3.3 Innledende merknad fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
valgfriheten og verdigheten til den enkelte må stå sentralt i helsepolitikken.
Derfor ønsker Fremskrittspartiet å utvide ordningen der pasienten har
fritt brukervalg og kan velge blant offentlige, ideelle og private
aktører.
Disse medlemmer mener også
det er avgjørende at helsekøene reduseres ytterligere, og at midlene
i helsesektoren skal benyttes til pasientbehandling – ikke til byråkrater.
Fjerne helsekøer og styrke helsetilbudet
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes omstillingsutfordringer,
økonomi, ventelister og utstyrssituasjon. Gjennom hele koronapandemien
har Fremskrittspartiet advart regjeringen mot uhåndterlige helsekøer
dersom ikke all tilgjengelig kapasitet ble utnyttet underveis. Dessverre
har privat kapasitet i for liten grad blitt brukt, og flere hundre
tusen mennesker venter nå på nødvendig helsehjelp.
Disse medlemmer mener det
er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke engang vil opplyse om hvor lange
helsekøene nå har blitt, samt at det ikke har blitt tatt nødvendige
grep i deres budsjettforslag for å løse denne utfordringen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker å gjennomføre omfattende tiltak
for å styrke og bedre helsesektoren i sitt alternative budsjett
for 2021.
Disse medlemmer mener at
folk selv må få bestemme hvor de skal motta behandling, og ha valgfrihet mellom
offentlige og private virksomheter. Fritt behandlingsvalg må utvides
til å gjelde flere områder, og disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet foreslår å utvide ordningen til også å gjelde
røntgen, MR og CT og tidlig ultralyd.
Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har som mål å
fjerne helsekøene, og derfor foreslår å øke sykehusenes budsjett for
2021 med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Fremskrittspartiet
foreslår å øremerke 1 mrd. kroner av disse midlene til kjøp av privat
kapasitet for å få ned helsekøene.
Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet også ønsker å benytte midlene til å opprette
en fullverdig fødeavdeling i Alta, ferdigstille helikopterlandingsplass
i Kirkenes, ferdigstille helikopterlandingsplass i Namsos, sikre
akuttbiler med anestesilegefunksjon i Bykle og i Vinje, samt oppjustere
akuttbil med anestesilegefunksjon for Grenlandsområdet og sikre innkjøp
av kompresjonsmaskiner til alle ambulanser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet
å øremerke 200 mill. kroner til arbeidet med rus og psykisk helse.
Reduserte egenandeler
Disse medlemmer mener at
det er smålig av regjeringen å sende en ekstraregning til syke mennesker gjennom
å øke egenandelene både på medisiner, behandlinger og legebesøk. Disse medlemmer mener regjeringens
endring av frikortordningen ville sendt en ekstraregning til 1,1
million nordmenn. Det kan ikke Fremskrittspartiet akseptere. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett foreslår
å slå sammen egenandelstakene, men å redusere det samlede egenandelstaket
med 723 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer påpeker
at det betyr at Fremskrittspartiet går inn for et egenandelstak
på 2 460 kroner. Dette er det samme nivået som egenandelstak 1 er
i 2020.
NIPT-test og tidlig ultralyd
Disse medlemmer ønsker å
gi gravide kvinner bedre svangerskapsoppfølging, ved bruk av de
tryggeste og beste metodene som finnes. Dersom fosteret har en alvorlig
sykdom, er det avgjørende å få informasjon om det tidlig i svangerskapet.
Dette gjelder særlig i tvillingsvangerskap som i dag alltid defineres
som risikosvangerskap og krever tettere oppfølging. I inntil 30
pst. av svangerskap med eneggede tvillinger utvikler fostrene tvilling
transfusjonssyndrom. Det er avgjørende at dette avdekkes tidlig
for å kunne gi forebyggende og livsnødvendig behandling for barnet. Disse medlemmer mener
vi har et moralsk ansvar for å gi gravide kvinner den best mulige
svangerskapsoppfølgingen de kan få.
