Vedlikehold på fylkesveier

Flertallet viser til at det er behov for tiltak som bidrar til aktiviteten i økonomien, og foreslår derfor å opprette en søknadsbasert tilskuddsordning til generelt vedlikehold av fylkesveier, med oppfordring til fylkene om å søke. Flertallet viser til at midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i fylkeskommunenes opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Det vil ikke stilles krav om egenandel i prosjektene som finansieres med tilskuddet.

Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Flertallet viser til at kompensasjonsytelsen til selvstendig næringsdrivende og frilansere ble utviklet og innført raskt og har gitt utbetalinger til mange selvstendig næringsdrivende som stod uten inntekt som følge av koronapandemien. Ordningen har svakheter knyttet til kontrollmuligheter og insentiver, og det var forutsatt at kompensasjonsytelsen skulle være midlertidig.

Flertallet viser til at mange selvstendig næringsdrivende, særlig i kultursektoren, fortsatt står i en vanskelig situasjon, og foreslår derfor å videreføre kompensasjonsytelsen ut 2020. Samtidig skal kompensasjonsgraden i ordningen reduseres til 60 pst. fra 1. november 2020. Flertallet viser til at selvstendig næringsdrivende samlet sett betaler mindre til folketrygden enn det som betales av lønn i de fleste ordinære ansettelsesforhold, og at det blant annet derfor er rimelig at kompensasjonsgraden i ordningen er lavere enn i dagpengeordningen. Avkortningen mot inntekter som selvstendig næringsdrivende og frilanser har i stønadsperioden, reduseres samtidig til 60 pst. fra 1. november 2020.

Midlertidig reduksjon av den lave merverdiavgiftssatsen

Flertallet merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med reduksjon av den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 pst. til 6 pst. Flertallet peker på at denne merverdiavgiftssatsen omfatter tjenestetilbydere innen mange sektorer som er spesielt hardt rammet av koronapandemien, herunder reiselivet, kulturlivet og idretten, og mener den midlertidige reduksjonen av merverdiavgiftssatsen derfor bør videreføres ut 2020 for deretter å gå tilbake til normalt nivå.

Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften

Flertallet merker seg at regjeringen ikke foreslår å forlenge tiltaket med oppheving av flypassasjeravgiften. Flertallet peker på at det fortsatt er store utfordringer i flybransjen, og mener derfor at avgiften ikke bør gjeninnføres i 2020.

Tiltak for reiselivet

Flertallet viser til at regjeringen foreslår flere nye tiltak for reiselivet, deriblant å forlenge og utvide omstillingsordningen, en tilskuddsordning for reiselivsnæringen på Svalbard og en lokal kompensasjonsordning. Regjeringen varsler også at den vil komme tilbake til forslag om en midlertidig kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak. Flertallet merker seg at formålet med ordningen skal være å hindre at ellers levedyktige reiselivsbedrifter går konkurs som følge av pandemien og smitteverntiltakene. Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår at ordningen omfatter den delen av reiselivsnæringen som er hardt og direkte rammet av myndighetenes mest inngripende smitteverntiltak. Messe- og konferansearrangører og eventbransjen foreslås også innlemmet i ordningen. Flertallet merker seg at regjeringen i tillegg til dette legger opp til å foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte.

Flertallet viser videre til at regjeringen har startet en prosess med partene i arbeidslivet om den konkrete utformingen av kompensasjonsordningen, og at man vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det understrekes at flertallet tar regjeringens omtale av denne saken til orientering, og at innretning og omfang av ordningen behandles når et beslutningsgrunnlag forelegges Stortinget.

Luftfart

Flertallet viser til at pandemien har ført til sterke begrensninger på flytrafikk, og at luftfarten er inne i en alvorlig krise, slik at flyselskapene står overfor stor usikkerhet i tiden framover. Flertallet viser videre til at det er viktig for flytilbudet og reiselivsnæringen at vi har god tilgjengelighet og konkurranse i det norske markedet. Flertallet vil vise til at myndighetene så langt under pandemien har etablert en rekke ordninger med betydning for flyselskapene og flytilbudet, samtidig som det er betydelig usikkerhet om utviklingen videre. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen tett, herunder å vurdere tiltak som bidrar til å sikre norske forbrukere et konkurransedyktig flytilbud fremover.

Statens obligasjonsfond

Flertallet viser til at Statens obligasjonsfond (SOF) ble opprettet 27. mars 2020 for å bidra til likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet. Fondet ble opprettet med en ramme på 50 mrd. kroner og forvaltes av Folketrygdfondet.

Flertallet vil likevel understreke viktigheten av at bedrifter med en sunn drift får likviditet fra et velfungerende kredittmarked. Flertallet mener det er viktig at regjeringen fortsetter å følge situasjonen i kredittmarkedene tett i tiden som kommer, og sikre at virkemidlene tilpasses den løpende økonomiske situasjonen.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke Statens obligasjonsfonds mulighet for større fleksibilitet når det gjelder selskaper som har fått redusert likviditet og soliditet som følge av koronautbruddet.»

Der ikke annet er spesifisert, slutter flertallet seg til regjeringens forslag.

En mer rettferdig byrdefordeling

I møte med koronakrisen har det vært avgjørende for Arbeiderpartiet å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendig næringsdrivende og permitterte lærlinger. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å avvikle flere av disse ordningene 1. november 2020 og 1. januar 2021, og understreker at det er for tidlig å avvikle disse tiltakene nå i en periode med høy usikkerhet og et høyt antall ledige. Disse medlemmer vil derfor videreføre de midlertidige dagpengereglene og de ekstraordinære inntektssikringsordningene for selvstendig næringsdrivende og permitterte lærlinger. Disse medlemmer vil også utvide AAP-perioden for de som er arbeidssøkere, og utvide maksimalperioden for dagpenger. Disse medlemmer foreslår i denne proposisjonen bevilgninger som sikrer videreføring ut året, og viser til forslag i trontaledebatten om ytterligere forlengelser.

Disse medlemmer mener regjeringen bør være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets tidligere forslag om å videreføre krisestøtten til studenter for å forhindre at studenter med inntektsbortfall tvinges til studieavbrudd, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Disse medlemmer understreker at det er et politisk ansvar å forebygge at pandemien skaper større sosial ulikhet, og viser til at over halvparten av den såkalte studentmilliarden står ubrukt.

Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen snarest bør forberede en løsning i dialog med studentorganisasjonene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for inntektssikringsordninger for studenter som kan vise til inntektsbortfall høsten 2020, innenfor rammen av Stortingets bevilgning.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjennom hele krisehåndteringen har lagt vekt på at det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialiseres, mens gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, og også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask gjeninnhenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt. Derfor fortsetter Arbeiderpartiet å fremme forslag om å begrense utbytter, bonuser og lederlønninger for mottakere av statlig støtte.

Å få ledigheten ned og aktiviteten opp

Disse medlemmer mener arbeidsmarkedspolitikken og finanspolitikken må brukes aktivt for å få ledigheten ned og aktiviteten i økonomien opp. Stortinget har samlet seg om nødvendige og kraftige satsinger på kompetansetiltak for ledige og permitterte, men i møte med den største ledighetskrisen på lang tid må hele verktøykassa benyttes og fellesskapet ta et større ansvar. Mens nesten dobbelt så mange er registrert som arbeidsledige, deltar færre personer på arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med samme tid i fjor. Disse medlemmer vil derfor øke tiltaksnivået, øke støtten til bedriftsintern opplæring og opprette 1000 flere læreplasser i kommunene.

Disse medlemmer peker på at næringslivet trenger forutsigbarhet, mens regjeringen valgte å avslutte kompensasjonsordningen for næringslivet uten at det forelå en erstatning for særlig utsatte bransjer. Dette har skapt usikkerhet for mange bedrifter, og ansatte føler seg nå utrygge og usikre på om de får beholde jobben sin. Å få på plass tiltak for reiselivet og andre hardt rammede næringer er avgjørende for at flest mulig av disse virksomhetene skal kunne komme seg gjennom månedene som ligger foran oss. Disse medlemmer viser til utdypende merknader om regjeringens forslag til tiltak rettet mot kulturlivet og reiselivet under de relevante departementer, samt egne forslag spesifikt rettet mot disse næringene.

Disse medlemmer viser videre til at oppheving av den midlertidig nedsatte momssatsen og en gjeninnføring av flypassasjeravgift ikke er det næringslivet nå trenger, og støtter ikke disse forslagene.

Disse medlemmer etterlyser tiltak for å opprettholde aktiviteten også i ordrebaserte næringer, slik at ledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå. Disse medlemmer gjentar derfor forslag om å skape mer aktivitet i maritim næring og i byggenæringen samt om å legge til rette for fremtidsrettede investeringer i industrien.

Sikre vår felles velferd i kommunene

Disse medlemmer merker seg at det er stor uro i Kommune-Norge knyttet til kompensasjon for koronautgifter. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter, må vi gi kommunesektoren økonomiske garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag. Disse garantiene gir Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser til ytterligere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Forslag under det enkelte departement

Kunnskapsdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om økte bevilgninger til utviklingsmidler til fagskoler over kap. 240 post 61.

Disse medlemmer viser til at industrien på Kongsberg har tatt initiativ til et pilotprogram for kompetanseutvikling for omstilling til «industri 4.0». Som følge av enigheten i frontfaget ble det besluttet at det skulle bevilges penger til arbeidet med dette pilotprogrammet. Disse medlemmer påpeker at bevilgningen som er presentert i proposisjonen 142 S (2019–2020) over kap. 258 post 21, ikke er innrettet direkte til pilotprogrammet, men heller til utdanningstilbydere i regionen. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal dekke behovet på etterspørselssiden, og forventer konkret oppfølging fra regjeringen for å sikre at midlene ikke begrenses til kun tilbydersiden i kompetansearbeidet. Disse medlemmer slutter seg til å øke bevilgningen på kap. 258 post 21.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om økt avsetning til utdanningsstipend over kap. 2140 post 50 samt forslag om økt bevilgning på post 90.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om at fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet til tiltak for lærlinger på vg3 i skole for dem som ikke får læreplass, men understreker at det er å foretrekke at elever får en faktisk læreplass, og viser til eget forslag om 1 000 flere læreplasser i kommunene.

Disse medlemmer tar regjeringens omtale om kompensasjon for tapt foreldrebetaling til orientering og viser til eget forslag om at kommunenes merutgifter skal kompenseres.

Kulturdepartementet

Disse medlemmer er opptatt av at kulturbransjen overlever koronakrisen, og derfor at krisepakkeordningene må være treffsikre. Disse medlemmer minner om at kulturlivet har som utgangspunkt for sin virksomhet at mennesker samles, og dermed vil være blant de aller siste som får lov til å starte opp igjen. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget fra regjeringen, men har alternative forslag til innretningen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å endre kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører, der de vil gå vekk fra å kompensere tap basert på differansen mellom faktiske inntekter i perioden sammenlignet med gjennomsnittet av inntekter i samme periode 2017–2019. Disse medlemmer viser videre til at ordningen foreslås endret slik at det fra 1. oktober 2020 kun skal kompenseres for arrangement som er helt avlyst, og som var planlagt før 12. mars 2020, og at endringen også skal gjelde for underleverandørene.

Disse medlemmer mener regjeringen med dette viser en manglende forståelse for verdikjeden i kulturlivet. Disse medlemmer mener den foreslåtte endringen vil være svært alvorlig for kulturlivet og særlig kritisk for underleverandørene. I motsetning til deler av arrangørfeltet har underleverandørene til dels svært kort bestillingshorisont, og disse medlemmer tror dermed kun de færreste vil kunne vise til spesifikke oppdrag og arrangementer planlagt før 12. mars 2020 for perioden ordningen skal gjelde for.

Disse medlemmer peker på at denne endringen derfor vil bety at store deler av målgruppen faller utenfor ordningen. Dette vil kunne bety konkurser og tap av mange tusen arbeidsplasser, i tillegg til at kompetanse bygd opp gjennom flere tiår på feltet vil kunne gå tapt.

Disse medlemmer foreslår at dagens retningslinjer for kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører videreføres slik den har fungert frem til 1. september 2020.

