyt arbeidstilbud og god bruk
av arbeidskraften. Nå som de mest inngripende smitteverntiltakene
er opphevet og den økonomiske aktiviteten tar seg opp igjen, er
det viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og
nødvendig omstilling. Arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn
forventet før sommeren. Utsiktene fremover tilsier at hensynet til mobilitet
i arbeidsmarkedet, tilgang på arbeidskraft for virksomheter og gode
insentiver til arbeid nå kan tillegges større vekt enn før sommeren.
Det er likevel hensiktsmessig å videreføre enkelte av de midlertidige
ordningene noe lenger.
Forslag
Regjeringen foreslår
nå å videreføre den økte satsen for dagpenger ut året, og at den
midlertidige forhøyede satsen avvikles for alle nye og løpende tilfeller
fra og med 1. januar 2021. Det skal sørge for forbedret inntektssikring
i en forlenget periode for dem som fortsatt ikke har kommet tilbake
i arbeid, og gi den enkelte noe bedre tid til å forberede seg på
overgangen til ordinær sats i tråd med det permanente dagpengeregelverket.
Det foreslås også
å forlenge den midlertidige opphevingen av ventetid på tre dager
før dagpengeutbetalingen starter, ut året, men at opphevingen avvikles
for alle nye tilfeller fra og med 1. januar 2021.
Regjeringen foreslår
å fase ut den midlertidige nedsettelsen av kravet til minsteinntekt
og det reduserte kravet til tapt arbeidstid for rett til dagpenger
fra 1. november for nye tilfeller. Endringene førte til at flere
av de som brått mistet arbeidsinntekt som følge av virusutbruddet,
fikk rett til dagpenger. Siden endringene videreføres for løpende
tilfeller, vil denne gruppen være kompensert for fortsatt inntektsbortfall.
Terskelen for når dagpengene faller bort ved samtidig arbeid, er
midlertidig økt til 60 pst. Dette videreføres for alle tilfeller frem
til og med 31. desember 2020 og avvikles fra og med 1. januar 2021
med virkning for nye og løpende tilfeller.
Endringene i ventetidsbestemmelsen
og kravet til arbeidstidsreduksjon berører ikke permitterte i fiskeindustrien.
Regjeringen foreslår
ingen ytterligere forlengelse av maksimal dagpengeperiode. Videre
foreslås det at både de midlertidige reglene for graderte dagpenger
i jordbruk mv. og de midlertidige reglene for permitterte faglærte
fra tredjeland avvikles fra 1. november 2020, i tråd med det som
tidligere har vært lagt til grunn.
Endringer i permitteringsregelverket
Bakgrunn
Arbeidsgiverperiode
I ble midlertidig redusert fra 15 til to dager fra 20. mars 2020,
jf. Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 53 LS (2019–2020). Samtidig
vedtok Stortinget en midlertidig stønad som skal sikre at permitterte
arbeidstakere får full lønn (inntil seks ganger grunnbeløpet) i
ytterligere 18 dager. Koronapandemien og smitteverntiltakene innebar
at mange bedrifter hadde få andre muligheter enn å permittere sine
ansatte da inntektene og de vanlige arbeidsoppgavene brått forsvant.
Redusert arbeidsgiverperiode var et målrettet og virkningsfullt
tiltak for de bedriftene som ble direkte rammet. Fra 1. september
2020 er arbeidsgiverperiode I økt til 10 dager, jf. Prop. 125 L
(2019–2020), Innst. 386 L (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020),
Innst. 360 S (2019–2020). Lønnskompensasjonsordningen som ga full
lønn inntil seks ganger grunnbeløpet i 18 dager, er samtidig opphevet.
Regelverket gir
fritak for lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en
18-månedersperiode. Når perioden på 26 uker er brukt opp, gjeninntrer
arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet.