Disse medlemmer viser til
at tidlig ultralyd kan gi informasjon som er avgjørende for å redde
liv, og bidrar samtidig til at kvinner slipper å gå med vonde bekymringer
over lengre tid. Disse
medlemmer viser til at NIPT-testen er en helt risikofri test
som reduserer bruk av den svært risikofylte fostervannsprøven. Dette er
tilbud mange gravide kvinner etterspør i Norge. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternative budsjett foreslår
å bevilge 250 mill. kroner til innføring av tidlig ultralyd for
alle gravide kvinner, samt å sikre at NIPT-test til kvinner med
risikosvangerskap tilbys fra 1. januar 2021.
Eldreomsorg, valgfrihet og verdighet
Disse medlemmer mener alle
eldre fortjener en varm og verdig alderdom uavhengig av hvor de
bor i landet.
Disse medlemmer understreker
at gjennom statlig finansiering øremerkes pengene til omsorgstjenestene,
deriblant eldreomsorgen, og sikrer at kommunepolitikere ikke bruker
pengene på andre formål.
Disse medlemmer viser til
at forsøksordningen som startet i 2016, har gitt gode resultater
i de seks kommunene som har deltatt. Kommunene mener ordningen gir
bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak om tjenester
for den enkelte. I tillegg får ansatte økt sin kompetanse, tjenestene
blir tildelt mer i tråd med det brukerne trenger, og det er økt
brukermedvirkning. Disse
medlemmer viser til de positive erfaringene og den økte kapasiteten
de seks kommunene i forsøksprosjektet har opplevd.
Disse medlemmer mener alle
eldre skal få en varm og verdig eldreomsorg uavhengig av hvor i
landet de bor. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslår å utvide forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester
med fire nye kommuner ut over regjeringens forslag fra 1. januar 2021,
slik at forsøket totalt sett utvides med ti kommuner fra 1. januar
2021.
Disse medlemmer viser også
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår en
egen eldremilliard. Eldre er en av gruppene som er hardest rammet
av koronapandemien. Eldremilliarden skal benyttes til å bekjempe
ensomhet. Disse
medlemmer understreker at Fremskrittspartiet har foreslått
400 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette i forhandlingene
med regjeringen om den siste krisepakken i november.
Disse medlemmer viser til
at midlene i eldremilliarden også skal benyttes til å bekjempe underernæring
blant eldre, bidra til legemiddelgjennomgang og styrke eldres tannhelse. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet også foreslår 1 000 flere sykehjems- og
heldøgns omsorgsplasser ut over regjeringens forslag.
Disse medlemmer ønsker å
gi honnør til pårørende som gjør en formidabel innsats som i praksis
avlaster det offentlige hjelpeapparatet, både i hverdagen og i den
ekstraordinære situasjonen med koronaviruset. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke
Pårørendealliansen med 2,6 mill. kroner.
Styrke helseberedskapen
Disse medlemmer viser til
at Norge nesten er 100 pst. avhengig av import av legemidler. Legemiddelmangel
er et alvorlig og voksende problem. Disse medlemmer mener derfor
produksjonsmiljøer i Norge må settes i stand til å ha beredskapsproduksjon på
kritiske legemidler, og derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett at deler av offentlige innkjøpskontrakter tildeles
norske private aktører.
En enklere hverdag for synshemmede
Disse medlemmer understreker
at å få en synsnedsettelse er en hendelse som får konsekvenser på mange
av livets områder. Den som har fått en synsnedsettelse, skal føle
seg trygg på at det finnes hjelp og gode støtteordninger. Ferdigheter
må ofte læres på nytt, og hverdagen må tilpasses. Synsrehabilitering
må bidra til at den enkelte igjen opplever kontroll og styring med eget
liv. Det finnes mange muligheter for hjelp og gode støtteordninger
selv om synstapet har snudd opp ned på mye av livet. Dessverre er
det ikke automatikk i at den som er rammet av ulike grader av synsnedsettelse,
blir satt i kontakt med dem.
Disse medlemmer mener dette
må ryddes opp i. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslått 1 mill. kroner til formålet. I tillegg har Fremskrittspartiet
foreslått 2,5 mill. kroner for å sikre at det psykiske helsetilbudet
til synshemmede skal ligge inne med helårsvirkning i budsjettet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen kun har foreslått 2,5 mill. kroner til formålet,
noe som kun vil tilsvare en halvårseffekt.