Disse medlemmer understreker at statlige krisepenger skal redde arbeidsplasser i Norge, ikke aksjonærenes lommebøker eller flyttes ut av landet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan utbetale bonus til ledende ansatte i det resterende av 2020 og i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører forplikter seg til ikke å øke lederlønn eller styrehonorar i det resterende av 2020 og i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører ikke kan betale ut utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2020 og i 2021.»

Justisdepartementet

Disse medlemmer viser til eget forslag i Innst. 360 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 midlertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 82 mill. kroner for å videreføre stillingene ut året. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 451 post 01.

Kommunal og moderniseringsdepartementet

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke midlene til mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling over kap. 553 post 61. Forslaget innbærer at fylkeskommunene ikke har samme handlingsrom på denne posten som i ordinære budsjetter. Disse medlemmers syn er at dette er uheldig for det regionale selvstyret, da de fratas muligheten til å tilpasse innsatsen til regionale behov. Etter disse medlemmers syn bør derfor en slik bevilgning ha større regionalt handlingsrom. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget på 120 mill. kroner over kap. 553 post 61.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en tilskuddsordning for kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak over kap. 553 post 67 (Ny). Disse medlemmer viser til brev fra styret i samarbeidsalliansen Osloregionen til komiteen av 2. oktober 2020. Samarbeidsalliansen Osloregionen er et strategisk samarbeid som består av 68 kommuner inkludert Oslo kommune samt de to fylkeskommunene Viken og Innlandet. Alliansen peker på at en kompensasjonsordning er nødvendig, men at regjeringens forslag om kommunal medfinansiering bryter med tidligere vedtatte prinsipper og ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Disse medlemmer mener at en slik ordning bør opprettholde ansvarsfordelingen hvor kommunene har ansvaret for smitteverntiltakene og staten for de økonomiske konsekvensene. Etter disse medlemmers syn bør derfor en slik ordning ikke kreve kommunal medfinansiering. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget på 200 mill. kroner over kap. 553 post 67.

Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslagene knyttet til oppfølging av TISK-strategien over kap. 572 post 64 og over kap. 572 post 64 for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtransporten.

Disse medlemmer merker seg at det er stor uro i Kommune-Norge knyttet til kompensasjon for koronautgifter. Disse medlemmer viser til at helseministeren svarer kommunene i media med at hvis de nå kutter i tjenester, er det fordi de ikke klarer å styre økonomien sin.

Vi kan ikke ha et slikt samarbeid mellom kommune og stat. I krisetider er det viktig å stå sammen. Hvis regjeringen mener kommunene er godt nok kompensert, må de forklare dette tydelig og kommunisere tydelig til kommunene hvordan de blir kompensert.

Disse medlemmer merker seg at det er viktigere for regjeringen å skyve ansvar over på kommunene framfor å selv ta ansvar for den usikkerheten som en rekke kommuner nå melder tydelig fra om. Kommunene trenger en regjering som spiller på lag med vår førstelinjetjeneste, og ikke en regjering som velger å sparke nedover i krisetider.

Arbeiderpartiet vil stille opp for Kommune-Norge og viser til sine forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner knyttet til tapte skatteinntekter og kompensasjon for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk og 3 mrd. kroner til merutgifter påløpt i den enkelte kommune som følge av covid-19, hvorav 1 mrd. kroner av dette ble foreslått å kompensere for utfordringene knyttet til skole og barnehage.

Arbeiderpartiet ser med uro på det økende antallet kommuner med negativt driftsresultat og økende gjeld i kommunesektoren. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter må vi gi kommunesektoren økonomiske garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere den enkelte kommune for direkte merutgifter som er påløpt som følge av utbruddet av covid-19.»

Disse medlemmer er bekymret for at mange unge vil stå uten læreplass, og vil derfor ha 1 000 nye læreplasser i kommunene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 571 post 60 med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bedriftsintern opplæring er et godt alternativ til permitteringer og oppsigelser og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 572 post 60 med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at regjeringen legger til rette for at ordningen med bedriftsintern opplæring i større grad også kan tilpasses behovene til større industribedrifter.

Disse medlemmer mener det er et behov for økt aktivitet i økonomien for å bekjempe ledigheten, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 576 post 61, vedlikehold og oppgradering i fylkeskommuner, med 500 mill. kroner. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering. Halvparten fordeles til fylker med høyest ledighet, den andre halvparten etter innbyggertall.

Disse medlemmer mener det er et behov for økt aktivitet i økonomien for å bekjempe ledigheten og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 576 post 60 vedlikehold og oppgradering i kommuner, med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering, og fordeles til kommuner med særlig høy arbeidsledighet.

Arbeids- og sosialdepartementet

Disse medlemmer mener at den høye arbeidsledigheten nødvendiggjør en kraftig opptrapping av antall tiltaksplasser. Disse medlemmer mener det er uforståelig at regjeringen avviser å bruke hele verktøykassen for å få folk i jobb. Som en del av en nødvendig opptrapping fremmer disse medlemmer forslag om å øke kap. 643 post 76 med 142 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å sikre flere tiltaksplasser i siste kvartal 2020.

Disse medlemmer mener det er behov for langt flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at en situasjon med høy ledighet gjør behovet for VTA-plasser større for de som står lengst unna det ordinære arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 634 post 77 med 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å opprette nye VTA-plasser i siste kvartal 2020.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 612 post 01, kap. 666 post 70 og kap. 667 post 70. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer mener at for at vi som fellesskap skal bekjempe koronaviruset på en sosialt rettferdig måte, må de midlertidige endringene i dagpengeregelverket opprettholdes når smittesituasjonen fortsatt er så usikker og arbeidsmarkedet fortsatt så krevende. I denne proposisjonen behandles bevilgninger for det resterende av 2020, og disse medlemmer viser til trontaledebatten, hvor Arbeiderpartiet fremmet forslag om ytterligere forlengelse til 31. mars 2021, herunder forlengelse av midlertidig oppheving av ventedager, særlige regler for fastsetting av dagpengenes størrelse, reduksjon av krav til minste arbeidsinntekt samt forlenget dagpengeperiode.

Disse medlemmer foreslår i denne innstillingen å utvide den maksimale dagpengeperioden ut året og videreføre det nedsatte kravet til minsteinntekt ut året. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2541 post 70 med 222 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker velkommen forlengelsen av permitteringsperioden og viser til egne forslag om dette i Innst. 360 S (2019–2020). Disse medlemmer støtter denne utvidelsen, selv om den burde kommet tidligere.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2542 post 70 og kap. 5704 post 70. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer vil forlenge stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2543 post 70 med 210 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å finansiere dette ut 2020 og viser til forslag i trontaledebatten om forlengelse til 31. mars 2021.

Disse medlemmer vil forlenge stønadsordningen for permitterte lærlinger og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2543 post 71 med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å finansiere forlengelse ut 2020 og viser til forslag i trontaledebatten om forlengelse til 31. mars 2021.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2620 post 70, kap. 2620 post 72, kap. 2620 post 73, kap. 2620 post 76, kap. 2650 post 70 og 2650 post 71. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om en styrking på kap. 2650 post 72 for å finansiere en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stenging av skole eller barnehage, samt den tekniske justeringen av bevilgningen. Disse medlemmer understreker at regjeringen må sikre at foreldre som må holde barn hjemme fra barnehage og skole av smittevernhensyn, ikke taper inntekt, og viser til forslag om dette fremmet i trontaledebatten:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forhindre at personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt.»

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2650 post 75. Disse medlemmer registrerer at dette er en teknisk justering.

Disse medlemmer vil utvide perioden med mottak av arbeidsavklaringspenger ut 2020 for personer som mottar AAP som arbeidssøkere etter folketrygdloven § 11-17, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2651 post 70 med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag på kap. 2651 post 71 og post 72, kap. 2655 post 70 og 75, kap. 2661 post 71, 73, 74, 75 og 76, kap. 2670 post 70, 71 og 72 og kap. 2680 post 70 og 72. Disse medlemmer registrerer at dette er tekniske justeringer.

Disse medlemmer viser til at den valgte modellen for regulering av pensjon med lønnvekst fratrukket 0,75 pst. har medført at reguleringen for mange pensjonister de siste årene har vært lavere enn det som var intensjonen i pensjonsreformen. Disse medlemmer mener det er uheldig at dagens system ikke ivaretar pensjonsreformens intensjon om at pensjon under utbetaling skal reguleres som etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Helse og omsorgsdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Barne- og familiedepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Nærings- og fiskeridepartementet

Kompensasjonsordningen for reiselivet og ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer

Disse medlemmer peker på at regjeringen på spørsmål om innretning av reiselivspakken har gitt tilbakemelding om at denne proposisjonen «ikke [omfatter] forslag til konkret innretning eller vedtak om bevilgning til utbetaling av kompensasjon», og at regjeringen legger «opp til realitetsbehandling av kompensasjonsordningen først etter at det er fremmet et grundigere beslutningsgrunnlag og forslag til vedtak for Stortinget».

Disse medlemmer registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med den endelige utformingen av kompensasjonsordningen for reiselivet. Det er helt nødvendig at utformingen nå drøftes med partene, men disse medlemmer beklager at dette ikke har skjedd tidligere. At reiselivet er i en krevende situasjon og kommer til å slite gjennom vintersesongen 20/21, har vært kjent lenge. Den generelle kompensasjonsordningen ble avviklet i august, og det haster med å få på plass en ny ordning for næringer og virksomheter som er spesielt hardt rammet av pandemien, og som har like stort behov for tiltak nå som tidligere.

Disse medlemmer mener reiselivsbedriftene må få forutsigbarhet for hele vintersesongen 20/21. Det er derfor uheldig at regjeringen avgrenser ordningen til utgangen av desember 2020. I tillegg må aktørene sikres fortløpende utbetalinger heller enn at kompensasjon utbetales samlet etter at hele kompensasjonsperioden er over. Dette er viktig for å unngå at bedrifter går konkurs i påvente av utbetaling av kompensasjon. På denne bakgrunn fremmes derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet for hele vintersesongen 2020–2021 i kompensasjonsordningen for reiselivet. Det bør legges opp til månedlige utbetalinger av støtte.»

Disse medlemmer understreker at fellesskapets midler skal gå til å redde arbeidsplasser, ikke aksjonærer, og at kompensasjonsordningen derfor må rammes inn med begrensninger knyttet til utbytter, lederlønninger og bonuser samt overskuddsflytting.

Disse medlemmer viser til at regjeringens foreløpige definisjon av hvem som er omfattet av ordningen, er vid, og det er vanskelig å lese av proposisjonen hvem regjeringen mener skal få støtte gjennom ordningen. Arbeiderpartiet mener det må etableres målrettede ordninger for alle virksomheter som direkte eller indirekte er hardt rammet av myndighetenes smitteverntiltak. Innen reiselivet inkluderer dette aktører innen overnatting, servering, opplevelser, konferanser, arrangement (inkl. leverandører), destinasjonsselskaper, etc. Det er også naturlig at aktører som driver internasjonal passasjertransport til havs, og som er registrert i NOR, omfattes, da disse ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt av andre ordninger.

Disse medlemmer forventer at regjeringen gjennomgår eksisterende ordninger og ved behov raskt etablerer flere målrettede ordninger for å ivareta de enkelte næringer på en god måte. Ordningene må tilpasses næringenes behov. Sesongbedrifter må eksempelvis få en ordning som ivaretar at inntektene typisk kommer deler av året, mens de faste kostnadene løper gjennom hele året. Det er avgjørende at slike tilpasninger baseres på kriterier som på forhånd avklarer hvem som får støtte, og hvor mye disse kan forvente å få utbetalt.

Disse medlemmer mener det offentlige har et særskilt ansvar for å legge til rette for aktivitet innenfor de rammene som er forsvarlige. Det offentlige kan gå foran ved å etterspørre kurs og konferanser og legge til rette for at dette kan gjennomføres på en trygg måte, og slik bidra til at privatpersoner og bedrifter våger å ta i bruk reiselivsaktørene gjennom vinteren.

