Pandemien preger den økonomiske utviklingen, men gjeninnhentingen er i gang

Koronapandemien har gitt et tilbakeslag i norsk økonomi uten sidestykke i etterkrigstiden. I takt med at smittenivået har falt og de strengeste smitteverntiltakene er blitt lempet på, har aktiviteten i økonomien økt. Høyere oljepris og sterk økning i forbruket har også trukket opp verdiskapingen. Den registrerte arbeidsledigheten var i slutten av mars den høyeste i etterkrigstiden, men avtar raskt. Vi anslår nå en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 3,1 pst. i år, etterfulgt av en oppgang på 4,4 pst. neste år. Dette bringer aktivitetsnivået neste år opp til et høyere nivå enn før krisen, men likevel lavere enn det som var forventet utvikling før krisen. Styrken i gjeninnhentingen er usikker og avhengig av hvordan smitten utvikler seg. Anslagene er basert på at det ikke kommer en ny smittebølge med like omfattende økonomiske konsekvenser som vi opplevde i vår, og at en vaksine mest sannsynlig blir tilgjengelig i løpet av neste år.

Også nedgangen i internasjonal økonomi har vært historisk dyp. De fleste av våre handelspartnerne har opplevd større nedgang i BNP enn Norge. Samtidig ser vi en oppgang i den økonomiske aktiviteten i takt med avvikling av de strengeste smitteverntiltakene. Flere europeiske land har nylig opplevd en forverret smittesituasjon og strammet inn smitteverntiltak, og det begrenser hvor raskt aktiviteten kan ta seg opp. Norsk eksportrettet næringsliv vil trolig møte en krevende markedssituasjon en god stund fremover. På den annen side har oljeprisen økt igjen etter de svært lave nivåene i mars og april, og de midlertidige lettelsene i petroleumsskatten vil også kunne dempe tilbakeslaget for oljeleverandørnæringen.

Aktiviteten hos våre handelspartnere anslås nå å falle med 6,3 pst. i år. Hovedbildet fra alle prognosemakere er likevel at aktiviteten er i ferd med å ta seg klart opp igjen, og både OECD og IMF ser nå noe lysere på den økonomiske utviklingen i inneværende år enn de gjorde i juni. For neste år anslås veksten blant handelspartnerne til 4,8 pst. Anslagene forutsetter at handelspartnerne samlet sett får kontroll på virusutbruddet i andre halvår i år, slik at smitteverntiltakene fremover kan være vesentlig mer begrensede enn i første halvår.

Myndigheter verden over har innført omfattende økonomiske tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Mange av de finanspolitiske tiltakene er tidsbegrensede, og rettet mot å styrke sosiale og økonomiske sikkerhetsnett i den mest akutte fasen av pandemien. Mange land har innført tiltak som kompenserer bedrifter for lønnskostnader for arbeidstakere som midlertidig jobber mindre som følge av smittevernrestriksjoner eller omsetningssvikt, og dette har bidratt til å holde arbeidsledigheten nede og husholdningens inntekter oppe. I mai 2020 støttet slike ordninger omkring 50 millioner arbeidsplasser i OECD, rundt ti ganger så mange som under finanskrisen.

Sentralbankene har satt styringsrentene ned og økt sine kjøp av verdipapirer betydelig. Det bidrar til likviditet i finansmarkedene og reduserer lånekostnader. De svært omfattende sentralbanktiltakene kan ha vært med på å dempe uroen i finansmarkedet og forsterke oppgangen i aksjeverdiene. Toneangivende børser i USA og Asia steg videre i løpet av sommeren. De siste ukene har markedsuroen tiltatt noe igjen, og flere børsindekser har falt.

Oljeprisen har tatt seg en del opp og har i det siste ligget rundt 40 dollar per fat, etter å ha vært under 20 dollar per fat under oljemarkedskollapsen mot slutten av april. Produksjonskutt fra OPEC og andre oljeprodusenter har bidratt til å redusere tilbudsoverskuddet og øke oljeprisen. Den siste tiden har også gassprisen økt. Prisene i terminmarkedet kan tilsi at markedsaktørene venter en videre oppgang i oljeprisen fremover.

Arbeidsledigheten her hjemme har falt siden begynnelsen av april, men det er fortsatt mange permitterte som ikke er tilbake i jobb. Antall registrerte, helt ledige personer er mer enn halvert siden toppen i slutten av mars, fra 10,7 pst. av arbeidsstyrken i mars, til 3,8 pst. den 22. september. Den registrerte ledigheten var med det om lag 0,9 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet de siste tjue år og 1,5 prosentenheter høyere enn i februar. Tallene inkluderer de som er helt permitterte, og det er denne gruppen som forklarer både økningen i mars og nedgangen etterpå. Holder vi permitterte utenom, var registrerte helt ledige i september om lag på det historiske gjennomsnittet. Nedgangen i ledigheten er kommet raskere enn vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Lønnsveksten i år ser ut til å bli moderat. Partene i frontfaget kom 21. august til enighet innenfor en økonomisk ramme for årslønnsveksten i industrien på 1,7 pst. Samtidig har svekkelse av kronen over flere år bidratt til å bedre konkurranseevnen. I etterfølgende lønnsoppgjør har en kommet til enighet innenfor denne rammen. Svært lave elektrisitetspriser bidrar til lav konsumprisvekst, slik at husholdningene ser ut til å få økt kjøpekraft i år til tross for lave lønnstillegg. Neste år ventes elektrisitetsprisene å normaliseres, slik at reallønnsveksten kan bli negativ.

Det innenlandske private forbruket har utviklet seg bedre enn ventet. Varekonsumet steg markert fra april til juli, men falt noe tilbake i august. Forbruket av varer var 5 pst. høyere i august enn i februar, ifølge SSBs varekonsumindeks. Også nyere tall fra Vipps tyder på at forbruket har kommet noe ned fra det høye nivået i fellesferien. Økt forbruk av varer har kommet på bekostning av tjenestekonsumet. Restriksjoner på reiser og grensehandel har også trukket opp innenlandsk forbruk. På årsbasis ventes likevel en nedgang i privat forbruk på 6,0 pst. i år, særlig drevet av fall i nordmenns konsum i utlandet, etterfulgt av en oppgang på opp mot 8 pst. neste år.

Aktiviteten i boligmarkedet er samlet sett blitt lite påvirket av pandemien. Omsetningen har holdt seg oppe. Boligprisene var allerede i mai tilbake på nivået fra februar, etter fall i mars og april, og veksten har fortsatt gjennom sommeren. Den raske gjeninnhentingen i boligmarkedet må ses i sammenheng med den historisk lave renten. I nyboligmarkedet har utslagene vært større, med fall i både salg og igangsetting gjennom våren. Det er nå tegn til oppgang i nyboligmarkedet, med nokså høyt salg av nye boliger gjennom sommeren.

Den økonomiske politikken gir betydelige bidrag til å holde hjulene i gang i norsk økonomi. Rekordstore tiltak i finanspolitikken har bidratt til å holde bedrifter flytende, forhindre konkurser, redde arbeidsplasser og holde inntektstapet for permitterte arbeidstakere nede. I tillegg har Norges Bank kuttet styringsrenten i tre omganger med til sammen 1,5 prosentenheter i løpet av våren. Styringsrenten er nå 0 pst., den laveste noensinne. Norges Bank venter at styringsrenten blir liggende på null en god stund fremover.

Samlet sett ventes tilbakeslaget i norsk økonomi i 2020 å bli mindre enn vi så for oss i mai. Når tilbakeslaget blir mildere enn ventet, reduseres risikoen for at arbeidstakere varig mister fotfeste i arbeidsmarkedet og at kapital blir stående ubrukt. Deler av næringslivet står likevel foran svært krevende omstillinger. Den betydelige gjeninnhentingen av aktiviteten i fastlandsøkonomien som vi har sett de siste månedene, er ventet å fortsette inn i neste år, noe som innebærer kraftig økonomisk vekst fra 2020 til 2021. Aktivitetsnivået i 2021 vil likevel være lavere enn anslått før pandemien, samtidig som sysselsettingen er lavere og arbeidsledigheten høyere.

Usikkerheten om den videre utviklingen i norsk økonomi er større enn normalt, men likevel betydelig mindre enn i den første tiden etter virusutbruddet. Skulle vi på ny måtte innføre strenge smitteverntiltak, vil den økonomiske aktiviteten igjen kunne avta.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset og ansvarlig økonomisk politikk

De omfattende finanspolitiske tiltakene har brakt bruken av oljeinntekter i 2020, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, opp til 3,9 pst. av fondskapitalen. Oljepengebruken anslås nå til 395,0 mrd. kroner, 151,4 mrd. kroner mer enn vedtatt i fjor høst. Budsjettimpulsen anslås til 4,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, den høyeste som er målt over de femti årene beregningene omfatter.

Våre oppsparte midler i Statens pensjonsfond utland (SPU) og handlingsregelen har gitt oss stor økonomisk handlefrihet til å motvirke de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har vi midlertidig økt bruken av fondsmidler for å stimulere til aktivitet og sysselsetting, og motvirke arbeidsledighet. Målet har vært å motvirke inntektsbortfall både for bedrifter og personer, og bidra til færrest mulig konkurser blant levedyktige bedrifter, slik at den brå nedturen skal få minst mulig skadevirkninger på lang sikt. Etter at de strengeste smitteverntiltakene ble trappet ned og økonomien begynte å hente seg inn, er det lagt mer vekt på vekst og omstilling i innretningen av tiltakene, samt målretting mot de bransjene som fortsatt er direkte rammet av smitteverntiltakene. Boks 1.1 i meldingen gir en oversikt over økonomiske tiltak som er innført eller foreslått i møte med pandemien.

Statsbudsjettet for 2021 bygger videre på regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen; Skape mer, inkludere flere, som ble lagt frem i mai. Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koronakrisen, samtidig som vi skal være rustet for å møte de langsiktige utfordringene landet står overfor. I samsvar med dette har regjeringen i arbeidet med budsjettet for neste år hatt som mål å styrke aktivitet og sysselsetting i privat sektor, samtidig som bruken av fondsmidler bringes ned mot et mer bærekraftig nivå. Kontroll på smittesituasjonen kombinert med omfattende økonomiske tiltak har bidratt til at gjeninnhentingen i økonomien startet raskere enn mange først fryktet, og de siste månedene har den økonomiske veksten tatt seg markert opp. Likevel er kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi anslått å være på et lavere nivå enn normalt også i 2021. Det gir behov for finanspolitisk stimulans også neste år, men klart mindre enn i år.

For at finanspolitikken skal være bærekraftig over tid, må vi unngå at en midlertidig utgiftsøkning gir et varig høyere utgiftsnivå. Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil måtte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk. Samtidig er det viktig å understreke at uten kraftfulle tiltak ville nedgangen blitt større, konkursene flere og ledigheten høyere. Den økte oljepengebruken har derfor vært både riktig og nødvendig.

Utgiftene i offentlig forvaltning var allerede før krisen på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien. I inneværende år har utgiftene økt til 66 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Det er svært høyt både sett i lys av vår egen historie og sammenlignet med andre land. Samtidig som det er riktig å innføre tiltak for å hindre at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå under en krise, må vi unngå å låse arbeidskraft til ulønnsom virksomhet i privat sektor og at offentlig sektor på varig basis vokser på bekostning av privat sektor. Å redusere pengebruken når økonomien igjen er i bedring, vil gi oss muligheten til å bruke finanspolitikken aktivt også i kommende kriser.

Regjeringenes forslag til budsjett for 2021 innebærer at bruken av oljeinntekter for neste år vil bringes tilbake til den langsiktige rettesnoren på 3 pst. av fondsverdien, men likevel ligge 61 mrd. kroner høyere enn i 2019, regnet i 2021-priser. Det avspeiler at det fortsatt vil være nødvendig med målrettede tiltak neste år som følge av koronakrisen, og budsjettforslaget inkluderer omfattende satsing for å få folk tilbake i jobb, på omstillingstiltak, på godt smittevern og på videreføring av støtte til de som rammes direkte av smitteverntiltak. Tiltaksomfanget er likevel mindre enn i år. Det har vært viktig for regjeringen at den store økningen i bruken av oljepenger i 2020 ikke skulle føre til et permanent stort løft i de offentlige utgiftene, men være midlertidig og målrettet for å holde hjulene i gang. Budsjettet bringer offentlige utgifter ned til 61 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2021, som er 5 prosentenheter lavere enn i år, men fortsatt høyere enn i årene før krisen.

Samlet virker budsjettene for 2020 og 2021 sterkt ekspansivt på verdiskapingen i Fastlands-Norge. Årets høye pengebruk vil påvirke den økonomiske aktiviteten også neste år, siden det tar tid før man får full effekt av finanspolitiske tiltak. Effekten av årets budsjett på økonomien i 2021 er langt større enn den innstrammende effekten av at utgiftene avtar fra i år til neste år.

Regjeringens forslag til budsjett for 2021 innebærer en bruk av oljeinntekter på 313,4 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 9,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det utgjør nærmere 60 000 kroner per innbygger. Mer enn hver sjette krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra fondet.

Når vi ser videre fremover, vil ikke fondet fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. I løpet av de neste to tiårene vil fondsavkastningen, målt som andel av verdiskapingen, mest sannsynlig begynne å avta. Samtidig vil demografiske utviklingstrekk, med færre yrkesaktive bak hver pensjonist, gi høyere utgiftsvekst og lavere inntektsvekst for staten. Vi har lenge vært forberedt på at handlingsrommet i finanspolitikken i tiden foran oss vil bli vesentlig mindre enn vi har vært vant til siden handlingsregelen ble innført i 2001. Pandemien gjorde det nødvendig å bruke mer penger over offentlige budsjetter, men har samtidig forsterket utfordringene med økende utgifter og svekket inntektsgrunnlag i statsbudsjettet fremover. Dette vil stå sentralt i den kommende Perspektivmeldingen.

Selv om fondsinntektene utgjør en betydelig del av finansieringen i de årlige statsbudsjettene, er skatter og avgifter fra Fastlands-Norge statens viktigste finansieringskilde. I det lange løp er arbeidsinnsatsen i befolkningen mange ganger viktigere enn fondsinntektene. Derfor er det avgjørende for bærekraften i offentlige finanser at arbeidsledigheten ikke festner seg på et høyt nivå, og at vi får flere til å delta i arbeidsmarkedet.

Varig velferdsvekst over tid er også avhengig av en vellykket strukturpolitikk som øker tilgangen på og bedrer bruken av samfunnets ressurser. Gode rammevilkår for næringslivet og et skattesystem og et skattenivå som motiverer til å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes. De tiltakene og investeringene som iverksettes i offentlig regi, bør støtte opp under målet om effektiv ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomite til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer. Komiteen stilte seg også bak hovedprioriteringen fra 2001 om at den økte oljepengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2021 har vært større enn i perioden 2006–2013, i tråd med denne regjeringens mål. For perioden sett under ett er om lag 10 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens 23 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg legger økte utgifter i folketrygden beslag på 25 pst. av handlingsrommet, mens om lag 21 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi. I disse beregningene er de ekstraordinære utgiftene i 2020 i forbindelse med pandemien holdt utenfor.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.1 og 3.2. Resultatene i Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond som i år ble lagt frem 21. september. Tiltakene for en effektiv ressursutnyttelse omtales i kapittel 5 i meldingen.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2021

Regjeringen har i budsjettet for 2021 prioritert tiltak som følger opp strategien for veien videre; Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere som ble lagt frem i Prop. 127 S (2019–2020) i mai. Budsjettet har dessuten tiltak som bidrar til godt smittevern og gode helsetjenester, og nødvendige støttetiltak for å møte koronakrisen også i 2021. Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal vi møte de langsiktige utfordringene landet står overfor. Da må vi skape mer og inkludere flere.

Hovedprioriteringene for 2021 er:

Godt smittevern og nødvendige støttetiltak for å møte koronakrisen

Pandemien vil fortsette å prege Norge og resten av verden i 2021. Det vil også i 2021 være nødvendig å bruke store midler på håndteringen av virusutbruddet og videreføre støtteordninger for dem som er direkte rammet av smitteverntiltakene.

En godt fungerende helsesektor er avgjørende for dem som behøver hjelp og for at samfunnet skal fungere. Derfor prioriterer regjeringen om lag 11 mrd. kroner til helsesektoren knyttet til pandemien. Av dette foreslås nærmere 5 mrd. kroner ekstra til de regionale helseforetakene utover ordinær aktivitetsvekst som følge av demografi. Helseforetakene skal med dette kunne opprettholde en beredskap for å håndtere et stort antall innleggelser, håndtere økte kostnader til smittevern, fortsatt kunne tilby god helsehjelp til andre pasientgrupper og ta igjen helsekøer. Regjeringens forslag omfatter også 1,1 mrd. kroner til beredskapslagring av legemidler og 650 mill. kroner til teststasjoner ved grenseovergangene. Regjeringen foreslår dessuten 3,8 mrd. kroner til inngåelse av forhåndsavtaler om levering av vaksiner mot covid-19, samt til gjennomføring av vaksinasjon.

Kommunene har økte kostnader og reduserte inntekter som følge av pandemien. Regjeringen prioriterer derfor midler til kommunene i 2021 slik at de settes i stand til å håndtere pandemien.

Innenfor kultur, frivillighet og idrett foreslås det egne ordninger som skal stimulere til aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer med de begrensninger som smittevernreglene setter. Det er usikkerhet om smitteverntiltakenes omfang og varighet neste år. Ordningene foreslås innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021, med forslag om bevilgninger på til sammen 2,6 mrd. kroner.

Det skal være mulig å opprettholde et velfungerende tog- og kollektivtilbud gjennom pandemien. Kollektivselskapene opplever reduserte inntekter grunnet pandemien og smitteverntiltakene. Regjeringen foreslår til sammen 1,9 mrd. kroner for å ta høyde for inntektssvikt. I likhet med ordningene under kultur-, frivillighets- og idrettssektoren er ordningene innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021.

For å håndtere det fortsatt høye saksomfanget og for å følge opp personer uten arbeid foreslår regjeringen en ettårig økning av Navs driftsbevilgning på 500 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Tiltak for å få folk tilbake i jobb

Både for den enkelte og for landet er det viktig at flest mulig er i arbeid. Budsjettet skal bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flere permitterte kommer tilbake i jobb. Finanspolitikken vil også neste år på bred basis bidra til aktivitet i økonomien. Vi fremmer arbeid og aktivitet blant annet gjennom oppfølging av Nasjonal transportplan og langtidsplanen for forsvarssektoren, gjennom overføringer til kommunene og til helsevesenet, gjennom skattelettelser, nye byggeprosjekter og støtteordninger som stimulerer til aktivitet i næringslivet og gjennom ordninger som ivaretar dem som står uten jobb.

Konsekvensene av koronapandemien vil prege arbeidsmarkedet også i 2021. For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere. Den økte innsatsen skal bidra til å få ledige raskere i jobb og motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien. Samtidig har regjeringen i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått at permitteringsperioden midlertidig økes til 52 uker. Se nærmere omtale av sysselsettingspolitikken nedenfor.

Det er innført flere målrettede ordninger for reiselivsnæringen. Deler av reiselivet er fortsatt hardt rammet av virusutbruddet og smitteverntiltakene, og for 2021 foreslås det 680 mill. kroner til særskilte tiltak rettet mot næringen.

Regjeringen følger opp flere tiltak som ble igangsatt for å skape aktivitet i 2020. Blant annet videreføres over 300 mill. kroner til mindre investeringstiltak på riksveier, over 200 mill. kroner til oppfølging av verftspakken med anskaffelse av nye forskningsfartøy og marinefartøy, og økte midler til istandsetting av gamle kirkebygg.

Tiltak for å sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdsnivå i fremtiden. Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene. Vi må investere fremtidsrettet, omstille oss og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjør vi blant annet ved å tilpasse oljepengebruken til konjunkturene innenfor handlingsregelens rammer. Budsjettet for 2021 er basert på en oljepengebruk på 3 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Lønnsoppgjøret er så langt gjennomført innenfor moderate rammer, samtidig som svekkelse av kronen over flere år har bidratt til å bedre konkurranseevnen.

Gode generelle rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som gir insentiver til verdiskaping og arbeid, er sentralt for å lykkes med omstillingen. Regjeringen prioriterer i 2021 brede lettelser i inntektsskatten for personer og en videre nedtrapping av formuesskatten for arbeidende kapital, dvs. aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom. Personskattelettelsene bidrar til noe økt kjøpekraft til brede lag av befolkningen. Samtidig kan reduserte trinnskattesatser over tid virke positivt på arbeidsmarkedet. Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital i formuesskatten foreslås økt fra 35 til 45 pst. Det vil gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Næringslivets evne til omstilling og vekst avhenger av høy kompetanse, forskning og utvikling. I de senere års statsbudsjetter har derfor regjeringen prioritert støtte til forskning og teknologiutvikling. Regjeringen foreslår samlet å bevilge om lag 45 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2021, blant annet gjennom Skattefunn. Dette er en økning på over 2 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp med en økning på 360 mill. kroner. Regjeringen prioriterer også deltakelse i flere av EUs rammeprogram, herunder Horisont Europa, Digitalt Europa og EUs romprogram.

Regjeringen foreslår også andre tiltak for å støtte opp om vekst og innovasjon i næringslivet. Støtteordninger i Innovasjon Norge og eksportfinansieringsordningene videreføres på et høyt nivå. Det foreslås 100 mill. kroner til en satsing på infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen og 75 mill. kroner til å fremme norsk eksport. I lys av markedssituasjonen foreslås det også å videreføre finansieringstilbudet i den midlertidige Skipsgarantiordningen i 2021. Ordningen har en ramme på 10 mrd. kroner.

Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Med dette budsjettforslaget legges det blant annet til rette for bedre togtilbud, samt utbygging og vedlikehold av vei i hele landet. På jernbanen videreføres blant annet utbygging av InterCity på Østlandet, nytt signalsystem og Bergensbanen.

Regjeringen arbeider samtidig målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Konkurranseutsetting av jernbanen skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statens vegvesen er under omorganisering for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk.

Tiltak for å skape en grønn fremtid

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer som må møtes gjennom nasjonale tiltak og globalt samarbeid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape bærekraftig utvikling, der kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som vi har fått. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk er en gjennomgående prising av utslipp i form av klimagassavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter.

Omstillingen til et grønnere Norge må fortsette. Politikken må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt. Derfor satser regjeringen på tiltak som motiverer til å ta grønne valg.

Regjeringen baserer klimapolitikken på at forurenser skal betale, satser på grønn teknologi og på å bidra til markeder for nullutslippsløsninger. I budsjettet foreslår derfor regjeringen at CO₂-avgiften økes med 5 pst. utover prisstigning. I tillegg utvides bruken av avgift på klimagasser ved å oppheve fritak i CO₂-avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall. Endringene forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette legger til rette for at markedet får virke og bidrar til at utslippsreduksjoner med lavest kostnad tas først.

Regjeringen foreslår å realisere et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂. Prosjektet, kalt Langskip, vil fange CO₂-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lagerinfrastrukturen vil samtidig bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO₂-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen foreslår at også Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte, forutsatt tilstrekkelig finansiering fra EU eller andre kilder. Bygging og ti års drift av lager og de to fangstanleggene har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger, herunder midler til Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Bussveien på Nord-Jæren, Metrobussen i Trondheim og nye tog på Trønderbanen.

For å redusere klimagassutslipp fra innenriks skipsfart foreslår regjeringen å videreføre tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip. Regjeringen stiller også krav til null- eller lavutslippløsninger ved utlysning av nye riksveiferjeanbud, der det ligger til rette for det. Låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy foreslås videreført i 2021.

Regjeringen vil satse mer på ny grønn teknologi og nullutslippsløsninger for å nå Norges klimaforpliktelser. Enova skal spisses som klimavirkemiddel i neste avtaleperiode (2021–2024). Ny styringsavtale vil vektlegge reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Enova ble gitt en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kroner i forbindelse med Prop. 127 S (2019–2020), som vil kunne finansiere klimaprosjekter også i kommende år.

Det foreslås til sammen 333 mill. kroner til næringsrettede tiltak innenfor «Grønn plattform» under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva, i tråd med signalene fra i vår. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Regjeringen foreslår også ytterligere 700 mill. kroner i investeringskapital til klimainvesteringer gjennom Nysnø. Dette kommer på toppen av om lag 1,7 mrd. kroner som tidligere er tilført selskapet.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes. Ifølge oppdaterte fremskrivinger anslås utslippene av klimagasser å avta med nesten 10 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fra 2019 til 2030. Lavere utslipp fra olje- og gassproduksjon og fortsatt avtakende utslipp fra transportsektoren bidrar mest til nedgangen.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

Bygge kompetanse

Regjeringen ønsker at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. I 2021 skal vi videreføre og videreutvikle Utdanningsløftet 2020. Til sammen foreslår regjeringen 2,5 mrd. kroner til ulike tiltak i 2021.

Regjeringens budsjettforslag for 2021 gir flere mulighet til å fullføre videregående opplæring våren 2021, både avgangselever uten vitnemål og ledige og permitterte arbeidstakere. Bevilgningene til fagopplæringen foreslås økt for å legge til rette for at fylkeskommunene skal gi et utvidet tilbud i skolen til elever som ikke får læreplass, og for å videreføre den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet våren 2021 og tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Det foreslås også å etablere opplæringskoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten. Disse skal styrke samarbeidet mellom Nav og fylkeskommunene og bidra til at flere får et bedre opplæringstilbud.

Regjeringen foreslår en videreføring og opptrapping av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021, slik at det samlet bevilges midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning i 2021.

Regjeringen foreslår å øke utdanningskapasiteten ved universiteter og høyskoler tilsvarende rundt 5 000 nye studieplasser. Av disse er 4 000 plasser en del av Utdanningsløftet 2020, mens de øvrige er innfasing av tidligere tildelinger fra 2016–20. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling til fleksible studietilbud. Regjeringen foreslår også å videreføre de 250 rekrutteringsstillingene som ble opprettet våren 2020.

Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men stiller også krav til omstilling og ny kompetanse. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til kompetansereformen Lære hele livet. Det foreslås å videreføre den ekstraordinære utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram, og et kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021. Det foreslås også at personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse, skal få tilbud om å ta et fagbrev. For å gjøre det enklere å kombinere deltidsutdanning med arbeid foreslås det å endre ordningen med utdanningsstøtte slik at lån og stipend kan tas ut fleksibelt over lengre tid.

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige ordningen som gir utvidet tilgang til opplæring samtidig som en mottar dagpenger, frem til 1. juli 2021.

Tiltak for å inkludere flere

Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidsliv og i samfunnslivet. Inkluderingsdugnaden og integreringsløftet har lenge vært blant regjeringens prioriterte prosjekter. Alle som kan jobbe, bør jobbe. I den krevende tiden vi nå er inne i, kan det være særlig utfordrende å få innpass i arbeidsmarkedet for personer med lite eller ingen formell kompetanse, liten yrkeserfaring, nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden og i innsatsen for ungdom. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte økes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Det iverksettes et forsøk med individuell jobbstøtte for unge. Tiltak som opplæring, mentor og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en. Regjeringen foreslår en økt innsats rettet mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Viktige virkemidler er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd til arbeidsgivere hvis det er behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere er i arbeid og deltar i samfunnet. Regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til utdanning, kvalifisering og kompetanse, som står sentralt i ny integreringslov. Dette inkluderer en norskdugnad i samarbeid med frivillig sektor og en videreføring av den ekstraordinære økningen i bevilgningen til Jobbsjansen i 2021. Det foreslås også å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over mot tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Regjeringen prioriterer også tolketjenesten, mangfold i arbeidslivet, karriereveiledning, samt tiltak mot negativ sosial kontroll. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant gruppene som er særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Barn og unge fra lavinntektsfamilier må ivaretas og inkluderes. For fattige familier kan økt inntekt bidra til å bedre barnas utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i barnas tidligste leveår. Regjeringen vil øke barnetrygden for de yngste barna og øke engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger for økt deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og for førstegangsfødende i særlig utfordrende livssituasjoner, samt til kartlegging av psykiske helseplager og helsehjelp for barnevernsbarn.

Regjeringen foreslår flere plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt å øke bevilgningen til tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde i Arbeids- og velferdsetaten.

Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet

Det norske samfunnet er preget av at vi har høy tillit til hverandre og til offentlige myndigheter. Det siste halvåret har vist hvor viktig tilliten er, og vi er stadig vitne til hendelser i verden som minner oss om at tillit ikke er en selvfølge. Tillit er et viktig grunnlag for at samfunnet vårt fungerer så godt, og dette må vi bevare.

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller og tillit mellom folk. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. Gode oppvekstvilkår, en god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke fellesskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for å lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for dem som ikke kan delta i arbeidslivet.

Viktige velferdstjenester styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer god sykehusøkonomi, og legger til rette for å opprettholde en vekst som reflekterer demografisk utvikling og samtidig ta igjen noe av etterslepet som oppsto som følge av koronapandemien. Det legges til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 pst. i 2021, som overstiger behovet som følger av den demografiske utviklingen som er anslått til 1,3 pst. Regjeringen foreslår også investeringer i sykehusbygg og e-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene.

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, som er å levere viktige velferdstjenester. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom er blitt kraftig forbedret de senere årene. Skatteinngangen har vært høyere enn lagt til grunn i budsjettene, og i tillegg har sektoren fått et betydelig større handlingsrom enn ventet som følge av at merkostnadene til demografi og pensjon har blitt lavere enn lagt til grunn. Pandemien vil ha stor påvirkning på kommunesektorens inntekter og utgifter i inneværende år. Samtidig ser det foreløpig ut til at kommunesektoren i sum blir styrket, da kompensasjonen fra staten kan komme til å overstige de anslåtte økonomiske virkningene av pandemien for inneværende år. For å få bedre oversikt over konsekvensene for kommunesektoren, pågår det et arbeid i en partssammensatt arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien i kommunesektoren. Etter at gruppen har kommet med sine første vurderinger i siste halvdel av oktober, vil regjeringen legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunesektoren.

Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,0 mrd. kroner i 2021. Det legger til rette for en styrking av det kommunale tjenestetilbudet slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Kommunesektoren får også et særskilt tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021, slik at ikke den midlertidige skattesvikten i år skal gi en varig virkning på inntektsnivået fremover. Kommuneforvaltningens økonomi er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Kriminalitet skaper utrygghet. Derfor må innbyggerne trygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivt politi og et troverdig forsvar av landet vårt.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt politidekning. Med budsjettforslaget vil de 400 midlertidige politistillingene som ble etablert i forbindelse med pandemien, videreføres i 2021. Tiltaket vil bidra til gjennomføringen av nærpolitireformen og til å øke tilstedeværelsen av politi i distriktene. Videre foreslår regjeringen at politidistriktenes innsatspersonell får mer trening og utdanning ved politiets nasjonale beredskapssenter, gjennom økte bevilgninger til politidistriktene. Dessuten vil saksavviklingen i straffesakskjeden effektiviseres gjennom regjeringens forslag om økt bemanning i domstolene og påtalemyndigheten.

I budsjettet for 2021 foreslås å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 3,5 mrd. kroner til blant annet økt bemanning, forsyningsberedskap, understøttelse av alliert trening og øving, samt investeringer i materiell og infrastruktur.

Beredskap er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for at Norge kan delta i en ny programperiode i EUs ordning for sivil beredskap.

Vi skal også videreføre et sterkt internasjonalt engasjement, ikke minst under en pandemi som rammer mange av de fattigste landene særlig hardt. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 38,1 mrd. kroner, tilsvarende 1 pst. av BNI.

Regjeringens satsinger er nærmere omtalt i Gul bok. Med budsjettet for 2021 tar regjeringen viktige steg for å bringe Norge ut av koronakrisen, og samtidig møte de langsiktige utfordringene landet står overfor.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsopplegget for 2021 er godt tilpasset både langsiktige utfordringer og den situasjonen norsk økonomi nå er i. Det følger opp Granavolden-plattformen ved å fremme verdiskaping og aktivitet, prise miljøskadelige aktiviteter, beskytte skattegrunnlagene og gi brede lettelser.

Et effektivt og vekstfremmende skattesystem er viktig både i gode og dårlige tider. Det bidrar til at produksjonsressursene utnyttes best mulig og hindrer at skattereglene er avgjørende for aktørenes tilpasning. Sammen med et velfungerende kapitalmarked gir dette det beste utgangspunktet for omstilling og høy produktivitet. Et godt utformet skattesystem vil også dempe utslagene av konjunktursvingninger.

Erfaringene fra det siste halvåret viser at skattesystemet, sammen med inntektssikringssystemet, bidrar til en høy grad av automatisk stabilisering av økonomien. Når omsetning og inntekter har sviktet, er også skatter og avgifter redusert, og skattenes inndragende effekt er dempet. Omvendt vil skattesystemet trekke inn større inntekter når økonomien igjen bedres. Denne motsykliske funksjonen til skattesystemet forutsetter at skattegrunnlagene samsvarer godt med faktiske inntekter. Inntektssikringssystemet er godt utbygget og virker også stabiliserende på økonomien. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.

Selv om de automatiske stabilisatorene er forholdsvis sterke, er de ikke tilstrekkelige til å stabilisere økonomien ved så store sjokk som koronakrisen har ført med seg. Skattetiltakene som er iverksatt under krisen, er i hovedsak utsettelser av skattebetalinger. Det har bedret likviditeten til bedriftene i en situasjon der omsetningen har falt. Det er også vedtatt midlertidige nedsettelser av enkelte skattearter, både generelle og rettet mot spesielt utsatte næringer. Regjeringen fikk i vår økt verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital i formuesskatten fra 25 til 35 pst. for å styrke norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Det kan også lette situasjonen for bedrifter som er rammet av pandemien.

Regjeringens skatte- og avgiftsforslag for 2021 skal bidra til at økonomien kommer tilbake i en tilstand med høy sysselsetting og god ressursutnyttelse. Det krever brede skattegrunnlag og at skattesystemet legger til rette for at ressursene blir benyttet der avkastningen og verdiskapingen er høyest. Regjeringen mener det er viktig å bevare de gode egenskapene ved skattesystemet. Et skattesystem som vrir ressursbruken bort fra anvendelsene som gir den høyeste avkastningen for samfunnet, kan forsinke oppgangen og varig svekke økonomiens vekstkraft. I 2021 fortsetter regjeringen nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 pst. Videre reduseres skatten på inntekt gjennom redusert trinnskatt og økt minstefradrag. Det vil bidra til å styrke den disponible inntekten for både arbeidstakere og pensjonister noe, og marginalskatten reduseres enda litt mer for mange. Summen av reduksjoner i marginalskatten under denne regjeringen er betydelig og et viktig tiltak for å stimulere arbeidstilbudet. Omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt tilfører kraftforetakene betydelig likviditet og legger til rette for lønnsomme investeringer.

Regjeringen legger med sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg til rette for at veksten som kommer, er bærekraftig og ivaretar miljø og klima. En enhetlig og bredest mulig prising av klimagassutslipp i form av kvoter og avgifter motiverer til klimavennlige investeringer og gjør at utslippsreduksjonene kommer der de er billigst. Samtidig reduseres behovet for støtte på utgiftssiden. Slik kan Norge nå våre klimaforpliktelser uten å bruke mer penger enn nødvendig.

Samlede nye, skatte- og avgiftslettelser i 2021 som følge av regjeringens forslag er om lag 1,8 mrd. kroner bokført. Samlede skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen med forslaget til statsbudsjett er om lag 29,5 mrd. 2021-kroner, fullt innfaset.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å opprettholde pengenes verdi. Å sikre prisstabilitet i form av lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid.

Norges Bank har ansvar for den operative gjennomføringen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt av kongen i statsråd. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

For å dempe de økonomiske utslagene av pandemien satte Norges Bank ned styringsrenten tre ganger i perioden 13. mars til 7. mai, med til sammen 1,5 prosentpoeng. Styringsrenten er nå 0 pst. Dette er det laveste nivået styringsrenten noen gang har vært på. Norges Bank iverksatte også flere andre tiltak etter pandemien, blant annet tildeling av ekstraordinære F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider, for å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, og å sikre at styringsrenten fikk gjennomslag til pengemarkedsrentene. Sentralbanken har også tilbudt F-lån i amerikanske dollar.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Finansiell stabilitet

Erfaringer viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved finansiell ustabilitet kan være store og langvarige. Særlig kan samspillet mellom banksektoren og resten av økonomien gi oppbygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige forstyrrelser og dype økonomiske tilbakeslag. Det viktigste virkemiddelet for å hindre finansiell ustabilitet er rammebetingelser som sikrer at finansforetakene er solide og driver forsvarlig. God soliditet og likviditet i bankene reduserer sannsynligheten for at kriser oppstår, og kan begrense konsekvensene når de inntreffer. Samtidig kan det oppstå risiko og ubalanser i systemet som helhet, selv om bankene hver for seg fremstår som solide.

God utvikling i norsk økonomi over en lengre periode har bidratt til gode resultater og lave tap i norske banker. Bankene har styrket sin soliditet betydelig i takt med økte kapitalkrav de siste årene, og deres evne til å håndtere tilbakeslag i økonomien vurderes som god. Det har kommet godt med under koronapandemien. Godt kapitaliserte banker er en forutsetning for at bankene skal kunne dekke store tap og fortsette å gi lån til bedrifter og husholdninger. Departementet satte i mars ned kravet til den motsykliske kapitalbufferen til 1 pst. med umiddelbar virkning etter råd fra Norges Bank. Formålet var å motvirke at en strammere utlånspraksis i bankene skulle forsterke nedgangen i norsk økonomi.

Til tross for at vi nå ser tegn til oppgang i norsk økonomi, er usikkerheten fremdeles stor, og det er fortsatt en risiko for at den økonomiske utviklingen kan vise seg svakere enn ventet. Det er derfor viktig at bankene holder tilbake overskuddsmidler nå. Finansdepartementet gjentok 9. september sin forventning fra mars om at bankene bør holde tilbake overskuddsmidler til usikkerheten er redusert.

Bankene finansierer seg i betydelig grad i markedet gjennom sertifikater og obligasjoner. Markedsfinansiering gir bankene en mer fleksibel likviditetsstyring, men gjør dem samtidig mer sårbare overfor markedsuro. I kjølvannet av koronautbruddet steg risikopåslagene markert, men har siden gått ned igjen og er omtrent tilbake på nivåene før pandemien. De siste årene har noe mer av markedsfinansieringen blitt langsiktig, og dermed redusert bankenes sårbarhet for svingninger i markedet.

Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en sårbarhet i norsk økonomi. Boliggjelden er den viktigste komponenten, men høy forbruksgjeld, for mange på toppen av annen gjeld, kan være med på å øke risikoen for kraftige innstramminger i forbruket dersom inntektene faller eller rentene øker. Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust.

Som følge av de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet, besluttet regjeringen 23. mars å utvide fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften til 20 pst. i andre kvartal 2020. De økte fleksibilitetskvotene ble senere videreført også i tredje kvartal. De økte kvotene har gitt bankene større fleksibilitet til å finne løsninger for sine kunder i en ekstraordinær situasjon. Finansdepartementet besluttet 11. september å ikke videreføre de økte fleksibilitetskvotene i fjerde kvartal. Boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften gjelder frem til 31. desember 2020. Regjeringen vurderer nå om de skal videreføres, og i så fall i hvilken form.

EUs gjeldende soliditetsregelverk for banker (CRR/CRD IV-regelverket) ble vedtatt i 2013, og har i all hovedsak blitt gjennomført i Norge, men ble først i desember 2019 innlemmet i EØS-avtalen. Innlemmelsen innebærer at de norske kapitalkravene endres på enkelte punkter. For å opprettholde de reelle kapitalkravene besluttet Finansdepartementet i desember 2019 å øke kravet til systemrisikobuffer fra 3 til 4,5 pst., og å innføre midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av eiendomslån i bankene som bruker interne risikomodeller, såkalte IRB-modeller. Det økte systemrisikobufferkravet skal tre i kraft ved utgangen av 2020 for de større bankene.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Koronapandemien har gitt historisk store utslag i arbeidsmarkedet med redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Det er sentralt, både for den enkelte og for landet, at flest mulig har en jobb å gå til. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, støtte opp under høy verdiskaping ved å bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å opprettholde små inntektsforskjeller.

Det er en risiko for at pandemien vil ha negative langsiktige konsekvenser for tilpasningen i arbeidsmarkedet, med høyere ledighet og lavere sysselsetting. Regjeringen iverksetter målrettede tiltak for å redusere risikoen for at utsatte grupper skal oppleve økte utfordringer med å få innpass i arbeidslivet, og at omfanget av helserelaterte trygdeytelser øker. Det gjelder særlig ungdom med mangelfull utdanning, innvandrergrupper og personer med helseproblemer. Regjeringen arbeider målrettet for å mobilisere tilgjengelig arbeidskraft. Inkluderingsdugnaden legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal delta i arbeidsmarkedet. Integreringsløftet skal bidra til at flere innvandrere får rett kompetanse og språkferdigheter slik at de kan delta i arbeidslivet. Utdanningsløftet som ble innført i år, skal sikre at flere fullfører videregående og at arbeidstakere får ny eller oppdatert kompetanse. For personer som er blitt arbeidsledige eller permittert, har regjeringen også lagt til rette for at de kan heve kompetansen. Som et midlertidig tiltak ble det frem til utgangen av 2020 mulig for permitterte og arbeidsledige å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger. Regjeringen foreslår å videreføre denne ordningen frem til 1. juli 2021.

Det er viktig at permitteringsordningen og dagpengeregelverket støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. For å hindre unødvendige oppsigelser som følge av virusutbruddet i mars ble antallet dager med arbeidsgivers lønnsplikt under permittering redusert fra 15 til to dager. Når arbeidsmarkedet bedrer seg, bør kostnadene for arbeidsgiver ved permitteringer i større grad normaliseres. Fra 1. september ble antallet lønnspliktdager derfor økt fra to til ti dager. Samtidig ble den ekstraordinære lønnskompensasjonen for permitterte avviklet. Situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier at de midlertidige utvidelsene i dagpengeregelverket som ble innført i forbindelse med den kraftige økningen i antallet permitterte i mars, bør reverseres. Disse utvidelsene omfatter blant annet forhøyet kompensasjonsgrad, nedsatt krav til minsteinntekt og redusert krav til tapt arbeid for rett til dagpenger. Regjeringen har derfor i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått å fase ut disse utvidelsene.

Dagpengeperioden ved permitteringer må tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er viktig at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig. En lang dagpengeperiode ved permittering kan ha betydelige negative innlåsingseffekter ved at permitterte blir gående passive uten å søke arbeid. På den annen side er det fortsatt en del bedrifter som påvirkes direkte av smitteverntiltak i Norge og andre land, og som har et reelt behov for å permittere ansatte over lengre tid. Regjeringen har derfor i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått å utvide arbeidsgivers fritak for lønnsplikt og tilsvarende rett til dagpenger i inntil 52 uker innenfor en periode på 18 måneder fra 1. november 2020. For å sikre at arbeidsgiver løpende vurderer nødvendigheten av fortsatt permittering, har regjeringen foreslått å innføre en arbeidsgiverperiode på fem dager med lønnsplikt etter 30 ukers permittering, med virkning fra 1. januar 2021. Regjeringen legger til grunn at behovet for utvidet permitteringsperiode er midlertidig, og maksimal periode med fritak for lønnsplikten og dagpengeperioden under permittering reduseres derfor tilbake til 26 uker fra 1. juli 2021, dersom forholdende ligger til rette for det.

For å unngå at ledigheten festner seg på et høyt nivå ble det innført en midlertidig støtteordning for arbeidsgivere som tok permitterte tilbake i jobb i juli og august. For å stimulere til ytterligere nedgang i antall permitterte har regjeringen foreslått å videreføre lønnstøtteordningen slik at den også gjelder i oktober, november og desember, se Prop. 142 S (2019–2020).

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at utsatte grupper faller ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har avtatt kraftig gjennom de siste månedene, og det ventes ytterligere nedgang gjennom 2021. Til tross for denne nedgangen vil nivået til neste år ligge høyere enn før pandemien, og flere kan bli langtidsledige. Det øker også risikoen for frafall fra arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor en særlig økning av målrettede arbeidsmarkedstiltak for å få flere arbeidsledige raskere over i jobb. Personer med nedsatt arbeidsevne har særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet, og det foreslås en styrking av tiltaksnivået også for denne gruppen til neste år. Innenfor det økte tiltaksnivået vil innsatsen under inkluderingsdugnaden også styrkes og intensiveres. Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning, er en utsatt gruppe i arbeidsmarkedet. Regjeringen legger stor vekt på å hindre at ungdom faller ut av arbeidsmarkedet og styrker ungdomsinnsatsen til neste år. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som gir rom for å gjennomføre om lag 63 000 plasser i 2021. Det er 7 000 flere plasser enn i 2020. Innenfor det samlede tiltaksnivået vil langtidsledige, utsatte grupper blant ungdom og innvandrere fra land utenom EØS-området bli særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak. Bevilgningen vil gi et godt tilbud både til ordinære arbeidsledige og til personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår også å styrke innsatsen til varig tilrettelagt arbeid (VTA), som rettes inn mot personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (det såkalte frontfaget) forhandler først. Partene er enige om å holde lønnsveksten innenfor rammer som konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringen har denne våren og sommeren hatt tett kontakt med partene om utformingen av økonomiske tiltak i møte med pandemien og det økonomiske tilbakeslaget. På bakgrunn av resultatet fra meklingen i frontfaget anslås årslønnsveksten for økonomien samlet sett til 1,7 pst. i år. Til neste år ventes årslønnsveksten å ta seg noe opp.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Økonomiske virkninger av pandemien på lengre sikt

Økonomiske kriser kan gi svært alvorlige langsiktige virkninger. Mange land har erfart at arbeidsledigheten går lettere opp enn ned, og at den kan bli liggende lenge på et høyere nivå etter et kraftig økonomisk tilbakeslag. I Norge anslås aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien å være tilbake til nivået fra før krisen i løpet av første halvår neste år, men i mange andre land vil det ta lenger tid. På samme måte som etter den globale finanskrisen i 2008–2009 vil det kunne ta lang tid før aktiviteten er tilbake på vekstbanen fra før krisen, og arbeidsledigheten kan bli liggende høyere enn før krisen i mange år fremover.

De langsiktige økonomiske effektene av koronakrisen er usikre, og det er for tidlig å ha sikre oppfatninger. For å få bistand til slike vurderinger satte regjeringen i mai i år ned et offentlig utvalg som skal vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Utvalget ledes av Jon Gunnar Pedersen. Utvalget vil komme med sin endelige rapport i løpet av første kvartal i 2021, men skal etter oppdrag fra Finansdepartementet også gi rapporter underveis, som innspill til arbeidet med Nasjonalbudsjettet og Perspektivmeldingen.

Utvalget peker i sin rapport i forbindelse med Nasjonalbudsjettet blant annet på at midlertidige tiltak kan bremse nødvendig omstilling i økonomien, slik som støtte til foretak som har mistet inntekter og utvidede permitteringsregler. Slike tiltak bør avvikles relativt tidlig i en oppgangsfase, og tidligere enn tiltak som kan øke evnen til omstilling og vekst. Det offentliges rolle i inntektssikringen for husholdningene bør ikke kopieres overfor næringslivet. Videre peker utvalget på at ekspansiv finanspolitikk under krisen innebærer omfordeling mellom generasjoner. Ekspansiv politikk i en påfølgende oppgangsfase kan få langvarige strukturelle effekter, blant annet at ressurser overføres til næringer som produserer for å dekke innenlandske behov. Det vil gjøre overgangen til en mindre petroleumsbasert eksport vanskeligere.

Når det gjelder langsiktige strukturelle effekter, peker utvalget særlig på fire forhold:

• Det lave sysselsettingsnivået under krisen øker risikoen for at personer varig faller utenfor arbeidsmarkedet. Særlig gjelder dette unge arbeidstakere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

• Atferdsendringene under krisen har hatt positive effekter for klima og miljø. Utvalget vil vurdere om enkelte av atferdsendringene under krisen kan være varige, og hvordan vi kan videreføre positive effekter ved å prioritere tiltak som gir størst mulig nytte i forhold til kostnadene.

• Krisen har forsterket trenden i retning av sterkere digitalisering. Utvalget vil vurdere hvilke effekter dette kan få, og om offentlige tiltak kan støtte opp under slike effekter.

• De internasjonale verdikjedene ble satt på en alvorlig prøve under pandemien, og mange besto den. Men sårbarheten som ble tydelig, kan føre til endrede avveininger mellom effektiv produksjon og tiltak for å bygge beredskap. Det kan føre til geografisk endrede verdikjeder og økt oppmerksomhet om nasjonalt eierskap i strategiske industrier. Samarbeid med andre land kan gjøre Norges forsyningssikkerhet bedre rustet for fremtidige globale kriser.

Regjeringen merker seg de langsiktige strukturelle effektene utvalget her peker på. Særlig alvorlig er det dersom det økonomiske tilbakeslaget leder til at mange blir gående lenge uten arbeid, og i verste fall faller varig ut av arbeidsmarkedet. Utvalget peker på at midlertidige krisetiltak kan ha uheldige virkninger hvis de opprettholdes lenge, siden de kan hindre omstillinger ved å støtte inaktivitet i stedet for nyskaping. Slike tiltak bør avvikles relativt tidlig i en oppgangsfase. Dette har regjeringen lagt stor vekt på ved at alle krisetiltakene har en utløpsdato, og enkelte ordninger er allerede avviklet, slik som kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall. Videre har regjeringen både i Prop. 127 S (2019–2020) i slutten av mai og nå i budsjettopplegget for 2021 lagt frem omfattende tiltak som skal stimulere til ny vekst i økonomien.

Regjeringen vil i perspektivmeldingen gi en grundigere vurdering av langsiktige virkninger av den økonomiske krisen pandemien har skapt, samt gi en grundig drøfting av langsiktig opprettholdbarhet i finanspolitikken og fordeling mellom generasjoner.

Perspektivmeldingen skulle legges frem i vår, kort tid etter at pandemien rammet Norge. Koronapandemien gjorde at meldingen ble utsatt ett år. Perspektivmeldingen vil bli lagt frem våren 2021, og utvalget vil legge frem en ny underveis-rapport i forbindelse med denne meldingen. Utvalgets rapport i endelig versjon skal foreligge i løpet av første kvartal 2021.

De økonomiske virkningene av pandemien frem mot 2025 og hovedpunkter i utvalgets rapport drøftes nærmere i avsnitt 3.8 i meldingen.

Bygg og anlegg

Disse medlemmer vil vise til en medlemsundersøkelse i bygg- og anleggsnæringen (EBA) 15. oktober 2020, hvor halvparten av entreprenørbedriftene oppgir at de har betydelig lavere ordrereserver enn på samme tid i fjor. 15 pst. svarer at de har planlagt oppsigelser.

Disse medlemmer vil videre vise til at Menon Economics har beregnet et direkte omsetningstap på 50–130 mrd. kroner fram til utgangen av 2022, noe som vil kunne gi et sysselsettingstap på 50 000–120 000 årsverk.

Disse medlemmer vil understreke at offentlig sektor i en krisetid gjennom en aktiv motkonjukturpolitikk vil kunne bidra til å dempe dette fallet og gjennom det sikre arbeidsplasser og bedrifter, samtidig som helt nødvendige offentlige investeringer og vedlikehold blir gjennomført.

Maritim næring

Disse medlemmer vil videre vise til at Menon Economics har foretatt analyser som viser at det ved utgangen av 2022 vil kunne være 6 000–20 000 færre arbeidsplasser og nærmere 20 pst. lavere verdiskaping fra maritim næring enn i 2019. Isolert sett er ikke dette fallet historisk stort. Det som gjør det ekstra dramatisk, er imidlertid at det kommer på toppen av den store reduksjonen man har sett etter oljekrisen. I stedet for en gradvis økning av antall ansatte i næringen igjen, blant annet gjennom målrettet omstilling, står man derfor i fare for et ytterligere fall og at man etter hvert nærmer seg et kritisk nivå for å ivareta tilstrekkelig kompetanse og omstillingskraft i viktige deler av norsk maritim næring.

Disse medlemmer vil vise til at oljeskattepakken, som Senterpartiet bidro aktivt til å få på plass, vil gi viktige bidrag til aktivitet hos offshorerederier, riggselskaper og leverandørindustri på land. De deler av maritim næring som er rettet inn mot havbruk, ser også en positiv utvikling. I andre deler av maritim næring er imidlertid situasjonen svært krevende, og de tiltak som regjeringen og Fremskrittspartiet så langt har gjennomført og i fellesskap varslet, vil ha liten effekt på sysselsettingen.

Disse medlemmer vil vise til at effekten av koronapandemien har gitt kraftig omsetningsnedgang i alle rederisegmenter. Tall fra Rederiforbundet fra oktober viser at til nå har rederiene mistet over hver fjerde krone av omsetningen sin, og at for passasjerskip er 75 pst. av omsetningen borte.

Disse medlemmer vil fremheve Maritimt Forum sine innspill til budsjettbehandlingen på Stortinget, hvor de understreket at

«Koronakrisen har forsterket krisen i deler av den norske maritime næringen, og flere skip har gått i opplag […] Sjøfolk er blitt permittert. Hele den maritime klyngen er avhengig av at vi videreutvikler den sjøbaserte, maritime kompetansen. Forslaget til regjeringen er svært alvorlig for norske sjøfolk og for den norske maritime klyngen.»

Disse medlemmer vil understreke at det er særdeles viktig å reversere de svært ukloke forslagene som rammer norske sjøfolk og maritim næring i forslaget til statsbudsjett, samtidig som det må vedtas kraftfulle tiltak for å legge til rette for økt aktivitet og omstilling i maritim næring.

Industri

Disse medlemmer ser det som positivt at framtidsutsiktene for industrien ser vesentlig bedre ut enn ved starten av pandemien. Samtidig står mange industribedrifter i en svært krevende situasjon med permitteringer, lavere ordrereserver og store omstillingsbehov. Treforedlingsindustrien er blant disse. Dette eksemplifiseres gjennom Norske Skog Saugbrugs vedtak om å stenge en av tre papirmaskiner i Halden fra 1. januar 2021, noe som berører 50 arbeidere ved fabrikken og som medfører et bortfall av behov for 200 000 m³ tømmer. Disse medlemmer mener treforedlingsindustrien er en viktig fremtidsnæring for Norge med potensial for milliardinvesteringer som kan gi mange nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Skal potensialet utløses, må det imidlertid handles raskt, og tas nye, større grep fra statens side for å bidra i omstillingsprosessen må på plass. Disse medlemmer vil fremheve tiltak som et grønt investeringsselskap, bedre låneordninger, målrettet satsing på infrastruktur for å få råstoff frem til fabrikk og tiltak for å ta vare på og videreutvikle den viktige ressurs som arbeidsfolkas kompetanse er.

Gode og langsiktige rammevilkår er etter disse medlemmers syn viktig for å ta vare på og legge til rette for nye investeringer i norsk industri. Dessverre bidrar Norges forhold til EØS-avtalen til stadig usikkerhet knyttet til helt sentrale rammevilkår for industrien. Stortingsflertallets vedtak om å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke gjennom EØS og legge vitale deler av norsk energi- og industripolitikk i EUs hender forsterker denne usikkerheten. På toppen av dette har forslag fra blant andre Senterpartiet om å stanse eksportkabelen NorthConnect så langt ikke oppnådd flertall i Stortinget.

Disse medlemmer vil vise til at EUs kvotesystem for CO₂-utslipp medfører økte kraftpriser i Europa og derigjennom økt fare for utflagging av produksjon til andre områder i verden som ikke har tilsvarende regler for prising av utslipp, og der utslippene fra produksjonen er høyere, såkalt karbonlekkasje. Gjennom nye utenlandskabler vil prisnivået på kraft i Norge presses i retning nivået i Storbritannia og på kontinentet.

Siden 2013 har en rekke industribedrifter blitt kompensert over statsbudsjettet for høyere kraftpriser som følge av økning i prisen på CO₂-kvoter. Disse medlemmer vil understreke at CO₂-kompensasjonsordningen er avgjørende viktig for mange industribedrifter i Norge. Dessverre var regjeringen lenge passiv i prosessen knyttet til nytt regelverk i EU. Først etter at blant annet representanter for industrien og Senterpartiet ved flere anledninger presset på, engasjerte regjeringen seg mer aktivt overfor EU. På viktige områder innebærer de nye retningslinjene heldigvis en videreføring av ordningen, og det er en viktig seier at nikkelproduksjon inkluderes under de nye retningslinjene.

Disse medlemmer vil imidlertid vise til at de nye retningslinjene medfører ytterligere redusert støttesats, noe som innebærer at industribedriftene blir sittende igjen med en større del av regninga for den økte kraftprisen som økt pris på CO₂-kvoter i EU bidrar til. Dernest gir regjeringen i svar på budsjettspørsmål fra Senterpartiet svært bekymringsverdig melding om at Ineos Bamble, Ineos Rafnes, INOVYN Porsgrunn, Rana Gruber, Sydvaranger, Yara Glomfjord og Yara Porsgrunn alle ser ut til å miste hele sin CO₂-kompensasjon etter de nye retningslinjene. Samtidig svarer regjeringen at INOVYN Rafnes og Borregaard ser ut til å miste deler av sin CO₂-kompensasjon. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at Norge går nye runder med EU for å inkludere flere virksomheter under ordningen og tillate større støtte til hver virksomhet. Samtidig illustrerer saken hvordan EØS-avtalen, slik disse medlemmer ser det, griper inn i helt sentrale rammevilkår for viktige industribedrifter i Norge, og at vitale deler av norsk industripolitikk gjennom EØS er lagt i EUs hender.

Behov for mer kraftfulle tiltak

Det er behov for kraftfulle tiltak for å bidra til å dempe fallet innen ordrebaserte næringer, luftfart, annen transport og logistikk, reiseliv, eventbransjen, kulturbaserte næringer mv. og bidra til ny aktivitet og omstilling, noe disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2021.

Disse medlemmer vil vise til at både representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt økonomer, i etterkant av at statsbudsjettet ble presentert i starten av oktober, tok til orde for at oljepengebruken burde økes i 2021 for å tilpasse tiltakene bedre til den helt ekstraordinære situasjonen for arbeidsfolk og næringsliv i Norge. Disse medlemmer vil blant annet vise til at sjefsøkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, allerede samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem mente at budsjettet var for stramt, og at det var behov for å øke oljepengebruken med ca. 30 mrd. kroner. Andreassen begrunnet blant annet dette overfor Finansavisen med følgende:

«overordnet, før man kommer i gang med budsjettet, så må man tenke seg om, er vi på vei ut av en krise eller er vi på vei inn i en krise […] Finansdepartementets vurdering er at antall sysselsatte i Norge faller med 1,6 pst. i år og at det skal stige med 0,6 pst. neste år. Så legg merke til at i slutten av 2021 skal det være rundt 25 000 mennesker færre i arbeid enn ved inngangen til 2020. Det er en sterk nedgang i sysselsettingen.»

Disse medlemmer vil videre vise til at seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, på budsjettdagen kommenterte til TV2 at budsjettforslaget med en oljepengebruk på 3,0 pst. var strammere enn forventet, samtidig som regjeringens vekstanslag for norsk økonomi var langt mer positivt enn det Norges Bank hadde lagt til grunn i sine prognoser. Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1, fulgte opp med å påpeke at «oljepengebruken er betydelig lavere enn ventet», og viste til Norges Bank, som i Pengepolitisk rapport 3/20 fra september anslo at oljepengebruken i 2021 skulle ligge på 3,5 pst. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett innebærer en oljepengebruk i 2021 på om lag 3,5 pst. Disse medlemmer vil påpeke at mye tyder på at regjeringens prognoser fra tidligere i høst for utviklingen i norsk økonomi har vært for optimistiske, og at Norges Banks anslag er et mer fornuftig nivå å legge seg på.

Disse medlemmer vil understreke at situasjonen for arbeidsfolk, næringsliv og kommuner har blitt langt mer alvorlig og krevende, som følge av en ny smittebølge i Norge med tilhørende inngripende smitteverntiltak, samtidig som sentrale handelspartnere for Norge også har sett en utvikling som går i feil retning. Disse medlemmer ser det som svært gledelig og løfterikt at arbeidet med vaksiner mot covid-19-viruset gjør fremskritt. Samtidig må vi i Norge, slik disse medlemmer ser det, ta inn over oss at det vil ta tid før store deler av befolkningen er vaksinert, og at Norge sannsynligvis vil preges av økonomiske ringvirkninger av koronapandemien i store deler av 2021. For noen av de hardest rammede bransjene, som luftfart og reiseliv, må man være forberedt på at gjeninnhentingen vil ta flere år, og i flere bransjer og regioner vil det være behov for tung omstilling.

