2.11.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet
Det foreslås bevilget
744,812 mill. kroner for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2020–2021), mot 706 mill. kroner i saldert statsbudsjett
for 2020.
Likeledes foreslås
det 82,3 mill. kroner under kap. 3640 for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021),
mot 79,750 mill. kroner i saldert budsjett for 2020.
Komiteen viser
til at Arbeidstilsynet skal legge premisser for, samt følge opp
at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø
og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag,
følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen,
allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets
myndighet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til
0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på Post 1 ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatter mer enn 250 000 virksomheter
i det landbaserte arbeidslivet. Arbeidstilsynet består av et direktorat
og en ytre etat. Arbeidstilsynet har fra 1. januar 2020 endret sin
organisering. Den er nå såkalt funksjonsbasert, og skal etter regjeringens
mening bidra til en mer enhetlig, effektiv og fremtidsrettet organisasjon.
Funksjonsorganisering innebærer at en ikke har stedlig ledelse,
men funksjonsdirektører som sitter i Trondheim. Arbeidstilsynet
disponerte 571 årsverk ved inngangen til 2020. Dette er en reduksjon
fra året før. Andelen inspektører har falt fra 320 i 2015 til 175
inspektører og seniorinspektører per september 2020. Etter omorganiseringen
innebærer dette at etaten har mistet om lag 100 inspiserende siden
2015. Etaten har styrket seg ved å ansette flere som jobber internt
med IA-avtalen, kommunikasjon og veiledning, jurister og ansatte
i sentraladministrasjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Arbeidstilsynet
gjennomførte om lag 12 360 tilsyn i 2019. Dette er en sterk reduksjon
fra om lag 17 940 tilsyn i 2015. Flertallet merker seg at
regjeringen mener at effektiv etterretning, samarbeid i a-krimsentrene
og mer effektiv veiledning vil slik i enkelte tilfeller kunne ha
større effekt enn tilsyn, i andre tilfeller er tilsyn det virkemidlet
som antas å gi best forventet resultat.
Flertallet viser til at Arbeidstilsynet
vektlegger forebyggende aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår
og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere, spesielt i næringer
med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort
lønn. Arbeidstilsynets erfaringer fra gjennomførte tilsyn med offentlige
oppdragsgivere i 2019 tilsier at det fortsatt er behov for videre
oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Etaten
har gjennomført flere veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere.
Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, politiet og Skatteetaten
har utarbeidet en felles strategi for hvordan arbeidslivskriminalitet
kan forebygges. I tre-parts bransjeprogrammer i transport, renhold
og uteliv har Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet
gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen
om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene.
I bransjeprogram for bil, som ble etablert høsten 2018, er det som
et første tiltak gjennomført en kartlegging av forholdene i bilbransjen. Flertallet imøteser
at regjeringen kommer til Stortinget med en egen godkjenningsordning
for virksomheter som utfører bilvask, bilpleie, m.m..
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en godkjenningsordning for bilvask
gjennom å utvide eksisterende godkjenningsordning for renholdsvirksomheter.
Arbeidstilsynet bør forvalte ordningen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er skeptisk til en godkjenningsordning
for virksomheter som utfører bilvask. Dette vil flytte ansvaret
for å kontrollere at bedrifter driver lovlig over fra det offentlige
til den enkelte forbruker. Disse medlemmer mener et
slikt tiltak kun vil ha en symbolsk verdi. For å bekjempe useriøse
aktører innen bilvask og andre bransjer må det offentlige foreta
flere kontroller og stenge ned virksomheter som bedriver gjentakende
lovbrudd.