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vil ta i bruk virkemidler som bidrar til å holde aktiviteten oppe der det er mulig. I tillegg til kurs og konferanser i offentlig regi må dette inkludere markedsføringsmidler, lavere sats for moms som treffer reiselivet, og et lønnstilskudd som gir tilstrekkelig forutsigbarhet for aktørene. Det er viktig å sikre at destinasjonsselskapene ikke går konkurs, slik at denne kompetansen er med i omstilling og gjenoppbygging.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å gi reiselivet ytterligere 250 mill. kroner til omstilling. Disse medlemmer slutter seg til dette forslaget. For at ordningen skal oppnå sitt formål, er det viktig at den brukes til kompetanseheving i reiselivet og til å utvikle norsk reiseliv med fokus på bærekraft og god besøksforvaltning.

Disse medlemmer merker seg at ordningen skal omfatte bedrifter med mer enn 30 prosent omsetningsfall de to siste månedene sammenlignet med året før, og mener det for sesongbedrifter må tas hensyn til at disse kan ha varierende inntekter gjennom året. Disse medlemmer støtter at ordningen også skal kunne benyttes av messe- og konferansearrangører.

Disse medlemmer viser til ordningen som ble opprettet denne våren med lån og tilskudd for arrangører av pakkereiser. Ordningen skal bidra til at forbrukerne får tilbakebetalt avlyste reiser fra pakkereisearrangørene. Disse medlemmer har merket seg at pakkereisearrangørene i den første tildelingsrunden fikk tildelt inntil 20 pst. som tilskudd, mens det nå legges opp til at det kan gis inntil 40 prosent av refusjonene. Disse medlemmer viser til at bransjeorganisasjonen Virke har anslått at reisearrangører har et omsetningsfall i 2020 på omtrent 70 pst. På denne bakgrunn legges det til grunn at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om støtte for pakkereiseselskapene på inntil 80 pst.

Disse medlemmer mener at det er positivt at det kommer på plass en midlertidig tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard, og slutter seg til dette. Det er avgjørende at denne ordningen sikrer forutsigbarhet og bidrar til at nøkkelkompetanse forblir i Longyearbyen. Reiselivet er viktig for Norges tilstedeværelse på Svalbard, og det er viktig at tilskuddet utformes slik at det bidrar til å opprettholde stabiliteten i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer slutter seg til forslaget om endringer i garantiordningen for luftfart.

Disse medlemmer vil øke aktiviteten i maritim sektor og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2421 post 77 med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, samt å øke kap. 2421. post 70 med 37,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til en kondemneringsordning for skip.

Disse medlemmer vil også styrke reiselivets markedsføringsmidler hos Innovasjon Norge og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 2421 post 76 med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Landbruks- og matdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag. Disse medlemmer mener både hensynet til økt aktivitet og redusert etterslep innebærer at det er riktig å satse på fylkesveger, og foreslår å øke kap. 1320 post 65 med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og viser til flertallets merknader.

Finansdepartementet

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere en ny betalingskortløsning som kan benyttes for statens utbetalinger til personer uten bankkonto, og slutter seg til dette forslaget.

Disse medlemmer slutter seg til nedjusteringen av kompensasjonsordningen, men mener det er skuffende at regjeringen i lys av dette ikke støttet en forbedring blant annet for sesongbedriftene, slik disse medlemmer foreslo.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen nedjusterer forventningene til støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb fra 4 mrd. kroner til 700 mill. kroner, selv med en forlenget stønadsperiode. Det er skuffende at regjeringen ikke også motvirker dette med andre tiltak for å få ledige tilbake i jobb. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag og viser for øvrig til sine merknader i Innst 364 L (2019–2020).

Disse medlemmer ønsker å forlenge midlertidig reduksjon av lav mva.-sats ut året og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 5521 post 70 med 0 mill. kroner bokført, 250 mill. kroner påløpt.

Disse medlemmer ønsker å forlenge fritak fra flypassasjeravgift ut året og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 5561 post 70 med 85 mill. kroner bokført, 170 mill. kroner påløpt.

Olje- og energidepartementet

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Klima og miljødepartementet

Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri, for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri, slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping, eksportinntekter og jobber de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming, og foreslår blant annet å sette av 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF) over kap. 1428 post 50.

Kulturdepartementet

Kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for kulturarrangementer videreføres, men med den endring at ordningen nå kun skal omfatte helt avlyste arrangementer som var planlagt før 12. mars 2020. Disse medlemmer viser til at de kulturarrangementene som er gjennomført i redusert format i tråd med smittevernreglene, dermed vil falle helt utenfor ordningen og komme dårligere ut enn om de ble helt avlyst. Disse medlemmer mener dette harmonerer dårlig med ønsket om å stimulere til aktivitet og straffer de som har forsøkt å finne alternative løsninger i tråd med gjeldende smittevernregelverk. Disse medlemmer mener det ikke bør være et krav at arrangementet er helt avlyst for at man skal kunne motta støtte under ordningen.

Videre påpeker disse medlemmer at planleggings- og bestillingshorisonten for kulturarrangementer varierer i stor grad, og denne begrensningen samsvarer dårlig med realitetene i hvordan kulturlivet fungerer.

Selv om mange aktører ikke vil kunne vise til spesifikke oppdrag og arrangementer planlagt før 12. mars 2020, vil de kunne sørge for dokumentasjon av inntektsbortfall som følge av uteblitt ordreinngang gjennom tidligere års regnskap. Disse medlemmer mener kravet om at arrangementet må ha vært planlagt før 12. mars 2020, må endres, og at regjeringen må gå i dialog med sektoren for å finne gode løsninger for dokumentasjon av inntektsbortfall.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om at arrangementer må ha vært avlyst for å kunne motta støtte under kompensasjonsordningen for kulturarrangementer.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om at oppdrag og arrangementer må ha vært planlagt før 12. mars 2020 for å kunne motta støtte under kompensasjonsordningen for kulturarrangementer.»

Disse medlemmer viser til at den nedre grensen på 25 000 kroner i kompensasjonsordningen for kultur, frivillighet og idrett har medført at mange av de minste aktørene har blitt stående uten støtte fra ordningen. Disse medlemmer mener at også de små aktørene bør få kompensasjon, slik at de overlever gjennom krisen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere den nedre grensen i kompensasjonsordningen for kultur, frivillighet og idrett fra 25 000 kroner til 10 000 kroner.»

Disse medlemmer påpeker at mange aktører i kultursektoren har fått god hjelp av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og viser til at Senterpartiet ønsker å forlenge denne ordningen.

Publikumsåpne arrangementer og eventbransjen

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å opprette en ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer, herunder messer og matfestivaler. Disse medlemmer påpeker at kravet om at arrangementene skal være publikumsåpne, gjør at blant annet eventbransjen vil komme svært dårlig ut av ordningen. Inntektstapet kan være stort for disse aktørene også for arrangementer som ikke var planlagt å være publikumsåpne. Næringsarrangementer rammes av de samme smittevernrestriksjonene som publikumsåpne arrangementer. Disse medlemmer mener ordningen bør gjelde alle publikumsarrangementer som er rammet av smittevernrestriksjoner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre støtteordningen for publikumsåpne arrangementer slik at det kan søkes om støtte uavhengig av om arrangementet var planlagt å være åpent for publikum eller ikke.»

Disse medlemmer viser til forslagene om forbedret støtte til kultur- og arrangementssektoren og foreslår på denne bakgrunn en økt bevilgning på 400 mill. kroner for å finansiere de justeringene som foreslås.

Lokalaviser

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for mediebransjen har truffet de minste avisene dårlig. Mediehusene har hatt et betydelig fall i annonseinntekter, og mange av de minste avisene hadde alt før krisen små marginer og liten egenkapital. Disse medlemmer mener det bør gis et ekstraordinært produksjonstilskudd på 50 mill. kroner til de minste avisene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunene må få full kompensasjon

Disse medlemmer mener det er uheldig at det i proposisjonen ikke presenteres oppdaterte anslag for kommunenes økonomiske situasjon relatert til virusutbruddet. I stedet venter regjeringen på delrapporten som skal komme i oktober 2020 fra det nedsatte utvalget som skal se på kommunenes merkostnader og mindreinntekter. Justerte anslag for lønns- og prisvekst, samt nye beregninger som unntar selvkostområdet fra kommunenes besparelser med redusert arbeidsgiveravgift, er informasjon som kunne bidratt til et mer oppdatert bilde av situasjonen allerede nå. Øvrige presiseringer, som hvilke kostnader kommunene får dekket for tapt foreldrebetaling til SFO og barnehage, er et annet usikkerhetsmoment som burde vært klargjort.

Kommunene kan søke midler gjennom skjønnsmiddelordningen, men det fremgår ikke detaljert hvilke kostnader kommunene får kompensert. Kommunene ble i vår bedt om ikke å permittere ansatte for å unngå å overbelaste Nav-systemet ytterligere, og da mener disse medlemmer kommunene skal kunne forvente at staten dekker regningen.

Disse medlemmer mener den betydelige forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom regjeringen og kommunesektoren i seg selv er grunn til bekymring. Konsekvensene av manglende økonomisk sikring til kommunene vil raskt bety stans i planlagt vedlikeholdsarbeid og investering samt potensielle kutt i tjenestetilbud til folk i hele landet. Disse medlemmer merker seg tilbakemeldinger fra en rekke kommuner som melder om betydelige kutt i drifts- og investeringsbudsjettene for neste år. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å bevilge midler til kommunesektoren for å forhindre at kommunene ser seg nødt til å utsette investeringsprosjekter eller kutte i tjenestene til befolkningen.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen har skapt usikkerhet om hvorvidt Stortingets klart uttrykte vilje til å kompensere kommunene fullt ut for økte kostnader og bortfall av inntekter knyttet til pandemien vil bli gjennomført. Disse medlemmer mener kommunesektoren bør få full kompensasjon for økte kostnader og bortfall av inntekter som følge av koronasituasjonen, og ser det som sannsynlig at regjeringen vil måtte stille med langt høyere beløp enn det som er bevilget så langt for å kompensere kommuner og fylker. Disse medlemmer viser til at koronapandemien har rammet kommuner rundt i Norge ulikt. Det er etter disse medlemmers syn svært viktig at den enkelte kommune gis trygghet for full kompensasjon for virkningen av reduserte inntekter og økte kostnader som følge av koronautbruddet. Disse medlemmer mener også det er behov for å øke potten med skjønnsmidler betraktelig, og foreslår i denne innstillingen en økt bevilgning på 500 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang. En vesentlig forutsetning for å holde aktiviteten oppe er at kommuner og fylkeskommuner i år kompenseres for tapte inntekter og økte utgifter i forbindelse med koronasituasjonen. Disse medlemmer har forståelse for at ikke alle tall er klare, men mener det burde foreligge flere beregninger over status i kommunene på dette tidspunktet. Videre ville forsikringer i form av ytterligere delkompensasjon og tydeligere forsikringer om hvilke kostnader som blir kompensert, kunne bidratt til større trygghet for neste års budsjetter i kommunesektoren. Når kommunene opplever usikkerhet knyttet til kompensasjonen for koronautgifter, risikerer man at bevilgninger som skal være aktivitetsfremmende, ikke får den tilsiktede effekt. En kompensasjon for de økonomiske belastningene kommunene har blitt påført som følge av pandemien, må på plass for å sikre at kommunene tør igangsette nye prosjekter og dermed bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer mener at tjenestene vi alle trenger, skal finnes nær folk. En god kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning for å sikre at alle i Norge kan leve gode liv og få de tjenestene de trenger. Denne våren har kommunene møtt ekstraordinære utfordringer som førstelinje i bekjempelsen av koronapandemien. Helsearbeidere, lærere, barnehageansatte og renholdsarbeidere har sammen med en rekke andre offentlig ansatte nedlagt en ekstraordinær innsats for å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg og på andre måte sørget for å holde hjulene i gang. Sammen har de vist at kommunene er en avgjørende bærebjelke i vårt velferdssamfunn, både til hverdags og i krise.