Disse medlemmer vil vise til at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet våren 2020 økte fra 241 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2020 som ble vedtatt høsten 2019, til nærmere 490 mrd. kroner ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni 2020. Selv om flere av krisetiltakene har vist seg å koste mindre enn først anslått, vil disse medlemmer påpeke at de samlede økonomiske krisetiltakene for 2020 i nasjonalbudsjettet 2021 beregnes til 126 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil videre vise til at da et bredt flertall på Stortinget vedtok kompensasjonsordningen for næringslivet i april 2020, ble det anslått et proveny på 50 mrd. kroner for månedene mars, april og mai. Resultatet ble at mindre enn 7 mrd. kroner i sum ble brukt til ordningen for månedene mars til august. Disse medlemmer vil vise til at de midler som står «ubrukt» igjen fra Stortingets opprinnelige vedtak knyttet til kompensasjonsordningen, alene er tilstrekkelig til finansiere hele den kraftfulle krisepakken som Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett ut over regjeringens forslag.

Overfor de næringsdrivende som ved inngangen til 2021 står i en enda dypere krise enn hva tilfellet var våren 2020, fremstår det etter disse medlemmers mening uforståelig den motvilje Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti utviser når det gjelder å bevilge ekstra midler slik at man treffer alle som er hardt rammet, og for å gi forutsigbarhet gjennom krisen. Denne motviljen blir etter disse medlemmers mening enda mer uforståelig når titalls milliarder kroner som opprinnelig var bevilget til næringsdrivende, ikke har blitt benyttet.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet foreslår en omfattende krisepakke i sitt alternative budsjett for 2021, fordelt på tiltak for økt aktivitet og omstilling, kompensasjonsordninger til folk og bedrifter og avgiftslettelser. Totalt beløper denne krisepakken seg til om lag 32,4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. På øvrige budsjettområder legger disse medlemmer opp til netto ca. 3,4 mrd. kroner lavere bevilgninger enn regjeringen, noe som i sum innebærer en økt oljepengebruk på ca. 29 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag inklusiv regjeringens forslag til krisepakke. Inkluderer man de krisetiltakene som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet presenterte enighet om 16. november, er oljepengebruken med Senterpartiets forslag ca. 24,5 mrd. kroner høyere.

Disse medlemmer ser det som sannsynlig at et endelig budsjettvedtak for 2021 fra regjeringspartiene og deres støtteparti Fremskrittspartiet i høst vil innebære at avstanden til oljepengebruken i Senterpartiets budsjettforslag reduseres ytterligere. Dernest vil disse medlemmer vise til at enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fra 16. november 2020 innebærer at regjeringen allerede raskt over nyttår må komme tilbake til Stortinget med vurdering av nye krisetiltak for luftfart og mulig forlenget kompensasjonsordning for næringslivet. Regjeringen må også raskt vurdere om også andre krisetiltak skal forlenges. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke har satt av én eneste krone til en mulig kompensasjonsordning for luftfart, forlengelse av kompensasjonsordning for næringsliv eller inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut over februar, ei heller til forlengede inntektssikringsordninger for arbeidsfolk etter mars.

Disse medlemmer må på denne bakgrunn konkludere med at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti enten driver bevisst urealistisk budsjettering, eller så kaster man blår i øynene på folk gjennom å gi inntrykk av at man raskt har til hensikt å komme med nye krisetiltak. Begge deler er etter disse medlemmers mening meget alvorlig og et tegn på svak styring av landet i en krisetid. Disse medlemmer mener tvert om det trengs en kriseplan gjennom målrettede tiltak for økt aktivitet og omstilling. I tillegg er det svært viktig å gi folk og bedrifter forutsigbarhet gjennom at krisetiltak forlenges så lenge ringvirkningene av pandemien fortsatt er kraftige, og minimum frem til sommeren 2021. Dernest mener disse medlemmer det er viktig å legge et mest mulig realistisk anslag til grunn for hvor mye av fellesskapets midler det er behov for å bruke i 2021. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett følger opp dette.

Disse medlemmer vil understreke alvoret i situasjonen og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar for å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen, raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Samtidig er det viktig at Norge fremover er bedre forberedt på nye bølger med koronasmitte enn hva regjeringen har vært i høst, og at det tas nødvendige grep for å sikre befolkningen og økonomien mot konsekvensene av slike nye bølger.

Disse medlemmer mener at det har vært nødvendig med strenge smittevernstiltak for å beskytte befolkningen og holde smittespredningen på et nivå som er håndterbart for norsk helsevesen. De økonomiske konsekvensene av den globale pandemien, uro i verdensøkonomien og smitteverntiltakene i Norge er imidlertid svært store. Sjelden har så mange enkeltpersoner, familier, bedrifter og nasjonens økonomi opplevd så stor økonomisk utrygghet og ustabilitet som i ukene etter at smittevernstiltakene ble iverksatt.

Disse medlemmer påpeker at hverken den enkelte nordmanns innsats eller de store tiltakene staten har satt i verk, er kostnadsfrie for landets innbyggere. Disse medlemmer opplever ikke at regjeringen i tilstrekkelig grad tar inn over seg hvordan koronakrisen slår ut forskjellig i ulike deler av landet. Tvert om vil flere av regjeringens tiltak kunne bidra til å forsterke sosiale og geografiske forskjeller, istedenfor å utjevne dem.

Disse medlemmer vil understreke at koronakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde, kan gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand. Etter koronakrisen har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes til det beste for samfunnet og den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer og budsjettområder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen ved at mange bor tett, er stor både for den enkeltes helse og for samfunnets økonomi. Disse medlemmer påpeker for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør, men at jobbtilgang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende å sikre bedre vilkår for de som daglig pendler langt for å komme til jobb, og for de som må bo på brakke.

Disse medlemmer mener fremskritt ikke oppnås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfordringer en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye situasjonen. Norge har forutsetninger for å produsere mange av de produktene som koronakrisen har vist at det er viktig at Norge og våre naturlige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv. Samtidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer som helse, mineralutvinning, matproduksjon, farmasøytisk industri og informasjonsteknologi. Disse medlemmer mener det trengs økt innsats for å stimulere til økt egenproduksjon av samfunnskritiske varer og tjenester for Norge og våre naturlige samarbeidspartnere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative statsbudsjett. Merknader til de spesifikke punktene finnes i avsnitt 3.1.3.4 i denne innstillingen.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021) Gul bok

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvåret. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.

Norsk økonomi er fortsatt satt tilbake av koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene som ble innført her hjemme og i resten av verden. Samtidig har gjeninnhentingen startet raskere enn mange fryktet. Smittesituasjonen i Norge kom raskt under kontroll etter den kraftige smitteøkningen i mars, og mange av de strenge smitteverntiltakene er blitt lempet på. Sammen med de kraftfulle økonomiske krisepakkene har det lagt grunnlag for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg markert opp igjen etter den dramatiske nedgangen i vår.

Selv om gjenopphentingen har gått raskere enn vi så for oss på forsommeren, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Mange er fortsatt permitterte og arbeidsledige. Usikkerhet og lav etterspørsel demper investeringslysten, og norsk industri melder om et betydelig fall i investeringene i år og neste år. I en del næringer, særlig innenfor tjenesteyting, vil trolig aktiviteten bli liggende lavere enn normalt så lenge det er nødvendig å opprettholde smitteverntiltak. Smittesituasjonen har nylig blitt forverret i mange europeiske land. Også i Norge har smitten økt den siste tiden. Nye smitteverntiltak er innført, først og fremst lokalt i de områdene hvor smitteøkningen har vært størst. Den positive utviklingen er skjør. Samtidig vet vi nå langt mer om hvordan ulike tiltak virker, og vi er bedre rustet til å håndtere en eventuell ny oppblussing av viruset, både helsemessig og økonomisk. Det er særlig viktig at vi unngår at arbeidsledigheten festner seg på et høyt nivå.

Pandemien og innføringen av strenge smitteverntiltak har gitt behov for ekstraordinære tiltak i finans- og pengepolitikken i inneværende år. Norges Bank satte styringsrenten ned til null, og det er satt inn tiltak over statsbudsjettet med et omfang uten sidestykke i norsk moderne historie. De økonomiske krisetiltakene som er vedtatt eller foreslått, utgjør 126 mrd. kroner i 2020. Tiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjonen blir mer normal. Staten har samlet sett kompensert for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor og dermed bidratt til økonomisk trygghet for den enkelte og til å forhindre konkurser og tap av arbeidsplasser. Tiltakene har begrenset skadeomfanget for norsk økonomi og øker samtidig muligheten for at Norge kan komme styrket ut av krisen på lang sikt.

Regjeringens strategi for veien videre; Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere, ble lagt frem i mai. Statsbudsjettet for 2021 tar denne strategien videre. Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal vi sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Budsjettet skal også svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Da må vi skape mer og inkludere flere. Den økonomiske politikken skal bidra til å:

• Få folk tilbake i jobb: Bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flest mulig kommer tilbake i jobb.

• Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane og bedrer rammebetingelsene for bedriftene.

• Skape en grønn fremtid: Legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

• Bygge kompetanse: Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole, og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Vi skal videreutvikle Utdanningsløftet 2020.

• Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet.

• Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet og bevare et sterkt internasjonalt engasjement.

Denne politikken vil både bidra til å få oss ut av krisen og være et steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor, samtidig som bruken av oljeinntekter bringes ned mot et mer bærekraftig nivå. Bruken av oljeinntekter i budsjettet for 2021 tilsvarer 3 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, i tråd med handlingsregelen.

Hovedprioriteringer i 2021

Hovedprioriteringene i 2021 er:

Godt smittevern og nødvendige støttetiltak for å møte koronakrisen

Pandemien vil fortsette å prege Norge og resten av verden i 2021. Det vil også i 2021 være nødvendig å bruke store midler på håndteringen av virusutbruddet og videreføre støtteordninger for dem som er direkte rammet av smitteverntiltakene.

En godt fungerende helsesektor er avgjørende for dem som behøver hjelp, og for at samfunnet skal fungere. Derfor prioriterer regjeringen om lag 11 mrd. kroner til helsesektoren knyttet til pandemien. Av dette foreslås nærmere 5 mrd. kroner ekstra til de regionale helseforetakene ut over ordinær aktivitetsvekst som følge av demografi. Helseforetakene skal med dette kunne opprettholde en beredskap for å håndtere et stort antall innleggelser, håndtere økte kostnader til smittevern, fortsatt kunne tilby god helsehjelp til andre pasientgrupper og ta igjen helsekøer. Regjeringens forslag omfatter også 1,1 mrd. kroner til beredskapslagring av legemidler og 650 mill. kroner til teststasjoner ved grenseovergangene. Regjeringen foreslår dessuten 3,8 mrd. kroner til inngåelse av forhåndsavtaler om levering av vaksiner mot covid-19 samt til gjennomføring av vaksinasjon.

Kommunene har økte kostnader og reduserte inntekter som følge av pandemien. Regjeringen prioriterer derfor midler til kommunene i 2021 slik at de settes i stand til å håndtere pandemien.

Innenfor kultur, frivillighet og idrett foreslås det egne ordninger som skal stimulere til aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer med de begrensninger som smittevernreglene setter. Det er usikkerhet om smitteverntiltakenes omfang og varighet neste år. Ordningene foreslås innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021, med forslag om bevilgninger på til sammen 2,6 mrd. kroner.

Det skal være mulig å opprettholde et velfungerende tog- og kollektivtilbud gjennom pandemien. Kollektivselskapene opplever reduserte inntekter grunnet pandemien og smitteverntiltakene. Regjeringen foreslår til sammen 1,9 mrd. kroner for å ta høyde for inntektssvikt. I likhet med ordningene under kultur-, frivillighets- og idrettssektoren er ordningene innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021.

For å håndtere det fortsatt høye saksomfanget og for å følge opp personer uten arbeid foreslår regjeringen en ettårig økning av Navs driftsbevilgning på 500 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Tiltak for å få folk tilbake i jobb

Både for den enkelte og for landet er det viktig at flest mulig er i arbeid. Budsjettet skal bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet, og at flere permitterte kommer tilbake i jobb. Finanspolitikken vil også neste år på bred basis bidra til aktivitet i økonomien. Vi fremmer arbeid og aktivitet blant annet gjennom oppfølging av Nasjonal transportplan og langtidsplanen for forsvarssektoren, gjennom overføringer til kommunene og til helsevesenet, gjennom skattelettelser, nye byggeprosjekter og støtteordninger som stimulerer til aktivitet i næringslivet, og gjennom ordninger som ivaretar dem som står uten jobb.

Konsekvensene av koronapandemien vil prege arbeidsmarkedet også i 2021. For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere. Den økte innsatsen skal bidra til å få ledige raskere i jobb og motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien. Samtidig har regjeringen i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått at permitteringsperioden midlertidig økes til 52 uker.

Det er innført flere målrettede ordninger for reiselivsnæringen. Deler av reiselivet er fortsatt hardt rammet av virusutbruddet og smitteverntiltakene, og for 2021 foreslås det 680 mill. kroner til særskilte tiltak rettet mot næringen.

Regjeringen følger opp flere tiltak som ble igangsatt for å skape aktivitet i 2020. Blant annet videreføres over 300 mill. kroner til mindre investeringstiltak på riksveier, over 200 mill. kroner til oppfølging av verftspakken med anskaffelse av nye forskningsfartøy og marinefartøy og økte midler til istandsetting av gamle kirkebygg.

Tiltak for å sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdsnivå i fremtiden. Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane og bedrer rammebetingelsene for bedriftene. Vi må investere fremtidsrettet, omstille oss og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjør vi blant annet ved å tilpasse oljepengebruken til konjunkturene innenfor handlingsregelens rammer. Budsjettet for 2021 er basert på en oljepengebruk på 3 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Lønnsoppgjøret er så langt gjennomført innenfor moderate rammer, samtidig som svekkelse av kronen over flere år har bidratt til å bedre konkurranseevnen.

Gode generelle rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som gir insentiver til verdiskaping og arbeid, er sentralt for å lykkes med omstillingen. Regjeringen prioriterer i 2021 brede lettelser i inntektsskatten for personer og en videre nedtrapping av formuesskatten for arbeidende kapital, dvs. aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom. Personskattelettelsene bidrar til noe økt kjøpekraft til brede lag av befolkningen. Samtidig kan reduserte trinnskattesatser over tid virke positivt på arbeidsmarkedet. Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital i formuesskatten foreslås økt fra 35 til 45 pst. Det vil gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Næringslivets evne til omstilling og vekst avhenger av høy kompetanse, forskning og utvikling. I de senere års statsbudsjetter har derfor regjeringen prioritert støtte til forskning og teknologiutvikling. Regjeringen foreslår samlet å bevilge om lag 45 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2021, blant annet gjennom Skattefunn. Dette er en økning på over 2 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020. Opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp med en økning på 360 mill. kroner. Regjeringen prioriterer også deltakelse i flere av EUs rammeprogram, herunder Horisont Europa, Digitalt Europa og EUs romprogram.

Regjeringen foreslår også andre tiltak for å støtte opp om vekst og innovasjon i næringslivet. Støtteordninger i Innovasjon Norge og eksportfinansieringsordningene videreføres på et høyt nivå. Det foreslås 100 mill. kroner til en satsing på infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen og 75 mill. kroner til å fremme norsk eksport. I lys av markedssituasjonen foreslås det også å videreføre finansieringstilbudet i den midlertidige Skipsgarantiordningen i 2021. Ordningen har en ramme på 10 mrd. kroner.

Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling samtidig som det skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Med dette budsjettforslaget legges det blant annet til rette for bedre togtilbud samt utbygging og vedlikehold av vei i hele landet. På jernbanen videreføres blant annet utbygging av InterCity på Østlandet, nytt signalsystem og Bergensbanen.

Regjeringen arbeider samtidig målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Konkurranseutsetting av jernbanen skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statens vegvesen er under omorganisering for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk.

Tiltak for å skape en grønn fremtid

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer som må møtes gjennom nasjonale tiltak og globalt samarbeid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape bærekraftig utvikling, der kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som vi har fått. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk er en gjennomgående prising av utslipp i form av klimagassavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter.

Omstillingen til et grønnere Norge må fortsette. Politikken må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt. Derfor satser regjeringen på tiltak som motiverer til å ta grønne valg.

Regjeringen baserer klimapolitikken på at forurenser skal betale, og satser på grønn teknologi og på å bidra til markeder for nullutslippsløsninger. I budsjettet foreslår derfor regjeringen at CO₂-avgiften økes med 5 pst. ut over prisstigning. I tillegg utvides bruken av avgift på klimagasser ved å oppheve fritak i CO₂-avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall. Endringene forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette legger til rette for at markedet får virke, og bidrar til at utslippsreduksjoner med lavest kostnad tas først.

Regjeringen foreslår å realisere et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂. Prosjektet, kalt Langskip, vil fange CO₂-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lagerinfrastrukturen vil samtidig bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO₂-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen foreslår at også Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte, forutsatt tilstrekkelig finansiering fra EU eller andre kilder. Bygging og ti års drift av lager og de to fangstanleggene har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger, herunder midler til Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Bussveien på Nord-Jæren, Metrobussen i Trondheim og nye tog på Trønderbanen.

For å redusere klimagassutslipp fra innenriks skipsfart foreslår regjeringen å videreføre tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip. Regjeringen stiller også krav til null- eller lavutslippsløsninger ved utlysning av nye riksveiferjeanbud der det ligger til rette for det. Låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy foreslås videreført i 2021.

Regjeringen vil satse mer på ny grønn teknologi og nullutslippsløsninger for å nå Norges klimaforpliktelser. Enova skal spisses som klimavirkemiddel i neste avtaleperiode (2021–2024). Ny styringsavtale vil vektlegge reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Enova ble gitt en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kroner i forbindelse med Prop. 127 S (2019–2020) som vil kunne finansiere klimaprosjekter også i kommende år.

Det foreslås til sammen 333 mill. kroner til næringsrettede tiltak innenfor «Grønn plattform» under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva, i tråd med signalene fra i vår. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Regjeringen foreslår også ytterligere 700 mill. kroner i investeringskapital til klimainvesteringer gjennom Nysnø. Dette kommer på toppen av om lag 1,7 mrd. kroner som tidligere er tilført selskapet.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes. Ifølge oppdaterte fremskrivinger anslås utslippene av klimagasser å avta med nesten 10 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fra 2019 til 2030. Lavere utslipp fra olje- og gassproduksjon og fortsatt avtakende utslipp fra transportsektoren bidrar mest til nedgangen.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021.

Bygge kompetanse

Regjeringen ønsker at flere fullfører videregående skole, og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. I 2021 skal vi videreføre og videreutvikle Utdanningsløftet 2020. Til sammen foreslår regjeringen 2,5 mrd. kroner til ulike tiltak i 2021.

Regjeringens budsjettforslag for 2021 gir flere mulighet til å fullføre videregående opplæring våren 2021, både avgangselever uten vitnemål og ledige og permitterte arbeidstakere. Bevilgningene til fagopplæringen foreslås økt for å legge til rette for at fylkeskommunene skal gi et utvidet tilbud i skolen til elever som ikke får læreplass, og for å videreføre den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet våren 2021 og tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Det foreslås også å etablere opplæringskoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten. Disse skal styrke samarbeidet mellom Nav og fylkeskommunene og bidra til at flere får et bedre opplæringstilbud.

Regjeringen foreslår en videreføring og opptrapping av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021, slik at det samlet bevilges midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning i 2021.

Regjeringen foreslår å øke utdanningskapasiteten ved universiteter og høyskoler tilsvarende rundt 5 000 nye studieplasser. Av disse er 4 000 plasser en del av Utdanningsløftet 2020, mens de øvrige er innfasing av tidligere tildelinger fra 2016 til 2020. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling til fleksible studietilbud. Regjeringen foreslår også å videreføre de 250 rekrutteringsstillingene som ble opprettet våren 2020.

Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men stiller også krav til omstilling og ny kompetanse. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til kompetansereformen Lære hele livet. Det foreslås å videreføre den ekstraordinære utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram, og et kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021. Det foreslås også at personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse, skal få tilbud om å ta et fagbrev. For å gjøre det enklere å kombinere deltidsutdanning med arbeid foreslås det å endre ordningen med utdanningsstøtte slik at lån og stipend kan tas ut fleksibelt over lengre tid.

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige ordningen som gir utvidet tilgang til opplæring samtidig som en mottar dagpenger, frem til 1. juli 2021.

Tiltak for å inkludere flere

Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidsliv og i samfunnslivet. Inkluderingsdugnaden og integreringsløftet har lenge vært blant regjeringens prioriterte prosjekter. Alle som kan jobbe, bør jobbe. I den krevende tiden vi nå er inne i, kan det være særlig utfordrende å få innpass i arbeidsmarkedet for personer med lite eller ingen formell kompetanse, liten yrkeserfaring, nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden og i innsatsen for ungdom. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte økes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Det iverksettes et forsøk med individuell jobbstøtte for unge. Tiltak som opplæring, mentor og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en. Regjeringen foreslår en økt innsats rettet mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Viktige virkemidler er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd til arbeidsgivere hvis det er behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere er i arbeid og deltar i samfunnet. Regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til utdanning, kvalifisering og kompetanse, som står sentralt i ny integreringslov. Dette inkluderer en norskdugnad i samarbeid med frivillig sektor og en videreføring av den ekstraordinære økningen i bevilgningen til Jobbsjansen i 2021. Det foreslås også å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over mot tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Regjeringen prioriterer også tolketjenesten, mangfold i arbeidslivet, karriereveiledning samt tiltak mot negativ sosial kontroll. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant gruppene som er særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Barn og unge fra lavinntektsfamilier må ivaretas og inkluderes. For fattige familier kan økt inntekt bidra til å bedre barnas utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i barnas tidligste leveår. Regjeringen vil øke barnetrygden for de yngste barna og øke engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger for økt deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og for førstegangsfødende i særlig utfordrende livssituasjoner, samt til kartlegging av psykiske helseplager og helsehjelp for barnevernsbarn.

Regjeringen foreslår flere plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) samt å øke bevilgningen til tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde i Arbeids- og velferdsetaten.

Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet

Det norske samfunnet er preget av at vi har høy tillit til hverandre og til offentlige myndigheter. Det siste halvåret har vist hvor viktig tilliten er, og vi er stadig vitne til hendelser i verden som minner oss om at tillit ikke er en selvfølge. Tillit er et viktig grunnlag for at samfunnet vårt fungerer så godt, og dette må vi bevare.

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller og tillit mellom folk. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. Gode oppvekstvilkår, en god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke felleskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for å lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for dem som ikke kan delta i arbeidslivet.

Viktige velferdstjenester styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer god sykehusøkonomi og legger til rette for å opprettholde en vekst som reflekterer demografisk utvikling og samtidig tar igjen noe av etterslepet som oppsto som følge av koronapandemien. Det legges til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 pst. i 2021, som overstiger behovet som følger av den demografiske utviklingen, som er anslått til 1,3 pst. Regjeringen foreslår også investeringer i sykehusbygg og e-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene.

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, som er å levere viktige velferdstjenester. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom er blitt kraftig forbedret de senere årene. Skatteinngangen har vært høyere enn lagt til grunn i budsjettene. I tillegg har sektoren fått et betydelig større handlingsrom enn ventet, som følge av at merkostnadene til demografi og pensjon har blitt lavere enn lagt til grunn. Pandemien vil ha stor påvirkning på kommunesektorens inntekter og utgifter i inneværende år. Samtidig ser det foreløpig ut til at kommunesektoren i sum blir styrket, da kompensasjonen fra staten kan komme til å overstige de anslåtte økonomiske virkningene av pandemien for inneværende år. For å få bedre oversikt over konsekvensene for kommunesektoren pågår det et arbeid i en partssammensatt arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien i kommunesektoren. Etter at gruppen har kommet med sine første vurderinger i siste halvdel av oktober, vil regjeringen legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunesektoren.

Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,0 mrd. kroner i 2021. Det legger til rette for en styrking av det kommunale tjenestetilbudet, slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Kommunesektoren får også et særskilt tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021, slik at ikke den midlertidige skattesvikten i år skal gi en varig virkning på inntektsnivået fremover. Kommuneforvaltningens økonomi er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021.

Kriminalitet skaper utrygghet. Derfor må innbyggerne trygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivt politi og et troverdig forsvar av landet vårt.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt politidekning. Med budsjettforslaget vil de 400 midlertidige politistillingene som ble etablert i forbindelse med pandemien, videreføres i 2021. Tiltaket vil bidra til gjennomføringen av nærpolitireformen og til å øke tilstedeværelsen av politi i distriktene. Videre foreslår regjeringen at politidistriktenes innsatspersonell får mer trening og utdanning ved politiets nasjonale beredskapssenter gjennom økte bevilgninger til politidistriktene. Dessuten vil saksavviklingen i straffesakskjeden effektiviseres gjennom regjeringens forslag om økt bemanning i domstolene og påtalemyndigheten.

I budsjettet for 2021 foreslås det å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 3,5 mrd. kroner til blant annet økt bemanning, forsyningsberedskap, understøttelse av alliert trening og øving samt investeringer i materiell og infrastruktur.

Beredskap er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for at Norge kan delta i en ny programperiode i EUs ordning for sivil beredskap.

Vi skal også videreføre et sterkt internasjonalt engasjement, ikke minst under en pandemi som rammer mange av de fattigste landene særlig hardt. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 38,1 mrd. kroner, tilsvarende 1 pst. av BNI.

De økonomiske utsiktene og hovedtrekk i regjeringens økonomiske politikk

Koronapandemien fortsetter å prege den økonomiske situasjonen i Norge og i resten av verden. Europa og Norge opplever nå en ny smittebølge. Pandemien og de strenge smitteverntiltakene som først ble iverksatt i vår, og som de siste ukene er strammet kraftig inn igjen i flere land, har store konsekvenser for både norsk og internasjonal økonomi. Konsekvensene er særlig store for de som er blitt rammet av covid-19, eller som har opplevd at arbeidsplassen har måttet stenge ned.

Her hjemme ble det i mars og april raskt innført omfattende tiltak for å begrense smitten og de negative økonomiske konsekvensene. Hensikten med de økonomiske tiltakene var å sikre inntektene for dem som ble rammet av krisen, og bidra til at levedyktige bedrifter skulle klare seg gjennom krisen, slik at grunnlaget var til stede for at aktiviteten kunne ta seg raskt opp igjen. I de påfølgende månedene har regjeringen i flere omganger tilpasset den økonomiske politikken til den rådende smittesituasjonen gjennom å iverksette nye økonomiske tiltak og justere eksisterende ordninger. Tiltakene har vært viktige for å dempe ulikheter krisen skaper, siden permitteringer særlig har rammet grupper med lav inntekt og lite eller ingen formell utdanning.

Parallelt med å avhjelpe de umiddelbare konsekvensene de strenge smitteverntiltakene har medført for norsk økonomi, har regjeringen lagt vekt på at tiltakene skal bidra til at vi møter de langsiktige utfordringene Norge står overfor. Da de strengeste smitteverntiltakene kunne oppheves på forsommeren, ble regjeringens arbeid rettet mot å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting. Målet er å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå, og at ungdom og personer med svak tilknytning til arbeidslivet støtes varig ut. Derfor la regjeringen frem sin strategi for å få Norge ut av krisen før sommeren. Regjeringen vil skape mer og inkludere flere gjennom en kraftig satsing på kunnskap, grønn omstilling og inkludering. De omfattende tiltakene vil ha effekt både i inneværende år og på lengre sikt. Regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett for 2021 viderefører denne langsiktige strategien.

Etter det kraftige aktivitetsfallet i vår hentet økonomien hos mange av våre handelspartnere seg bedre inn enn ventet. Den siste tiden har imidlertid smittetallene økt kraftig i Europa, og mange land har igjen strammet til smitteverntiltakene. Selv om de nye tiltakene så langt ikke er fullt så omfattende og inngripende som i vår, er det sannsynlig at veksten i Europa mot slutten av året vil bli svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Europakommisjonen anslår at gjeninnhentingen vil bli satt tilbake av den nye smittebølgen, og nedjusterer vekstanslaget for EU i 2021. Kommisjonens anslag indikerer at BNP for eurolandene vil vokse med 4,2 pst. i 2021, mens det i nasjonalbudsjettet ble lagt til grunn en vekst på 5,3 pst. Det vil ifølge Europakommisjonen ta minst to år før EUs økonomi returnerer til nivået før pandemien. Usikkerheten oppgis å være svært stor, og det er en risiko for at de økonomiske arrene blir dypere og mer varige i form av langtidsledighet, konkurser og lavere produksjonskapasitet.

Økt smitte og strengere smitteverntiltak går særlig ut over allerede hardt rammede næringer som restaurant og uteliv, hotell, kultur, reiseliv, transport og personlig tjenesteyting. Tjenestenæringene utgjør en betydelig andel av samlet aktivitet og sysselsetting i mange europeiske økonomier. Aktiviteten i disse næringene er i stor grad påvirket av smittesituasjonen og smitteverntiltakene i det enkelte land. De land som så langt har lykkes godt med en strategi basert på omfattende testing, isolering, sporing og karantene (TISK), deriblant Norge, har klart å holde den økonomiske aktiviteten bedre oppe enn andre land. Nedstengingstiltak har svært skadelige virkninger for aktiviteten i økonomien, men er likevel nødvendig dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelig til å begrense smittespredningen. Dette understreker hvor viktig det er med bred oppslutning om de smitteverntiltakene som nå gjelder, slik at det ikke blir nødvendig med mer inngripende tiltak.

Mens det tidlig i pandemien var stor usikkerhet om tilgangen på importerte varer som produseres i globale verdikjeder, er vurderingen nå at de internasjonale forsyningskjedene stort sett har fungert godt gjennom krisen. Både internasjonalt og i Norge ser vareproduksjonen gjennomgående ut til å holde seg bedre oppe enn aktiviteten i tjenestenæringer som særlig rammes av smitteverntiltak.