Digitale e-helseløsninger og utsatte
prosjekter
Disse medlemmer anerkjenner
behovet for en felles kommunal journal og bedre samordning mellom kommuner,
helseforetak og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.
Regjeringen ønsker å gå i gang med prosjektet for felles kommunal
journal, som heter Akson. Disse medlemmer mener det
er en rekke uavklarte forhold rundt prosjektet per nå. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor Fremskrittspartiet
foreslår å kutte denne bevilgningen i årets budsjett.
Regjeringen har
også lagt inn midler til samhandlingsløsninger innenfor e-helse.
Nylig ble regjeringen «tvunget» til å trekke tilbake e-helseloven,
som skulle lovregulere bruk av nasjonale e-helseløsninger og medfinansiering
fra kommuner og ulike aktører. I lys av at kommunene mangler de
grunnleggende forutsetningene for å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger,
ved at deres kommunale journalløsninger ikke har høyt nok sikkerhetsnivå,
mener disse medlemmer det
er nødvendig å få på plass dette før vi går videre med disse ulike
nasjonale samhandlingsløsningene. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet derfor i sitt alternativt budsjett har foreslått
å ikke bevilge midler til samhandlingsløsningen i 2021.
Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett, som vist i tabellen under.
Utgifter
rammeområde 15 (i tusen kroner)
|
Helse- og omsorgsdepartementet
|
|
|
Driftsutgifter
|
240 956
|
233 754 (-7 202)
|
E-helse, helseregistre mv.
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
767 715
|
485 715 (-282 000)
|
Internasjonalt samarbeid
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
5 935
|
1 935 (-4 000)
|
Bioteknologirådet
|
|
|
Driftsutgifter
|
12 487
|
9 687 (-2 800)
|
Folkehelse
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
98 635
|
38 837 (-59 798)
|
Kommunale
tiltak
|
95 336
|
90 836 (-4 500)
|
Rusmiddeltiltak
mv.
|
180 553
|
170 553 (-10 000)
|
Skolefrukt
mv.
|
20 700
|
0 (-20 700)
|
Regionale helseforetak
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
19 430
|
1 520 430 (+1 501 000)
|
Særskilte
tilskudd
|
4 626 900
|
4 654 100 (+27 200)
|
Basisbevilgning
Helse Sør-Øst RHF
|
58 525 149
|
58 284 149 (-241 000)
|
Basisbevilgning
Helse Vest RHF
|
20 611 342
|
20 523 072 (-88 270)
|
Basisbevilgning
Helse Midt-Norge RHF
|
15 583 528
|
15 492 498 (-91 030)
|
Basisbevilgning
Helse Nord RHF
|
13 921 895
|
13 836 047 (-85 848)
|
Tidlig
ultralyd og NIPT
|
0
|
250 000 (+250 000)
|
Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
59 936
|
54 936 (-5 000)
|
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
|
|
|
Driftsutgifter
|
111 476
|
108 141 (-3 335)
|
Omsorgstjeneste
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
290 937
|
1 294 937 (+1 004 000)
|
Forsøk
med statlig finansiering av omsorgstjenestene
|
2 622 971
|
2 721 671 (+98 700)
|
Frivillig
arbeid mv.
|
73 544
|
123 544 (+50 000)
|
Særlige
omsorgsbehov
|
87 616
|
147 616 (+60 000)
|
Primærhelsetjeneste
|
|
|
Spesielle
driftsutgifter
|
252 241
|
196 841 (-55 400)
|
Psykisk helse, rus og vold
|
|
|
Brukere
og pårørende
|
174 715
|
177 315 (+2 600)
|
Refusjon av egenbetaling
|
|
|
Egenandelstak
|
6 756 170
|
7 856 170 (+1 100 000)
|
Sum utgifter
rammeområde 15
|
241 130 825
|
244 263 442 (+3 132 617)
|
Sum inntekter
rammeområde 15
|
1 769 978
|
1 769 978 (0)
|
Sum netto rammeområde 15
|
239 360 847
|
242 493 464 (+3 132 617)
|