Disse medlemmer viser til at kommunene har meldt inn en rekke prosjekter som kan igangsettes for å sikre arbeid for bygg- og anleggsbransjen både på kort og lang sikt. Kommunesektorens organisasjon KS har dokumentert at kommunesektoren er klar til å iverksette tiltak for over ti mrd. kroner. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av kommunene er viktige både for sysselsetting særlig i bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

I august kom KS og NHO med innspill om 70 konkrete fylkesveiprosjekter som kunne igangsettes for å bidra til aktivitet, men under forutsetning av at fylkene tilføres 500 mill. kroner mer til dette formålet. Slike konkrete tiltak vil være viktige for å sikre sysselsetting og aktivitet i næringslivet i tiden fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på hhv. 80 mill. kroner til investeringstilskudd i regi av Innovasjon Norge og 40 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogrammene i regi av Siva. Disse medlemmer påpeker at kommunene har god kjennskap til og kontakt med næringslivet i sine kommuner. Disse medlemmer mener større bevilgninger til kommunale næringsfond vil kunne være et ubyråkratisk og treffsikkert virkemiddel for å få opp aktiviteten og skape nye arbeidsplasser i hele landet, og viser til at disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til kommunale næringsfond med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), hvor Senterpartiet foreslo flere tiltak og økte bevilgninger for å bedre den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og for å skape forutsigbarhet for neste års kommunebudsjetter.

Tiltakspakke for vedlikehold av fylkesvei

Disse medlemmer viser til flertallets enighet om å bevilge 400 mill. kroner til vedlikehold av fylkesvei. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har påpekt behovet for en styrking av fylkeskommunenes midler til vedlikehold av fylkesvei. Fylkesveiene er helt avgjørende for næringslivet, distriktsutvikling og folk som bor spredt rundt om i hele landet. Disse medlemmer mener investeringer i fylkesvei er et godt tiltak for å skape aktivitet i anleggssektoren over hele landet, samtidig som man legger til rette for næringsliv og bosetting. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i Innst. 360 S (2019–2020) foreslo en tiltakspakke for fylkesvei på 500 mill. kroner, og foreslår på ny en økt bevilgning til fylkesvei på 500 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette er også i tråd med kartleggingen KS har gjennomført over fylkesveiprosjekter som kan settes raskt i gang forutsatt økt bevilgning til dette formålet.

Arbeids- og sosialdepartementet

Forbedrede ordninger for dagpenger og permittering

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) og Innst. 386 L (2019–2020) blant annet gikk inn for å videreføre de forhøyede satsene for dagpenger på 80 pst. opp til 3 G, fritaket for ventedager, nedsatt krav til minste arbeidsinntekt og krav til redusert arbeidstid ut over 1. november slik regjeringen der gikk inn for. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen nå har snudd og er enig i at forhøyet dagpengesats og fritak for ventedager skal videreføres ut 2020.

Disse medlemmer er imidlertid uenige med regjeringen og Fremskrittspartiet i at dagpengesatsene skal justeres ned fra 1. januar 2021, og mener den forhøyede satsen på 80 pst. opp til 3 G og 62,4 pst. mellom 3 G og 6 G bør videreføres frem til 1. juli 2021. Videre mener disse medlemmer at det nedsatte kravet til minsteinntekt og det reduserte kravet til tapt arbeidstid for rett til dagpenger burde videreføres til 1. juli 2021 også for nye tilfeller.

Disse medlemmer påpeker at selv om det har vært en stor nedgang i antall permitterte siden toppnivået i april, er det fortsatt mange permitterte, og vi må forvente at dette holder seg på et høyere nivå enn normalt i tiden fremover. Disse medlemmer viser til Navs månedsstatistikk for september, der det fremgår at 25 600 av de helt arbeidsledige er permitterte, mens det samme gjelder for 39 100 av de delvis arbeidsledige. Til sammenligning var tallet på permitterte i januar 2020 4 700.

Disse medlemmer viser til at arbeidsgiverperiode 1 ble økt til 10 dager fra 1. september 2020. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i Innst. 360 S (2019–2020) og Innst. 386 L (2019–2020) gikk inn for at arbeidsgiverperiode 1 burde være på 5 dager, men at arbeidstaker skulle få dekket full lønn de første 20 dager, med 100 pst. lønnskompensasjon fra staten fra 6. til 20. dag.

Disse medlemmer mener det alt nå bør varsles at de omtalte justeringene i permitterings- og dagpengeregelverket skal forlenges til 1. juli 2021, for å gi forutsigbarhet for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å avvikle kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Denne ordningen skal nå forlenges ut 2020 som del av flertallets enighet, men med redusert kompensasjonsgrad på 60 pst.

Disse medlemmer støtter at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere forlenges ut 2020, men mener ikke kompensasjonsgraden bør reduseres til 60 pst. Disse medlemmer påpeker at de forhøyede satsene i dagpengeordningen videreføres ut 2020, og mener det ville være naturlig å videreføre inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende og frilansere på 80 pst. Videre viser disse medlemmer til at anslagene for kostnaden av ordningen er kraftig nedjustert i flere omganger, og i denne proposisjonen nedjusteres den fra 3,6 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det bør undersøkes nærmere om deler av denne kraftige nedjusteringen skyldes at mange næringsdrivende og frilansere som etter Stortingets intensjon skulle vært omfattet av ordningen, har falt utenfor på grunn av de avgrensningene regjeringen har gjort i ordningen gjennom forskrift.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere med kompensasjonsgrad på 80 pst. til 1. juli 2021.

Stønad til lærlinger

Disse medlemmer viser til at Stortinget sørget for at det ble innført en midlertidig inntektssikringsordninger for lærlinger som mister lærlingplassen eller blir permitterte under koronapandemien, og at regjeringen nå foreslår å avvikle denne ordningen for alle nye saker fra og med 1. november 2020. Disse medlemmer mener dette er uklokt og kan skape usikkerhet for bedrifter som vurderer å ta inn lærlinger, og ikke minst for ungdommer som vurderer å skaffe seg lærlingplass. Disse medlemmer understreker at det er særlig viktig i en situasjon som denne at flest mulig ungdommer blir inkludert i arbeidslivet, og det er helt avgjørende med dyktige fagfolk for å lykkes med den økonomiske omstillingen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre den midlertidige inntektssikringsordningen også for nye tilfeller frem til 1. juli 2021, og merker seg at dette for 2020 medfører en økning på posten med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Næringsdepartementet

Kompensasjonsordning for reiselivet

Disse medlemmer viser til at reiselivet er særlig hardt rammet av redusert aktivitet. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet både ved behandlingen av tidligere krisepakker og Innst. 360 S (2019–2020) har fremmet flere forslag som kunne bidratt til at reiselivet klarer seg gjennom krisen, herunder forlengelse av lav mva.-sats ut 2021. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om en rekke justeringer i kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader som vil gjøre at denne treffer reiselivet og sesongbedrifter på en bedre måte.

Disse medlemmer viser til at det foreslås flere nye tiltak for reiselivet i proposisjonen, herunder forslag om en ny midlertidig kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak. Disse medlemmer merker seg at detaljene i ordningen ikke er avklart. Disse medlemmer viser til at reiselivet var blant de første bransjene som ble rammet, og mye tyder på at krisen i bransjen vil vare lenge. Disse medlemmer viser til at store deler av eventbransjen har en langsiktig planleggingshorisont hvor oppdrag kommer lang tid i forveien av arrangementene og store kostnader ofte påløper lenge før inntektene kommer. Samtidig fører myndighetenes restriksjoner og usikkerhet blant kundene til full brems i bestillinger og inntekter langt frem i tid. Disse medlemmer påpeker at regjeringen nå har hatt god tid til å utforme en målrettet støtteordning for reiselivet og eventbransjen, og mener det er alvorlig at regjeringen først nå går i dialog med næringen om utformingen av en slik kompensasjonsordning. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av at den innrettes slik at den treffer flest mulig av de virksomhetene innen reise- og opplevelsesnæringene, messe- og konferansearrangører og eventbransjen som er økonomisk rammet av koronapandemien, og at ordningen dessuten bør omfatte flere utgifter enn det som tidligere har vært tilfellet for den brede kompensasjonsordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall. Ordningen må også gis betydelig lengre varighet enn den tidsperioden regjeringen har foreslått i sin proposisjon.

Disse medlemmer vil vise til at ovennevnte bransjer har fremmet en rekke konkrete forslag til innretning på kompensasjonsordninger, herunder en modell for dekning basert på netto omsetningstap og konkrete forslag til ytterligere utgifter som bør defineres som faste og uunngåelige under ordningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen går i dialog med de berørte aktørene om innretning, og at det gjøres en løpende vurdering av hvor stor rammen for ordningen må være, og hvor lenge den skal gjelde. Disse medlemmer vil understreke at man ikke har grunnlag for å slutte seg til at ordningen skal begrenses til et proveny på 1 mrd. kroner og som avsluttes 31. desember 2020.

Disse medlemmer viser til flertallets merknad om at innretning og omfang av ordningen behandles når et beslutningsgrunnlag legges frem for Stortinget. Disse medlemmer vil ta stilling til et konkret forslag når det fremlegges for Stortinget, men understreker at innretningen må ivareta hele verdikjeden for at aktiviteten skal kunne komme i gang igjen når pandemien avtar og smittevernrestriksjonene lettes på.

Disse medlemmer understreker at situasjonen i reiselivet og eventbransjen må følges nøye, og at det kontinuerlig må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak.

Kompensasjonsordning for lovpålagte vedlikeholdsutgifter

Disse medlemmer har mottatt mange innspill på at kompensasjonsordningen for lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter ikke har fungert etter hensikten. For eksempel har flere alpinanlegg og omreisende tivoli opplevd å få innvilget en svært liten andel av sine faktiske vedlikeholdsutgifter med de begrensninger som er lagt gjennom kriteriene for ordningen. Videre har både fornøyelsesparker og omreisende tivoli kommet dårlig ut ved at utregningsprinsippet kun legger til grunn inntektstap i perioden 12. mars–31. mai 2020.

Disse medlemmer påpeker at det også er problematisk at det kun kan søkes kompensasjon for vedlikeholdsutgifter pådratt i perioden frem til 31. oktober 2020. De virksomhetene som driver sin aktivitet på sommeren, må gjennomføre mye av sitt vedlikehold når det ikke er sesong, og de utestenges gjennom dette kriteriet fra ordningen.

Disse medlemmer påpeker at gjennomføring av myndighetspålagt vedlikehold er helt nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet slik at disse aktørene skal kunne fortsette driften når smitterestriksjonene lettes. Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen hadde en ramme på 250 mill. kroner, og den lave kompensasjonsgraden det finnes mange eksempler på, tyder ikke på at Stortingets intensjon med ordningen er ivaretatt.

Disse medlemmer viser til at det per 30. september bare var innvilget tilskudd på om lag 16,7 mill. kroner, mens de totale lovpålagte vedlikeholdskostnadene var på 127,6 mill. kroner. Dette vil si at om lag 13 pst. av de innmeldte vedlikeholdskostnadene blir dekket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere modellen for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader slik at den omfatter alt myndighetsbestemt vedlikehold, inkludert vedlikeholdstjenester som kjøpes/leies inn, og dokumenterte nødvendige lønnskostnader for virksomheter som utfører vedlikeholdet i egen regi.»

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden som legges til grunn for beregning av lovpålagte vedlikeholdskostnader, til perioden 12. mars til 31. oktober 2020.»

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden for når sesongbedrifters vedlikehold kan gjennomføres, til 31. mars 2021.»

Pakkereisearrangørene

Disse medlemmer viser til regjeringens påstand om at behovet for støtte til pakkereisearrangørenes lovpålagte refusjoner er lavere enn tidligere lagt til grunn. Disse medlemmer mener dette er misvisende, og at det er innretningen av støtteordningen som er årsaken til at det søkes om et lavere beløp enn de totale refusjonskostnadene bransjen hadde i perioden 14. mars–14. juni 2020. Disse medlemmer mener det ikke har fremkommet noe nytt som skulle tilsi at pakkereisearrangørene ikke skal få støtten Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 i juni, opp til 80 pst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp at tilskuddet til refusjonsforpliktelser ved avlyste og avbestilte pakkereiser i perioden 14. mars–14. juni 2020, som vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, kan utgjøre inntil 80 pst. av refusjonene, og at neste fordelingsrunde iverksettes snarest.»

Landbruks- og matdepartementet

Tilskuddsordning i skogbruket

Disse medlemmer viser til at det ble bevilget en krisepakke på 50 mill. kroner for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket i 2020. Disse medlemmer mener det er en uheldig begrensning at kun drift avsluttet før 1. desember 2020 kan få tilskudd under ordningen, og mener ordningen skal forlenges til 1. juli 2021.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen for å opprettholde hogstaktivitet i skogbruket til 1. juli 2021.»