En eventuell økning i antallet konkurser og tap av arbeidsplasser i tjenesteytende næringer kan likevel dempe etterspørselen også i andre deler av økonomien. Økende smittespredning kan dessuten bidra til økt bekymring for sykdom og økonomisk usikkerhet. Det vil påvirke de økonomiske valgene som husholdninger og bedrifter tar, og trolig føre til lavere økonomisk aktivitet.

Norge har så langt klart seg bedre gjennom krisen enn de fleste andre land. Smitteverntiltakene har inntil den siste tiden hatt god effekt, og vi har hatt relativt sett få dødsfall. Vi har hatt omfattende økonomiske tiltak for å motvirke inntektsbortfall hos husholdninger og bedrifter, og råvarepriser på olje og metaller har holdt seg godt oppe. Dette har bidratt til at det økonomiske tilbakeslaget ikke har vært så dypt.

I nasjonalbudsjettet ble det lagt vekt på at utviklingen er skjør, og at den blant annet avhenger av den videre smitteutviklingen. Samtidig understreket vi usikkerheten i anslagene og at vi måtte ta høyde for at situasjonen raskt kunne forverres.

Den registrerte arbeidsledigheten har som ventet gått videre ned etter fremleggelsen av nasjonalbudsjettet, men i et lavere tempo enn i månedene før. Det er fremdeles registrert nesten 190 000 helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav.

Inntektssikringsordningene og utvidelsene av disse har støttet opp under husholdningenes inntekter. Den kraftige nedgangen i konsumet i vår gikk sammen med en sterk oppgang i sparingen. Etter det har forbruket økt igjen, men sparingen er fortsatt høy. Samtidig er forbruket vridd bort fra tjenester og utenlandsreiser til varer, og oppgangen i varekonsumet har derfor vært markert. Boligprisene har også økt igjen de siste månedene, etter et fall i mars og april, og ligger nå høyere enn før smitten brøt ut her hjemme. Aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp igjen i sommer, men er likevel klart lavere enn før krisen. Sesongjustert lå verdiskapingen i fastlandsøkonomien i august 3,9 pst. lavere enn i februar.

Norge opplever nå en kraftig smitteøkning. Viruset sprer seg raskt, og alle fylker har smitteutbrudd. Fortsetter denne utviklingen, vil det kunne skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi har sett i flere land i Europa. Regjeringen har derfor innført nye nasjonale smitteverntiltak. I tillegg er det innført strengere lokale tiltak i områder med mye smitte, blant annet i Oslo og Bergen.

Sammen med svakere utvikling ute gir den økte smitten høyere sannsynlighet for at veksten blir lavere enn tidligere lagt til grunn. Økt smittespredning og strengere smitteverntiltak kan slå ut i høyere sparing og lavere konsum i husholdningene. Langsommere vekst internasjonalt kan påvirke norske eksportbedrifter negativt, og styrken i dette utslaget er avhengig av om situasjonen forlenges og forverres. Økt usikkerhet og lavere aktivitet ute kan dessuten slå ut i bedriftenes investeringer. Også her hjemme kan vi risikere at de økonomiske konsekvensene blir mer varige dersom ledigheten holder seg høy lenge, utsatte grupper mister fotfestet i arbeidsmarkedet og selskapenes gjeld vokser.

Samtidig er det enkelte forhold som bidrar til å dempe den negative virkningen av lavere vekst i landene rundt oss. I Europa er det særlig tjenestesektorene som nå rammes, hvor norsk eksport er mindre eksponert. En betydelig del av norsk varehandel skjer med Asia, hvor smitten ser ut til å være bedre under kontroll, og hvor veksten har tatt seg opp igjen. Oljeprisen har de siste månedene holdt seg klart høyere enn de lave nivåene i den første fasen av pandemien, noe som bidrar til å holde inntektsstrømmen og aktiviteten i deler av norsk økonomi oppe.

Utviklingen de siste ukene gir grunn til bekymring og ny usikkerhet. De norske smitteverntiltakene er strammet inn, men er ikke like inngripende som i mange andre land. Regjeringens oppfordring til å holde seg mest mulig hjemme vil likevel føre til at tjenestenæringer som reiseliv, servering, hotell, kultur, publikumsåpne arrangementer og kollektivtransport fortsatt vil oppleve krevende tider med lav aktivitet. I områder med høyere smitte er det lokalt innført tiltak som har større effekt på den økonomiske aktiviteten. I Oslo er det innført midlertidig skjenkestopp, og både i Oslo og Bergen er treningssentre, treningshaller, svømmehaller og museer midlertidig stengt.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er stor, og utviklingen fremover vil særlig avhenge av hvordan og hvor raskt vi klarer å få ned smittetallene igjen. Vekstanslagene i nasjonalbudsjettet var forenlige med at smitteutbrudd ble håndtert lokalt, og en godt fungerende TISK-strategi. Usikkerheten om smitteutviklingen har økt, og det kan nå også tenkes scenarioer som innebærer at den økonomiske gjeninnhentingen i perioder stopper opp og utsettes. Skulle det bli nødvendig å sette inn tiltak som ytterligere stenger ned virksomheter i Norge, vil utslagene bli enda større.

Vi kan få perioder med høyere og lavere smittetrykk frem til en effektiv vaksine er rullet ut i befolkningen. Det legges fortsatt til grunn at en vaksine er sannsynlig i 2021, og at sannsynligheten er økende utover i året. De prognosene vi nå jobber ut fra, tilsier at hovedvekten av vaksinene vil kunne komme fra og med andre kvartal 2021, men det er fortsatt usikkerhet om hvor effektivt vaksinene vil forhindre smittespredning. Hvis en vaksine med god effekt på smittespredning kan implementeres i stor skala, vil smitteverntiltakene kunne reduseres og frykten for smitte avta. I en slik situasjon vil den økonomiske veksten kunne stige markert, særlig sett i lys av den høye sparingen i husholdningene, og det kan ikke utelukkes at det kan skje allerede mot slutten av 2021.

Regjeringen vil gjøre det som skal til for å bidra til å få Norge best mulig gjennom pandemien og den økonomiske krisen. Regjeringen er beredt til å innføre de tiltak som er nødvendige. Det legges frem nye økonomiske tiltak i proposisjonen, og videre bruk av økonomiske virkemidler må ses i sammenheng med de svært omfattende tiltakene som allerede er innført eller foreslått.

Regjeringen har i budsjettet for 2021 prioritert tiltak som følger opp strategien for veien videre; Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere, som ble lagt frem i Prop. 127 S (2019–2020) i mai. Budsjettet har dessuten tiltak som bidrar til godt smittevern og gode helsetjenester, og nødvendige støttetiltak for å møte koronakrisen også i 2021. Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal vi møte de langsiktige utfordringene landet står overfor. Da må vi skape mer og inkludere flere.

Nye forslag i tilleggsnummeret

Regjeringen legger i proposisjonen frem tiltak på til sammen 17,7 mrd. kroner. Sammen med de tiltakene som tidligere er lagt frem, bidrar budsjettoppleggene for 2020 og 2021 kraftig til å stimulere den økonomiske aktiviteten. Tiltakene i proposisjonen er særlig rettet inn mot helsesektoren, kommunesektoren, bedrifter med stort omsetningsfall som følge av pandemien og forlengelse av utvidelser i inntektssikringsordninger.

En godt fungerende helsesektor er avgjørende for dem som behøver hjelp, og for at samfunnet skal fungere. Regjeringen foreslår i proposisjonen å øke bevilgningen til flere helsetiltak sammenlignet med forslaget i Gul bok 2021. Blant annet foreslås det å opprette et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr samt å legge til rette for innkjøp av hurtigtester og relevante legemidler. Regjeringen legger også vekt på å dempe psykiske og sosiale belastninger som følge av smitteverntiltakene, bl.a. ensomhet blant unge, studenter og eldre. Det fremmes derfor flere forslag som skal forsterke den innsatsen regjeringen allerede har lagt opp til i 2021.

Koronapandemien har store økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. For å få bedre oversikt over konsekvensene pågår det et arbeid i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra staten og kommunesektoren som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunene og fylkeskommunene. Som varslet i Gul bok 2021 kommer regjeringen nå tilbake med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunesektoren, etter at arbeidsgruppen har kommet med sine første vurderinger av konsekvensene for inneværende år i en delrapport som ble lagt frem i midten av oktober. Regjeringens bevilgningsforslag i proposisjonen på totalt 7,3 mrd. kroner tar utgangspunkt arbeidsgruppens beregninger og skal kompensere for kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien for 1. halvår i 2021. Dette skal sette kommunene i stand til å håndtere pandemien, slik at det ikke skal være nødvendig å redusere tjenestetilbudet for øvrig, herunder tilbud til sårbare grupper, barnehage, skole eller eldreomsorg.

Regjeringen varslet i Prop. 142 S (2020–2021) en ny kompensasjonsordning for reiselivsnæringen med en mulig ramme på 1 mrd. kroner. I lys av situasjonen for norsk næringsliv foreslår regjeringen nå en ny, bred kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien for perioden september 2020–februar 2021. Ordningen vil, med noen justeringer og forenklinger, erstatte kompensasjonsordningen som gjaldt fra mars til august 2020. Dette innebærer at bedrifter som opplever betydelig omsetningsfall, fremdeles kan få dekket deler av sine faste, uunngåelige kostnader. Ordningen vil være rettighetsstyrt. Den vil fremdeles være innrettet slik at en forverring av smittesituasjonen og strengere tiltak som påvirker omsetningen i bedriftene, vil tilsi at flere bedrifter kommer inn i ordningen og støtten til den enkelte bedrift blir større. Anslaget for utbetalinger fra ordningen er 5 mrd. kroner. Ordningen vil bli forvaltet av Brønnøysundregistrene, mens mye av kontrollen vil legges ut til revisorer/regnskapsførere. Regjeringen gir arbeidet med å få på plass det praktiske rundt søknadsportal og øvrige systemer høy prioritet.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 mrd. kroner til kjøp av minstetilbud av flyruter og merkompensasjon til FOT-rutene. Dette er ett av flere tiltak rettet mot luftfarten som skal bidra til regjeringens hovedmål om at det på kort sikt, til markedet normaliserer seg, er et tilstrekkelig flytilbud innenlands. På lengre sikt er målet at flytilbudet i Norge er godt, og at etterspørselen innenlands og på hovedrutene inn og ut av Norge dekkes, med sunn og god konkurranse på stamrutene. Øvrige tiltak som foreslås i proposisjonen, er utvidelser i garantiordningen for flyselskaper. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor for å ivareta infrastrukturen for luftfarten.

Regjeringen foreslår å bevilge 0,5 mrd. kroner til en ny kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Videre foreslås det en ordning med støtte til store publikumsåpne arrangementer som var planlagt i perioden 5. mars–31. desember 2020, men som på grunn av smitteverntiltakene er avlyst eller kraftig nedskalert. Det foreslås også bevilgning til utbetalinger innenfor ordningen for bedriftsutvikling i reiselivet som skal bidra til nødvendig omstilling i næringen.

I mars ble det vedtatt en rekke utvidelser i inntektssikringsordningene for å motvirke effektene av økt ledighet, stengte barnehager og skoler og et forventet høyt omfang av koronarelatert sykefravær. Det er tidligere besluttet å forlenge permitteringsperioden til 52 uker for permitteringer som inntreffer til og med 30. juni 2021. I proposisjonen foreslår regjeringen å videreføre den økte kompensasjonsgraden i dagpengeordningen til 31. mars 2021 for nye og løpende tilfeller. Regjeringen foreslår også å videreføre de midlertidige endringene i sykepengeordningen frem til 31. mars 2021. Dette vil redusere arbeidsgivers utgifter og kompensere selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt ved koronarelatert fravær. Det foreslås også å videreføre særreglene i sykepengeordningen frem til 31. mars 2021 og særreglene i ordningen med omsorgspenger frem til 30. juni 2021. Regjeringen foreslår også å doble kvoten med omsorgspenger i 2021.

De største bevilgningsforslagene i proposisjonen gjelder følgende:

• Regjeringen foreslår 6,2 mrd. kroner til kommunene i innbygger- og skjønnstilskudd som kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien. I tillegg foreslås det 1,05 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene.

• Regjeringen foreslår 5 mrd. kroner til en ny, noe justert og forenklet, generell kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall i perioden september 2020–februar 2021.

• Regjeringen foreslår om lag 1 mrd. kroner til helsesektoren. Av dette foreslås 771 mill. kroner til et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, 110 mill. kroner til legemidler mot migrene og 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger.

• Midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende ved koronarelatert fravær foreslås videreført til 31. mars 2021. Dette har en anslått kostnad på 1 mrd. kroner i 2021.

• Regjeringen foreslår 1 mrd. kroner for å ta høyde for midlertidig flyrutekjøp også i 2021.

• Regjeringen foreslår å videreføre den forhøyede kompensasjonsgraden i dagpengeordningen frem til 31. mars 2021, med en anslått kostnad på 700 mill. kroner i 2021.

• Regjeringen foreslår å etablere en kompensasjonsordning for smittevernutgifter for bedrifter med innleid utenlandsk arbeidskraft som ikke benytter offentlige karantenehotell. Utgiftene anslås til 480 mill. kroner.

• Videre foreslås 300 mill. kroner til en støtteordning for publikumsåpne arrangementer.

• Regjeringen foreslår 250 mill. kroner til ordningen for bedriftsutvikling for reiselivsbedrifter.

• Det midlertidige regelverket for omsorgspenger knyttet til koronapandemien foreslås videreført frem til 30. juni 2021. I tillegg får foreldre doble kvoter med omsorgspenger i 2021. Dette har en anslått kostnad på 195 mill. kroner i 2021.

• Det foreslås 158 mill. kroner til ulike tiltak rettet mot sårbare grupper for å avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av pandemien og smitteverntiltakene.

• For å redusere risikoen for importsmitte foreslår regjeringen å etablere en ordning med karantenehotell ved større flyplasser og grensepasseringssteder. Utgiftene anslås til 120 mill. kroner.

• I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) ble kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere besluttet videreført ut 2020. Kompensasjonen for desember 2020 utbetales i januar 2021, noe som gir en anslått kostnad på 100 mill. kroner i 2021.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 ble det innført en midlertidig ordning med betalingsutsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav mv. Utsettelse kan gis i perioden 10. juni og frem til 31. desember 2020. Regjeringen foreslår at skyldnere som har fått utsatt betaling etter den midlertidige utsettelsesordningen, skal kunne betale inn kravene over tid. Ordningen vil påvirke hvilket budsjettår inntektene bokføres. På usikkert grunnlag anslås ordningen med midlertidige betalingsutsettelser å omfatte om lag 6 mrd. kroner mot slutten av året. Hvis alt dette først innbetales i 2021, øker skatteinntektene med 6 mrd. kroner i 2021 og reduseres tilsvarende i 2020. En slik forskyvning av skatteinntekter mellom år påvirker ikke det strukturelle skattenivået og endrer ikke skatteinntektene når en ser 2020 og 2021 samlet. I tillegg er det behov for å fremme forslag som følge av forliket på Stortinget om Prop. 142 S (2019–2020). Endringene på skatte- og avgiftsområdet utgjør totalt om lag 5,2 mrd. kroner i økte inntekter i 2021.

Årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet og takstforhandlingene for leger, psykologer og fysioterapeuter ble utsatt fra våren til høsten 2020. Som følge av dette ble virkningene for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet mv. ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer i budsjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021), men inngår i denne proposisjonen. I sum utgjør disse utgiftene 556,8 mill. kroner i 2020.

Regjeringen foreslår å dekke inn de økte utgiftene gjennom å øke bruken av oljepenger, jf. omtale i kap. 1.2 nedenfor. De foreslåtte bevilgningsøkningene som følge av lønnsoppgjøret og takstoppgjørene foreslås dekket gjennom en tilsvarende reduksjon på kap. 2309 post 1.

Hovedtall for budsjettets stilling

Regjeringen har møtt koronapandemien med en kraftig finanspolitisk respons. For å motvirke de negative konsekvensene av krisen er bruken av oljepenger og offentlige utgifter blitt økt til nivåer vi ikke har vært på tidligere. Samtidig har lavere aktivitet i økonomien gitt nedgang i statens skatte- og avgiftsinntekter og andre inntekter. For å understøtte langsiktig bærekraft i offentlige finanser må midlertidige krisetiltak fases ut etter hvert som økonomien gradvis bedres og behovene avtar. En nedtrapping av utgiftsnivået i offentlig sektor understøtter også vekst og sysselsetting i privat sektor og nødvendige omstillinger i økonomien.

I budsjettforslaget for 2021 er omfanget av ekstraordinære tiltak mindre enn i 2020, men bruken av oljepenger ligger likevel betydelig høyere enn før krisen. Medregnet forslagene i dette tilleggsnummeret innebærer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 en bruk av oljepenger, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, på 331,1 mrd. kroner. Det er en økning på 17,7 mrd. kroner fra anslaget i Gul bok 2021, hvorav 17,2 mrd. kroner skyldes økte utgifter og det resterende skyldes endringer på inntektssiden.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebærer forslagene i dette tilleggsnummeret isolert sett en økning av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 0,5 pst. Dette bidrar til at budsjettimpulsen i 2021 blir tilsvarende mindre negativ enn anslått i nasjonalbudsjettet, og den anslås nå til 2,4 pst. Den negative impulsen for neste år må ses i sammenheng med det svært ekspansive opplegget for 2020, med en budsjettimpuls på rekordhøye 4,5 pst. Ser vi de to årene samlet, er finanspolitikken klart ekspansiv med en samlet budsjettimpuls på 2,1 pst. Modellberegninger referert i nasjonalbudsjettet viser at finanspolitikken samlet sett virker sterkt ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i 2021.

Medregnet forslagene i tilleggsnummeret tilsvarer bruken av oljepenger 3,2 pst. av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra en anslått uttaksprosent på 3,0 pst. i det opprinnelige budsjettforslaget. At oljepengebruken kunne øke hvis smittesituasjonen forverret seg, er i tråd med det regjeringen kommuniserte i forbindelse med budsjettfremleggelsen. Ved budsjettfremleggelsen ble det kommunisert at regjeringen ville komme tilbake med forslag til bevilgninger til kommunesektoren etter at arbeidsgruppen som har kartlagt de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunene og fylkeskommunene, hadde kommet med sine vurderinger. Regjeringen følger situasjonen nøye og vil fremme de forslag som er nødvendige for å håndtere pandemien.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 383,1 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonalbudsjettet 2021.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst i 2021 anslås til -3,5 pst., opp fra anslått -4,6 pst. i Nasjonalbudsjettet 2021.

Det er ikke forslått endringer i statens lånetransaksjoner sammenlignet med Gul bok 2021.

Tabell 3.1 Nøkkeltall for 2021-budsjettet (mrd. kroner og pst.)

Rammeområde 3 – Kultur

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til Norsk rikskringkasting (NRK) med 176,4 mill. kroner grunnet mindrebehov som følge av lav merverdiavgiftssats (6 pst.) første halvår 2021.

Rammeområde 7 – Arbeid og sosial

Disse medlemmer viser til at partene er enige om å foreslå å bevilge 166 mill. kroner for å videreføre den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut februar 2021.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 1 mill. kroner for å utsette innføringen av arbeidsgiverperiode II til 1. mars 2021.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 4 mill. kroner for å forlenge den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger som blir permittert eller mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet, til 31. mars 2021.

Rammeområde 8 – Forsvar

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 253 mill. kroner for å forsere 310 årsverk i Forsvaret i 2021. Disse medlemmer viser til at beløpet inkluderer ti nye spesialiststillinger i Cyberforsvaret. Øvrige årsverk innrettes i tråd med anbefalingene i Forsvarssjefens fagmilitære råd.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 1 mill. kroner slik at Norge kan slutte seg til Det europeiske forsvarsfondet i 2021.

Rammeområde 9 – Næring

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått en bevilgningsøkning på 960 mill. kroner for å utvide kompensasjonsgraden i den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, slik at kompensasjonsgraden blir henholdsvis 70 pst. i september og oktober 2020, 85 pst. i november og desember 2020 og 80 pst. i januar og februar 2021. Samtidig legger disse medlemmer til grunn at regjeringen øker grensen for maksimalt tilskudd per foretak/konsern per kalendermåned til 80 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 50 mill. kroner for å redusere antallsbegrensning for å komme inn under kompensasjonsordningen for publikumsåpne arrangementer til 350 personer.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å styrke omstillingsordningen for reiselivet med 100 mill. kroner.

Rammeområde 15 – Helse

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 40 mill. kroner for å videreføre aktivitetsprogrammet Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 75 mill. kroner til aktivitetstilbud til langtidsbeboere ved sykehjem og beboere i omsorgsboliger med heldøgns bemanning.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 20 mill. kroner til teknologi mot ensomhet.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 75 mill. kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å bevilge 55 mill. kroner til besøksvertordningen.

Rammeområde 17 – Transport og kommunikasjon

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått en økt bevilgning på 310 mill. kroner til økt kjøp av flyruter i 2021.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått en ekstraordinær engangsbevilgning på 35 mill. kroner til Torp flyplass for de første fire månedene i 2021 til dekking av tap.

Rammeområde 20 – Stortinget, finansadministrasjon mv.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen for kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner med 40 mill. kroner grunnet redusert merverdiavgiftsbelastning i kommunesektoren som følge av lav merverdiavgiftssats (6 pst.) første halvår 2021.

Rammeområde 21 – Skatter, avgifter og toll

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å redusere lav merverdiavgiftssats til 6 pst. fra 1. januar til 1. juli 2021 med proveny på 1 166,4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å utvide den midlertidige opphevelsen av flypassasjeravgift knyttet til pandemien ut 2021 med proveny på 1 515 mill. kroner.

Trygge jobber

Norge er bedre stilt enn de fleste andre land, men disse medlemmer viser til at allerede før pandemien så vi en urovekkende utvikling i arbeidslivet: Andelen av befolkningen som er i jobb, har falt over tid. Under dagens regjering er det blitt 50 000 flere uføretrygdede, og antallet uføre under 30 år er fordoblet. Det blir stadig vanskeligere å finne jobb for personer med lite utdanning. Blant personer over 20 år som ikke har fullført videregående opplæring, var det i 2019 under seks av ti som var i arbeid. Fortsatt ser vi at kvinner deltar i arbeid i betydelig mindre grad enn menn, og at de i større grad må ta til takke med deltidsstillinger, selv om de helst vil ha en hel stilling.

Høsten 2020 preger kampen mot koronapandemien hele det norske samfunnet. Etter å sikre liv og helse er det viktigste vi gjør å hindre at mennesker faller varig ut av jobb, og at forskjellene øker som følge av krisen.

Aktiv finanspolitikk for å sikre arbeid

Disse medlemmer viser til at regjeringen la fram et budsjettforslag som selv med optimistiske premisser for smitteutviklingen og optimistiske anslag for økonomien la opp til en fortsatt høy ledighet og 30 000 færre sysselsatte ved utgangen av 2021 enn ved inngangen til 2020. Etter at budsjettet ble framlagt, har smitteutviklingen i Norge og hos våre handelspartnere blitt langt mer alvorlig. Nedgangen i ledigheten har bremset opp, og vi står foran nye permitteringer og økt ledighet.

Regjeringens tilleggsnummer til budsjettet tar bare delvis innover seg den nye realiteten, er altfor nølende og kortsiktig og sørger ikke for den nødvendige tryggheten for bedrifter og arbeidsfolk. Faren er stor for at den urovekkende utviklingen vi så i arbeidslivet før pandemien, med en for lav andel i jobb og en ledighet som bet seg fast som uførhet, forsterkes.

Disse medlemmer mener vi ikke kan tillate at koronakrisen fører til at folk faller varig ut av arbeidsmarkedet. Det vil svekke grunnlaget for vår felles velferd i framtiden. Disse medlemmers budsjettforslag er derfor mer ekspansivt enn regjeringens forslag.

Som i alle sine alternative budsjetter legger disse medlemmer fram en kraftigere satsing på felles velferd, på å få folk i jobb og på å kutte utslipp framfor regjeringens skattekutt til de med mest fra før. Og som i alle år vil dette i større grad bidra til å få folk i jobb. Men for 2021 er vi nødt til ikke bare å slå ned smitten, men også å få ned ledigheten.

Disse medlemmer foreslår derfor en tiltakspakke på over 14,7 mrd. kroner for å sikre arbeidsplasser og rettferdighet. Oljepengebruken økes tilsvarende. Tiltakspakken består først og fremst av midlertidige tiltak som er proporsjonale med koronavirusets negative effekter på bedrifters omsetning og folks inntekt. De aktivitetsskapende tiltakene består av oppgaver fellesskapet skal løse, og stimulering av investeringer som kutter klimautslipp. Finanspolitikken må brukes aktivt til å bekjempe krisen og tiltakene justeres og suppleres ettersom situasjonen utvikler seg.

Trygghet og forutsigbarhet for arbeidsfolk og bedrifter – koronastøtte forlenges til sommeren

Disse medlemmer viser til at smitteverntiltak og økonomiske mottiltak må gå hånd i hånd. Bedrifter og arbeidsfolk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for å sikre arbeidsplasser så lenge smitteverntiltakene gjør det nødvendig. EU legger til grunn at leveransen av en vaksine for alvor vil kunne være i gang i april 2021, og norske myndigheter har antydet at en vaksineringsprosess vil vare fram til sommeren. Da må folk og arbeidsplasser få økonomiske tiltak som gir trygghet og forutsigbarhet, og koronastøtten må nå forlenges til sommeren.

Rettferdig inntektssikring og kraftige arbeidsmarkedstiltak for å få flere i jobb

Disse medlemmer viser til at koronakrisen har rammet skjevt. De med lavest inntekt har blitt særlig rammet av permitteringer og oppsigelser. De som allerede var utsatt på arbeidsmarkedet, får en enda vanskeligere situasjon. I alle kriser må fellesskapet stille kraftig opp, men i en krise hvor den store ledigheten er en konsekvens av vår felles kamp mot smitte, er fellesskapets ansvar for å sikre rettferdighet enda større.

Tiden er ikke inne for å ta bort det ekstra sikkerhetsnettet som kom på plass i mars 2020. Den forhøyede dagpengesatsen, det reduserte inntektskravet, den maksimale dagpengeperioden og inntektssikringsordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere og permitterte lærlinger må derfor videreføres til 1. juli 2021. Maksimal periode for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker forlenges tilsvarende.

Disse medlemmer viser til at til sommeren 2021 vil mange tusen arbeidstakere som har blitt permittert og arbeidsledige, nok en gang bli rammet når de går glipp av tusenvis av kroner i feriepenger. Dette er ikke bare grunnleggende urettferdig, men det er også uklokt at en hardt presset reiselivsnæring skal miste tusenvis av kunder når den trenger det mest.

Disse medlemmer foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger og setter av 3,4 mrd. kroner til dette. I mars risikerer mange permitterte å bli oppsagt fordi permitteringsperioden utløper, samtidig som smitteverntiltakene fortsatt kan prege landet sterkt. Arbeidslivets parter må være i førersetet for permitteringsordningen, men disse medlemmer har allerede i dette budsjettet satt av midler til å finansiere en utvidelse også av permitteringsperioden til 1. juli, dersom det ønsket kommer fra partene i arbeidslivet.

Fellesskapet må stille kraftigere opp for å hjelpe ledige og permitterte tilbake i jobb. Disse medlemmer foreslår derfor midler til 4 000 flere tiltaksplasser, 300 flere VTA-plasser og økte ressurser til Nav for å følge opp permitterte og arbeidsledige. Disse medlemmer vil også gi bedrifter økte muligheter til å velge opplæring framfor permittering, og setter av midler til bedriftsintern opplæring og en pilot for opplæring innen industri 4.0.

Et tøffere arbeidsmarked øker behovet for studieplasser, og disse medlemmer øker i sitt alternative budsjett antallet studieplasser med 3 000, hvorav 1 000 plasser er midlertidige. Det er også behov for ekstraordinær innsats for å sikre lærlingplasser. Det opprettes derfor et fond for å sikre læreplasser og opplæring i arbeidslivet i kriserammede lærefag.

Regjeringens manglende prioritering av unge og innvandrere og feilslåtte AAP-endringer er også til stede i budsjettforslaget for 2021. Disse medlemmer foreslår derfor en økning på 50 mill. kroner for å sikre tettere oppfølging av unge arbeidssøkere.

Disse medlemmer er særlig bekymret for at mange ikke får nødvendig oppfølging etter at lengden på arbeidsavklaringspengerperioden ble redusert fra fire til tre år, og fremmer derfor forslag om å fjerne den innførte karenstiden i AAP-ordningen og å sikre at personer som ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet innen utgangen av perioden de kan motta arbeidsavklaringspenger, får rett til forlengelse.

Altfor mange personer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Nøkkelen til integrering er arbeid, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering. Derfor styrkes arbeidsrettede kommunale integreringstiltak med 55 mill. kroner.

Kompensasjonsordninger og aktivitetstiltak for bedriftene

Disse medlemmer vil understreke at kompensasjonsordninger må treffe de som rammes, gi nok støtte og være på plass så lenge det er nødvendig. Ordningen burde også sørget for at virksomhetene som er hardt presset, ikke måtte vente til over nyttår på å få tilgang på midler.

Disse medlemmer foreslår at det må være en kompensasjonsordning for næringslivet på plass fram til sommeren, at støttegraden må være høyere når smitteverntiltakene er strenge, og at flere omfattes av ordningen, og legger derfor inn lengre varighet og øker justeringsfaktoren i første omgang i november, desember og januar til 0,8.

Ordningen må også justeres slik at folk holdes i jobb, og at det stimuleres til aktivitet når det er mulighet til det. Regjeringen må derfor jobbe for å dekke lønnsutgifter i kompensasjonsordningen i tråd med Holden-utvalgets forslag.

For å styrke varigheten og omfanget av kompensasjonsordningen foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen med 3,8 mrd. kroner.

For å unngå at mange bedrifter nok engang faller utenfor, vil disse medlemmer også foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av den generelle kompensasjonsordningen, slik som sesongbedrifter, og foreslår 500 mill. kroner til en slik ordning.

Luftfarten er av avgjørende betydning i et langstrakt land som Norge. Bransjen står nå i en dyp krise, og fellesskapet må stille opp for norske og skandinaviske flyselskaper for å sikre rutetilbud og trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer forventer at regjeringen raskt kommer til Stortinget med oppdaterte tiltak for å oppnå dette.