Komiteen viser
til vedtak i Stortinget av 8. juni 2020, om håndheving av innleie-
og likebehandlingsreglene, jf. Prop. 61 LS (2019–2020), Innst. 294
L (2019–2020). Endringen trådte i kraft fra 1. juli 2020. Lovendringen
innebærer blant annet at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har
fått myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra
bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidstakere
er oppfylt, og ved behov kunne ilegge sanksjoner. Dette vil kunne effektivisere
tilsynet blant annet på arbeidslivskriminalitetsområdet.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår en bevilgning til driftsutgifter under kap. 640 på 125,8
mill. kroner for 2021. Dette er samlet sett en økning på 35,9 mill.
kroner fra saldert budsjett 2020. Den økte bevilgningen er knyttet
til en satsing på seriøst arbeidsliv, herunder styrket oppfølging
og håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og oppfølging
av sikkerhet og arbeidsforhold i leverandørindustrien for petroleumsnæringen.
Videre innebærer satsingen også økt tilsynsvirksomhet på Svalbard.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til spesielle driftsutgifter, post 21 Regionale verneombud, er på
16,6 mill. kroner. Regionale verneombud er viktig for utsatte bransjer
som overnatting, servering og renhold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettenigheten mellom partiene inngått den 1. desember
2020.
Flertallet viser til at det
blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd
til a-krimsentrene.
Flertallet viser til at det
blir foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Arbeidstilsynet for
økt kontrollvirksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Arbeidstilsynets inntekter under kap. 3640 er forventet å
bli redusert med om lag 12 mill. kroner til 82,3 mill. kroner fra
regnskap 2019 til fremlagt budsjett for 2021. Disse medlemmer stiller seg
uforstående til at overtredelsesgebyrene (OTG) er redusert med nærmere
12 mill. kroner, sett i lys av regjeringens påpekning av de store
utfordringene som Arbeidstilsynet har for å sikre et trygt arbeidsliv
og den lovendringen som kom fra 1. juli 2020. Denne lovendringen
ga Arbeidstilsynet lovhjemmel til å håndheve innleie- og likebehandlingsreglene
for innleie og utleie av arbeidstakere gjennom blant annet pålegging
av gebyrer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste i
Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Gjennom
samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har
Norge skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder. Disse medlemmer viser
til at regjeringen fører en aktiv politikk for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
med målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter
og arbeidslivets parter.
Disse medlemmer viser til
at Arbeidstilsynets utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert,
noe som innebærer at innsatsen rettes mot utsatte næringer, yrker
og virksomheter der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader,
useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer fremhever
at selv om antall tilsyn går ned, vil et kunnskapsbasert og risikobasert
tilsyn øke trykket mot særlig utsatte bransjer. Disse medlemmer viser til
at Arbeidstilsynet utvikler kunnskap og metoder for å målrette og
bli mer treffsikker i bruken av sine virkemidler. Effektiv etterretning,
samarbeid i sentrene mot arbeidslivskriminalitet og mer effektiv
veiledning vil slik i enkelte tilfeller kunne ha større effekt enn
tilsyn, mens i andre tilfeller vil tilsyn være det beste virkemiddelet.
Etatens nye organisering
som nå implementeres gir et mer fremtidsrettet og enhetlig tilsyn,
hvor ledelse og arbeidsfunksjon er uavhengig av lokalisering. (Denne organiseringen
innebærer ingen geografiske endring.) Totalt sett for etaten har
det i perioden 2015–2020 vært en økning på cirka 15 årsverk. Det
er altså ikke riktig at antall inspektørårsverk er redusert med
120 årsverk i perioden. Etaten har de siste årene blant annet benyttet ressurser
til og iverksatt flere digitaliserings- og effektiviseringstiltak
hvor tjenester og arbeidsprosesser ressurs-effektiviseres.
Disse medlemmer viser til
at Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sitt arbeid:
tilsyn, kunnskapsformidling, veiledning og samarbeid med parter
og myndigheter, og at etaten benytter disse slik at de får størst
mulig forventet effekt. Disse medlemmer viser videre
til Arbeidstilsynets informasjon og veiledning gjennom etatens faglige
plattformer, slik som Arbeidstilsynets hjemmesider og Svartjenesten. Disse medlemmer merker
seg at virksomheter, organisasjoner og publikum i økende grad oppsøker
informasjon og veiledning her.