Investeringsmidler til landbruket

Disse medlemmer viser til at det har vært stor søknad om investeringsmidler til landbruket, og at mange har opplevd å få avslag på sine søknader. Det er særlig et stort behov for investeringer knyttet til ombygging av melkefjøs. Koronapandemien har synliggjort hvor viktig nasjonal matproduksjon og matvareberedskap er, og disse medlemmer ser positivt på styrket oppslutning i befolkningen om nasjonal matproduksjon og matvareberedskap. Disse medlemmer mener investeringsmidler til landbruket er et godt aktivitetsfremmende tiltak, og foreslår derfor en økt bevilgning til dette formålet på 100 mill. kroner.

Finansdepartementet

Sesongbedrifter

Disse medlemmer påpeker at kriteriene regjeringen har lagt for sesongbedrifter i kompensasjonsordningen for bedrifter med stort inntektsbortfall, utestenger mange reelle sesongbedrifter fra ordningen.

Disse medlemmer vil påpeke at Stortinget da kompensasjonsordningen for sesongbedrifter ble vedtatt, forutsatte at dette var virksomheter med «en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige sesonger». Regjeringens vilkår om at sesongbedrifter «yter tjenester som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse», er klart urimelig og i strid med Stortingets forutsetninger da ordningen ble vedtatt. Dette har blant annet medført at sesonghoteller, rorbuer og andre virksomheter som driver sin virksomhet innendørs, faller utenfor ordningen.

Disse medlemmer viser til at en generell og bransjeuavhengig modell for sesongbedrifter hadde vært en langt bedre løsning, og viser til egne merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre modellen for bedrifter med store sesongvariasjoner i omsetningen med tilbakevirkende kraft, slik at kravet til at virksomheten helt eller delvis skal foregå utendørs, utgår, og der andelen omsetning i høysesong for å komme inn under ordningen reduseres til 70 pst.»

Disse medlemmer viser til forslaget om utvidet støtte til sesongbedrifter og foreslår på denne bakgrunn en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å finansiere de justeringene som foreslås.

Lånegarantiordningen – løpetiden må forlenges

Disse medlemmer viser til at garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter er et tiltak som burde være godt egnet for mange bedrifter. Mens rammen for lånegarantiordningen er på 50 mrd. kroner, er det per 3. oktober 2020 innvilget låne-/kredittbeløp på om lag 10,7 mrd. kroner og benyttet om lag 9,7 mrd. kroner under rammen. Disse medlemmer påpeker at løpetiden på maksimalt tre år fra utbetaling gjør at mange virksomheter vegrer seg for å søke lån under ordningen, eller den gjør at ordningen ansees som uaktuell. Dette forsterkes av at det er stor usikkerhet knyttet til hvor lenge det økonomiske tilbakeslaget som følger av koronapandemien, vil vare. Problemet med kort løpetid er noe disse medlemmer har mottatt en rekke innspill på i møte med næringsaktører over hele landet. Disse medlemmer mener maksimal løpetid for lånene burde forlenges til 6 år. På denne måten kunne ordningen være en reell støtte for flere virksomheter. Den lave andelen av rammen som er innvilget og benyttet, tilsier at det burde være økonomisk handlingsrom for dette under gjeldende ramme.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter ved å øke maksimal løpetid på lånene fra 3 til 6 år.»

Fortsatt redusert mva. og fritak for security- og flypassasjeravgift

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen til 12 pst. fra 1. november 2020. Dette tyder på at regjeringen på ingen måte har tatt innover seg den krisen som særlig reiselivet er inne i. Selv om den reduserte satsen etter enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet skal videreføres ut 2020, slås det i denne enigheten også fast at den skal økes til 12 pst. fra 1. januar 2021. Disse medlemmer mener dette vil være et hardt slag fra regjeringen og Fremskrittspartiet mot næringer som nå står inne i sin kanskje dypeste krise noen gang.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen skal holdes på 6 pst. ut 2021 for å stimulere til aktivitet i reiselivet, og at dette også er noe som vil komme kollektivtransporten til gode.

Disse medlemmer påpeker at luftfarten er og har vært særlig hardt rammet av reiserestriksjoner som har redusert passasjergrunnlaget. Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake med mer kraftfulle tiltak for luftfarten som ivaretar flytilbud for folk og næringsliv og sikrer flyselskapene i Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår fritak for securityavgiften fra 1. november 2020, og at hverken securityavgift eller flypassasjeravgift skal gjeninnføres før tidligst 1. juli 2021.

Dette ville bidra til økt forutsigbarhet for reiselivet og flybransjen, som er hardt rammet av nedgangen i reiseaktivitet. Det er også slik at reiser gjerne bestilles en god tid i forveien, og dette gjør forutsigbarhet i avgiftsnivået desto viktigere for både kundene og virksomhetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endringer sammenlignet med Prop. 142 S (2019–2020):

Kunnskapsdepartementet

Dette medlem viser til ordningen med ekstralån til studenter med koronarelatert inntektsbortfall, og omgjøring av deler av dette til stipend, i perioden 1. mars til 15. juni 2020, jf. vedtak 456:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»

Dette medlem viser til at det ble satt av 1 mrd. kroner til ordningen, men forstår det som at disse midlene ikke er uttømt.

Dette medlem viser til at mange studenter pga. koronakrisen ikke fikk sommerjobb, og inntektsbortfallet ser ut til å ha vedvart utover høsten. Dette medlem mener at behovet for en slik ordning fortsatt er stort, da studenter som andre ikke har kommet tilbake i jobb og må ha en ordning som kan hjelpe dem å dekke sine basisutgifter. Det må også understrekes at norske studenter som eneste gruppe i vår måtte ta opp ekstralån for å dekke opp for tapte inntekter. Dette medlem foreslår derfor at denne ordningen må gjelde også fra 16. juni 2020 og ut året.

Kulturdepartementet

Dette medlem viser til at kompensasjonsordningen for kulturlivet har vært nødvendig og viktig, og søknadene til ordningen har overskredet regjeringens opprinnelige ramme. Det er positivt at regjeringen har funnet en pragmatisk løsning, slik at kulturlivet likevel har fått innvilget alle søknader, og at dette er regnet mot restmidler fra idrettens ordning.

Dette medlem merker seg at regjeringen i forslaget viser til at begrensningene for kulturlivet vil fortsette, med den følge at arrangementer enten vil bli avlyst eller ikke komme i stand som følge av restriksjonene. Likevel foreslås det å gradvis utfase kompensasjonsordningen for kultur, mens kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet videreføres. Dette medlem mener dette er feil konklusjon. Dette medlem stiller seg positiv til at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for idretten, og til at det innføres stimuleringsmidler for kulturlivet. Stimuleringsmidler for kulturlivet må imidlertid komme i tillegg til kompensasjonsordningen, og ikke i stedet for denne.

Dette medlem merker seg at det i forskriftene til kompensasjonsordningen for kulturlivet stilles krav om at arrangementet må ha vært planlagt før 12. mars 2020. Dette medlem mener det er et urimelig krav, og viser til at svært mange i disse bransjene har kort planleggingshorisont og med liten sannsynlighet hadde planlagt alle arrangementer for høsten allerede før mars 2020. Særlig gjelder dette underleverandører. Selv om konkrete arrangementer på eksakte datoer ikke har vært planlagt, har det for mange aktører vært rimelig å anta en viss inntekt i denne perioden.

Dette medlem vil videreføre kompensasjonsordningen for kulturlivet med samme innretning som i dag, men også gjøre det mulig å få kompensasjon selv om det ikke var konkrete arrangementer planlagt før 12. mars 2020. Det foreslås å utvide rammen for ordningen med 700 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at stimuleringsordningen vil legge til rette for økt aktivitet i kultursektoren, og er positiv til intensjonen i forslaget. Dette medlem savner egne midler til kompetanseheving i tillegg til stimuleringsmidler, og foreslår en bevilgning til dette på 7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at en krise må møtes med motkonjunkturtiltak. Samtidig har Kultur-Norge et skrikende behov for å bygge og tilpasse små og mellomstore lokale kulturarenaer. Det finnes en rekke gryteklare prosjekter rundt om i landet, som ikke har fått støtte under ordningen med tilskudd til desentraliserte kulturbygg. Dette medlem foreslår en økt bevilgning på 100 mill. kroner til ordningen.

Dette medlem foreslår videre å øke tilskuddet til Kulturrådet med 30 mill. kroner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette medlem viser til at situasjonen er langt mer akutt i mange kommuner enn det regjeringen erkjenner. Mange kommuner har nå stor ubalanse i sine budsjett, og de har til nå verken fått dekket sine ekstra utgifter til koronahåndtering eller skattesvikt.

Dette medlem viser til egne forslag og merknader i Innst. 360 S (2019–2020) til revidert nasjonalbudsjett 2020, Innst. 405 S (2019–2020) om kommuneøkonomien for 2021 og Innst. 332 S (2019–2020) om representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for raskt å øke ekstrabevilgninger til kommunesektoren under koronakrisen. Dette medlem understreker at det siste landet trenger nå, er at også kommunesektoren bidrar til økt arbeidsløshet fordi den mangler penger, eller at det blir kutt i tjenester for alle som nå har fått mindre hjelp enn før fordi ansatte må drive med smittevern. Med strenge krav til smittevern som nå blir driften mye dyrere. Sjuke, eldre og sårbare barn skal ikke betale prisen for dette.

Dette medlem viser til kommuneloven § 14-5 med krav om at hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Det må unngås.

Dette medlem viser til at når krisen rammet, var det mangler i offentlig sektor, både i stat og kommune. Beredskapsplaner og kapasitet i sykehus, og omsorg og pleie, var for dårlig. Det er derfor all grunn til å sikre at slike tjenester nå forsterkes, fordi en så langvarig koronaberedskap og de smittevernstiltakene vi nå ser, vil ramme mennesker med behov for bistand helt urimelig.

Dette medlem mener også at det er viktig å unngå at krisen brukes til å redusere kommunesektorens økonomi. Dette medlem er helt uenig med regjeringen i at det kun er kommuner med særlig store utgifter som skal kompenseres raskt nå. En bevilgning på 500 mill. kroner er utilstrekkelig. Dette medlem viser til at det er fylkesmennene som har best oversikt over situasjonen i de ulike kommunene, og at skjønnstilskuddet derfor bør økes nå. Dette medlem foreslår en økning på 2 mrd. kroner til dette.

Dette medlem viser til at når kommuner må redusere sine budsjett, settes både nødvendige investeringer og vedlikehold på vent. Det er ikke ønskelig, både fordi offentlig eiendom forfaller, og fordi det ikke blir foretatt nødvendig oppgradering av kommunal bygningsmasse og infrastruktur. I en økonomisk krise kan vi bruke bygg- og anleggsbransjen til å ruste opp samfunnet og komme oss gjennom krisa med flere i arbeid, og få viktige investeringer på plass. Dette medlem viser til at bygg- og anleggsbransjen til nå stort sett har unngått permitteringer, men flere bedrifter melder om at ordrebøkene snart er tomme, og om en lærlingekrise for bransjen hvis ikke kommunene får mer penger. Dette medlem foreslår derfor å øke den ekstraordinære potten til kommunalt vedlikehold, bygg og anlegg med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at noen kommuner som har et ensidig næringsliv, blir særlig rammet av både statlig og lokal nedstenging. Dette kan for eksempel være kommuner som er helt avhengig av fungerende reiseliv. Dette medlem mener at det er behov for en større omstillingspakke til kommuner som er ensidig knyttet til én sektor og som nå må få i gang annen aktivitet og andre ben å stå på, og at dette haster. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til omstilling i kommunene med 100 mill. kroner. Dette medlem vil komme tilbake med ytterligere forslag i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020).

Dette medlem mener at det som del av krisetiltakene er særskilt viktig at kommunene har tilstrekkelige ressurser til å følge opp sårbare barn og familier, og arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette medlem viser til at krisesentrene er definert som en samfunnskritisk funksjon, men at de så langt ikke har fått dekket sine merutgifter som følge av koronakrisen. Dette medlem foreslår derfor å øremerke en økt bevilgning på 50 mill. kroner til kommunene for å sikre at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, avlastningstiltak for familier med stor omsorgsbelastning, barnevernet og krisesentrene sikres forsvarlig drift.