Kulturlivet er hardt rammet av pandemien. Disse medlemmer foreslår derfor blant annet å sikre en fortsatt ordning for kompensasjon for arrangører og underleverandører fram til sommeren 2021 og setter av 300 mill. kroner til dette.

Mediene mistet store deler av omsetningen da Norge stengte ned i mars, og regjeringen har mislyktes i å utforme en støtteordning som treffer medienes behov. Disse medlemmer vil sikre mediemangfoldet og setter derfor av 50 mill. kroner i ekstraordinær mediestøtte.

Disse medlemmer fortsetter å stille krav om at fellesskapets krisepenger skal sikre arbeidsplasser og ikke aksjonærer, blant annet gjennom utbyttebegrensninger og åpenhet. Slike krav åpner for at fellesskapet stiller rausere opp, da risikoen for at støtte tildeles unødig, minimeres.

Målrettede tiltak for å øke aktiviteten

Samtidig som reiselivet må støttes gjennom en bred og sterk kompensasjonsordning, må det også settes av økte utviklingsmidler for å bygge nye muligheter og jobber innenfor seriøse reiselivsbedrifter. Disse midlene suppleres med en økning i midlene til markedsføring av reiselivet for å bidra til at kundene kommer raskest mulig tilbake igjen.

Maritim næring risikerer å bli hardt rammet, og det er nødvendig å stille opp med kraftfulle tiltak for å unngå at verdifull kompetanse går varig tapt. Disse medlemmer foreslår derfor en maritim pakke på om lag 500 mill. kroner i tillegg til å reversere regjeringens kutt i nettolønnsordningen for sjøfolk.

Disse medlemmer foreslår nye aktivitetsskapende ordninger for miljøvennlig resirkulering og ombygging av offshoreflåten og en styrket satsing på nullutslipps hurtigbåter.

Den store usikkerheten kan gå hardt ut over andre ordrebaserte næringer som byggenæringen og deler av industrien. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 1,5 mrd. kroner til fylker og kommuner for å sikre aktivitet i byggenæringen gjennom økt vedlikehold, oppgradering og rehabilitering. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som kan kutte utslipp og bidra, til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering. Deler av midlene tildeles kommunene med høyest ledighet.

Industrien må få mulighet til å benytte krevende tider til investeringer i framtidsrettet og mer klimavennlig produksjon og styrke Norge som vertsland for framtidsrettet industri. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke Enovas arbeid med utslippskutt i industrien med 350 mill. kroner.

Noen kommuner er ekstraordinært hardt rammet av ledigheten. Disse medlemmer vil styrke disse kommunenes muligheter gjennom å øke bevilgningen til regionale omstillingsmidler med 100 mill. kroner.

Det kompetente arbeidslivet

At alle får muligheten til å fullføre og bestå videregående skole, er en sentral forutsetning for framtidig arbeidsdeltakelse og muligheter for den enkelte. Men det trengs også en storsatsing på livslang læring. Den må være i regi av partene i arbeidslivet. Livslang læring må bli en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar sammen med den enkelte arbeidstaker.

Disse medlemmer foreslår en omfattende kompetansesatsing neste år, både for de som er i jobb, og de som vil i jobb. En del av dette er blant annet et nytt bransjeprogram for transport og opprettelse av et kompetansefond på 130 mill. kroner. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning og være styrt av partene i arbeidslivet.

En milliard mer til yrkesfag

Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer. Disse medlemmer foreslår en bred og langsiktig satsing på yrkesfagene på 1 mrd. kroner over fire år til moderne utstyr i undervisningen, praksistilskudd, utdanne flere yrkesfaglærere, mer penger til kostnadskrevende fag og et fond som skal sikre læreplasser og god opplæring i kriserammede bransjer.

Disse medlemmer vil innføre en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det er uakseptabelt at 6 000–7 000 søkere ikke får læreplass til å fullføre utdanningen sin – hvert år. For å innføre en nasjonal garanti trengs det flere store prosjekter å lære av, slik Nordland fylkeskommune gikk i gang med fra høsten 2019.

Flere fagskoleplasser og flere studieplasser

Samfunnet har et stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. For at yrkesfagene skal være attraktive, må det også finnes gode muligheter til å videreutvikle sin kompetanse som fagarbeider. Disse medlemmer vil ha en langt større opptrapping av nye studieplasser og en videreutvikling av kvaliteten på tilbudet og foreslår 1 000 nye fagskoleplasser i 2021, en satsing på fagskolelæreres kompetanse og å gi fagskolene en større rolle i kompetansereformen.

Disse medlemmer vil ha en langt større satsing på utdanning til flere og foreslår 3 000 nye studieplasser i 2021, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og for grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleier- og helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag.

Et seriøst arbeidsliv for alle

Et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer har foreslått en rekke tiltak for å styrke det seriøse arbeidslivet, blant annet kollektiv søksmålsrett, innstramminger i innleieregelverket og bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås også en dobling av fagforeningsfradraget for å styrke fagforeningenes posisjon.

Riksrevisjonen har kritisert regjeringen for svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer vil ha et seriøst arbeidsliv for alle og foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynets, politiets og Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping med 101,15 mill. kroner.

I tillegg foreslår disse medlemmer å opprette en godkjenningsordning for bilvask og øke overtredelsesgebyrene i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

For å nå målet om at hele landet skal dekkes av a-krimsentre, foreslås det å opprette et nytt a-krimsenter på Gjøvik i Innlandet.

Disse medlemmer vil stanse farlige vogntog på norske veier. Bedre lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene øker trafikksikkerheten og foreslår å bevilge 50 mill. kroner til utekontroll av kjøretøyer for å stanse farlige lastebiler med underbetalte sjåfører.

Pensjon

Velferdsstaten er et spleiselag der vi yter etter evne og får etter behov, og folketrygden er fellesskapets viktigste verktøy for å sikre dette. Målet er en god og rettferdig pensjon for alle. Å sørge for at det skjer, er fellesskapets ansvar.

Det største hullet i dagens pensjonssystem som må tettes, er tjenestepensjon fra første time og første krone. Det vil gi en bedre pensjon til unge, arbeidstakere med små stillinger og de som har lavest inntekt. Disse medlemmer har foreslått at 1 million flere nordmenn skal tjene opp til pensjonen sin for alt arbeidet de gjør, ved å innføre pensjon fra første krone i privat sektor.

En verdig alderdom er umulig uten en pensjon det går an å leve av. Disse medlemmer vil videreutvikle pensjonssystemet og gjøre det enda mer rettferdig i tråd med prinsippene fra pensjonsreformen og foreslår å endre reguleringen av pensjoner slik at pensjonistene i framtiden ikke går i minus i år med reallønnsvekst for lønnstakerne. Disse medlemmers forslag innebærer at dagens praksis, hvor løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng, erstattes av en årlig regulering med faktisk snitt av forventet lønns- og prisvekst.

Disse medlemmer foreslår også å øke minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner og å videreføre et skjermingstillegg for uføre pensjonister født før 1954 for å sikre mer sosial rettferdighet også blant våre eldste.

Likestilling

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk bygd på kunnskap og utvikling. Innsatsen for heltidskultur, mot sosial kontroll av minoritetsjenter og for likelønn og økonomisk likestilling trenger et løft. Pådriverarbeidet for økt likestilling må prioriteres. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke likestillingssentrene i tillegg til å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillingsorganisasjonene.

Faste, hele stillinger er mye av grunnlaget for den norske arbeidslivsmodellen. Mange arbeidstakere, særlig i kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg, har en daglig og ukentlig kamp for å sikre seg vakter og stillingsbrøker som til sammen nærmer seg en hel stilling. Dette er ikke akseptabelt. Disse medlemmer foreslår tiltak på 200 mill. kroner som vil fremme likestillingen.

Skape jobber i hele landet

Disse medlemmer vil ta hele landet i bruk. Det handler om å motvirke sentralisering gjennom en aktiv stat, legge til rette for arbeidsplasser og bruke naturgitte fortrinn. Slik kan vi også legge grunnlaget for nye, grønne industrieventyr. Storsatsing på karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn utvikling i vår maritime næring har et enormt potensial til å kutte utslipp og trygge tusenvis av arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil understreke at denne ny-industrialiseringen krever et aktivt eierskap, og foreslår derfor å styrke Statkrafts muligheter for en industriell hydrogensatsing ved å øke midlene til deres rådighet med 1 mrd. kroner. Det betyr større finansielle muskler til å etablere et sterkt kompetansemiljø og en nasjonal grunninfrastruktur for produksjon og distribusjon av hydrogen.

Fra norsk side kan et initiativ til en nordisk hydrogensatsing med felles forskningsprogrammer kombinert med et innovasjonssamarbeid og tettere energidialog med våre viktigste energikunder i Europa bidra til å plassere Norge i en lederposisjon for den internasjonale utviklingen innen hydrogen.

Disse medlemmer har som mål å etablere to fangstanlegg for karbon, som kommer i tillegg til et anlegg for transport og lagring. Staten må stille mer opp for å sikre gjennomføringen av dette og foreslår å øke den betingede statlige medfinansieringen for Fortum Oslo Varmes fangstanlegg fra regjeringens forslag på 3 mrd. til 4,5 mrd. kroner.

I påvente av svar på Fortum Oslo Varmes søknad om støtte fra EUs innovasjonsfond foreslår disse medlemmer 30 mill. kroner i budsjettet for 2021 til videre framdrift og for å ivareta kompetanse.

Nytt eksportprogram

Olje og gass er en viktig næring for Norge, men inntektene fra eksport av petroleumsprodukter faller. Siden 2013 har handelsbalansen med utlandet falt med nesten 300 mrd. kroner. Norge er det landet i OECD som har tapt størst andeler i verdenshandelen de siste tiårene.

Norges eksportfremme er i dag underfinansiert og lite tilgjengelig. Det brukes betydelig mindre ressurser på eksportfremme enn i våre naboland. Mange bedrifter opplever i dag at det er vanskelig å utnytte og finne fram i virkemiddelapparatet. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til forenkling og tilgjengeliggjøring av virkemiddelapparatet for eksportfremme, som skal sikre at flere og særlig mindre bedrifter får støtte.

De norske næringsklyngene bidrar til kompetansedeling og bedre utnyttelse av ressurser og infrastruktur og gir grobunn for nye ideer som kan tas ut i verden. For å videreutvikle dette arbeidet foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til delprogram for modne klynger med 25 mill. kroner for å kunne iverksette programmet.

For en del bedrifter er tunge prosesser og begrensede ressurser i byråkratiet det største hinderet for økt eksport, og disse medlemmer foreslår derfor 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for eksportfremme i forvaltningen under Mattilsynet.

Disse medlemmer foreslår et investeringsprogram for å stille til rådighet statlig kapital og kompetanse for kommersialisering og skalering av større næringsutviklingsprosjekter i Norge. I tillegg foreslås det å utvide mandatet til GIEK og Eksportkreditt, slik at de kan finansiere innenlandske klimaomstillingsprosjekter og nye økte eksportmuligheter.

Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomi er å ta vare på verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig og minimere mengden avfall. Disse medlemmer foreslår derfor et nytt program for sirkulærøkonomi for å få fortgang i bruken av resirkulerte materialer og et nasjonalt testsenter for sirkulærøkonomi. Et slikt innovasjons- og testsenter vil gi tilgang til lokaler, utstyr og teknologi for å utvikle og teste ut nye løsninger som reduserer avfallsmengder til deponi og øker gjenvinningen, og vil være et viktig supplement til industriens egne forskningssentre.

Disse medlemmer foreslår 30 mill. kroner til et nytt program, Pilot-S, for sirkulærøkonomi og 10 mill. kroner til et testsenter under Siva.

Fylkeskommunal næringsutvikling

Disse medlemmer vil ha vekst og utvikling i hele Norge. Regjeringen har i årevis kuttet de regionale utviklingsmidlene. Dette går ut over arbeidet med næringsutvikling som tar hele landet i bruk. Disse medlemmer foreslår 200 mill. kroner til regionalt næringsutviklingsarbeid.

Som en del av dette foreslås tre piloter med regionavtaler i Nordland, Trøndelag og Viken på 15 mill. kroner. Dette skal være forpliktende avtaler mellom stat, kommuner og regioner. Formålet er å sikre utvikling og vekst i hele landet og langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd.

For å styrke næringsutvikling i hele landet foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til regionale utviklingsmidler, bedriftsintern opplæring og nordområdesatsingen Arktis 2030 med til sammen 360 mill. kroner.

Gjennom tiltakspakken for å motvirke de økonomiske konsekvensene av koronapandemien bevilges også 1,5 mrd. til økte midler til å skape aktivitet gjennom oppgraderinger og vedlikehold i regi av fylker og kommuner.

Sjømatnæringen

Sjømatnæringen er avgjørende for trygge lokalsamfunn og spennende næringsmuligheter langs kysten. Disse medlemmer går imot regjeringens forlag om å innføre en kontrollavgift for fiskeflåten og kuttet i føringstilskuddet fordi det svekker næringens evne til å opprettholde aktivitet i distriktene. Disse medlemmer vil heller øke aktiviteten langs kysten med et verdiskapingsprogram for økt bearbeidingsgrad i fiskeindustrien på 33 mill. kroner.

Maritim næring

Maritim industri er i en spesielt krevende situasjon på grunn av koronapandemien. Sysselsettingen ved norske verft står i fare for å falle med opp mot 60 pst. fram mot 2022. En slik utvikling vil også ha dramatiske konsekvenser for Norges muligheter til å ta lederskap innen nye næringer, og spesielt innen lav- og nullutslippsteknologi.

For å stimulere til aktivitet blant de norske rederiene foreslår disse medlemmer å fjerne taket i nettolønnsordningen for offshoreskip for 1. og 2. termin 2021.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger samt innføre en toppfinansieringsordning for offshoreflåten.

I tillegg foreslås det å gjøre nødvendige endringer i støtteordningene for å sikre at ombygging av skip og fartøyer får maksimal støtte til lav- og nullutslippsteknologi.

Utslippsfrie hurtigbåter er en stor næringsmulighet for Norge. Disse medlemmer vil derfor styrke dette arbeidet med 125 mill. kroner og vurdere om det bør organiseres gjennom et felles fylkeskommunalt utviklingsselskap.

Reiselivsnæringen

Disse medlemmer vil sikre arbeidsplasser innen reiselivsnæringen, som representerer store og små bedrifter over hele landet. Da Norge ble stengt ned i mars, forsvant utenlandske turister over natta. Samtidig stoppet markedet for konferanser og andre større arrangementer helt opp. Reiselivsaktørene går en mørk vinter i møte med mange tomme hotellsenger, ledige nordlysturer og permitterte ansatte.

Disse medlemmer foreslår tiltak som skal trygge arbeidsplasser innen reiselivet i hele Norge, og som skal bidra til at vi har en sterk reiselivsnæring når samfunnet åpner igjen. Kompensasjonsordninger må treffe de som rammes, de må gi nok støtte, og de må være på plass så lenge som nødvendig.

Disse medlemmer foreslår at det må være en kompensasjonsordning for næringslivet på plass fram til sommeren, at støttegraden må være høyere når smitteverntiltakene er strenge, og at flere omfattes av ordningen. Derfor legger disse medlemmer inn varighet ut juni og øker justeringsfaktoren i første omgang i november, desember og januar til 0,8. Ordningen må også justeres slik at folk holdes i jobb, og at det stimuleres til aktivitet når det er mulighet til det. Regjeringen må derfor jobbe for å dekke lønnsutgifter i kompensasjonsordningen i tråd med Holden-utvalgets forslag.

For å styrke varigheten og omfanget av kompensasjonsordningen økes bevilgningen med 3,8 mrd. kroner. For å unngå at mange bedrifter nok en gang faller utenfor, vil disse medlemmer også foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av den generelle kompensasjonsordningen, slik som sesongbedrifter. Det foreslås 500 mill. kroner til en slik ordning. Disse tiltakene gjør det mulig for bedriftene i reiselivet å planlegge fram i tid, og det foreslår, at denne støtten betales ut så raskt som mulig.

Krisen må brukes til å legge til rette for en bærekraftig reiselivsnæring med gode arbeidsvilkår for sine ansatte. For å bidra til å bygge nye muligheter og jobber innenfor seriøse reiselivsbedrifter, økes omstillingsmidlene. Disse midlene suppleres med en økning i midlene til markedsføring av reiselivet for å sikre jobbene og bidra til at kundene kommer raskest mulig tilbake igjen når krisen er over.

Skog

Sirkulær- og bioøkonomien skaper store næringsmuligheter for landbruket og skognæringen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til skogplanting og ungskogpleie, gi midler som gjør det mulig å etablere et nasjonalt anlegg for industriell gjenvinning av tre, samt utbedre fylkesveier for tømmertransport.

Velferd for alle

Et land med arbeid og bosetting over hele landet er fundamentet for et sterkt fellesskap og for vår felles identitet. Framtidstro lokalt gjør Norge bedre nasjonalt. Derfor representerer disse medlemmer både byenes og distriktenes parti. I generasjoner er det bevist at Norge lykkes best når vi står sammen – by og land, hand i hand. Barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og noe av det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene trengs en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi.

Kommunene gikk inn i 2020 med det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene på minst 15 år. Koronapandemien kom på toppen av dette, og krisen er ikke over ennå. Regjeringen må peke framover og inn i 2021 for å gi kommunene sikkerhet og trygghet for kommunenes økonomi. Da må kommunene få den nødvendige garanti for kompensasjon av tapte skatteinntekter, merutgifter og reduserte inntekter fra kollektivtrafikk også i 2021.

Disse medlemmer viser til at kommunene står overfor store endringer og investeringsbehov. Eldrebølgen, behov i skoler og klimaendringer krever alle store investeringer. Regjeringens svar er en oppgavekorrigert realvekst på kun 0,4 pst. ifølge deres egne tall. Men samtidig får kommunene økte demografikostnader, økte pensjonskostnader og kostnader til barnehagenorm og lærernorm. Med dette svekker regjeringen velferden og øker forskjellene mellom by og land.

Disse medlemmer har større ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole. Lærerne, sykepleierne, helsefagarbeiderne og alle de andre som jobber i kommunen, er førstelinjen i velferdstjenestene våre. Fylkeskommunene må settes bedre i stand til økt innsats for videregående opplæring, omlegging til nullutslippsferger og et bedre kollektivtilbud.

Disse medlemmer foreslår å styrke fylkes- og kommuneøkonomien med 3,45 mrd. kroner i 2021 ut over regjeringens forslag. Ekstraordinære midler ut over dette bevilges til fylkene og kommunene gjennom tiltakspakken for å bekjempe ledigheten.

Vårt felles helsevesen

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere helsekronene til felles beste, og foreslår derfor å avvikle regjeringens statsstøttede privatiseringsreform i sykehusene og avvikle den dyre og byråkratiske eksperimenteringen med statlig eldreomsorg.

Disse medlemmer vil redusere veksten i lederlønninger, økningen i antall ledere og bruken av konsulenter og gjennomføre tydelige effektiviseringskutt i Direktoratet for e-helse.

Antallet helseforsikringer har økt med 200 000 under denne regjeringen. Disse medlemmer er sterkt imot amerikaniseringen av norsk helsevesen den økte forekomsten av behandlingsforsikring gir. Derfor foreslås en særavgift for denne typen forsikringer.

Disse omprioriteringene gir mellom 1,2 og 1,3 mrd. kroner til bruk på mer helse for alle.

Likeverdige tjenester, uavhengig av adresse og lommebok

Disse medlemmer viser til at en felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Koronapandemien gir et stort etterslep av behandlinger i sykehusene. I 2021 vil det bli store utgifter til smittevernutstyr og til å ta igjen behandlinger innen rus, psykisk helse, rehabilitering og oppfølging av for eksempel kreft. Dette betyr overtid, kvelds- og helgearbeid og lang åpningstid på poliklinikkene. Regjeringens budsjett leverer ikke engang på sykehusenes laveste anslag for hva som må til for å ta igjen etterslepet.

Disse medlemmer foreslår 1 000 mill. kroner mer til sykehusene for 2021. Midt i en pandemi leverer regjeringen Solberg et budsjett der det blir dyrere å være syk. Regjeringen foreslår å øke helseutgifter på opp mot 723 kroner i året for over 1 million nordmenn.

Disse medlemmer mener dette er en feil prioritering, og foreslår 1 000 mill. kroner slik at egenandelene blir lavere enn det regjeringen foreslår neste år. Det betyr innføring av et felles frikort på samme nivå som dagens egenandelstak 1. De som før brukte begge frikortene, vil med dette forslaget få en lettelse på 2 176 kroner. De som kun nådde egenandelstak 1, vil betale 723 kroner mindre med disse medlemmers forslag enn med regjeringens.

I Norge er det for lang ventetid på nye legemidler, delvis fordi det tar lang tid å vurdere dem. Disse medlemmer foreslår 10 mill. kroner mer til å gjøre raskere metodevurderinger.

Fastlegekrisen

Disse medlemmer tok initiativ til fastlegeordningen. En egen lege er ikke forbeholdt dem med god råd, men noe alle i landet har rett på. Ordningen er nå i en alvorlig krise. Gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger er 55,6 timer per uke. Hver tiende lege jobber mer enn 75 timer i uken. Regjeringen har stemt ned alle forslag om å styrke ordningen.

Disse medlemmer vil bruke 350 mill. kroner mer enn regjeringen på å korte ned listelengden til fastlegene og tilrettelegge for flere faste rekrutteringsstillinger i kommunene. Dette vil korte ned listene til fastlegene slik at de i snitt får 50 færre pasienter i 2021.

Eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at eldreomsorgen står overfor en enorm oppgave i 2021. Vi må forebygge isolasjon og ensomhet. Vi skal beskytte våre eldre mot et farlig virus og samtidig gi gode opplevelser og frihet i hverdagen. Skal det være mulig, må det være nok folk på jobb og faste og hele stillinger.

Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene, i tillegg til en satsing på en helhetlig eldreomsorg som gir kulturtilbud, helseteknologiordninger slik at flere kan bo lenger hjemme, og næringsrik mat.

Det må også tilbys flere lavterskeltjenester for mennesker med demens og egne skjermingstilbud for særlig utagerende demenssyke.

Totalt foreslår disse medlemmer 290 mill. kroner til disse tiltakene.

Fra 2025 kommer antallet eldre til å øke raskt. Da må vi ha sykehjemsplasser og trygghetsboliger klare. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen har halvert takten på bygging av nye plasser, og foreslår å øke tilskuddet til nye sykehjemsplasser med 1 000 nye plasser.

Folkehelse

God folkehelse er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Dessverre er helse ulikt fordelt i befolkningen. Det er grunnleggende urettferdig at barns familie og bakgrunn i så stor grad som nå avgjør om de får lange og gode liv. Disse medlemmer vil satse på brede folkehelsetiltak som treffer hele befolkningen, som én times fysisk aktivitet i skolen og et enkelt skolemåltid.

Psykisk helse

Regjeringens løfter om en satsing på psykisk helse er ikke innfridd. Særlig psykiatrien i distriktene og lavterskelhjelp har ikke fått den styrkingen som trengs. Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner mer til lavterskel psykisk helsehjelp og støtte rundt barn og unge til neste år, samt en styrking av barne- og voksenpsykiatrien i spesialisthelsetjenesten.

Tannhelse

Tannhelsetjenestene er svært dyre, og det er et problem at ikke alle kan ivareta sin egen tannhelse. Disse medlemmer vil ha en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester og vil foreslå å begynne med å bruke 250 mill. kroner på utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet for unge voksne og utvide refusjonsordningene for grupper med spesielle diagnoser og svak økonomi. Dette betyr gratis tannhelse til personer i alderen 19 til 21 år og halv pris på tannhelsebehandling for personer i alderen 22 til 25 år.

Bemanning

I en sterk, offentlig helsetjeneste er fagfolkene den ressursen vi må ta best vare på. Dessverre er det i flere deler av landet store utfordringer med å bygge gode fagmiljøer og rekruttere nok personell. Derfor foreslår disse medlemmer nesten 100 mill. kroner til kompetansemidler og rekruttering for helsepersonell i distriktene og til å gi alle jordmødre i distriktene full stilling.

Helsefrivillighet

Over hele landet finnes det mange frivillige som gjør en enorm innsats for å hjelpe folk i deres hverdag. Disse medlemmer foreslår en pott på 25 mill. kroner til å styrke helsefrivilligheten i 2021.

Lavere barnehagepris

Regjeringen har økt maksprisen i barnehagen for vanlige familier hvert år. Disse medlemmer kutter heller i den inkluderingshemmende kontantstøtten for å kunne gi en forutsigbar barnehagepris for alle småbarnsfamilier. Derfor foreslås det at barnehageprisen reduseres med 2 805 kroner i året for ett barn, slik at vi tar prisen tilbake til nivået som ble avtalt i barnehageforliket. Disse medlemmer vil også opprette 2 900 nye barnehageplasser for at verken pris eller plassmangel skal hindre at barn får gå i barnehage.

Kvalitet i barnehagene

Regjeringen prioriterer ikke nok trygge voksne med riktig kompetanse i barnehagene. Disse medlemmer vil ansette flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene, med krav om at minst halvparten av de ansatte skal være pedagoger, og fortsette å gi barnehagene mer penger til høyere bemanning i et krevende år.

Gratis SFO for de yngste

Det er nesten 100 000 barn som ikke deltar i leken, læringen og fellesskapet i skolefritidsordningen (SFO). Mange familier velger bort SFO fordi det er for dyrt. Disse medlemmer vil ha gratis SFO etter skoletid for alle 1. klassinger og begynner med fem gratis timer i uka for alle.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at barnevernet er i krise. Vi svikter dem som trenger det mest. Rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner og dommer i EMD bekrefter dette. Regjeringen tar ikke situasjonen på alvor og avviser det viktigste: flere ansatte med mer tid til barn og foreldre. Fortsatt øker de kommersiell drift og bruker anbud som er uegnet til å ta vare på sårbare barn og familier.

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig og ideell regi, og foreslår å øke antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet med en bevilgning på 200 mill. kroner.

Oppvekstsvilkår

Forskjellene i Norge øker. Barn og unge kan falle utenfor dersom familien ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter. Koronapandemien gjør det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. Regjeringens fritidskort imøtekommer ikke dette behovet.

Disse medlemmer vil ha flere inkluderingstiltak for barn og unge og foreslår derfor full momskompensasjon og gratis utlån av sports- og friluftsutstyr over hele landet, som kan gi en umiddelbar virkning for barns inkludering.

Skole og utdanning – kvalifiserte lærere

Disse medlemmer viser til at flere elever undervises av ukvalifiserte uten lærerutdanning, og lærermangelen øker – særlig i distriktene. For mange lærerstudenter slutter underveis i utdanningen, og for mange lærere har forlatt skolen. Kvalifiserte lærere med nok tid og mer tillit er det viktigste for en god skole.

Disse medlemmer vil rekruttere og ansette 1 000 flere lærere, innføre en tillitsreform, få mer praksis og pedagogikk i lærerutdanningen og opprette et program for å rekruttere lærere tilbake til skolen.

Tidlig innsats mot frafall

Det er flere som fullfører videregående opplæring, men vi kan ikke være fornøyd med at rundt 10 000 ungdommer hvert år går ut av videregående uten formelle kvalifikasjoner. Over 88 000 unge i alderen 16–25 år har ikke bestått videregående opplæring og er heller ikke i opplæring. Elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt de første skoleårene, får problemer med videre læring.

Disse medlemmer foreslår å innføre en lese-, skrive og regnegaranti for sikre alle elever rask intensivopplæring de første skoleårene. Disse medlemmer vil gi skolene penger til å opprette innsatsteam med flere lærere, spesialpedagoger og andre fagfolk for å gjennomføre tidlig innsats og bygge et sterkere lag rundt elevene, og gi kommunene mulighet til å ansette 1 000 flere lærere og innføre en tillitsreform for å gi mer tid til å følge opp alle elever.

Mer praktisk læring i ungdomsskolen

Det er for lite praktisk læring i skolen til tross for at halvparten av elevene kommer til å velge yrkesfag, og at alle elever lærer bedre av å få prøve teori i praksis. Disse medlemmer vil ha mer praktisk læring i ungdomsskolen og foreslår å begynne med en satsing på utstyr og utvikling av en mer praktisk ungdomsskole.

Flere studieplasser

For få studieplasser hindrer lik rett til utdanning og gjør at arbeidslivet mangler kompetanse. Disse medlemmer vil ha en langt større satsing på utdanning til flere og foreslår 3 000 nye studieplasser i 2021, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og for grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleier- og helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag.

Forskning og innovasjon

Disse medlemmer etterlyser en sterkere satsing på forskning innen klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet og på fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre.

Disse medlemmer vil styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen og foreslår 150 mill. kroner til forskning på klima, bærekraft og nye næringer, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre.

Desentralisert utdanning

I framtidens arbeidsliv må langt flere lære mer, og flere må kunne ta kompetanseheving der de bor. Et godt studietilbud over hele landet er grunnleggende for å sikre at offentlig finansiert kunnskap og muligheter for videreutvikling er tilgjengelig for alle.

Disse medlemmer foreslår en storsatsing for å gjøre det enklere å få kompetansepåbygging og å ta mer utdanning som voksen eller ved siden av jobb, og vi vil bygge ut utdanningssystemet til flere og styrke utdanningsinstitusjonenes regionale rolle.

Sosial boligpolitikk

Alle har rett til en trygg og god bosituasjon, men boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin med galopperende priser til gunst for de som eier en bolig, men desto vanskeligere for de som ikke gjør det.

Disse medlemmer foreslår følgende satsinger for at flere kommer inn i boligmarkedet, og for å motvirke ulikhetene i boligmarkedet:

• Styrke Husbankens utlånsramme med 5 mrd. kroner

• Øke bostøtten med 75 mill. kroner

• Prøveordninger for å hjelpe folk inn i boligmarkedet, 5 mill. kroner

• Utarbeide en metodikk for «leie til eie», 5 mill. kroner

Disse medlemmer vil styrke kommuneøkonomien slik at kommunene bedre kan legge til rette for at det bygges flere boliger, og foreslår å innføre en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp på 20 mill. kroner og styrke og utvide områdesatsingsarbeidet med 35 mill. kroner, øke heistilskuddet med 20 mill. kroner slik at eldre kan bo lenger i egen bolig, og bevilge 10 mill. kroner til å reetablere boligetablering i distriktene.