Videre rett til dagpenger for de permitterte vil da kreve oppsigelse,
og bedriftens lønnsplikt vil tre inn igjen i oppsigelsestiden. For
å sikre at ingen skulle miste inntektssikring, og for å hindre oppsigelser,
ble perioden med fritak for lønnsplikt under permittering først forlenget
til og med 30. juni, jf. omtale i Prop. 67 S (2019–2020). Det vil
si at grensen på 26 uker og koblingen til en 18-månedersperiode
ble midlertidig opphevet. I overensstemmelse med Stortingets vedtak
ifb. behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) er perioden ytterligere forlenget
ut oktober 2020, for å bidra til økt forutsigbarhet og færre oppsigelser.
Vurdering av
forlenget permitteringsperiode
Antall permitterte
har gått kraftig ned de siste månedene, men nivået er fortsatt høyt,
og ledigheten vil være høy også i 2021. Mange bedrifter kan stå
overfor en langvarig reduksjon i etterspørselen, og ikke alle bedrifter
vil komme tilbake på samme nivå som før krisen. Samtidig er markedssituasjonen
bedre i mange bransjer, og her vil det kunne være økt behov for
arbeidskraft fremover. Det er derfor viktig å sikre tilgang på arbeidskraft
for virksomheter som trenger den.
Muligheten for
langvarig permittering er et lite tilpasset virkemiddel overfor
bedrifter som vil oppleve redusert aktivitet i lang tid, eller som
ikke er levedyktige. En for sjenerøs ordning vil kunne bidra til
at arbeidsgiver bruker permittering i tilfeller hvor oppsigelse
er det riktige. Permitterte som uansett vil miste jobben, bør få beskjed
om det, heller før enn senere, slik at de kan søke annet arbeid.
Langvarig ledighet reduserer sjansen for å finne nytt arbeid, og
de permitterte bruker av dagpengerettighetene sine. Innlåsingseffektene
ved permittering kan bli store, med potensielt alvorlige konsekvenser
for arbeidstakere, arbeidsmarkedet og verdiskapingen. Permitteringsregelverket
har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Siden 2004 har antall
dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra fem til 20 dager,
mens perioden med rett til lønn eller dagpenger har variert fra 26
til 52 uker.
Under koronakrisen
er fritaket fra lønnsplikt under permittering forlenget til 31.
oktober, det vil i praksis innebære opp mot 34 uker for bedrifter
som permitterte i mars, og enda lenger for dem som også hadde perioder
med permitteringer før mars 2020. Uten en forlengelse eller utvidelse
av fritaksperioden vil det trolig bli et betydelig antall oppsigelser
senest 1. november, da de fleste permitterte vil ha vært permittert
i mer enn 26 uker i løpet av de foregående 18 månedene. En del av
bedriftene som fortsatt har permitterte i oktober, kan likevel tenkes
å ha gode muligheter for å hente tilbake permitterte i løpet av
høsten og vinteren. I disse tilfellene er oppsigelse ikke ønskelig.
Forslag om forlengelse
av maksimal periode med fritak fra lønnsplikt
Regjeringen foreslår å utvide
arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og tilsvarende rett til dagpenger
for permitterte, slik at permitterte kan få lønn eller dagpenger
under permittering i inntil 52 uker innenfor 18 måneder. Endringen
gjøres fra 1. november, når dagens midlertidige forlengelse løper
ut. Utvidelsen vil omfatte både nye og løpende tilfeller, dvs. at
den også vil gjelde for permitteringer som er iverksatt før 1. november.
Regjeringen legger til grunn at behovet for utvidet permitteringsperiode
er midlertidig, og at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt
og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer
som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til
rette for det.
Vurdering av
arbeidsgiverperiode II
Regjeringen har
lagt til grunn at en eventuell utvidelse av fritak fra lønnsplikt
etter oktober må kombineres med ytterligere arbeidsgiverfinansiering
etter 26 uker, og varslet i Prop. 127 S (2019–2020) at den ville komme
tilbake til hvordan et slikt økt arbeidsgiveransvar senere i permitteringsforløpet
eventuelt burde utformes.