Disse medlemmer viser til
covid-19-pandemien og at Arbeidstilsynet har måttet innrette tilsynsaktiviteten
sin slik at smittevern ivaretas, både for virksomhetene og tilsynsinspektørene,
i tråd med de nasjonale retningslinjene. I denne perioden har tilsynet
prioritert fysisk oppfølging av hendelser med stor alvorlighet og gjennomført
postale tilsyn og videotilsyn der det har vært mulig.
Disse medlemmer viser til
at det i deler av arbeidslivet er virksomheter som ikke i tilstrekkelig
grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels
alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Disse medlemmer viser til
at Arbeidstilsynet har tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI), for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering
og risikobilde. Disse
medlemmer viser til Arbeidstilsynets oppfølging av IA-avtalen
for 2019–2022, hvor de samarbeider med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten
og Petroleumstilsynet om oppfølging av denne. En slik faglig spissing,
kombinert med virksomhets-/brukerretting og en rendyrking av kunnskapsformidling-
og veiviserrollen, vil gi Arbeidstilsynet anledning til å prøve
ut nye grep i påvirkningsarbeidet mot virksomhetene.
Disse medlemmer viser til
at arbeidslivskriminalitet fortsatt er en utfordring i deler av
arbeidslivet, og at innsatsen krever et bredt samarbeid mellom ulike
tilsynsmyndigheter, som politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten
og andre myndigheter blant annet i a-krimsentrene. Dette samarbeidet
er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere
innsatsen, avdekke kriminelle aktører og nettverk, og gjennomføre kontroller
og aksjoner. Disse
medlemmer viser videre til operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet en
rekke steder i landet, blant annet gjennom samarbeid med Statens
vegvesen, som har etablert egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet.
Disse medlemmer merker seg
at Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med land som er store eksportører
av arbeidskraft til Norge slik som Estland, Litauen, Polen, Romania
og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på
kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller
for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet
i Norge. Disse medlemmer viser
til at kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, og fremhever
i den anledning at det er særlig viktig å videreutvikle samarbeidet
i a-krimsentrene, samt det internasjonale samarbeidet. Disse medlemmer merker
seg i den sammenheng at Arbeidstilsynet vil bidra inn i arbeidet
knyttet til det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse
aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har derfor foreslått en rekke tiltak
for å styrke det seriøse arbeidslivet, blant annet kollektiv søksmålsrett, innstramminger
i innleieregelverket og bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Nå foreslår Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også en
dobling av fagforeningsfradraget for å styrke fagforeningenes posisjon. Disse medlemmer vil
påpeke at Riksrevisjonen har kritisert regjeringen for svak og lite
avskrekkende innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil styrke bevilgningen til Arbeidstilsynet
med 63,65 mill. kroner for å styrke tilsynsarbeidet. Økningen skal
også dekke etablering av en godkjenningsordning for bilvask samt
Arbeidstilsynets deltakelse i et nytt a-krimsenter som Arbeiderpartiet
ønsker å legge til Gjøvik for å bidra til å nå målet om at hele
landet skal dekkes av a-krimsentre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021),
hvor Arbeiderpartiet samlet styrker innsatsen for trygghet i arbeidslivet
med 161,15 mill. kroner, herunder en styrking av politiets og Skatteetatens
innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping samt økt utekontroll
av vogntog.
Disse medlemmer foreslår
dessuten å øke overtredelsesgebyrene i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets
tilsyn blir mer virkningsfulle ved at tilsynene øker bruken av overtredelsesgebyr.»
Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst.
2 S (2020–2021), hvor det foreslås at 20 mill. kroner av økning
i bevilgning til Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsaktivitet
skal dekkes inn gjennom økte gebyrinntekter.
Disse medlemmer mener kampen
mot økonomisk kriminalitet i arbeidslivet må styrkes. Disse medlemmer viser
til Innst. 6 S (2020–2021) fra justiskomiteen hvor representantene
fra Arbeiderpartiet skriver:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser
kampen mot arbeidslivskriminalitet som sterkt svekket under høyreregjeringen.