Trygghet og nærhet til tjenester

Det skal være trygt å bo i alle deler av landet. Politiet skal kjenne sine lokalsamfunn, ha kapasitet til å forebygge og være raskt på plass når kriminalitet blir begått.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke følger opp enigheten i forliket om politireformen. Særlig er det grunnleggende premisset og enigheten om et styrket nærpoliti, klare krav til lokale prosesser og tiltak for kultur og ledelse brutt. For små bevilgninger over tid svekker også gjennomføringen.

Opptrappingen må starte nå. Derfor foreslår disse medlemmer å øke de frie driftsmidlene til politiet med 150 mill. kroner og 61 mill. kroner til politiets påtalemyndighet samt øke domstolenes midler med 25 mill. kroner.

Kriminalomsorgen har fått for trange rammer. Det går ut over innholdet i soningen, undergraver rehabiliteringen og øker gjentakelsesfaren etter løslatelse. Disse medlemmer foreslår å øke driftsmidlene til kriminalomsorgen med 100 mill. kroner, 5 mill. kroner til å utvide ungdomsenhetene for å få barn ut av voksenfengsel og 17 mill. kroner til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer vil styrke rettssikkerheten. Ofre for kriminalitet skal ikke måtte vente i flere år for å få sin straffesak oppklart eller oppleve at en voldtektssak henlegges på grunn av ressursmangel, og disse medlemmer foreslår 4 mill. kroner til drift av krisesentersekretariatet og 1 mill. kroner til Oslo forliksråd og går imot regjeringens kutt på 10 mill. kroner i spesielle rettshjelpstiltak.

For å bedre vanlige folks tilgang til rettshjelp og juridisk rådgivning vil disse medlemmer etablere nærtjenestesentre over hele landet og setter av 16 mill. kroner til pilotprosjekt.

Samfunnsberedskapen må styrkes. Disse medlemmer foreslår å styrke beredskap og lederutdanning i DSB med 30 mill. kroner og dekke kostnadene ved nødnett med 21 mill. kroner.

Rettferdig klimapolitikk

Disse medlemmer viser til at klima- og naturkrisen blir verre for hver dag som går. Norge er ikke i rute med å nå våre klimaforpliktelser til å halvere utslippskutt innen 2030. Samtidig som Norge har meldt inn et forsterket klimamål om å redusere utslipp med opp mot 55 pst. innen 2030 til FN, viser forslaget til statsbudsjett at regjeringen ikke iverksetter mange og store nok tiltak for nå målene. Klimakutt om ni år krever investeringer og forutsigbare rammebetingelser for grønt næringsliv i dag.

Disse medlemmers utslippsbudsjett viser hva slags type målsettinger og tiltak som må til for å kutte utslippene med 55 pst. i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030.

CO₂-avgift

Å sørge for at den som forurenser, betaler for sine utslipp, er det mest effektive klimatiltaket.

Disse medlemmer foreslår å øke CO₂-avgiften med 10 pst. årlig fram til 2030, med unntak for bensin og diesel, der avgiften skal økes med 5 pst. årlig fram til 2025. Dette gir en utslippsreduksjon på 100 000 til 200 000 tonn CO₂ i 2021. Men baksiden av medaljen når det gjelder økt CO₂-avgift, er en skjev byrdefordeling i klimapolitikken. En krone i avgift utgjør en større del av budsjettet til en husholdning med lav enn med høy inntekt.

Rettferdig omstilling

Disse medlemmer ønsker en rettferdig omstilling. Derfor er disse medlemmers løfte for den kommende stortingsperioden at ingen avgifter skal øke uten at andre skatter eller avgifter reduseres tilsvarende. Derfor reduserer disse medlemmer skatten for personer med lav og alminnelig inntekt.

Stopp skattefinansiert luksusforbruk

Disse medlemmer viser til at elbilpolitikken i Norge begynner å gi resultater. Andelen elbiler i nybilsalget øker stadig. I 2021 forventes flertallet av solgte biler å være elbiler. Etter omleggingen til nytt målesystem for bilers klimagassutslipp blir utslippseffektene mer treffsikre.

Elbilpolitikkens skyggeside er at ikke alle får ta del i godene. Selv om elbilen er kraftig subsidiert, må man fremdeles ha råd til å kjøpe bilen i utgangspunktet. Dagens elbilfordeler favoriserer de som har råd til å kjøpe nye og dyre biler.

Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til å subsidiere de mest luksuriøse elbilene. De som har råd til dyre biler, har også råd til å betale moms på dem. I praksis betyr det å ilegge merverdiavgift på elbiler, men med et fradrag på 600 000 kroner. Dersom prisen på bilen overstiger dette beløpet, påløper det alminnelig moms på det overskytende beløpet. En bil som i dag koster 700 000 kroner, vil få ilagt moms for 100 000 kroner, slik at den nye kostnaden på bilen blir 725 000 kroner. Det er en prisøkning på 3,6 pst.

Disse medlemmer foreslår samtidig følgende endringer i engangsavgiften for å ivareta konkurransefordelen til elbilene:

• CO₂-komponenten: lik økning på alle trinn, dvs. med 27,3 pst. også på de to siste høyeste trinnene. Redusert innslagspunkt på 10 g for å begynne å betale CO₂- komponent.

• NO_X-komponent: 150 kroner per milligram per km.

• Økt krav om rekkevidde for hybridbiler før de får fullt vektfradrag, til 100 km.

• Vektkomponent: nytt trinn over 2 000 kg på 500 kroner.

Lading fra Lindesnes til Nordkapp

Den norske bilparken er blant de grønneste i verden. For å få ned utslippene skal den bli enda grønnere. Men med et økende antall elbiler på veiene må vi få ned ladekøene og forhindre at strømtomme elbiler stanser i kulda fordi det er langt til neste ladestasjon. Mange ladestasjoner bygges ut av private aktører, men noen steder trengs det fremdeles drahjelp fra det offentlige.

Disse medlemmers ladesatsing for 2021 innebærer blant annet en pott på 150 mill. kroner for norske kommuner som ikke har en hurtigladestasjon i dag. Kystriksvegen langs kysten av Nordland trekker til seg mange turister. Ladeutbyggingen har gått sakte langs den 650 km lange veien. Disse medlemmer foreslår et tilskudd til Nordland fylkeskommune på 50 mill. kroner for elektrifisering av den flotte kystruta. Kortere avstand mellom ladestasjonene demper rekkeviddeangsten, men for at norgesferien 2021 skal kunne bli elektrisk, må også noen ladere lade lynraskt. Potten er nok til å dekke både en hurtigladestasjon og en lynladestasjon per femte mil. Ladenettet må håndteres som en like viktig infrastruktur som selve veinettet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Statens vegvesen for å utarbeide en nasjonal ladestrategi. Strategien må identifisere hvilke andre strekninger som trenger statlig støtte for å kunne ta del i elbilutviklingen, modeller for kostnadseffektiv drift med mer stabile priser samt vurdere hvor store ladeparker med minst 50 hurtigladere bør lokaliseres. Ikke alle har råd til å investere i ny bil eller en brukt elbil og ladeutstyret som kreves. Med stadig økende kostnader knyttet til forurensning risikerer de med dårlig råd å bli låst inne i gårsdagens teknologi.

Disse medlemmer vil ha alle med i det grønne skiftet og foreslår derfor 10 mill. kroner til Husbanken til en ordning hvor familier med lav inntekt kan søke om støtte til å investere i en ladestasjon ved hjemmet.

Grønne veivalg som binder hele landet sammen

Klimaendringene merkes allerede. Vi ser det særlig i distriktene, hvor flom, ras, tørke og andre ekstreme værfenomen blir en stadig vanligere del av hverdagen. Målsettingene i klimapolitikken er like, men tiltakene er forskjellige. Klimapolitikken må behandle distriktene og byene ulikt.

Disse medlemmer vil gjøre det mulig for flere å velge miljøvennlig transport for sine daglige reiser og for frakt av gods. Derfor trenger vi trafikksikre veier, effektive havner og et godt kollektivtilbud.

Disse medlemmer mener at trafikkveksten i tettstedene skal møtes med bedre tilbud på buss og bane, bedre sykkelveier og bedre gangveier. Dette er viktig for å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensning, men også for å gi bedre framkommelighet i områder med mye kø. Staten skal finansiere inntil 70 pst. av de store kollektivutbyggingene i de store byene, og disse medlemmer foreslår derfor 127 mill. kroner ut over regjeringens forslag for 2021.

Frakt av gods langs kysten må øke for å redusere utslippene. Regjeringen begår en tabbe ved å kutte i Kystverkets budsjett og dermed nedprioritere fiskerihavner og kystinfrastruktur. Disse medlemmer vil ruste kysten for framtiden og foreslår derfor økte investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak på hhv. 20 og 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Klimaendringene er en utfordring for trygg og sikker ferdsel på veiene våre. Nye skredsikringsprosjekt trygger hverdagen for folk. Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger til ras- og skredsikring på 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Den digitale framtiden må være digital for alle, uansett hvor man bor. Tilgang til bredbånd varierer mellom bygd og by, men også mellom kommuner i én og samme region. Vi må styrke beredskapen, sikre lik tilgang til digital infrastruktur for alle og gi grunnlag for desentraliserte tilbud og næringsutvikling i hele landet.

Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges totalt 500 mill. kroner til utbygging av høyhastighets internett i hele landet i 2021 og setter derfor av 235,90 mill. kroner mer enn regjeringen.

Klimavennlige kommuner

Disse medlemmer vil styrke det lokale og regionale klimaarbeidet og foreslår derfor å øke Klimasats med 100 mill. kroner. Ordningen fremmer klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som bidrar til redusert klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer foreslår en ny ordning for flere grønne investeringer i norske kommuner. Kommunalbanken gir allerede grønne lån til kommuner i dag. Fordelen ved å velge grønt framfor grått utgjør i dag 0,1 prosentpoeng lavere rente. Disse medlemmer foreslår at fordelen gjøres fem ganger så stort, til et halvt prosentpoeng. Renterabatten skal gjelde for lån inntil 250 mill. kroner per investering. Dette beløpet tilsvarer f.eks. en mellomstor skole. I kroner og øre betyr forslaget at et prosjekt til 250 mill. kroner med 30 års nedbetalingstid og 2,5 pst. rente få en total besparelse på 15,1 mill. kroner, tilsvarende 6 pst. av investeringskostnaden. I tillegg medfører klimariktige prosjekter gjerne besparelser over prosjektets levetid, som følge av lavere energibruk, mindre vedlikeholdsbehov, egenproduksjon av fornybar energi eller at prosjektet er bedre tilpasset et endret klima.

Naturkrisen

Tap av natur er en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som klimaendringene. Tap av arealer og naturmangfold bidrar til å forsterke konsekvensene av klimaendringene.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til restaurering av natur ut over regjeringens forslag for 2021.

Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster med hyppigere ekstremvær, økte nedbørsmengder og raskere snøsmelting. Vi må forebygge og reparere skade fra flom og skred, men også tilpasse oss de klimaendringene som er her allerede. Disse medlemmer foreslår å bevilge 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag for 2021 til bedre sikring mot flom og skred.

Kultur og frivillighet

Disse medlemmer foreslår å øke kulturbudsjettet med 870 mill. kroner, fordi vi skal tilbake til målet om at kulturens andel av statsbudsjettet er 1 pst. For å bidra til aktivitet og økt deltakelse styrker vi kulturfondet, filmfondet og den kulturelle grunnmuren i kommunene. I tillegg suppleres den nasjonale satsingen med etablering av regionale fond, gjenoppretting av Den kulturelle spaserstokken og prioritering av et løft for kunstnerøkonomien.

Frivillighet

Frivilligheten gir møteplasser, engasjement, utvikling og tilhørighet i et fellesskap. Frivilligheten skaper gode lokalsamfunn landet over. Disse medlemmer vil innføre full momskompensasjon, slik at organisasjonene kan bruke sin tid til aktivitet, og sørge for at barn og unge inkluderes, uavhengig av familienes økonomi. Disse medlemmer foreslår også å styrke frivilligsentralene med 20 mill. kroner.

Samiske kulturformål

Disse medlemmer vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Disse medlemmer mener det er viktig å vektlegge språk og kulturkompetanse i skole, barnevern og helsetjeneste.

Disse medlemmer foreslår å styrke Sametinget med 50 mill. kroner for 2021 ut over regjeringens forslag.

Utenriks og forsvar

Vårt felles forsvar trenger flere folk. Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. Basert på NATO-alliansen skal Forsvaret avskrekke og forebygge krig og konflikt. For å kunne håndtere nye og mer sammensatte trusler trenger Norge et sterkt forsvar, moderne utrustet og med høykompetent personell. Forsvaret trenger flere folk. Det viktigste enkelttiltaket for å styrke Forsvaret er flere ansatte og vernepliktige ute i de operative avdelingene, først og fremst i Nord-Norge.

Dessverre vil regjeringen tilføre Forsvaret bare 57 nye stillinger i 2021. Det er altfor lite. Disse medlemmer foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner for at Forsvaret skal kunne ansette 500 flere i 2021. Flertallet av disse skal til Forsvarets hovedinnsatsområde i Nord-Norge, til Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, ute i de operative avdelingene og tilknyttede støttefunksjoner.

En tryggere, mer rettferdig og grønnere verden

Disse medlemmers utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og er forankret i våre sosialdemokratiske verdier: frihet, likhet og solidaritet. På starten av 2020-tallet kjennetegnes verden av mer uro, endring og uforutsigbarhet. Covid-19-pandemien vil prege store deler av verden også i 2021, med konsekvenser for norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Det er avgjørende for Norge å bidra til en fredelig og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken er derfor Norges viktigste fredsprosjekt. Vårt naboskap med Russland må være basert på fasthet og forutsigbarhet, samarbeid og dialog. Vi må hegne om samvirket i nord, ikke minst folk-til-folk-samarbeidet.

Disse medlemmer avviser regjeringens kutt og øker bevilgningene til samarbeid med Russland med 15 mill. kroner.

Målet med vår solidaritets- og utviklingspolitikk er samfunnsendring, ikke veldedighet. Klimaendringene utgjør en global trussel. De fattigste blir rammet først og hardest. Samtidig trenger utviklingsland tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom. Satsing på fornybar energi har både positiv klima- og utviklingseffekt. De siste årene har regjeringen dessverre kuttet milliardbeløp i bevilgningene til fornybar energi.

Disse medlemmer foreslår å styrke klimasatsingen i utviklingspolitikken og støtten til ren energi med 450 mill. kroner. Veien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor rammen av stabile stater. Gjennom statsbygging må offentlig sektor i utviklingslandene settes i stand til selv å levere blant annet helse- og utdanningstjenester. Skal et land ha mål om å klare seg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystem med en bred skattebase uunnværlig.

Disse medlemmer vil styrke utviklingslands kapasitet til å innhente skatteinntekter til fellesskapet og foreslår derfor å øke satsingen på skatt for utvikling med 100 mill. kroner.

Likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men det skyller nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Senest i oktober 2020 ble abort i realiteten forbudt i Polen. Mens USA tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet. Bare i Mosambik har 380 000 mennesker mistet tilgang til prevensjonsmidler. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 363 mill. kroner.

Innvandring og integrering

FNs kvoteflyktningsystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som skal ha varig beskyttelse. Antallet kvoteflyktninger må til enhver tid vurderes opp mot anbefalingene fra FN, hvor mange asylsøkere som kommer til landet, samt mulighetene for rask og god integrering i Norge. Med bakgrunn i reduserte asylankomster over flere år og fortsatt lave prognoser for kommende år foreslår disse medlemmer å øke antall kvoteflyktninger for 2021 med 500 personer.

For at kvoteflyktninger som kommer til Norge, skal få en best mulig start og ha forutsetninger for rask integrering, foreslår disse medlemmer å bevilge 7,5 mill. kroner til kurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv for kvoteflyktninger allerede før de kommer til Norge.

Disse medlemmer vil også gjennomføre prøveprosjekt med fjernundervisning i norsk i det landet det hentes flest kvoteflyktninger fra. Altfor mange personer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Nøkkelen til integrering er arbeid, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering. De kommunale integreringstiltakene styrkes derfor med 55 mill. kroner.

Frivilligheten bør få en større rolle i integreringsarbeidet. Det å bli inkludert i lokalt frivillighetsarbeid gir en god mulighet til å bli kjent med lokalsamfunnet, til å bygge nettverk og få erfaringer som fremmer integreringen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til frivillige organisasjoner som har aktiviteter rettet mot innvandrerbefolkningen, med 15 mill. kroner.

For mange arbeidsinnvandrere til Norge behersker ikke norsk. Dette er et problem for integreringen, og det er en utfordring for det seriøse arbeidslivet. Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er også betydelig lavere enn blant befolkningen for øvrig. Sammen med dårlige norskkunnskaper forsterker dette sårbarheten for å bli utsatt for utnyttelse og useriøse forhold i arbeidslivet.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 7,5 mill. kroner til et pilotprosjekt for regionale norskopplæringssentre for arbeidsinnvandrere i samarbeid med frivillige aktører og partene i arbeidslivet. Senteret skal tilby norskopplæring og andre relevante tjenester til arbeidsinnvandrere, og tilbudet skal ha en innretning som stimulerer til fagforeningsmedlemskap.

Solidaritetspott for flyktninger i nærområdene

Ifølge FNs flyktningkommissær UNHCR er 80 millioner mennesker på flukt i verden. 85 pst. oppholder seg i utviklingsland og konfliktenes nærområder. Den aller viktigste innsatsen for flyktningene gjør vi derfor i disse områdene. Samtidig er det en ekstrem skjevfordeling i ressursbruken for verdens flyktninger. Utregninger har vist at for hver krone europeiske land i dag bruker på hjelp til flyktninger i nærområdene, bruker de samme landene 135 kroner på asylsøkere som kommer til Europa.

Disse medlemmer foreslår å opprette en egen solidaritetspott for flyktninger på utviklingsbudsjettet, i første omgang på 2,5 mrd. kroner. Solidaritetspotten skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv og sine familier.

Tiltakspakke for å motvirke økonomiske konsekvenser av koronapandemien

Høsten 2020 preger kampen mot koronapandemien hele det norske samfunnet. Etter å sikre liv og helse er det viktigste vi gjør å hindre at mennesker faller varig ut av jobb. Bedrifter og arbeidsfolk skal være trygge på at fellesskapet stiller opp så lenge som det trengs.

Disse medlemmer vil gi denne tryggheten og foreslår derfor å forlenge inntektssikringsordningene og kompensasjonsordningen frem til sommeren, samt kraftige arbeidsmarkedstiltak og målretta tiltak for å øke aktiviteten.

Faren er stor for at den urovekkende utviklingen vi så i arbeidslivet før pandemien, med en fallende andel i jobb og en ledighet som bet seg fast som uførhet, forsterkes. Vi kan ikke tillate at koronakrisen gjør at folk faller varig ut av arbeidsmarkedet. Det vil svekke grunnlaget for vår felles velferd i framtiden.

Disse medlemmers alternative budsjett er derfor mer ekspansivt enn regjeringens forslag. I 2021 er vi nødt til å ikke bare slå ned smitten, men også få ned ledigheten. Disse medlemmer foreslår derfor en tiltakspakke på 14,7 mrd. kroner, for å sikre arbeidsplasser og rettferdighet. Den totale oljepengebruken for 2021 blir da 345,8 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 3,4 pst. av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 3,2 pst. i regjeringens forslag.

Tiltakspakken består først og fremst av midlertidige tiltak som er proporsjonale med koronavirusets negative effekter på bedrifters omsetning og folks inntekt. Dersom koronapandemien rammer mindre hardt og varer kortere, vil kostnadene bli langt mindre. Særlig i en pandemi som denne er det å sikre arbeidslediges inntekt både positivt for økonomien og det er ikke minst rettferdig å begrense tapene til de av oss som mister jobben grunnet vår felles kamp mot smitten.

De aktivitetsskapende tiltakene består av oppgaver fellesskapet skal løse, og stimulering av investeringer som kutter klimautslipp. Finanspolitikken må brukes aktivt til å bekjempe krisen, og tiltakene justeres og suppleres ettersom situasjonen utvikler seg.

Skatt og avgift

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til å redusere forskjeller, finansiere velferden og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Koronapandemien har skapt usikkerhet for mange familier, bedrifter og norsk økonomi. Det gjør at det er viktigere enn på lenge med forutsigbarhet for både folk og bedrifter. Samtidig har forskjellene mellom folk økt over lengre tid. Derfor er det viktig å ha en skatte- og avgiftspolitikk som er rettferdig og omfordelende.

Disse medlemmer fremmer et skatte- og avgiftsopplegg i sitt alternative budsjett for 2021 hvor samlet skatte- og avgiftsnivå for folks inntekter vil være uendret fra 2020-nivå. Det betyr at hvis en avgift går opp, skal en annen avgift eller inntektsskatten ned.

Disse medlemmer ønsker samtidig å omfordele innenfor dette nivået: De med alminnelige og lave inntekter vil betale mindre i skatt, de med de høyeste inntektene må betale mer i skatt.

For å skape forutsigbarhet for bedrifter foreslår disse medlemmer at selskapsskatten holdes på 22 pst., i tråd med 2020-nivået.

Senke skatten for de med alminnelige og lave inntekter

Arbeid er den viktigste kilden til et godt liv og god inntekt. Høyreregjeringens økte avgifter på nødvendighetsgoder har rammet de med minst fra før hardest. Koronapandemien har snudd opp ned på hverdagen til mange. Flere går en usikker framtid i møte hvor det som før var en sikker jobb, ikke lenger gir forutsigbarhet for familien. Det krever mer forutsigbarhet fra politisk hold.

Disse medlemmer vil senke skattene for folk med vanlige og lave inntekter. Samtidig kan de med de høyeste inntektene bidra mer.

Koronakrisen har rammet sosialt skjevt. Personer med høy utdanning, høye lønninger og trygge jobber har spart mer enn de egentlig ville fordi forbruksmulighetene ble stoppet under pandemien.

Styringsrenten er null, og de som eier egen bolig, kan nyte godt av lavere boutgifter. For de som har mistet jobben og attpåtil ikke eier egen bolig, er situasjonen den rake motsetningen. En mer rettferdig skatt kan, sammen med arbeidslivs- og velferdspolitikken, gjøre forskjellene mellom folk mindre.

Disse medlemmer vil derfor gjøre skattesystemet mer omfordelende og foreslår endringer i inntektsskatten for å oppnå dette. Effekten for den enkelte skattyter av disse endringene avhenger av hvor mye inntekt personen mottar. En person med gjennomsnittlig eller median inntekt får redusert skatt med hhv. 3 050 og 2 800 kroner. En person med gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden får 1 890 kroner mindre skatt. Denne endringen betyr at 80 pst. av skattebetalere får redusert skatt. Personer med høyere inntekt enn 750 000 kroner må betale mer i skatt.

Figuren nedenfor illustrerer gjennomsnittseffekter av endringene i inntektsskatt per inntektsintervall:

1) Sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Disse medlemmer viser til at fagforeningsfradraget har stått stille etter at regjeringen Solberg tok over. Det er en politikk som gjør det dyrere å være fagorganisert. I stedet for å svekke det organiserte arbeidslivet vil disse medlemmer støtte opp under den norske modellen og fagbevegelsen og vil derfor doble fagforeningsfradraget.

Disse medlemmer foreslår å sette ned egenandelen for arbeidsreiser fra 23 900 kroner til 15 000 kroner. Det betyr at en pendler kan reise 25 km lenger med skattefradrag, fordi fradraget blir gjeldende for reiseavstander lengre enn 42 km. Med regjeringens forslag gjelder fradraget først fra 67 km.

Avgifter

Regjeringen Solberg har finansiert skattekuttene med økte avgifter. Disse er nå økt med 6,7 mrd. kroner, noe som særlig har gått ut over de med lavest inntekter.

SSB bekreftet i desember 2019 at skattesystemet er mindre omfordelende nå enn før regjeringen Solberg tok over. Der ble også fordelingen av avgiftsendringer i perioden 2013–2019 presentert. I rapporten står det:

«Avgiftslettelsene i perioden gjelder i hovedsak avgifter knyttet til kjøp av bil, og særlig at engangsavgiften har blitt redusert. En nedsettelse av engangsavgiften kommer særlig personer med høye inntekter til gode, siden disse i større grad kjøper kostbare biler med høy engangsavgift. (…) I sum gir dette en svak avgiftslettelse i perioden, se tabell 5.1, men hvor lettelsene i større grad kommer de med høyest inntekt til gode, blant annet som følge av lettelsene knyttet til kjøp av bil. Husholdninger med lav inntekt opplever en svak avgiftsskjerpelse, som forklares ved at avgiftsøkningene i stor grad har vært rettet mot typiske nødvendighetsgoder».

Disse medlemmer mener at klimakrisen må løses, og at økt CO₂-avgift er et viktig og effektivt virkemiddel for å kutte utslipp. Når det er de med minst fra før som merker de økte avgiftene best på lommeboka, må disse gruppene kompenseres for avgiftsøkninger. Derfor sier Arbeiderpartiet at hvis en avgift går opp, skal en annen avgift eller inntektsskatt reduseres tilsvarende.

De med de høyeste inntektene og formuene må skatte mer

Disse medlemmer mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre, og at de rikeste kan betale mer i skatt. Disse medlemmers skatteopplegg er mer omfordelende. Høyre vil fjerne formuesskatten, noe som ville ført til 33 100 nye nullskatteytere.

Regjeringens ønske om å gi 100 pst. rabatt på aksjer i formuesskatten innebærer et skattekutt på 2,5 mill. kroner til de aller rikeste. Disse medlemmer foreslår at færre vanlige småsparere med formue i bank og bolig skal betale formuesskatt, og at man heller skal øke skatten for de aller rikeste. Dette er i tråd med skatteforliket i 2016, hvor disse medlemmer mente at satsene i formuesskatten burde være høyere.

Omprioriteringer

For å finansiere sine satsinger prioriterer disse medlemmer på noen retningsgivende områder pengebruken annerledes enn regjeringen.

Dette er noen av disse medlemmers forslag til omprioriteringer: Staten skal effektivisere sin ressursbruk og samtidig bygge opp kompetanse i egen organisasjon. Oslo kommune kan vise til innsparinger på om lag om lag 1 mill. kroner per konsulent som byttes ut med en fast ansatt. Nav har beregnet at de sparer mellom 850 000 kroner og 1 mill. kroner i året per årsverk ved å ansette i stedet for å leie inn.

Disse medlemmer foreslår derfor å kutte i konsulentbruken med 2,4 mrd. kroner i 2021 og bruke pengene på å ansette flere i hele stillinger i de samme institusjonene, og foreslår derfor en økning på 1,2 mrd. kroner til faste ansettelser i staten.

For å styrke bemanningen i barnehagene reduseres tilskuddet til de private barnehagene, et moderat nedtrekk på 1,5 pst. som gjenspeiler de private barnehagenes lavere reelle pensjonsutgifter. Lærerspesialistordningen omprioriteres for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, og i etterutdanningsordningen prioriteres praktisk-estetiske fag, digitale læremidler og klasseledelse.

På helsefeltet foreslår disse medlemmer å avvikle regjeringens høyreideologiske prosjekter fritt behandlingsvalg og statlig finansiert eldreomsorg, og prioriterer ressursene til de offentlige sykehusene og eldreomsorg i kommunene.

Disse medlemmer foreslår at den statlige støtten til organisasjonen Human Rights Service trekkes, og at pengene isteden bevilges til rosa kompetanse i politiet, for økt kunnskap om LHBTI-personer og hatkriminalitet.

Disse medlemmer foreslår å kutte den inkluderingshemmende kontantstøtten, og prioriterer ressursene til bedre og billigere barnehager og gratis SFO til 1. klassinger og innfører samtidig en midlertidig ventestøtte slik at ingen skal være uten inntektssikring i påvente av barnehageplass.

Elbilpolitikkens skyggeside er at ikke alle får ta del i godene. Selv om elbilen er kraftig subsidiert, må du fremdeles ha råd til å kjøpe bilen i utgangspunktet. Dagens elbilfordeler favoriserer de som har råd til å kjøpe nye og dyre biler. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til å subsidiere de mest luksuriøse elbilene, de som har råd til dyre biler har også råd til å betale moms på dem. Pengene skal isteden brukes på en ladesatsing over hele landet, slik at alle får en reell mulighet til å kjøpe utslippsvennlige biler.

En rettferdig og rødgrønn klimapolitikk

Disse medlemmers tiltak for en rettferdig klimapolitikk er følgende:

• Kutte 55 pst. av de norske klimagassutslippene målt mot 1990 innen 2030, som en del av våre forsterkede mål under Parisavtalen. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien og alle sektorer og klimagasser.

• Norge skal oppfylle denne forpliktelsen i samarbeid med EU i tråd med klimaavtalen mellom Norge, EU og Island. I 2050 skal Norge være karbonnøytralt.

• Gjøre det dyrere å forurense ved å øke CO₂-avgiften med 10 pst. årlig frem til 2030, med unntak for bensin og diesel, der avgiften skal økes med 5 pst. årlig frem til 2025.

• Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer og følge det felles klassifiseringssystemet som nå utvikles i Europa. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.

• Øke støtten til satsinger som karbonfangst, havvind, hydrogen og grønn skipsfart, blant annet gjennom å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.

• Satse på nye, grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende satsinger på områder som karbonfangst, -lagring og -bruk, og produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.

• Starte fullskala CCS-prosjekter både i sementproduksjonen i Brevik og i avfallsforbrenningen på Klemetsrud og samtidig utvikle et transportanlegg med tre skip og lagringsanlegg med to brønner i Nordsjøen.

• Vektlegge klima- og naturhensyn sterkere i offentlige anskaffelser, og bruke anskaffelser systematisk for å få frem nye klimateknologier i større omfang.

• Gjøre større bruk av det statlige eierskapet til å fremme målsettinger knyttet til klima og natur.

• Øke andelen offentlige forskningsmidler som brukes på klima og natur, vesentlig.

• Opprette et nasjonalt råd for rettferdig omstilling for arbeidslivet der arbeidslivets parter har en sentral rolle.

• Ta større hensyn til fordelingsprofil i utforming av klima- og miljøpolitikken, og utrede hvordan næringer som forurenser mest, og personer som har størst betalingsevne, kan bidra mer enn i dag.