Studier viser at
særlig lange perioder med fritak fra lønnsplikt bidrar til å forlenge
permitteringsperioden, og at overgangen til ordinær ledighet øker
med permitteringsperiodens varighet. I perioden 2016–2018 inntrådte
det en ny arbeidsgiverperiode på fem dager etter 30 ukers permittering.
Analyser har vist at overgangen til arbeid økte når en nådde denne
grensen. Regelverket bør innrettes langs de samme linjene nå, i
tråd med anbefalingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Holden, som
leverte sin rapport 26. mai i år.
Hensikten med arbeidsgiverperioden
er å sende et tydelig signal til arbeidsgiverne om at det medfører
en økt risiko og økte kostnader for de ansatte og for samfunnet
når permitteringsperioden blir lang. En arbeidsgiverperiode II på
fem dager vil gi virksomhetene sterkere insentiver til å hente permitterte
tilbake, samtidig som det kan føre til raskere fristilling av arbeidstakere som
uansett vil bli sagt opp.
Av administrative
hensyn bør arbeidsgiverperiode II gjeninnføres på tilnærmet samme
måte som Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiverne har erfaring
med fra tidligere, dvs. etter 30 uker. Som følge av de to foregående
forlengelsene av permitteringsperioden vil det kreve et betydelig
administrativt arbeid for etaten å få oversikt over og utarbeide
informasjon om varigheten på alle løpende permitteringer, og behandle
søknader om gjenopptak av perioden med dagpenger under permittering i
etterkant av arbeidsgiverperiode II ved fortsatte permitteringer.
Regjeringen foreslår derfor å vente med å iverksette arbeidsgiverperiode
II til årsskiftet. Bedrifter som startet permitteringen i mars,
får da noe mer tid på å tilpasse seg. Enkelte vil med dette møte
arbeidsgiverperiode II relativt kort tid før utløpet av den maksimale perioden
på 52 uker. Det høye saksomfanget tilsier også at arbeidsgiverperiode
II bør beregnes på en enklere måte enn arbeidsgiverperiode I. Innføringen
av arbeidsgiverperiode II forutsetter videre at det legges til rette for
høy grad av automatisert saksbehandling. Det arbeides med å få på
plass en løsning på dette før innføringen av arbeidsgiverperiode
II fra 1. januar 2021.
Forslag om ny
arbeidsgiverperiode etter 30 ukers permittering
Regjeringen foreslår
at det innføres en arbeidsgiverperiode II på fem dager fra 30. permitteringsuke
fra 1. januar. Denne arbeidsgiverperioden vil dermed omfatte alle
som har vært permittert 30 uker eller mer per 1. januar.
Økonomiske konsekvenser
Bevilgningen på
posten er 53 579 mill. kroner.
Videreføring av
de midlertidige reglene for fastsetting av dagpengenes størrelse
og ventetid for rett til dagpenger til og med 31. desember 2020,
anslås på usikkert grunnlag å føre til økte utgifter til dagpenger
på 529 mill. kroner i 2020.
Videreføring for
løpende tilfeller av redusert krav til arbeidstidsreduksjon og redusert
krav til minsteinntekt er anslått å øke utgiftene til dagpenger
med 30 mill. kroner i 2020.
Mange som ble permittert
i mars og april, er tilbake i arbeid. Med forventning om ytterligere
noe nedgang i permitteringene, anslås på usikkert grunnlag merutgifter
til dagpenger på om lag 111 mill. kroner i 2020 som følge av utvidelsen
av permitteringsperioden.
Sammenlignet med
forrige anslag legges det nå til grunn færre ledige med rett til
dagpenger. Det bidrar til å trekke anslaget ned. Som følge av færre
ledige er budsjetteffekten av de midlertidige koronatiltakene i
dagpengeordningen også redusert sammenlignet med Prop. 127 S (2019–2020),
fra om lag 20,7 mrd. kroner til om lag 16 mrd. kroner, inkludert
forslagene i denne proposisjonen.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 7 430 mill. kroner.