Tall fra Arbeidstilsynet viser at det gis stadig færre pålegg, og
at antallet anmeldte saker faller som en stein, fra 128 saker i
2017 til bare 72 saker i 2019. Disse medlemmer har undersøkt
hva som skjer med sakene hvor Arbeidstilsynet tilrår straffeforfølgning.
Riksadvokaten beskriver i sin årsrapport en nedslående innsats på
området.
‘For
så vidt gjelder arbeidslivskriminalitet, rapporterer de regionale
statsadvokatembetene om svært få iretteføringer av store straffesaker
i 2019, og flere embeter er ikke kjent med at det pågår etterforsking
av store saker nå. Det stilles flere steder spørsmål ved politiets kapasitet
til å etterforske straffesaker som avdekkes ved de regionale tverretatlige
A-krimsentrene.’
Disse medlemmer fremhever
at til tross for at Riksadvokaten har pålagt påtalemyndigheten å
prioritere arbeidskriminalitet er det lite som tyder på at dette skjer
i særlig utstrekning. Henleggelsesprosenten av arbeidsmiljøsaker
var i 2019 mellom 50 – 80 prosent, ifølge en utspørring Fagbladet
hadde i politidistriktene sommeren 2019.
Disse medlemmer peker på
at dersom alvorlige saker henlegges, sender man et signal om at det
i realiteten ikke er noen risiko knyttet til, å utføre alvorlig arbeidslivskriminalitet,
da verken tilsynsmyndigheter eller domsmyndighet er satt i stand
til å gjennomføre effektive sanksjoner.
Disse medlemmene vil vise
til at regjeringen har sendt ut et forslag om å kriminalisere lønnstyveri etter
krav fra fagbevegelsen. Disse medlemmer er tydelige
på at forslaget er altfor svakt utformet. For virkelig å ta tak
i problemet må man anerkjenne at dette er kriminalitet. Først når
bestemmelser innlemmes som egen paragraf i straffeloven, vil lovverket
også omfatte de overtredelser som ikke kommer under arbeidsmiljølovens
virkeområde. Disse
medlemmer fremhever at lønnstyveri også er tyveri, og reaksjonene
mot dette må gjenspeile alvorlighetsgraden ved slik kriminalitet.
Disse medlemmene vil påpeke
at med et sultefôret Arbeidstilsyn som gjennom de siste stortingsperiodene
har blitt pålagt årlige avbyråkratiseringskutt, og som har stadig
færre kontrollører og påfølgende kontroller, mener disse medlemmer det ikke
ser lyst ut. Når alvorlige saker henlegges, hjelper det heller ikke med
strammere lovgivning. Dette er verktøy som må virke sammen, og som
ikke kan behandles hver for seg. Disse medlemmer påpeker at
høyreregjeringen har hatt to regjeringsperioder på seg til å vise
at kampen mot arbeidslivkriminalitet er mer enn prat, men registrerer
at det ikke virker som om man er villig til å omsette ord til handling.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til ny bestemmelse i straffeloven
som omhandler de ulike formene for lønnstyveri. Strafferammen for
den nye bestemmelsen må harmoniseres med straffeloven §§ 324 og
325 (underslag og grovt underslag).
Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem for stortinget en gjennomgang
av antall anmeldelser og straffereaksjoner knyttet til saker som
kan anses som lønnstyveri de siste fem årene.
Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende
den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan
mot viss organiserad brottslighet», som sørger for at regler for
deling av ellers taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller
innskrenket når forskjellige etater/myndigheter jobber sammen med
kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at arbeidsmiljøloven sier at alle arbeidstakere skal ha et trygt
og inkluderende arbeidsliv. Selv om de fleste arbeidstakerne opplever
å ha et slikt arbeidsmiljø, er det fortsatt noen arbeidstakergrupper
og bransjer som opplever særskilte utfordringer.