Tiltak i ikke-kvotepliktig sektor

Disse medlemmer viser til at Norges avtale med EU om felles oppnåelse av klimamål gir Norge årlige utslippsbudsjetter for hvert år frem til 2030. Budsjettene skal være i tråd med EUs metodikk. Klimakur 2030 danner utgangspunktet for stortingsmeldingen om klima og Norges vei til å nå våre klimamål innen 2030.

I denne delen av klimabudsjettet tar disse medlemmer utgangspunkt i Klimakur 2030 og ser på tiltak innen veigående transport, sjøfart, fiske og havbruk, jordbruk, anleggsmaskiner, ikke-kvotepliktige utslipp i industri, karbonfangst og -lagring og andre tiltak.

Flere av tiltakene som er skissert i denne delen av klimabudsjettet, er en sammenstilling av flere ulike tiltak. Flere av tiltakene i denne delen av klimabudsjettet er kostbare, særlig i det første investeringsåret. Eksempel på et tiltak er overføring av gods fra vei til sjø og bane, som vil kreve investeringer i infrastruktur i form av havneterminaler, jernbanespor og bedre logistikk. Disse investeringene vil samtidig ha effekt langt frem i tid, og vil lønne seg på flere måter for fremtidens transport og logistikksektor.

Disse medlemmer viser til at et annet eksempel er nullutslippsløsninger innen maritim sektor, der hydrogen og batteri vil være viktige faktorer. Selv om disse løsningene og tiltakene vil være kostbare, vil målrettede satsinger bidra til å skape etterspørsel etter produkter fra industrier vi ønsker å satse på. Investering i ett eller flere av tiltakene for reduserte utslipp vil med dette ha positive ringvirkninger langt ut over selve utslippsreduksjonen. Begge eksemplene kan være viktige deler av målbildet i 2050, når Norge skal være et klimanøytralt samfunn.

Diverse

Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å sørge for at alle får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse. Livslang læring må bli en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar sammen med den enkelte arbeidstaker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av partsstyrte tiltak for kompetanseutvikling for arbeidstakere.»

Disse medlemmer viser til at den søknadsbaserte tilskuddsordningen for bedrifter ikke i tilstrekkelig grad omfattes av den generelle kompensasjonsordningen, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»

Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte kutt i pensjonstilskudd til private barnehager fra 13 pst. til 11 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager og frykter kuttet kan ramme pensjonsvilkårene til ansatte i private barnehager. Regjeringen kan ikke redegjøre for om kuttet vil ramme pensjonsavtalen partene nylig har inngått, og har heller ikke foreslått midler til dette.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunene ikke er forpliktet til å innvilge søknader om å dekke pensjonsutgifter som overstiger pensjonstilskuddet til private barnehager, og at det med en svært stram budsjettsituasjon kan bli vanskelig for mange kommuner å innvilge slike søknader.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre at offentlig tilskudd og foreldrebetaling som private barnehager mottar skal komme barna til gode. Da holder det ikke med enkle kutt – hele finansieringssystemet og regelverket for private barnehager må gjennomgås, noe Stortinget flere ganger har bedt om.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt regjeringen sikre ansatte i private barnehager pensjonsvilkår minst på linje med vilkårene i offentlige barnehager, men at heller ikke dette vedtaket fulgt opp. Pensjonstilskuddet må legge til rette for likeverdige pensjonsvilkår, samtidig er det ingen grunn til at pensjonstilskuddet skal utgjøre mer enn de reelle utgiftene til pensjon.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen utrede en ordning hvor pensjonsutgifter dekkes etter regning, og ber om at kuttet i pensjonstilskudd utsettes til regjeringen kan dokumentere at dette ikke vil gi ansatte i private barnehager dårligere pensjonsvilkår.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager, herunder kartlegge konsekvensene for ansattes pensjonsvilkår i private barnehager, samt utrede et system der private barnehagers pensjonskostnader dekkes etter regning. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med utredning og forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer viser til at PILOT-S er et nytt program for sirkulærøkonomi som vil bidra til å igangsette flere prosjekter som tar i bruk resirkulerte materialer, og som har høyt fokus på produsentansvar. Strengere krav i bl.a. offentlige anbudsprosesser om bruk av gjenvunnet materiale, og avgift på jomfruelige ressurser vil bidra til å ta den norske økonomien i en mer sirkulær retning. Det er viktig at virkemiddelapparatet gir støtte til prosjekter som gir utslippsreduksjoner sammenlignet med uttak og bruk av jomfruelige råvarer ved produksjon, i Norge og globalt.

Disse medlemmer mener det må etableres en egen PILOT-S-ordning for å koordinere støttetilbudene fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova for sirkulær økonomi, etter modell av PILOT-E. Løsninger for sirkulær økonomi utvikles i samarbeid mellom flere aktører på tvers av sektorer og er svært godt egnet for et eget PILOT-program, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulærøkonomi blir en del av Enovas mandat.»

«Stortinget ber regjeringen planlegge for studenter for vårsemesteret 2021, slik at ordningene er klare når det blir aktuelt, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen gi Statkraft i oppdrag å utvikle en nasjonal utviklingsplan for hydrogeninfrastruktur frem mot 2030. Planen skal beskrive behov for produksjon, transport samt etterspørsel gitt ulike scenarier.»

«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i å styrke det norske eksportfremmearbeidet og formalisere utenrikstjenestens rolle, utarbeide en strategi for økonomisk diplomatisk arbeid etter modell av den danske regjeringens strategi. Strategien skal legge særlig vekt på hvordan det kan skapes gode insentiver til økt arbeid med eksportfremme ved utenriksstasjonene, og hvilke aktiviteter disse bør være ansvarlige for.»

«Stortinget ber regjeringen utnytte handlingsrommet i statsstøtteregelverket og legge til rette for at virkemiddelapparatet kan bidra med en høyere støtteandel til større industriprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for omsetning av avansert biodrivstoff til 40 pst. i 2030 uten dobbeltelling.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for ladeinfrastruktur, både på land og til havs.»

Arbeiderpartiets forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag:

Utgifter

Omprioriteringer

Kapitaltilførsel

Inntekter

Vedrørende fremforhandlet enighet om Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Mange av enighetspunktene ivaretar intensjoner som også er fremmet fra Arbeiderpartiets side, og disse medlemmer vil derfor gjøre følgende tilpasninger i eget forslag:

• De foreslåtte endringene i kompensasjonsordningen møter Arbeiderpartiets intensjoner om å styrke ordningen. Disse medlemmer støtter derfor endringene i justeringsfaktor og tak som fremkommer i enigheten. Arbeiderpartiet har også lagt inn en ytterligere forlengelse av ordningen ut juni.

  Disse medlemmer viser til at dette betyr at i Arbeiderpartiets alternative budsjett nedjusteres kap. 900 post 85 fra en økning på 3 841 mill. kroner mot regjeringens forslag (inkl. tilleggsnummer) til 2 940 mill. kroner som følge av svar på budsjettspørsmål (redusert bevilgningsbehov på 901 mill. kroner).

• De foreslåtte endringene knyttet til flyrutekjøp og Torp flyplass.

  Disse medlemmer viser til at dette betyr at Arbeiderpartiets alternative budsjett oppjusteresfor kap. 1310 post 70 (rutekjøp) fra en økning på 40 mill. kroner mot regjeringens forslag (inkl. tilleggsnummer) til 310 mill. kroner og 1311 post 72 (Torp) fra 0 mill. kroner til 35 mill. kroner.

• De foreslåtte endringene på flyplassasjeravgift og reiselivsmoms.

  Disse medlemmer viser til at dette innebærer en økning på henholdsvis 1,55 mrd. kroner og en økning på 950 mill. kroner.

• De foreslåtte tiltakene for å ivareta ensomme eldre.

  Disse medlemmer viser til at dette betyr at i Arbeiderpartiets alternative budsjett oppjusteres kap. 761 post 21 fra en økning på 0 til en økning 265 mill. kroner mot regjeringens forslag (inkl. tilleggsnummer).

• Den foreslåtte utsettelsen av arbeidsgiverperiode II.

Disse medlemmer viser til at dette innebærer at i Arbeiderpartiets alternative budsjett oppjusteres kap. 2541 post 70 med 1 mill. kroner

Disse medlemmer vil påpeke at den fremforhandlede enigheten mellom høyrepartiene på noen punkter ikke innebærer noen endringer i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Dette gjelder:

• Redusere antallsbegrensning for å komme inn under kompensasjonsordningen til publikumsåpne arrangement: til 350 personer og styrking av omstillingsordningen for reiselivet.

  Disse medlemmer vil vise til sine foreslåtte 500 mill. kroner på kap. 900 post (Ny) ventilordning og 150 mill. på kap. 2421 post 50, som ivaretar det samme.

• Forslag om å videreføre kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut 2021, og særordning for permitterte lærlinger ut mars 2021 er allerede ivaretatt av Arbeiderpartiets forslag om å videreføre til 1. juli 2021.

Den foreslåtte økningen i tilskuddssatsen i låne- og tilskuddsordningen for pakkereisearrangører håndteres i nysalderingen, men disse medlemmer understreker at disse medlemmer over tid har tatt til orde for langt høyere andel tilskudd.

En enklere hverdag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021, og at dette alternative statsbudsjettet bygger på Fremskrittspartiets ideologi og verdisyn. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti som mener at folk flest bør få bestemme mest mulig over sine egne liv og sin egen økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norge og verden er i en svært spesiell situasjon på grunn av koronapandemien, og at dette ser ut til å få store konsekvenser også for 2021. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021 legger til rette for at norske interesser settes først. Disse medlemmer foreslår å kutte bistandsbudsjettet til 0,7 pst. av BNI, men samtidig øke beløpet som går til hjelp i nærområdene. Disse medlemmer foreslår å ikke ta imot kvoteflyktninger i 2021, for å isteden rette innsatsen inn på å integrere de som allerede har fått opphold i Norge. Disse medlemmer mener at det nå er viktig å sikre og skape arbeidsplasser blant annet gjennom å redusere avgiftsforskjeller mellom Norge og våre naboland.

Disse medlemmer mener at det er viktig å redusere helsekøene gjennom å ta i bruk privat kapasitet og bekjempe ensomhet blant eldre som er hardt rammet av pandemien. Disse medlemmer foreslår å styrke politidistriktene og bekjempe gjengkriminaliteten som brer om seg, også utenfor Oslo.

Disse medlemmer mener at en trygg og velfungerende veiinfrastruktur til beste for innbyggere og næringsliv er et statlig ansvar, og påpeker at det fortsatt er store mangler i det norske veinettet både når det gjelder nødvendige investeringer og vedlikehold. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene både til investering og vedlikehold skal styrkes betydelig i 2021, og foreslår samtidig å redusere bompengebelastningen for norske bilister gjennom å fjerne bommene i flere bompengeprosjekter på både riks- og fylkesveier.

Disse medlemmer mener at alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. I dag blir alderspensjonen underregulert og har gitt år med redusert kjøpekraft, noe Fremskrittspartiet stemte imot i 2011. Disse medlemmer foreslår derfor at pensjonistene sikres vekst i pensjonen lik den lønnsmottakere er forventet å få i 2021.

Disse medlemmer vil i denne innstillingen ikke gå igjennom alle detaljene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2021, og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021 er tilgjengelig både i papirformat og på Fremskrittspartiets hjemmeside.

Skatter, avgifter og toll

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ble grunnlagt som et parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Disse medlemmer påpeker at et lavere skatte- og avgiftsnivå betyr at folk flest og den enkelte familie bestemmer mer over sine egne penger og politikerne mindre. Disse medlemmer prioriterer å redusere avgifter som rammer mest dem som har minst, og næringslivet.

Disse medlemmer viser til at skatte- og avgiftslettelser kan være helt eller delvis selvfinansierende, og at denne selvfinansieringsgraden varierer betydelig mellom ulike skatte- og avgiftslettelser. Reduserte skatter og avgifter kan for eksempel gjøre det mer lønnsomt å jobbe, endre etterspørselen etter avgiftsbelagte varer, føre til økte investeringer, bidra til økt sysselsetting og dermed økte skatteinntekter, og øke forbruket i privat sektor. Disse medlemmer viser til at selv om folk sparer noe av pengene avgiftsreduksjonene lar dem beholde, vil en betydelig andel av den økte kjøpekraften brukes på andre formål og dermed generere økte skatte- og avgiftsinntekter.

Disse medlemmer er ikke redde for å ta debatten om dynamiske effekter. Disse medlemmer har imidlertid valgt å ikke legge inn dynamiske effekter i Stortingets budsjettsystem fordi det er en fordel at regjeringspartiene og disse medlemmer bruker de samme regnemetodene for skatte- og avgiftslettelser når man skal forhandle budsjett.

Redusert avgiftsnivå på grensehandel

Disse medlemmer viser til at stengte grenser på grunn av pandemien har redusert grensehandelen til et minimum. Dette har ført til massiv økning av etterspørselen i norske dagligvarebutikker og vinmonopol langs grensen. Det har gitt flere tusen nye arbeidsplasser i dagligvarehandelen og en sjanse til å prøve seg i arbeidsmarkedet for personer som har slitt med å komme i jobb og som har hull i CV-en. Disse medlemmer ble skuffet over at det eneste som foreslås i Prop. 1 LS (2020–2021) var å kutte litt i avgiften på lettbrus, og understreker at stadig flere innser at det Fremskrittspartiet har sagt i flere tiår, nemlig at det norske avgiftsnivået fører til tap av arbeidsplasser og avgiftsinntekter, stemmer.

Disse medlemmer foreslår derfor en grensehandelspakke som vil bringe avgifter på viktige varer som nordmenn reiser til grenseområdene for å kjøpe, ned til svensk nivå. Disse medlemmer foreslår derfor følgende avgiftsreduksjoner:

• Fjerne avgiften på sjokolade- og sukkervarer.

• Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

• Fjerne grunnavgiften på engangsemballasje.

• Kutte alkoholavgiftene på øl og vin/sterkøl til svensk nivå.

• Kutte avgiften på snus til svensk nivå.

Bil og drivstoff

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med store avstander der mange er helt avhengig av bil i hverdagen for å komme seg til og fra jobb, handle i butikken, hente barn i barnehagen og besøke familier og kjente. Bilen står for rundt 80 pst. av persontrafikken i Norge. Nye biler er tryggere enn gamle biler, og dersom flere kjøper nye biler kan antall drepte på veiene reduseres. Disse medlemmer mener at bilavgifter er svært usosiale, og at det er liten sammenheng mellom inntektsnivå og transportbehov. Disse medlemmer foreslår en betydelig reduksjon i engangsavgiften på nye biler ved at vektkomponenten i engangsavgiften halveres, og viser til at dette vil føre til at trygge familiebiler blir rimeligere. Disse medlemmer foreslår også at politibiler og brannbiler fritas for engangsavgift fra 1. januar 2021.

Disse medlemmer foreslår redusert avgift på bensin slik at veibruksavgiften på bensin fra 1. januar 2021 skal være på samme nivå som veibruksavgiften på diesel. Dette betyr at veibruksavgiften på bensin reduseres med 1,43 kroner per liter. Disse medlemmer viser til at dersom man kjører 12 000 km i året, kan dette innebære en årlig besparelse på 1 200 kroner gitt en bensinforbruk på 0,7 liter per mil. Dersom man har en eldre bensinbil som bruker 1,5 liter per mil som kjører 20 000 km i året, kan besparelsen bli 4 290 kroner årlig. Disse medlemmer foreslår i tillegg å fjerne veibruksavgiften på båtbensin fra 1. juli 2021 fylt på marine fyllestasjoner.

Flypassasjeravgift

Disse medlemmer viser til at luftfarten er i krise som følge av pandemien. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne flypassasjeravgiften for å lette byrden for selskapene noe i 2021. Disse medlemmer vil sikre konkurranse i luften til beste for folk og næringsliv.

Reduserte skatter

Disse medlemmer viser til at Norge konkurrerer med andre land om å tiltrekke seg arbeidsplasser, investorer og verdiskaping. Disse medlemmer foreslår skattelettelser til norske arbeidsplasser og gründere slik at Norge kan opprettholde og forsterke vårt høye velferdsnivå. Disse medlemmer viser til at formuesskatten diskriminerer norskeide arbeidsplasser i Norge sammenlignet med bedrifter med utenlandske eiere, og må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Dette svekker det norske eierskapet. Disse medlemmer foreslår å redusere den særnorske formuesskatten gjennom å øke verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital, samtidig som bunnfradraget økes med 250 000 kroner, noe som kommer spesielt pensjonistene til gode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår å øke formuesskatt på boliger over 15 mill. kroner og oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger, og frykter at dette bare er første skritt på veien mot en skatteendring i retning av statlig eiendomsskatt som etter få år rammer store deler av befolkningen hardt. Disse medlemmer går derfor imot disse to forslagene.

Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å jobbe, og at det er viktig å motivere ungdom og studenter til å delta i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke frikortgrensen fra 60 000 kroner til 80 000 kroner. Det betyr for eksempel at flere studenter kan opparbeide seg arbeidserfaring uten at de skattlegges. Dersom en ungdom eller student tjener 165 kroner i timen, betyr dette at han eller hun kan jobbe i overkant av 10 timer ekstra per måned og fortsatt være innenfor den økte frikortgrensen disse medlemmer foreslår.

CO₂-avgift

Disse medlemmer viser til at Prop. 1 LS (2020–2021) inneholder forslag om en betydelig økning i CO₂-avgiften som rammer norske arbeidsplasser og reduserer investeringene i Norge. Disse medlemmer mener dette vil undergrave lønnsomheten til norske arbeidsplasser, og at dette er spesielt alvorlig under koronapandemien som gir mange bransjer store utfordringer med ekstra kostnader og redusert omsetning. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende:

• Reversere regjeringens forslag om økt generell CO₂-avgift.

• Reversere regjeringens forslag om økt CO₂-avgift på innenriks kvotepliktig luftfart.

• Reversere regjeringens forslag om CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.

• Fjerne CO₂-avgiften på LNG på skip i innenriks fart.

• Gjeninnføre den reduserte satsen i CO₂-avgiften for mineralolje levert til fiske og fangst i nære farvann.

Frihandel

Disse medlemmer viser til at Norge historisk sett har blitt et velstående land gjennom handel og eksport til andre land, og at historien har vist at handel er den eneste veien fattige land har til å bli velstående. Disse medlemmer ønsker gjennom frihandel å gi flere land de samme mulighetene som Norge fikk, og foreslår derfor å utvide ordningen med tollfritak for de nest fattigste utviklingslandene.

Merverdiavgift på alternativ helsebehandling

Disse medlemmer viser til at mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever at det gir dem bedre livskvalitet, samtidig som det er et stort sprik i kvalitet og kompetanse innenfor denne bransjen. Disse medlemmer foreslår derfor at det gjennomføres en grundig gjennomgang av registeret for alternativ behandling dersom det skal videreføres. Disse medlemmer mener at naprapater og osteopater ikke tilhører gruppen for alternativ behandling og at disse bør få offentlig autorisasjon som helsepersonell, på lik linje med de vurderingene våre skandinaviske naboland har gjort. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde fritaket for merverdiavgift på alternativ behandling inntil regjeringen har gjennomført en grundigere utredning og konsekvensanalyse.

Oppsummering av Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftslettelser (tall i kr)

Disse medlemmer viser til at det som del av tiltakspakken ble en delenighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å videreføre lav mva.-sats første halvår 2021, og at dette kommer på toppen av forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at dette innebærer følgende postering:

Primærforslag

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021 og fremmer på denne bakgrunn primært følgende forslag til rammefordeling basert på Prop. 1 S (2020–2021), endringene som følger av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021), Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2021 samt delenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om ny tiltakspakke:

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve adgangen til å fastsette særaldersgrenser.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre aktivitetsplikt for alle aldersgrupper som mottar sosialhjelp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre fem års botidskrav for å ha rett på deltakelse i kvalifiseringsprogrammet (KVP).»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer at personer som tidligere har fått innvilget hjelpemidler fra Folketrygden ved behov for og har rett til fornyelse, skal få tilsvarende hjelpemiddel som de alt har om de selv ønsker og det ikke er mer kostbart enn andre alternative hjelpemidler.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer for å sikre likt ytelsesnivå mellom ordinære dagpenger og arbeidsavklaringspenger, for de over 25 år.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i folketrygdloven for å sikre at det ved vurdering av om vilkår for uføretrygd er innfridd, ikke kan legges vekt på annet enn hvorledes den medisinske uførheten påvirker fremtidige inntektsmuligheter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer, slik at en ikke kan motta tilleggsstønader til overgangsstønad, slik som barnetilsynsstønad, skolepenger o.l.»

«Stortinget ber regjeringen om å fremme nødvendige lovforslag for å avvikle adgangen til å sette bedriftsinterne aldersgrenser lavere enn øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven, jf. § 15-13 a), 3-4.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at de som påtar seg arbeid, ikke mister rett til dagpenger før de har arbeidet mer enn 60 pst. over en periode på 3 mnd.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av, og fremme nødvendige forslag om, at alle tilleggsytelser til inntektssikringsordningene fra Nav og kommunene, med sikte på å slå flere ytelser sammen for å effektivisere og forenkle saksbehandling.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en detaljert oversikt over alle tiltak i budsjettet som har klimagassutslipp som hovedbegrunnelse, samt en kostnadsoversikt over hvert enkelt tiltak målt i tonn reduksjon eller økt binding.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningen til kartlegging av olje- og gassressurser prioriteres høyt, og at områder nord for den definerte iskantsonen i Barentshavet prioriteres.»

«Stortinget ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater.»

«Stortinget ber regjeringen innføre fritt behandlingsvalg innenfor røntgen, CT og MR.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet som behandling mot MS.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan man kan sikre at barn under 16 år kan få synstest gratis, på samme måte som det er kostnadsfritt for barn under 16 år for undersøkelse og behandling hos fastlege og offentlige klinikker.»

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en fødeavdeling med et fullverdig akuttilbud i Alta.»

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre lovlig salg av e-sigaretter med nikotin.»

«Stortinget ber regjeringen snarest opprette en ordning der den enkelte kvinne selv kan velge om tidlig ultralyd og NIPT skal gjennomføres hos private aktører eller innenfor det offentlige helsevesenet og få dekket kostnaden gjennom statlig stykkprisordning.»

«Stortinget ber regjeringen snarest sikre at de eldre som bor på institusjon eller mottar hjemmehjelp, får den tannhelsebehandlingen de har krav på.»

«Stortinget ber regjeringen stoppe pasientomlastning på Skaidi for pasientreiser mellom Alta og Hammerfest innen 1. juni 2021.»

«Stortinget ber regjeringen styrke de barnepalliative teamene på alle landes sykehus, for å sikre at det gis et godt og likeverdig tilbud til barn og deres familier.»

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk, men med nikotin.»

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30 mill. kroner til Lukas Hospice og 30 mill. kroner til barnehospice i Kristiansand.»

«Stortinget ber regjeringen første halvår 2021 inngå avtale med svenske myndigheter og igangsette realisering av politistasjon på grensen/Magnormoen.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for innkjøp av flere enkle politibåter i politidistriktene for å øke politiets beredskap til sjøs, herunder Lister i Agder og Sandvika i Viken.»

«Stortinget ber regjeringen påse at kriminelle som er dømt for overgrep mot barn, prioriteres i soningskøen, slik at de kan gå direkte fra dom til soning.»

«Stortinget ber regjeringen reversere innskrenkningene i adgangen til å gjennomføre kroppsvisitasjon, i påvente av at kroppsskannere kan installeres i alle norske fengsler.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen om å måle effekten av tilskuddsordninger som gis over statsbudsjettet, samt sørge for at ordningene evalueres hvert tredje år.»

«Stortinget ber regjeringen sikre et godt fibernett eller 5G-nett slik at det er mulig for næringsliv og husstander å etablere seg i distriktene og slik at det blir bedre muligheter for verdiskaping i bedriftene.»

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge prosjektene om Statens hus, slik at midlene heller kan brukes til mer treffsikre distriktssatsinger.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kritisk gjennomgang av alle statlig initierte integreringstiltak for å avdekke i hvilken grad de har ønsket effekt.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med forslag om å fjerne rett til gratis tolketjenester for innvandrere som har oppholdt seg i landet i mer enn 5 år.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med forslag om å innføre aktivitetsplikt til offentlige tjenester og ytelser som i høy grad gis til innvandrerbefolkningen.»

«Stortinget ber regjeringen med full tyngde starte et arbeid med å etablere asylsentre i tredjeland. Bistandsmidler kan benyttes for å få på plass avtaler som vertslandet vil dra fordeler av.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at flyktninger med spesielle behov og som har ventet lenge i mottak, bosettes i en kommunen som har bedt om å bosette flere flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen fordele fergemidlene til de fylkeskommunene som har fergepriser på eller under det statlige regulativet. Deretter fordeles midlene etter samme mal som i 2020 med 1/3 etter fergenøkkelen og 2/3 basert på andelen samband med ny teknologi med lavutslipp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om en egen tilskuddsordning som kan avhjelpe rentekostnadene under byggetiden i fergeavløsningsprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at kommunene ikke lenger kan gjennomføre egne takster til eiendomsskatt, men må bruke den statlige verdifastsettelsesmodellen hos Skatteetaten.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbedringer i modell for verdifastsettelse av boliger til ulike skatteformål gjeldende fra 1. januar 2022.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere promillen for beregning av eiendomsskatt fra 4 til 2 promille i statsbudsjett for 2022 med hensikt å fjerne eiendomsskatten på hus og hytter innen 2024.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester opprettholdes på dagens nivå.»

«Stortinget ber regjeringen sette et tak på selvkost på byggesaksgebyrer, med utgangspunkt i de mest effektive kommunene, for å sikre at innbyggerne mottar kostnads- og tidseffektive tjenester innen byggesaker.»

«Stortinget ber regjeringen tilse at tilskuddet til frivilligsentraler og at dagens fordeling videreføres i 2021 med særskilt fordeling, slik at midlene fordeles per frivilligsentral og ikke per innbygger.»

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende bør forlenges utover inneværende år, ut ifra om den økonomiske krisen ser ut til å vedvare.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med prognoser for hvor mye mva.-kompensasjon det søkes om under kap. 315 post 70, og eventuelt foreslå endringer i bevilgningen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inkludere kommersielle underleverandører innenfor idrett og breddeidrett i kompensasjonsordningen på kulturfeltet.»

«Stortinget ber regjeringen bevilge 5 mill. kroner hvert år i tre år til Finnmarksløpet, der formålet er å etablere et treårig prosjekt som skal bidra til at det næringsmessige potensialet rundt Finnmarksløpet utnyttes bedre.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å fjerne boplikten.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å fjerne konsesjonslovsbestemmelsene for skog.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om å åpne for salg av øl på bensinstasjon.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å møte utfordringene i reiselivsnæringen etter behov for å møte utfordringer knyttet til koronapandemien, herunder vurdere nivå på lav momssats.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova og annet relevant virkemiddelapparat investerer i mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring.»

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om forbedrede rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen om å overføre restbeløpet av bevilgningen som skogbruket fikk tildelt i en ekstraordinær tiltakspakke i revidert nasjonalbudsjett 2020, til 2021.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi for mineralnæringen, som inkluderer forslag til en strømlinjeformet, forenklet søknadsprosess, og en plan for hvordan mineralnæringen skal gjøres mer attraktiv for investorer.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide forslag til en ordning med differensiert tvangsmulkt basert på bedriftens størrelse og omsetning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen styrke nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøyssegmentene, og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det samlede virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge, utrustes slik at de kan innvilge søknad om støtte til Forestia sitt prosjekt for rensing av returtre på inntil 80 mill. kroner, og på den måten bidra til ny industriutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en midlertidig ordning der GIEK får utvidet sitt virkeområde slik at de kan avlaste likviditetskravet for norske verft oppad begrenset til 15 pst. av likviditeten, slik at verftene fortsatt må stille 5 pst. av likviditeten selv, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte snarest mulig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en vrakpantordning for norske offshorefartøy, slik at overflødige og gamle fartøy kan resirkuleres på en miljøvennlig måte ved norske verft. Ordningen bør tidsavgrenses for å få fartøyene raskt ut av markedet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte snarest mulig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en ny og midlertidig ordning gjennom GIEK der staten stiller garantier for norske selskaper slik at forfall kan utsettes i inntil ett år på lån fra norske og utenlandske långivere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte snarest mulig.»

«Stortinget ber regjeringen beregne provenyvirkning av å endre forskrift om engangsavgift med en ny hovedregel for definisjon av bobil slik at alle kjøretøy som leveres som bobil fra fabrikk, og har typegodkjenning som bobil, skal ha slik avgiftsberegning, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen beregne provenyvirkning av å la pickup-kjøretøy som oppfyller vareromskrav på plan for varebilregistrering, beholde baksete uten å miste varebilstatus senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå forbedringer i dagens opsjonsbeskatning for å gjøre det mer attraktivt å investere i egen bedrift.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at campingbiler/bobiler med europeisk typegodkjenning automatisk skal godkjennes for registrering i Norge uten fremstilling for enkeltgodkjenning hos trafikkstasjon, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen innføre 98-oktans bensin uten innblanding av biodrivstoff (98E0) som sikringskvalitet innen 1. juli 2021.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag om å endre kravet til veteranstatus for kjøretøy fra 30 til 20 år i omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og innbetale merverdiavgift av omtvistede krav før tvisten er endelig avklart, herunder at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer overfor ESA.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at sprit brukt til smittevern, innkjøpt av nødetatene, ikke belegges med alkoholavgift.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vektkomponenten i engangsavgiften for kjøretøy reduseres videre i kommende statsbudsjett med sikte på avvikling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at volumkomponenten i engangsavgift for motorsykkel og snøscooter reduseres videre i kommende statsbudsjett med sikte på avvikling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av den høye CO₂-avgiften for industribedriftene i ikke-kvotepliktig sektor, herunder konkurransevridningen dette medfører, samt komme tilbake til Stortinget med en modell der CO₂-avgiften for industribedrifter i ikke-kvotepliktig sektor settes lik kvotepris for industribedrifter som bruker gass i produksjonen, slik at kostnaden for utslipp av CO₂ blir lik for store og små bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utbygging av nytt regionalt kryss som en del av utbyggingen E16 Helgelandsmoen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen innføre som prinsipp at det alltid skal gjennomføres folkeavstemning i forkant av inngåelse av bompengefinansierte bypakker.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2021 med opplegg for påkoblingsvei fra Nesodden til ny 4-felts motorvei fra Oslofjordtunnelen til E6.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av situasjonen for Torp lufthavn i lys av covid-19-utbruddet og behovet for kompensasjon av bortfall av inntekter.»