Dette medlem viser til Prop. 142 S (2019–2020) kap. 553 post 67 (Ny) omhandlende tilskudd til kommuner som vil kompensere bedrifter som rammes av omfattende lokale smitteverntiltak. Innretningen innebærer et brudd på tidligere vedtatte prinsipper om at kommunen har ansvar for smitteverntiltak mens staten har tatt ansvar for de økonomiske konsekvensene.

Dette medlem er uenig i at kommunene skal bidra med medfinansiering i næringsrettede ordninger som skal kompensere enkeltbedrifter for tap som følge av koronapandemien. Dette medlem understreker at kommunene allerede er i en ressursmessig krevende situasjon som følge av covid-19. I motsetning til staten har ikke kommunene mulighet til å vesentlig øke sine inntekter for å dekke uforutsette utgifter. Kommunal medfinansiering vil derfor kunne gå på bekostning av kommunal tjenesteleveranse, og det er helt urimelig.

Slik ordningen er innrettet, vil det ikke være likebehandling av lokalt næringsliv i hele landet, da utforming av ordningen er delegert til den enkelte kommune. Samordning av søknadsbehandlingen vil også bety at arbeidet organiseres slik at man lettere avdekker eventuelle forsøk på å misbruke ordningen. En slik ordning vil også være tidkrevende og vanskelig for den enkelte bedrift å sette seg inn i, og ressurskrevende for kommunen å følge opp både økonomisk og faglig. Verken næringslivet, de nasjonale eller lokale myndigheter er tjent med at ekstra ressurser nå brukes til oppfølging av en kompensasjonsordning fordi den har en unødvendig komplisert innretning.

Dette medlem understreker at krav om lokal medfinansiering dessuten vil gi kommunene et insentiv til ikke å iverksette lokale smitteverntiltak, noe som kan ha negative økonomiske effekter fordi man da blir ansvarlig for å administrere en ordning hvor man i tillegg må bidra med finansiering. Prinsippet om at det er statens ansvar å iverksette bedriftsrettede kompensasjonsordninger, må opprettholdes. Dette medlem går derfor mot denne ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet

Dette medlem mener regjeringens forslag om å utfase de fleste av de sosiale ordningene Stortinget vedtok i mars, er sterkt kritikkverdig. Det er positivt at summen av utgifter i forbindelse med virusutbruddet har blitt betraktelig lavere enn Stortinget har bevilget. I lys av dette stiller dette medlem seg helt uforstående til at de sosiale ordningene skal avvikles mens det fremdeles er oppblomstring av smitte i Norge og fare for flere nedstengninger, permitteringer og oppsigelser.

Dagpenger

Dette medlem peker på at arbeidsledige og permitterte går nok en usikker periode i møte. Hvis de midlertidige dagpengesatsene oppheves fra og med 1. januar 2021, slik regjeringen har foreslått, vil det medføre store inntektstap for permitterte og arbeidsløse.

Dette medlem påpeker at å bli permittert og måtte over fra lønnsinntekt til dagpenger utgjør et økonomisk tap som kan tilsvare flere tusen kroner per måned for den enkelte. Dette medlem påpeker at regjeringens forslag om å fjerne den forhøyede satsen på dagpenger fra 1. januar 2021 vil kunne medføre at enkeltpersoner og familier rammes hardt økonomisk, og går mot dette forslaget.

Dette medlem er positiv til den foreløpige videreføringen av opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengeutbetalingen, men mener denne ikke kan avvikles 1. januar.

Dette medlem mener nedsettelsen av krav til minsteinntekt og redusert krav til tapt arbeidstid for rett til dagpenger har sikret økonomien til flere permitterte og sørget for at også personer med de laveste inntektene har hatt noe å leve av gjennom krisen. Dette medlem mener det er galt å avvikle disse vilkårene nå, og foreslår derfor å videreføre dem.

Dette medlem viser til de midlertidige reglene for graderte dagpenger i jordbruk mv. og de midlertidige reglene for permitterte faglærte fra tredjeland. Dette medlem mener dette fortsatt er viktig for å sikre arbeidskraft i jordbruket og dagpengerettigheter også for personer med faglærttillatelse.

Selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Dette medlem viser til at den midlertidige stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere har medført økonomisk forutsigbarhet for disse gruppene gjennom koronakrisen. Det er fremdeles oppblomstring og risiko for ytterligere oppblomstring i koronasmitten. Det gir stor økonomisk usikkerhet for mange selvstendig næringsdrivende og frilansere, som fremover fremdeles vil mangle eller ha betydelig redusert inntektsgrunnlag. Dette medlem er derfor positiv til at flertallet har gått tilbake på å avvikle denne ordningen nå, men mener satsen i ytelsen ikke kan reduseres.

Dette medlem peker på at det i en krisesituasjon ikke bør gambles med lærlingeplasser i en fortsatt svært krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter. Den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger kan også være med på å sikre flere lærlingeplasser fremover, da noe av risikoen for arbeidsgiver tas ned. Den bør videreføres for nye tilfeller.

AAP

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at de midlertidige koronatiltakene om forlengelse av stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger skal opphøre fra 1. november 2020. Dette medlem viser til at arbeidsmarkedet har vært tøffere gjennom koronakrisen, og at forutsigbarhet gjennom sosiale ordninger har vært nødvendig for å sikre trygghet for arbeidssøkere. Dette medlem vil understreke at økonomiske bekymringer ikke vil motivere i jobbsøkerprosessen, men vil kunne ha motsatt effekt. Dette medlem påpeker at syke mennesker med behov for oppfølging gjennom tiltak og behandling har behov for økonomisk trygghet, særlig i en tid hvor oppfølgingen har stoppet opp. Dette medlem mener det er for tidlig å fase ut disse ordningene, og foreslår å forlenge dem.

Øvrig

Dette medlem viser til regjeringens forslag om en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stenging av skole eller barnehage. Dette medlem støtter dette forslaget, men vil påpeke viktigheten av ordninger som medfører at syke barn kan holdes hjemme, og ikke sendes i barnehage eller skole, og at disse ordningene må vedvare gjennom hele koronapandemien.

Barne- og familiedepartementet

Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblemer. Det er grunn til å frykte at det har blitt mer vold i hjemmene under koronakrisen, og krisesentrene er fortsatt svært bekymret for situasjonen. Et viktig tiltak for å nå ut til flere voldsutsatte er utvikling av en chattetjeneste tilknyttet Vold- og overgrepslinjen. På denne måten vil voldsutsatte ha to handlingsalternativer, hvorav det ene er lydløst. Dette er spesielt aktuelt nå under covid-19, hvor mange voldsutsatte ikke har det naturlige «frirommet» til å ringe etter hjelp. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 1,8 mill. kroner i øremerkede midler til Krisesentersekretariatet for utvikling av en slik chattetjeneste.

Nærings- og fiskeridepartementet

Dette medlem registrerer at regjeringen vil innføre en mer målrettet kompensasjonsordning for reiselivet, men stiller seg uforstående til at det ikke foreligger et forslag til utforming av ordningen nå, ettersom den ordinære kompensasjonsordningen allerede er avviklet. Dette medlem imøteser en sak om ordningens innretning, og vil fremme sine forslag i den anledning.

Dette medlem mener regjeringens næringslivssatsing er utilstrekkelig som helhet, og i tillegg helt feilrettet hva gjelder grønn omstilling og industri. Dette medlem viser til sine forslag og merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet

Dette medlem er positiv til at det bevilges 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene for kompensasjon for bortfall av inntekter fra kollektivtrafikken, men forventer ytterligere bevilgninger fremover for å sikre forutsigbarhet, opprettholdelse og styrking av kollektivtilbudet i tiden som kommer.

Dette medlem viser til at etterslepet på vedlikehold på fylkesveiene er enormt, og viser til at KS og NHO ber regjeringen prioritere vedlikehold av fylkesveier framover, fordi fylkesveiene er svært viktige for nærings- og samfunnsliv landet over. Det er derfor all grunn til å øke vedlikeholdstakten på fylkesveier både fordi det er svært viktig for næringslivet og fordi det er et godt motkonjunkturtiltak. Dette medlem er derfor enig med flertallets forslag om å øke tilskuddet til vedlikehold av fylkesveier med 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Nord-Norge er blitt hardt rammet av innskrenkningene i Hurtigrutens tilbud. Det er nå bare to båter som trafikkerer kysten. For lokalsamfunn langs Nord-Norge-kysten er Hurtigruten et nødvendig kommunikasjonstilbud. Kutt i trafikkfrekvensen gir store konsekvenser for transport av gods og et stort inntektstap for speditører, kommuner og havner. Samtidig reduseres reisetilbudet for kystbefolkningen, som allerede er rammet av reduserte flytilbud.

Dette medlem viser til at mange av de midlertidige skatte- og avgiftsendringene og kompensasjonsordningene har vært avgjørende, men ikke tilstrekkelig, for at drosjeeiere har kunnet holde virksomheten gående. Når disse nå er utfaset eller vil utfases, vil det føre til en svært krevende høst økonomisk for løyvehaverne. Drosjene har en samfunnskritisk funksjon, og sjåførene har hatt en utsatt posisjon, samtidig som de har vært hardt rammet av konsekvensene av smitteverntiltakene. Dette medlem foreslår at drosjenæringen sikres en kompensasjonsordning.

Dette medlem vil påpeke at det med lavprisselskapenes inntog i norsk luftfart har skjedd en klar utvikling i retning av dårligere kår for de ansatte. Lønns- og arbeidsforhold har blitt satt under press gjennom mange, kreative metoder – som oppsplitting i underselskaper, outsourcing, innleid personell, utflagging osv. At luftfarten generelt bidrar med store klimagassutslipp til tross for mer energisparende teknologi og noe innblanding av biodrivstoff, er et velkjent faktum. Dette medlem fremmer derfor forslag om en rekke vilkår for statsstøtte til luftfartsnæringen.

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 360 S (2019–2020) bevilget 4,3 mrd. kroner i ekstraordinær støtte til Avinor, uten å ha en klar begrunnelse eller klare beregninger for tilskuddets størrelse. Dette medlem viser til at om lag halvparten av tilskuddet så langt har blitt tildelt Avinor, men at Samferdselsdepartementet ennå ikke kan forelegge anslag på tilskuddsbehov i svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem mener Stortinget ikke kan bevilge så store summer til dette formålet uten et klart kunnskapsgrunnlag å vurdere bevilgningen på, og foreslår derfor å redusere bevilgningen med 1 mrd. kroner.

Finansdepartementet

Dette medlem viser til at den omfattende støtten til næringslivet i 2020 har blitt gitt uten krav til å begrense utbytteutbetalinger, oppsigelser, eller andre sosiale vilkår.

Dette medlem viser til at EU-kommisjonen har anbefalt land å ikke gi statsstøtte til selskaper som er tilknyttet skatteparadis, herunder selskaper som:

• er skattemessig hjemmehørende i land som er oppført på EUs svarteliste over skatteparadiser

• er direkte eller indirekte kontrollert av aksjonærer i land på svartelisten

• direkte eller indirekte kontrollerer datterselskaper eller eier virksomheter som er permanent etablert i land på svartelisten

• deler eierskap med virksomheter i land på svartelisten

Det bør være et ufravikelig prinsipp at selskaper som mottar støtte fra den norske staten, også skal betale sin rettmessige skatt i Norge. Dette medlem mener videre at åpenhet om selskapers struktur og eierskap må være en forutsetning for å motta ekstraordinær statsstøtte.

Dette medlem mener den midlertidige opphevingen av flypassasjeravgiften ikke bør videreføres, og går mot flertallets forslag på dette punktet.

Dette medlem mener kompensasjonsordningen for næringslivet har hatt for snevert nedslagsfelt på grunn av egenandel og minstebeløp for å ha krav til støtte, samt kostnadsdefinisjoner som har avskåret flere bransjer fra å motta støtte gjennom ordningen.

Dette medlem peker på at redusert lav sats på merverdiavgift i utgangspunktet er et lite treffsikkert virkemiddel for næringsstøtte. Siden øvrig kompensasjon til næringer som er omfattet av lav sats på merverdiavgift per i dag ikke er tilstrekkelig, støtter dette medlem likevel flertallets forslag om en videreføring av redusert sats ut året.