Disse medlemmer viser til
at Rådsdirektiv 91/383/EØS av 25. juni 1991 pålegger myndighetene
tiltak som forbedrer sikkerheten og helsen på arbeidsplassen for
arbeidstakere som har et tidsbegrenset eller midlertidig arbeidsforhold.
Direktivet ble implementert uten at det ble innført særskilte tiltak,
men ved at det ble vist til at disse er omfattet av arbeidsmiljøloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at senere års rapporter viser at utenlandske og innleide
arbeidstakere er overrepresenterte i ulykkesstatistikken for arbeidslivet.
I en nylig rapport fra Arbeidstilsynet om arbeidsulykker i bygge- og
anleggsbransjen fremkommer det at det har blitt avdekket flere ulykker
hvor arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis
unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til
farlig arbeid uten tilstrekkelig opplæring.
Disse medlemmer vil påpeke
at språkutfordringer, mangelfull opplæring og arbeidskultur utgjør en
tilleggsrisiko for arbeidsulykker. Mangelfulle norskkunnskaper er
også et hinder for å få fast ansettelse. Tiltak for å styrke krav
til norsk språk og tilbud om språkopplæring vil derfor være en vinn-vinn
situasjon for både den enkelte arbeidstaker og for arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i forskrift om ledelse,
organisering og medvirkning som sikrer at det stilles spesifikke
krav til vurderinger og risikoreduserende tiltak for arbeidsskader når
arbeidsgivere benytter innleide og utenlandske arbeidstakere, herunder
krav til vurdering av språkkompetanse og språkopplæring.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
de senere årene har vist at det i enkelte bransjer er både svart
arbeid, ulovlig arbeidskraft, sosial dumping og ulovlig innleie. Disse medlemmer mener
det har vært en betydelig satsing de siste årene, men at det trengs
en ytterligere styrking av både Arbeidstilsynet og a-krimsentrene
for å bekjempe useriøse aktører i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst.
2 (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter
i det landbaserte arbeidslivet, og skal påse at virksomhetene ivaretar
sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og
annet regelverk. Norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig
hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Disse medlemmer mener
regjeringens pågående omorganisering av Arbeidstilsynet, i funksjonsområder
i stedet for geografiske områder, både medfører en sentralisering
av ansatte, virksomhet og kontorer, samt svekker Arbeidstilsynets
mulighet til stedlig tilsyn for å sjekke at virksomhetene tar ansvar
for helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og lønns- og arbeidsvilkår.
Det er inspektørene
som avdekker sosial dumping og svart arbeid gjennom gode kontrollrutiner
som settes ut i live, ved inspeksjon på arbeidsplassene.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 økes
med 50 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynet med 50 nye årsverk
til inspektører, der 20 mill. kroner av økningen kommer som følge
av en omprioritering der bevilgningene flyttes fra administrasjon
til tilsynsaktivitet. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021), hvor kap. 640 post 1 reduseres
med 2 mill. kroner for å ikke delta i European Labour Authority
(ELA). Dette
medlem viser til Innst. 2 S (2020–2021) og Senterpartiets
arbeidslivskriminalitetspakke på 287,5 mill. kroner, som i tillegg
til de nevnte satsingene inneholder et styrking av a-krimsentrene
og et økt fagforeningsfradrag til 4 700 kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra flere
høringsinstanser som peker på behovet for en styrking av Arbeidstilsynet.
Forebyggende tilsynsarbeid bør prioriteres og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet,
fremfor ABE-kutt. Dette
medlem registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningen
noe, men mener økningen ikke er tilstrekkelig for å bekjempe de
utfordringene dagens arbeidsliv står overfor. Flere bransjer bærer
preg av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og ansatte med løs
tilknytning til sin arbeidsplass. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, jf. Innst. 2 S
(2020–2021), hvor kap. 640 post 1 økes med 35 mill. kroner til en
styrking av Arbeidstilsynet, flere tilsyn og flere inspektørstillinger.