«Stortinget ber regjeringen legge etablering og drift av rasteplasser og andre tiltak i forbindelse med Nasjonale turistveier ut på anbud til private driftere.»

«Stortinget ber regjeringen legge fellesprosjektene E16/Arna–Voss og E16/Ringeriksbanen inn i porteføljen til Nye Veier.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak med statlig fullfinansiering av rv. 19–E6 Moss Havn når kvalitetssikring er fullført.»

«Stortinget ber regjeringen om å overføre utbygging av strekningen E18 Retvedt–Vinterbro til Nye Veier sin portefølje med premiss om rask oppstart som en del av tilleggsbevilgningen til Nye Veier.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt fremgang i planleggingen av prosjektet Manglerudtunellen/E6 Oslo Øst og gå i dialog med Oslo kommune for å få på plass nødvendige reguleringsplaner. Om nødvendig skal det brukes statlig reguleringsplan.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i arbeidet med Glommakryssing på rv. 22 i Lillestrøm.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i InterCity-utbyggingen på Vestfold- og Dovrebanen i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i prosjektet E16 Bjørum–Skaret.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift og oppstart med lokale midler for å realisere den planlagte flyplassen i Mo i Rana i tråd med vedtatt NTP.»

«Stortinget ber regjeringen sikre igangsetting av bygging av Stad skipstunnel i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Bane NOR bygger tilstrekkelig dimensjonering av sporkapasitet for omlasting av gods fra veg til bane på flerbruksterminal på Sørli, tilpasset dagens og fremtidens behov for godstransport i forbindelse med den pågående utbyggingen av dobbeltspor Kleverud–Sørli–Åkersvika.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det monteres underkjøringshinder på fylkesveistrekninger som er spesielt utsatt for motorsykkelulykker.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved planlegging og bygging av nye riksveier med ÅDT over 6 000 benyttes standarden med 19 m smal 4-felts motorvei i stedet for løsningen med 2/3 felt.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at krysningsspor på jernbanen bygges med tilstrekkelig lengde på inntil 2 km, slik at togene kan møtes i fart.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for god fremdrift i prosjektet med flytting av flyplassen i Bodø og at Stortinget blir forelagt investeringsbeslutning i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner, helseforetak og private sykehus om å etablere forpliktende samarbeid om tilstrekkelig praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med de eksisterende mobbeombudene i fylkene, om å inkludere de kommunale mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre det enklere for flere kommuner å etablere dette.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til rentekompensasjonsordning for private høgskoler.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for utstyrsstipend for yrkesfag i videregående skole.»

«Stortinget ber regjeringen legge særskilt til rette for økt samarbeid mellom Andøya Space og UH-sektoren for utvikling og etablering av nye og relevante utdanningsprogrammer knyttet til de muligheter den nye satellittbanen på Andøya gir.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg i samarbeid med UH-rådet for å beregne hva som er korrekt nivå på finansieringen av det 5. året for lærermaster, og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan foreta en helhetlig vurdering av satsene og finansieringssystemet innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene).»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan se på Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL (Arbeidssamvirkenes landsforening), og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik det anbefales i NIFU-rapport 18:2018.»

«Stortinget ber regjeringen om å fryse kapitaltilskuddet til private barnehager på 2020-nivået, samt nedsette et hurtigarbeidende utvalg bestående av KS, PBL m.fl. for å ta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av private barnehager, med sikte på å sikre bærekraftige rammevilkår for hele den private barnehagesektoren.»

«Stortinget ber regjeringen om å inkorporere Veikart. Universelt utformet nærskole 2030 i den kommende handlingsplan for universell utforming og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler i framtidige statsbudsjett slik at veikartet kan bli realisert.»

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å knytte studiestøtten til G, som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.»

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å knytte bostøtten for elever i VGS til G samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hva bostøtten på sikt bør være.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med prosjektering av nytt fartøy kommer i gang i 2021/2022. Prosjekteringskostnadene er anslått til 2,5 mill. kroner og bør fremmes som en særskilt bevilgning til UiT.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en rangering med objektive kriterier for hvilke nye skoler og hvilke nye bygg i utdanningssektoren som bør prioriteres.»

«Stortinget ber regjeringen om å kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen med ‘terrorlønn’ er avviklet og inntil undervisningsmateriellet i skolene er utbedret.»

«Stortinget ber regjeringen om å stille krav om at land som mottar norsk bistand, er konstruktive partnere i å håndtere utfordringer knyttet til flukt og migrasjon, og herunder være villige til å etablere asylsentre på sine territorier og bosette flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases ut i mottakerlandene på sikt.»

Senterpartiet vil ha et Norge med små forskjeller og levende lokalsamfunn

Disse medlemmer ønsker å ta vare på et Norge med små forskjeller og med levende lokalsamfunn over hele landet. Disse medlemmer mener det er viktigere enn noen gang å utvikle hele Norge. Presset for sentralisering har aldri vært større. Disse medlemmer påpeker at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen over flere år har sentralisert stadig mer av Norge. Lensmannskontorer er lagt ned. Ambulansetilbud er flyttet lenger unna folk. Kommuner og fylker er slått sammen med tvang. Både domstoler, skattekontor, Nav-kontor, trafikkstasjoner og flere andre tjenester er enten blitt nedlagt eller trues med samme skjebne. Pendlere har fått mer skatt, og fly- og fergeprisene er økt.

Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Samtidig øker også de sosiale og geografiske forskjellene internt i de store byområdene. Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på et Norge med små forskjeller – små forskjeller mellom rik og fattig, og mellom bygd og by. Om forskjellene øker, taper vi alle sammen.

Disse medlemmer mener det er behov for en statlig satsing i distriktskommunene for å skape arbeidsplasser og bidra til tilflytting. I alternativt budsjett for 2021 foreslår Senterpartiet blant annet mer midler til desentralisert høyere utdanning og bygdevekstavtaler. I tillegg viser disse medlemmer til at Senterpartiet foreslår en kraftig økning i rammene til kommunene og fylkeskommunene på henholdsvis 3 og 1,6 mrd. kroner og aktivitetsfremmende tiltak i kommunesektoren på 3,3 mrd. kroner. Senterpartiet mener også det lokale helsevesenet må styrkes. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av midler til å ansette 400 flere fastleger i kommunene.

Et løft for vanlige arbeidsfolk

Disse medlemmer påpeker at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, og Fremskrittspartiet nå som støtteparti for Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, har tatt stadig flere grep som øker forskjellene, og som rammer arbeidsfolk i Norge. Ett område er skatte- og avgiftspolitikken. Høyre og Fremskrittspartiet har ført en bevisst politikk for å øke avgiftene for vanlige folk. Disse medlemmer viser til at avgiftene ble økt med hele 6,3 mrd. kroner gjennom Høyre og Fremskrittspartiets år sammen i regjering. Bensin- og dieselavgiftene ble økt mer på ett år enn den forrige regjeringen gjorde i løpet av sine åtte år. Også elavgiften har blitt økt til et rekordhøyt nivå. Tilsvarende har pendlerfradraget blitt kuttet og brakketillegget fjernet.

Disse medlemmer påpeker at disse skatte- og avgiftsøkningene fra regjeringen har én ting til felles: De rammer konsekvent arbeidsfolk med praktiske jobber og lav eller middels inntekt. Disse medlemmer viser til at regjeringen derimot har gitt store skattelettelser til de aller rikeste. Ved å kombinere skattekutt for de aller rikeste med økte avgifter for vanlige folk har regjeringen bidratt til større forskjeller og en stadig større sentralisering av penger til de rikeste områdene i Norge.

Senterpartiet vil at folk som tjener lite, skal få beholde en større del av lønna si. Samtidig kan de med høy inntekt bidra noe mer til å finansiere fellesskapet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett vil gi redusert inntektsskatt for de som tjener under 750 000 kroner i året. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet også foreslår å øke en rekke fradrag som kommer vanlige folk til gode, blant annet pendlerfradraget, fiskerfradraget, sjømannsfradraget og jordbruksfradraget.

Et viktig mål med skattepolitikken er å finansiere velferdsstaten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selvutfoldelse og til å skape et godt liv. Samtidig er det viktig å finne riktig balanse mellom behovet for fellesskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrifter.

Disse medlemmer viser til at en person med gjennomsnittlig inntekt får ca. 2 400 kroner i skattelette med Senterpartiets skatteopplegg.

Et sentralt trekk ved Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk er at den er særlig utformet for å legge til rette for aktivitet i hele landet. Senterpartiet mener at verdiene best skapes der folk bor, og da må skatte- og avgiftspolitikken legge til rette for dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett bruker nærmere en halv mrd. kroner på å styrke fradragene for pendlerne. Alle skal tjene på å bidra – og de som strekker seg ekstra langt og har lang reisevei til jobb, skal få en rimelig kompensasjon for dette.

Disse medlemmer fremhever at tabellen under viser at folk flest tjener på Senterpartiets skattepolitikk.

Tabell 1. Senterpartiets opplegg for 2021 sammenlignet med regjeringens opplegg for 2021

Lavere avgifter for folk og næringsliv

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i tillegg til et mer omfordelende skattesystem foreslår en rekke avgiftslettelser som samlet utgjør en avgiftsreduksjon på 9,1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Avgifter rammer de som tjener minst, hardest, uten å ta hensyn til lønnsnivå eller formue, noe regjeringens egne beregninger (jf. figuren under) tydelig demonstrerer. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet foreslår store avgiftskutt på lav moms og et kutt i matmomsen på 2,8 mrd. kroner.

Videre foreslår Senterpartiet å redusere elavgiften med 500 mill. kroner samt å redusere avgiften på biodiesel, noe som både er god miljøpolitikk og gir lavere bensin- og dieselpris for norske bilister. Disse medlemmer mener det er uforståelig at regjeringen foreslår å gjeninnføre flypassasjeravgiften mens flybransjen står midt inne i en dyp krise, og viser til at Senterpartiet foreslår en rekke andre avgiftslettelser som kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i hele Norge. Senterpartiet mener du ikke skal straffes med høyere avgifter bare fordi du bor utenfor de største byene.

Trygghet i fellesskapet i Norge under koronapandemien

Disse medlemmer påpeker at koronapandemien har satt hele vårt samfunn på prøve. Disse medlemmer mener at regjeringens svar på koronakrisen bærer preg av at den mangler en helhetlig plan for hvordan Norge skal berges gjennom krisen. Krisepakkene som regjeringen har lagt fram, har kommet seint, vært for små og blitt avviklet for tidlig. Regjeringen har satt bedrifter, kommuner og enkeltpersoner i en situasjon der de ikke har kunnet planlegge framover, fordi de ikke har kunnet stole på at fellesskapet ville stille opp dersom de skulle trenge det også neste uke, måned eller år.

Disse medlemmer mener at Norge trenger en mer langsiktig plan for å ta oss trygt gjennom krisen. Tiltakene som innføres, må være kraftfulle nok til å hindre pandemien i å spre seg og finmasket nok til at ikke arbeidsplasser, utdanning, omsorg, sosialt samvær og verdiskaping tar unødig skade. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag til budsjett inneholder omfattende tiltak som disse medlemmer mener er nødvendige for at vi sammen skal komme oss igjennom den krevende tiden vi er inne i.

Det er mange som nå er i en svært vanskelig situasjon og føler en stor uro – en uro som skyldes en situasjon de selv ikke bærer noe ansvar for. Senterpartiet er tydelige på at bedrifter som sliter på grunn av pandemien, skal få hjelp. Alle som frykter for arbeidsplassen sin, skal vite at fellesskapet stiller opp for dem. Tryggheten i fellesskapet er en av de viktigste verdiene det norske samfunnet er bygd på. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil ta Norge ut av krisen – det gjør vi best i fellesskap.

Disse medlemmer påpeker at koronapandemien har rammet mange deler av norsk næringsliv hardt, og mange arbeidsplasser står i fare. I Norge er det tradisjon for at fellesskapet stiller opp når enkeltmennesker eller enkelte næringer trenger det. Det er vår styrke som samfunn og noe av det som gjør at fellesskapet står så sterkt i Norge. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener det trengs et kraftig løft for næringer, arbeidsplasser og folk som står i en vanskelig situasjon som følge av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bruke 32,4 mrd. kroner på en koronapakke som blant annet skal gå til tiltak for aktivitet og omstilling, til å kompensere reiselivet, kulturlivet og maritim sektor, til å sikre bedre ordninger for de som er permitterte og mottar dagpenger, og til å gi målrettede avgiftslettelser til næringer i krise. På øvrige budsjettområder legger Senterpartiet opp til netto ca. 3,4 mrd. kroner lavere utgifter enn regjeringen, noe som i sum innebærer en økt oljepengebruk på ca. 29 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag inklusive regjeringens forslag til krisepakke.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets merknad i denne innstillingen om Nasjonalbudsjettet 2021 for en nærmere vurdering av situasjonen for norsk økonomi, utviklingstrekk innen sentrale bransjer og en nærmere begrunnelse for oljepengebruken som foreslås av Senterpartiet.

Senterpartiets koronapakke

Mindre til byråkrati – mer til tjenester

Disse medlemmer mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor vil Senterpartiet føre en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge.

Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn viktige offentlige tjenester. Myndighetsutøvelse flyttes over til statlige virksomheter og direktorater på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet vil endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 har lagt inn vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner samt til regionale utviklingsmidler og bygdevekstavtaler. Dette vil sikre tjenester nær folk og beslutninger nær folk på bekostning av unødvendig byråkrati og overstyring fra Oslo.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten (Dokument 3:6 (2016–2017)). Der fremkommer det at nesten 60 pst. av ansatte i statlige virksomheter mener politiske reformer er en av årsakene til innkjøp av konsulenttjenester i offentlig sektor. Kjøp av konsulenttjenester utgjorde i 2019 om lag 10,1 mrd. kroner i bruttobudsjetterte virksomheter ifølge finansministeren i svar til representanten Trygve Slagsvold Vedum, og i tillegg kommer konsulentbruk i nettobudsjetterte virksomheter. Den omfattende bruken av konsulenttjenester er etter disse medlemmers syn for høy og bør reduseres, noe Senterpartiet også følger opp i sitt alternative statsbudsjett.

Beredskap

Disse medlemmer mener man skal være trygg uansett hvor man bor i Norge. Da er det avgjørende med politi, ambulanser, brann- og redningstjeneste og sivilforsvar i hele landet. Forsvaret må være stort nok og godt nok rustet til å forsvare Norge. Disse medlemmer understreker at folk skal være trygge på at hjelpen kommer når de trenger den, og at Norge kan forsvares både i krig og krise. Senterpartiet mener at beredskapen i Norge i dag ikke er god nok. Derfor presenterer disse medlemmer en beredskapspakke på hele 4,2 mrd. kroner.

Senterpartiet mener at NATO fortsatt skal være en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk, men at Norge må ta et større ansvar for å ha et robust nasjonalt forsvar. Disse medlemmer påpeker at regjeringen i flere år har utsatt og nedprioritert helt nødvendige grep og investeringer i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer 1,1 mrd. kroner til å styrke disse forsvarsgrenene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens politireform har medført at politiet har blitt sentralisert og forsvunnet ut av folks nærmiljø både i by og bygd. Disse medlemmer understreker at vi er avhengige av å ha et tilstedeværende og kompetent politi for å sikre tryggheten til folk i hele landet. Det er avgjørende at saker blir etterforsket og oppklart. Ellers vil tilliten til politi og rettsvesen svekkes. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å styrke politi og påtalemyndighet med 540 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår 700 mill. kroner ekstra til lokalsykehus, ambulansetjeneste og fødetilbud i distriktene. I tillegg foreslår Senterpartiet en betydelig økning i kommunebudsjettene som kan gi grunnlag for styrket brannberedskap i hele landet.

Disse medlemmer viser til at matsikkerhet er en av bærebjelkene i samfunnsberedskapen, og at Senterpartiet foreslår å sette av 50 mill. kroner til å etablere beredskapslager for matkorn, 15 mill. kroner til å styrke matforsyningsberedskapen samt 24 mill. kroner til bekjempelse av antibiotikaresistens innen matproduksjon og humanhelse.

Trygt familieliv

Disse medlemmer mener at familien er den viktigste enheten i samfunnet, og at gode og trygge familieforhold er sentrale for velferden til både barn og voksne. Senterpartiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdagslivet enklere for vanlige familier, samtidig som partiet har et ekstra fokus på de familiene som opplever særlige utfordringer. Barnas oppvekstvillkår i familien, barnehage, skole og i fritidsaktiviteter er avgjørende for en god barndom.

Senterpartiets alternative budsjett er ambisiøst og inneholder tiltak som vil tilrettelegge for gode tjenester nær folk – i hele landet. Gjennom en rekke satsinger i sitt alternative budsjett ønsker Senterpartiet å utjevne sosiale forskjeller samt sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Dette gjelder blant annet gjeninnføring av Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden, styrke førstelinjen i Nav, øke støtten til barnebriller, forsterke det offentliges ansvar for barnevernstiltak, styrke psykisk helsehjelp, innføre gratis skolefrukt ved skoler med ungdomstrinn, styrke jordmortjenesten, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfamilier og styrke kulturfeltet og frivillig sektor generelt.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar for og drift av viktige velferdstjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet.

Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, stort arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som påvirker både kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Fellesorganisasjonen og Barneombudet har ved flere anledninger pekt på at barnevernet må få flere ansatte. Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke tar disse signalene på alvor. Disse medlemmer viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 ikke er noen tiltak for å bedre situasjonen. Det mangler friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det 230 mill. kroner til å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernet

Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Samtidig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. Barn og unges somatiske og psykiske helse må kartlegges før plassering for å unngå at uriktige tiltak velges. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil styrke psykisk helsehjelp i barnevernet, og foreslår å prioritere dette arbeidet med 10 mill. kroner. I tillegg foreslår Senterpartiet å styrke bevilgningen til ettervern med 5 mill. kroner.

Kulturmangfold – bærebjelke i lokalsamfunnet

Disse medlemmer mener kulturmangfold er en bærebjelke i et lokalsamfunn. For å skape gode lokalsamfunn er det viktig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk og for at hele befolkningen skal kunne delta i og oppleve kunst- og kulturlivet. Koronapandemien har gjort 2020 til et svært krevende år for kultursektoren. I en uforutsigbar tid trenger kulturlivet og frivilligheten forutsigbarhet fra det offentlige. Regjeringen har lagt frem flere krisepakker, men disse har bidratt til å skape mer usikkerhet enn ro. Kritikken har haglet når det gjelder både innretning og summene i kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett. Varigheten på krisepakkene har vært for kort. Store deler av kulturlivet og frivilligheten har falt utenfor. Regjeringen har avgrenset kompensasjonsordningen til kun å gjelde organisasjoner med over 25 000 kroner i tapte inntekter og som mottar minst 60 pst. i statlig tilskudd. Dette betyr i realiteten at store deler av grasrotaktiviteten lokalt blir holdt utenfor. Grendehus, bygdehus og bydelshus er viktige møteplasser i lokalsamfunnene, men får ikke dekket sine inntektstap fordi de er organisert som selskaper med begrenset ansvar (BA) eller samvirkeforetak (SA).

Regjeringens tafatthet vitner om at den ikke fullt ut har forstått behovene til kulturlivet og frivillige organisasjoner. Senterpartiet mener det er helt avgjørende med tiltak som treffer bredden i Kultur- og frivillighets-Norge. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har en omfattende koronapakke med forsterkede tiltak for bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Disse medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner til videreføring av kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører. Disse medlemmer foreslår blant annet også å videreføre kompensasjon til selvstendig næringsdrivende og frilansere på 80 pst. frem til 1. juli 2021, videreføre lav momssats på 6 pst. i hele 2021 og å inkludere også ideelle aktører i kompensasjonsordningen for bedrifter.

Disse medlemmer mener vi så langt det lar seg gjøre, må sikre at kultur, idrett og frivillighet kan opprettholde et visst aktivitetsnivå, slik at befolkningen skal kunne delta i og oppleve idrett, kultur og andre frivillige aktiviteter.

Momskompensasjonsordningen for frivillige lag og organisasjoner må styrkes

Disse medlemmer fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Koronapandemien har hatt en betydelig påvirkning på frivillige organisasjoner. Smitteverntiltak gir økt press på administrative ressurser og økte kostnader ved arrangement og aktiviteter. Disse medlemmer har forståelse for at mange vegrer seg for å planlegge arrangementer hvor de kan risikere å bære kostnader på grunn av avlysninger når restriksjonene kommer og går, alt etter svingninger i smittetallene. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor vi foreslår å øke rammen for momskompensasjonsordningen med 350 mill. kroner.

En stødig mediepolitikk

Disse medlemmer vil understreke at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Koronapandemien har vist hvor viktige mediehusene er både nasjonalt og lokalt. En del mediehus har klart seg godt, men mange har tapt store annonseinntekter, og noen har fått en kraftig knekk. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å omfordele pressestøtten fra de større riksdekkende, meningsbærende avisene til lokale medier og innovasjonsprosjekter. Disse medlemmer mener dette er uklokt, spesielt i en situasjon der mediene sliter med de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. I tillegg opplever norske aviser store omveltninger på andre områder. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg. Lokalavisene må få et løft, men uten at dette rammer de meningsbærende avisene. Vi må fortsatt tilrettelegge for et rikt mediemangfold, og derfor foreslår disse medlemmer 30 mill. kroner i hjelpepakke til lokalavisene. Den totale mediepakken i Senterpartiets alternative budsjett er 74 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Sats på norsk film

Disse medlemmer mener at kulturpolitikk også er næringspolitikk. Senterpartiet ser et stort potensial i norsk film. Incentivordningen for film har hatt store positive effekter. Utenlandske produksjonsselskaper som spiller inn filmer og serier i Norge, legger igjen betydelige beløp gjennom sysselsetting og bruk av opptaksstedets infrastruktur (lokal filmbransje, overnattingssteder, varehandel, transportnæring, m.m.). Senterpartiet vil forbedre ordningen ved å stille krav om at norske produksjoner som får støtte fra Filmfondet, må spille inn filmene i Norge, slik at incentivordningen rent faktisk bidrar til å skape og sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til incentivordningen for film- og tv-produksjoner med 15 mill. kroner samt styrke regionale filmtiltak med 10 mill. kroner.

Kirke og trossamfunn

Disse medlemmer viser til at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. For å opprettholde kirkas tilstedeværelse lokalt gjennom et aktivt menighetsarbeid, prestetjeneste i alle sogn og trosopplæring er det avgjørende å opprettholde en sterk og forutsigbar økonomi for Den norske kirke. Men det er like nødvendig med en sterk kommuneøkonomi, slik at kommunene kan ivareta sine oppgaver knyttet til lokalt menighetsarbeid, kirkegårder og vedlikehold. Dette er en forutsetning for en tilstedeværende folkekirke i hele landet.

Mindre ulikhet – nasjonalt og globalt

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom utenrikspolitikken ønsker å styrke folkestyret, sikre rettferdig fordeling, medvirke til trygg tilgang på mat og økt selvforsyning samt støtte opp om menneskerettighetene. Disse medlemmer vil understreke at sikker tilgang på mat er en grunnleggende menneskerett og en forutsetning for at samfunn skal lykkes. Senterpartiet vil legge til rette for et samfunn med mindre ulikhet både nasjonalt og globalt.

Disse medlemmer viser til at antallet mennesker i verden som sulter, igjen øker. Senterpartiet vil at Norge skal bruke mer ressurser på å gi flere mennesker sikker tilgang på trygg mat. En styrket satsing på landbruksbistand går som en grønn tråd gjennom Senterpartiets bistandsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Verdensbanken har presisert at investeringer som tjener småbønder i landbruket, gir minst dobbelt så stor effekt som annen bistand med tanke på å få land ut av fattigdom. Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn at 10 pst. av all bilateral bistand blir øremerket til landbruksbistand.

Disse medlemmer peker på at bærekraftsmålene om avskaffelse av sult og fattigdom, og å fremme god helse, er helt avgjørende dersom vi skal klare å nå de andre målene. Vinneren av Nobels fredspris i 2020, Verdens matvareprogram (WFP), er verdens største humanitære organisasjon og avgjørende viktig for å nå FNs bærekraftsmål én og to. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 400 mill. kroner mer enn regjeringen til Verdens matvareprogram i 2021.

Covid-19-pandemien rammer verdens fattigste og mest sårbare hardt. For Senterpartiet er det viktig å styrke tiltak som reduserer tap av liv samt styrker samfunns håndtering av pandemien. Å sikre grunnleggende helsehjelp til sårbare mennesker er en viktig prioritering for Senterpartiet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener det er viktig at støtten til vaksinealliansen GAVI øker i 2021. Dersom verden skal lykkes med å nedkjempe pandemien, er det ifølge disse medlemmer nødvendig med økte ressurser til vaksinasjon, slik at vaksinedekningen blir universell. En styrket helsesystem og bærekraftig finansiering av nasjonale vaksineprogram er en forutsetning for å lykkes med dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet støtter opp under WHOs globale lederskap og hjelpearbeid i møte med pandemien.

Trygge nærmiljø

Disse medlemmer vil arbeide for å sikre trygghet, rettssikkerhet og nærhet til tjenester for folk over hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil prioritere politi og påtalemyndighet, domstoler, kriminalomsorg, samfunnssikkerhet og frivillige organisasjoner som arbeider kriminalitetsforebyggende eller i redningstjenesten.

Disse medlemmer vil vise til at det er en hovedoppgave for staten å sørge for innbyggernes trygghet og samfunnets sikkerhet. For å styrke beredskapen fremmer disse medlemmer en rekke forslag, inkludert opprettelse av politihelikopterbase i Nord-Norge, opprettelse av lensmannskontor og politiposter, ytterligere oppbemanning av politiet, styrking av Nødnett og opprustning av Sivilforsvaret. De offentlige beredskapsaktørene er avhengige av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige.

Disse medlemmer mener de frivillige aktørene er en stor ressurs og en viktig del av landets totalberedskap, og viser til at Senterpartiet foreslår en økt satsing på de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i alternativt statsbudsjett for 2021.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en styrking av straffesakskjeden gjennom en satsing på politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Straffesakskjeden opplever stadig økt belastning, straffesaksrestansene har ikke gått ned gjennom nærpolitireformen, det er trangt økonomisk handlingsrom, og ikke minst har store endringer i justissektoren fått negative effekter som lang liggetid på straffesaker hos politiet, hyppige utsettelser av rettsmøter mv.

Disse medlemmer understreker at den sentraliserende nærpolitireformen har ført til en kraftig svekking av politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Gjenger og kriminelle grupper basert i Østlandsområdet driver med utstrakt kriminell virksomhet innenfor en rekke bransjer og står for stor omsetning av narkotika og menneskehandel. Disse medlemmer viser til representantforslag fremsatt av representanter fra Senterpartiet om opprettelse av en dedikert gjengenhet ved Kripos for å koordinere arbeidet mot organisert kriminalitet mellom politidistriktene og internasjonale samarbeidspartnere. Disse medlemmer viser til at det er behov for konstant oppmerksomhet knyttet til disse miljøene, slik at politiet får nok kapasitet til å sikre bevis og stille bakmenn for retten innen rimelig tid.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en stor økning av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Vold, drap, ran, voldtekt og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som må prioriteres høyt i hele straffesakskjeden. Når publikum opplever at saker ikke blir prioritert og oppklart, blir tilliten til politi og rettsvesen svekket. I tillegg til en styrking av straffesakskjeden mener disse medlemmer at det er viktig å styrke de frivillige organisasjonene som driver kriminalitetsforebyggende arbeid, og som bidrar til at personer som har sonet i fengsel, kan bli gode naboer når de kommer ut igjen i samfunnet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en styrking av disse frivillige organisasjonene i alternativt statsbudsjett for 2021.

Et nært og tilstedeværende politi

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil at politiet skal være synlig og til stede der folk bor, enten det er på bygda, i et tettsted eller i en bydel. Senterpartiet er derfor imot den sentraliseringsreformen i politiet som regjeringen nå gjennomfører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å kutte i sentralt politibyråkrati og heller fordele midlene til politidistriktene. Disse midlene er foreslått brukt til kjøretøyinvesteringer, ansettelse av ferdigutdannede politifolk, øke opptaket av studenter til Politihøgskolen fra 400 til 550, styrking av grensekontrollen, etterforskning, påtalemyndigheten og organisert kriminalitet i politidistriktene.

Disse medlemmer understreker at påtalemyndigheten er navet i straffesakskjeden, og vil understreke behovet for at påtalemyndigheten settes i stand til å sikre hurtig saksgang for straffesakene. Det er behov for en kraftig satsing til påtalejuristene i politidistriktene, og Senterpartiet legger inn betydelige midler til dette i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil skille ut budsjettet til påtalejuristene i egen budsjettpost i politiet for å synliggjøre omfanget, samt sørge for at påtalemyndighetene ikke tappes for ressurser for å finansiere andre satsinger i politiet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår en styrking av Statens barnehus, inkludert oppretting av en «satellitt» av denne tjenesten i Møre og Romsdal. Barnehusene har en viktig rolle i etterforskningen av alvorlig kriminalitet, og disse medlemmer viser til at Senterpartiet er opptatt av at barn skal få like god hjelp uavhengig av hvor i landet de bor. I tillegg foreslår Senterpartiet en pakke for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Styrke domstolene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet mener det verken er nødvendig eller formålstjenlig å gjøre vesentlige endringer i strukturen for tingretter og jordskifteretter. Domstolene må være tilgjengelige for dem som trenger å oppsøke dem. Disse medlemmer mener krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert struktur. Disse medlemmer viser til at rask avgjørelse av straffesaker styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Disse medlemmer mener det derfor må være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling.

Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet vil stanse utviklingen hvor mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». Disse medlemmer foreslår at de domstoler som i dag er enedommerembeter, får tilført faste dommerressurser fremfor dommerfullmektiger, som er praksis i dag, og dermed får opparbeidet og beholdt kompetanse samt minsker sårbarhet for sykdom og annet fravær i de minste domstolene.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med mer personell. I tillegg må samtlige tingretter inkluderes i prosjektet «Digitale domstoler», som i dag kun omfatter de største tingrettene og domstolene som har gått med på å ha felles ledelse. Disse medlemmer vil også fremheve at Senterpartiet vil styrke prøveprosjektet med lyd- og bildeopptak i domstolene.