Dette medlem viser til at blant annet drosjeeiere har fått mangelfull kompensasjon på grunn av avkortinger i kompensasjonsordningen for næringslivet, og peker på at denne næringen vil nyte godt av redusert lav merverdiavgift også fremover.

Følgende tabell viser dette medlems forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag:

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning som sørger for at de studentene som har inntektsbortfall mellom 16. juni og 31. desember 2020, får nyte godt av samme ordning med ekstralån og konvertering til stipend som gjaldt for studentene våren 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for kulturlivet videreføres med samme innretning som i dag.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et eget forslag til kompetansehevende tiltak som kan være tilgjengelige for kulturaktører.»

«Stortinget ber regjeringen raskt sikre at nye, klare prosjekter som sorterer under ordningen for desentralisert ordning for kulturbygg, får støtte, i henhold til ny ramme for ordningen for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen garantere at de midlertidige dagpengesatsene forlenges så lenge faren for permitteringer og oppsigelser på grunn av covid-19 og smitteverntiltak vedvarer.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige opphevingen av ventetid på tre dager før dagpengene utbetales også etter 1. januar 2021.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige nedsettelsen av krav til minsteinntekt til 0,75 G også for nye tilfeller.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge det reduserte kravet til tapt arbeidstid til 40 pst. også for nye tilfeller.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige regler for graderte dagpenger i jordbruk mv. og de midlertidige reglene for permitterte faglærte fra tredjeland.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere med samme sats som tidligere.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger også i nye tilfeller.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre tiltakene i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19 som omhandler mottakere av arbeidsavklaringspenger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre Nord-Norge bedre tilbud fra Hurtigruten, økt til minst det dobbelte av antall avganger under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av høsten 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at drosjenæringen sikres en kompensasjonsordning uten minstebeløp og krav til egenandel, enten som en del av den nye reiselivsordningen eller en egen bransjespesifikk ordning.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om at det skal være hele og faste stillinger med direkte ansettelse i flyselskapet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om at det skal være tydelige hjemmebaseregler som klart definerer arbeidsgiveransvaret.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om at det ikke skal godtas bekvemmelighetsflagg.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med alle større, både gjeldende og fremtidige, støtteordninger og krisepakker til luftfarten stille betingelser om økning av innblandingskravet fra 0,5 pst. til 1 pst. avansert biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskaper som er skattemessig hjemmehørende i land som er oppført på EUs svarteliste over skatteparadiser, er direkte eller indirekte kontrollert av aksjonærer i land på svartelisten, direkte eller indirekte kontrollerer datterselskaper eller eier virksomheter som er permanent etablert i land på svartelisten, eller deler eierskap med virksomheter i land på svartelisten, avskjæres fra all statlig koronarelatert støtte som kompensasjons- og garantiordninger.»

«Stortinget ber regjeringen kreve at alle selskaper som mottar koronarelatert statlig støtte, utviser full åpenhet om alle reelle eiere og selskapsstruktur.»

Kunnskapsdepartementet

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50

Dette medlem viser til at studenter er en gruppe som er hardt rammet av koronasituasjonen. Svært mange studenter er avhengige av deltidsarbeid for å finansiere sitt livsopphold, og da Norge stengte ned, fikk de fleste andre grupper særlige tilskuddsordninger. Mens nesten all støtte ble gitt som tilskudd, fikk studentene tilbud om et ekstralån, riktignok med mulighet til delvis omgjøring til stipend. Dette medlem mener at det offentlige burde komme denne gruppen til unnsetning med tilskudd i form av stipend i stedet for lån, og foreslår at studenter som kan dokumentere inntektsbortfall fra 1. juli og frem til 31. desember 2020, skal få omgjort sine ekstraordinære lån til stipend.

Dette medlem viser til at det også er en annen gruppe studenter som ble hardt rammet, og det er utenlandsstudenter som ikke fikk tatt eksamen på grunn av virusutbruddet. Også denne gruppen er foreslått støttet med lån. Dette medlem fremmer forslag om at også denne gruppen støttes med stipend.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 2410 post 50 økes med totalt 866,1 mill. kroner. Dette omfatter 2,1 mill. kroner for å omgjøre til stipend ekstralån gitt til utenlandsstudenter som fikk utsatt eksamen pga. virusutbruddet, og 864 mill. kroner for å omgjøre til stipend ekstralån gitt studenter for inntektsbortfall på grunn av virusutbruddet.

Kulturdepartementet

Kap. 325 Allmenne kulturformål, post 77

Dette medlem viser til at kultursektoren fremdeles er svært hardt rammet av smittevernsrestriksjoner. Kompensasjonsordningene har vært viktige for å unngå konkurser og varig skade på kulturlivet. Selv om det har vært eksempler på at kompensasjonsordningen i noen tilfeller har gitt arrangører større overskudd enn normalt, er det for tidlig å fjerne kompensasjonen for tiltak planlagt etter 12. mars 2020.

Mange arrangører planla aktivitet for høsten på et tidspunkt hvor utsiktene for gjennomføring var langt lysere enn i dag. Det har vært en utbredt oppfatning at det har vært gode muligheter for å få til større arrangementer etter hvert, noe som gjenspeiles blant annet i regjeringens egne formuleringer som at «arrangementer for over 500 personer vil være forbudt frem til 1. september».

Hvis arrangørene lider store økonomiske tap som ikke kompenseres på grunn av dette, risikerer vi at bransjen blir svært risikoavers med tanke på å planlegge aktivitet hvis mulighet for gjennomføring avhenger av smittepresset i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor at kompensasjonsordningen for avlyste arrangement ikke kun forbeholdes aktivitet planlagt før 12. mars 2020, og vil oppfordre departementet om at ordningen innrettes slik at det ikke gis tilskudd som fører til store overskudd for støttemottakere.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 325 post 77 med 300 mill. kroner.

Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet, post 70

Dette medlem vil understreke at svært mange bedrifter fortsatt går en usikker fremtid i møte. Det finnes mange små bedrifter som ikke tilhører bransjer med tydelige talerør eller ressurser til å drive politisk påvirkningsarbeid. Selv om man ikke er del av en stor bransje, gjør det ikke disse bedriftene mindre verdifulle. Mange av dem er livsverk som har tatt årevis å bygge opp, andre er arbeidsplasser for folk som ikke ellers ville passet inn i arbeidslivet, noen er kanskje på dørstokken til gjennombrudd som kan skape det neste industrieventyret. Ingen vet hvordan smittepresset denne høsten og vinteren blir, men akkurat nå peker pilene i feil retning både i Norge, og ikke minst i utlandet. Dette er ikke tiden for å dra inn livbøyene. Vi må slå ring om disse bedriftene og arbeidsplassene slik at de får mulighet til å ri av stormen og igjen bli netto bidragsytere i samfunnet. Selv om den generelle kompensasjonsordningen også treffer noen bedrifter som ville klart seg uansett, er det nødvendig med en ordning som favner bredere enn bransjespesifikke ordninger. Dette medlem foreslår derfor at den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet videreføres ut året med en kompensasjonsgrad på 70 pst. I tillegg til kravene i den gamle kompensasjonsordningen skal det stilles krav om at mottagere må offentliggjøre reelle eierforhold. Selskap med morselskap i skatteparadiser utelukkes fra ordningen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 1634 post 70 med 1,4 mrd. kroner. En tilsvarende provenyeffekt må påregnes for 2021. Ordningen vil gjøre at deler av behovet som tiltakspakken for reiselivet skal dekke, allerede er ivaretatt, og slik redusere kostnaden ved denne.

Kap. 2541 Dagpenger, post 70 og kap. 2543 post 71 Stønad til lærlinger

Dette medlem viser til at en rekke mennesker ble permittert eller sagt opp i forbindelse med virusutbruddet. Situasjonen ble svært vanskelig for mange, og de vanlige velferdsordningene strakk ikke til i dette ekstraordinære tilfellet. Vi kan ikke vite om økonomien forbedres eller forverres utover høsten. Dette medlem mener at det er for tidlig å avvikle særordningene som ble etarblert som økonomiske sikkerhetsnett for dem som mistet arbeidet på grunn av pandemien.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å videreføre støtteordningen for lærlinger, videreføre ordningen med lempede krav til arbeidstidsreduksjon, videreføre lempede krav til minsteinntekt og videreføre adgang til dagpenger for permitterte faglærte tredjelandsborgere.

Dette medlem viser videre til at studenter som avslutter sin utdannelse nå, er en særlig utsatt gruppe. Arbeidsmarkedet er vanskelig, og SSB rapporterer om 3,5 pst. færre jobber enn på samme tid i fjor. Samtidig er flere arbeidsledige, og det er hardere konkurranse om de jobbene som finnes. SSB rapporterer at 30 pst. av nedgangen i lønnsmottakere er å finne i gruppen under 25 år. Nyutdannede studenter har vanligvis ikke tilgang til dagpenger og står som regel helt uten et sikkerhetsnett hvis de ikke finner jobb rett etter endt utdanning. Dette skaper både store økonomiske problemer for nyutdannede, og bekymring for svært mange studenter som er i ferd med å avslutte en utdannelse. For å skape trygghet for denne gruppen foreslår dette medlem å etablere en ordning med dagpenger for studenter etter modell av hvordan nylig dimitterte kan få dagpenger. Dette medlem har ikke mottatt kostnadsoverslag for dette tiltaket, og har derfor skjønnsmessig foreslått bevilget 200 mill. kroner til dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med dagpenger for studenter etter modell av ordningen for personer som nylig er dimittert etter førstegangstjeneste.»

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene under kap. 2541 post 70 Dagpenger med 216,3 mill. kroner, og under kap. 2543 post 71 Stønad til lærlinger med 2 mill. kroner.

Kap. 2543 post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dette medlem foreslår videre å videreføre ordningen for stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere på dagens nivå. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skaper store verdier og er viktige for det norske arbeidslivet, ikke minst i kultursektoren. For å unngå at små foretak må legges ned og verdifulle kunnskapsmiljøer forvitrer, samt sosiale hensyn til den berørte gruppen, er det nødvendig å videreføre denne ordningen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene under kap. 2543 post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere med 210 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger, post 70

Dette medlem foreslår å videreføre arbeidsavklaringspenger for dem som er avklart mot arbeid ut året. Dette er en gruppe som vil ha vanskelig med å komme inn på arbeidsmarkedet i den nåværende situasjonen, og det er nødvendig å sikre denne gruppen inntekt til livsopphold.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene under kap. 2651 post 70 Arbeidsavklaringspenger med 50 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom, post 70 Grunnpensjon

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes tidligere alternative statsbudsjett, hvor det har vært fremmet forslag om å øke pensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner. I svar fra departementet går det frem at det ikke vil være mulig å implementere en slik endring før 1. januar 2021. Dette medlem vil derfor komme tilbake til dette forslaget i alternativt statsbudsjett for 2021.

Samferdselsdepartementet

Kap. 1320 Statens vegvesen post 65

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne gjennom flere år har prioritert vedlikehold og sikring av rasutsatte veier. I likhet med flertallet ser dette medlem det som formålstjenlig å øke satsingen på dette nå, ikke minst i lys av at det er økt tilgang på arbeidskraft.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 1320 post 65 økes med 400 mill. kroner.

Finansdepartementet

Kap. 5561 Flypassasjeravgift, post 70

Dette medlem viser til at mens Europa har benyttet koronapandemien til å innføre nye tiltak og reguleringer som styrker klimaarbeidet, har regjeringen gitt lettelser i flyavgiftene. Dette medlem ser det som et skritt i riktig retning at regjeringen i Prop. 142 S (2019–2020) foreslo å gjeninnføre denne, og støtter ikke flertallets beslutning om å likevel videreføre denne avgiftslettelsen.

Kap 5521 Merverdiavgift, post 70

Dette medlem viser til at den laveste satsen for merverdiavgift i tiden etter virusutbruddet har vært redusert fra 12 pst. til 6 pst. Dette tiltaket har vært iverksatt fordi det treffer bransjer som har vært særlig utsatt, f.eks reiseliv og kultur. Dette medlem støtter forliket om å videreføre lav sats på 6 pst. ut året. Dette har ikke provenyvirkning i 2020.

Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 post 73 Ekstraordinært tilskudd til ONS

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår ekstraordinært tilskudd på 21 mill. kroner til oljebransjens årlige messe ONS. Som mange andre har oljebransjen vært nødt til å avlyse sin årlige messe, men dette er langt fra den eneste messen eller konferansen som er avlyst. På Norges Varemesse er flertallet av høstens arrangementer avlyst, og siden koronapandemien rammet, har det vært et ras av avlysninger av konferanser, messer og andre arrangementer. Ikke mange andre har samme økonomiske evne til å tåle tapene dette innebærer som oljebransjen. Dette medlem er derfor grunnleggende uenig i at det skal opprettes spesielle ordninger for den delen av eventbransjen som er tilknyttet oljesektoren.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 1800 post 73 reduseres med 21 mill. kroner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen for kommunene og fylkeskommunene har blitt satt under et svært hardt press under koronapandemien, og at KS har pekt på at dette kommer på toppen av mange år med underfinansiering, noe som har gjort at sektoren hadde hatt lite å gå på da krisa inntraff. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020, der Rødt styrket kommunesektorens økonomi kraftig.

Dette medlem viser til at regjeringen viser til anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2020 om at lavere pris- og lønnsvekst enn anslått ville gi kommunesektoren en besparelse på 9,1 mrd. kroner i 2020, men at begge disse anslagene nå er høyere. Dette medlem forventer at regjeringen kompenserer kommunene og fylkeskommunene fullt ut for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.

Arbeids- og sosialdepartementet

Dette medlem viser til at Rødt gjennom flere runder med krisepakker dette året har arbeidet hardt for å bedre inntektssikringsordningene for arbeidstakere, særlig for de lavtlønte og for personer med usikker tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem mener det har vært viktig for svært mange at nedre inntektsgrense for å kvalifisere til dagpenger ble redusert til 0,75 G, og viser til at det har bidratt til at over 17 000 personer har mottatt dagpenger i løpet av året, som ellers ikke ville gjort det. Dette medlem mener det er feil å heve denne inntektsgrensen igjen fra 1. november for nye mottakere, slik regjeringen foreslår, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 2 mill. kroner for å forlenge det reduserte inntektskravet, i første omgang ut året, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre det reduserte minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger ut året.»

Dette medlem viser til at det ligger en grov urettferdighet i at forbedringene Stortinget har vedtatt i dagpengeregelverket, kun gjelder for personer som mistet jobben etter at krisen brøt ut, men ikke for de som allerede var arbeidsløse. Dette medlem viser til arbeids- og sosialministerens svar i Dokument nr. 15:2520 (2019-2020), der det framkommer at nesten 3 av 10 dagpengemottakere i august mottok dagpenger etter ordinære regler, og at det utgjorde 44 200 personer. Dette medlem mener dette helt unødig skaper et A- og B-lag blant de arbeidsløse, og viser til at Rødt ved behandlingen av årets krisepakker har kjempet for at det skal gjelde mest mulig like rettigheter for samtlige arbeidsløse. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der det bevilges 134 mill. kroner for å øke kompensasjonsgraden til 80 pst. opp til 3 G for alle arbeidsløse, også de som allerede var arbeidsløse da krisa brøt ut, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle dagpengemottakere får en kompensasjonsgrad på 80 pst. av inntekt opp til 3 G, med virkning fra 1. oktober 2020.»

Dette medlem viser til Stortingets vedtak om å forlenge dagpengeperioden for dagpengemottakere som hadde 19 eller færre uker igjen ved utgangen av juni 2020, til 31. oktober 2020, og at regjeringen i proposisjonen ikke foreslår en ytterligere forlengelse. Dette medlem viser til at dette vil få som konsekvens at rundt 10 000 langtidsarbeidsløse vil miste retten til dagpenger fram mot nyttår dersom det ikke vedtas en forlengelse av den maksimale stønadsperioden. Tall fra Nav viser også at ytterligere 15 000 langtidsledige vil gå over maksimal stønadsperiode i løpet av første halvår av 2021. Dette medlem mener dette er uakseptabelt, og at det i en situasjon der ledigheten fortsatt er langt over normale nivåer, er særskilt viktig at inntektssikringsordningene utvides slik at konsekvensene i form av økt fattigdom begrenses. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der det settes av 220 mill. kroner for å forlenge dagpengeperioden for denne gruppen ut året, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge stønadsperioden ut året for dagpengemottakere som hadde 19 eller færre uker igjen av dagpengeperioden ved utgangen av juni 2020.»

Dette medlem viser til at dagens regelverk, der delvis permitterte mister retten til dagpenger dersom de arbeider mer enn 60 pst., fører til manglende fleksibilitet både for arbeidsgivere og arbeidstakere, og at det er til hinder for at arbeidstakere innen f.eks. hotell- og restaurantbransjen kan jobbe så mye som de ellers kunne gjort. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der bevilgningen økes med 3 mill. kroner for å tillate at permitterte kan arbeide opp mot 80 pst. av opprinnelig arbeidstid uten å miste retten til dagpenger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for dagpenger, slik at dagpenger først faller bort når arbeidsmengden overstiger 80 pst. av vanlig arbeidstid.»

Dette medlem viser til at regjeringen fra 1. november 2020 foreslår å reversere endringen som ga permitterte faglærte fra tredjeland rett til dagpenger. Dette medlem mener det er urimelig at arbeidstakere som ikke har anledning til å søke annet arbeid, skal fratas all inntekt, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 2,3 mill. kroner til å forlenge dette unntaket ut året.

Dette medlem viser til at regjeringen allerede fra 1. september 2020 reduserte antall dager med full lønn for nye permitterte fra 20 til 10 dager. Dette medlem viser videre til at Rødt har støttet at arbeidsgivere midlertidig har fått redusert antall dager med lønnsplikt ved permittering, men mener at det er riktig at staten i en mellomfase bidrar med full lønn i 10 dager ut over bedriftenes periode med lønnsplikt, for å hindre at inntektsbortfallet for permitterte blir så brått som regjeringen legger opp til i sitt forslag. Antallet dager med lønnsplikt bør etter dette medlems mening igjen økes til 15 dager, med virkning fra 1. juli 2021.

Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag der bevilgningen økes med 42 mill. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med full lønnskompensasjon i 20 dager ut året, slik at staten fra 1. september 2020 dekker full lønn i 10 dager i tillegg til bedriftenes lønnsplikt på 10 dager.»

«Stortinget ber regjeringen øke bedriftenes lønnsplikt ved permittering til 15 dager, med virkning fra 1. juli 2021.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle stønadsordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere for nye mottakere fra 1. november 2020, men at det i den inngåtte avtalen med Fremskrittspartiet foreslås å videreføre ordningen ut året med redusert kompensasjonsgrad.

Dette medlem viser til at ordningen har sikret at et stort antall mennesker, blant annet innen kultursektoren, har blitt sikret et minimum av inntekt når store deler av oppdragsmengden har falt bort på grunn av myndighetenes smittevernsrestriksjoner. Dette medlem mener at ordningen bør videreføres til aktiviteten har kommet seg opp på et normalt nivå, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 210 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å forlenge ordningen ut året med 80 pst. kompensasjonsgrad, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året med 80 pst. kompensasjonsgrad.»

Dette medlem viser til at Rødt tidlig prioriterte å ta kampen for å gi inntektssikring til alle lærlingene som brått ville stått helt uten inntekt da de ble permittert, og at opprettelsen av denne nye ordningen har ført til at 3 200 lærlinger fram til august har mottatt i snitt drøyt 25 000 kroner i stønad. Fortsatt er over 500 lærlinger permittert, og det er etter dette medlems mening ikke riktig å fjerne ordningen igjen for nye mottakere, slik regjeringen foreslår i proposisjonen. Dette medlem mener det er svært viktig at lærlinger ikke får unødig store økonomiske problemer av at lærlingperioden blir avbrutt på grunn av pandemien, og mener derfor at kompensasjonsgraden for lærlinger burde vært høyere, og at ordningen i første omgang bør forlenges for nye mottakere fra 1. november 2020 og ut året. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der bevilgningen til lærlinger økes med 11 mill. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for lærlinger også for nye tilfeller ut året, samt fra 1. november 2020 gi full kompensasjonsgrad for alle permitterte lærlinger for inntekt opp til 3 G.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger skal opphøre fra og med 1. november 2020. Dette medlem mener disse bør forlenges ut året, og viser til Rødts bevilgningsforslag, der bevilgningen til arbeidsavklaringspenger økes med 100 mill. kroner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger ut året.»

Nærings- og fiskeridepartementet

Dette medlem mener det fortsatt trengs statlige investeringsmidler for å sikre norsk industri. Så lenge det finnes samfunnsnyttige oppdrag, ledig kapasitet og folk uten jobb, må staten stille opp. Arbeidet med å gjøre norsk industri mer miljøvennlig og rustet for framtida må gjøres kontinuerlig. Det trengs en aktiv politikk for nasjonal industriell selvberging. Koronasituasjonen har vist oss hvor viktig det er å ha industri som kan forsyne Norge med mest mulig av det vi er avhengige av. Regjeringa har etter dette medlems mening vært for naive i sin tro på frihandel og for passive i næringspolitikken over lang tid. Ved å ikke sikre norsk industri settes framtidas miljøvennlige arbeidsplasser på spill.

Dette medlem mener det trengs en aktiv politikk for nasjonal industriell selvberging, og at situasjonen viser oss hvor viktig det er å ha industri som kan forsyne Norge med mest mulig av det vi er avhengige av. Regjeringa har etter dette medlems mening vært for naive i sin tro på frihandel og for passive i næringspolitikken over lang tid. Dette medlem mener Norge nå må sikre at eksisterende industriarbeidsplasser hjelpes over kneika, bygge opp ny industri, og gi bedriftene som permitterer, lov til å fortsette med kompetanseheving og omstilling.

Dette medlem vil poengtere at ved å ikke sikre norsk industri settes framtidas miljøvennlige arbeidsplasser på spill. Norge har behov for å kondemnere utrangerte offshorefartøy. Norge trenger mange flere lav- og nullutslippsferger framover. Det ble i vår bevilget midler til et kystgående forskningsfartøy i nord, men det er etter dette medlems mening også behov for et slikt fartøy i sør, og dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 150 mill. kroner til dette formålet. Prosjektet er byggeklart, og trenger tilsagn. Industrien må kutte enda flere klimautslipp og trenger støtte for å gjennomføre tiltakene. Dette medlem mener det er behov for å ta tilbake en større del av den maritime verdiskapinga som skjer i Norge. Vedlikehold på skip i offentlig eie er både nødvendig og sikrer arbeid ved norske verft.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy, med forutsetning om at resirkuleringen skal foregå ved norske verft.»

«Stortinget ber regjeringen bevilge midler til Havforskningsinstituttet for å bygge ‘kystgående forskningsfartøy Sør’ under forutsetning av at oppdraget gis til norske verft.»

«Stortinget ber regjeringen etablere produksjonsanlegg for skipsskrog over 75 meter, i tilknytning til eksisterende verftsindustri, for å ta tilbake en større del av den maritime verdiskapingen som skjer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres ekstraordinært vedlikehold på alle skip i offentlig eie, med forutsetning om at arbeidet gjennomføres ved norske verft.»

«Stortinget ber regjeringen øke Enovas tilskudd til klimatiltak i industrien.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en støtteordning for fylkeskommunal satsing på elektriske ferger, hvor byggekontrakter går til verft og produksjonsbedrifter i Norge.»

Finansdepartementet

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 126 L (2019–2020) som et påstått krisetiltak økte verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 25 pst. til 35 pst., til en bokført kostnad på 660 mill. kroner i 2020. Tall Rødt fikk fra Finansdepartementet, viste at dette innebar et skattekutt på over 300 000 kroner for de 1 700 personene med ligningsformuer over 100 mill. kroner. Dette medlem mener at kriseregninga må fordeles rettferdig, og at det er naturlig at den økonomiske eliten også bidrar til dette, snarere enn å få ytterligere skattegaver. Dette medlem viser til Rødts alternative bevilgningsforslag, der det foreslås å øke verdsettelsen for aksjer og driftsmidler fra 65 pst. til 80 pst., som gir en inndekning i 2020 på 400 mill. kroner.

Tabellen oppsummerer Rødts forslag til budsjettbevilgninger, sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 142 S (2019–2020):