Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen fremmes forslag om at perioden arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av en ny permittering, økes til 10 dager fra 1. september 2020, og at den midlertidige bestemmelsen om arbeidsgiverperiode I på 2 dager samtidig oppheves.

Bakgrunn – gjeldende rett

Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd utgjør arbeidsgiverperiode I 15 dager. Som følge av utbruddet av covid-19-pandemien ble det 12. mars 2020 iverksatte en rekke smitteverntiltak med umiddelbar virkning. Blant annet ble arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering, arbeidsgiverperiode I, redusert fra 15 til 2 dager.

Endringen i arbeidsgiverperiode I er forutsatt å gjelde ut oktober 2020, jf. Prop. 53 LS (2019–2020) Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Den eksakte tidsbegrensningen til 31. oktober 2020 ble tatt ut av lovbestemmelsen under behandlingen i Stortinget.

I Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) ble det i tillegg foreslått å oppheve ventedagene i dagpengeordningen og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger som midlertidige tiltak ut oktober 2020.

Stortinget ba i anmodningsvedtak 16. mars 2020 regjeringen om en rekke andre økonomiske tiltak som følge av covid-19-krisen, blant annet at det skulle utformes en ordning som sikrer permitterte full lønn (opptil 6 G) de første 20 dagene av en permittering. Arbeidsgiver dekker 2 dager, jf. permitteringslønnsloven, mens staten skal gi lønnskompensasjon for 18 dager. Formålet med den nye, midlertidige ordningen er å forlenge den samlede perioden helt permitterte får full lønn i starten av permitteringsperioden fra 15 dager til 20 dager, samtidig som arbeidsgivers lønnsplikt i starten av permitteringsperioden reduseres.

Departementets vurderinger og forslag

Da det ble foreslått å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager, var det behov for å iverksette tiltak raskt. Samtidig var det svært vanskelig å forutse hvor omfattende konsekvensene av covid-19-pandemien ville bli, og behovet for ytterligere endringer i permitteringsreglene ville derfor bli vurdert løpende.

Redusert arbeidsgiverperiode var et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som ble direkte rammet.

For bedrifter som ikke var like direkte rammet av koronaepidemien, kan permittering i større grad ha vært et valg, og lavere kostnader ved permittering kan ha gjort permittering til et mer attraktivt alternativ for disse bedriftene. Det høye omfanget av permitteringer i Norge sammenlignet med tilsvarende ordninger i våre naboland, kombinert med at arbeidsgivers kostnader ved bruk av permittering er lavere i Norge, taler for at denne forskjellen har hatt betydning. Dette påpekes også av ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden, som har vurdert de samfunnsøkonomisk konsekvensene av koronatiltakene, samt av Frischsenteret, som har sett på hvem som har blitt rammet av permitteringer og ledighet de førte ukene av covid-19-utbruddet.

Fra 10. mars til 19. mai 2020 har om lag 415 000 personer registrert seg som arbeidssøkere, hvorav nærmere 85 pst. har oppgitt permittering som begrunnelse.

Fra 20. april 2020 har regjeringen gradvis lettet på smitteverntiltakene, og mange virksomheter har gjenopptatt virksomheten. Det er dermed ikke like stort behov for fortsatt permittering, og grunnlaget for en svært begrenset lønnsplikt blir gradvis mindre.

Utgangspunktet for reduksjonen i arbeidsgiverperioden var at den skulle være midlertidig og reverseres når den ekstraordinære situasjonen knyttet til covid-19-pandemien avtok. Når mange av smitteverntiltakene nå er opphevet eller er under utfasing, og det forventes at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, tilsier det at arbeidsgiverperioden igjen utvides.

Bedriftene som ble hardest rammet av krisen, har trolig allerede gjennomført permitteringer og blir derfor mindre berørt av en endring i arbeidsgiverperioden med lønnsplikt nå.

Fortsatt usikkerhet om utviklingen fremover tilsier at den midlertidige ordningen tilbake til 15 dagers lønnspliktperiode ikke reverserer fullt ut nå.

Det foreslås derfor at arbeidsgiverperiode I utvides fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Endringen utformes som ny alminnelig varighet i loven og ikke som en ny midlertidig endring frem til utgangen av oktober 2020.

Det vises til lovforslaget § 3 første ledd.

Arbeidsgivers lønnspliktperiode må ses i sammenheng med 18-dagers lønnskompensasjonsordning, som ble innført for å kompensere arbeidstakerne for redusert lønnsplikt. Når lønnspliktdagene øker, faller begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne bort. Det foreslås derfor å avvikle den midlertidige ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon fra samme tidspunkt. Lønnskompensasjonsordningen er regulert i forskrift fastsatt av Kongen i statsråd, og oppheves på samme måte.

Permitteringslønnsloven § 3 b om en midlertidig arbeidsgiverperiode I på 2 dager trådte i kraft 20. mars 2020 og var forutsatt å gjelde midlertidig. Bestemmelsen gir i tillegg departementet hjemmel til å gi forskrifter om beregning av arbeidsgiverperioden. Forskriftshjemmelen er ikke benyttet, og antallet lønnspliktdager foreslås økt. § 3 b foreslås derfor opphevet med virkning fra 1. september 2020.

Det vises til lovforslaget.

Lovendringsforslaget er en nødvendig oppfølging av forslaget til endringer i statsbudsjettet jf. Prop. 127 S (2019–2020), hvor det forutsettes iverksetting fra 1. september 2020. Det har derfor ikke vært mulig å gjennomføre alminnelig høring.

Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene gjøres gjeldende med virkning for permitteringer som iverksettes fra og med 1. september 2020.

Forslaget er beregnet å gi en innsparing på 26 mill. kroner i år sammenlignet med regjeringens foreløpige forslag til bevilgning i Prop. 117 S (2019–2020). Det er da lagt til grunn at antall lønnspliktdager øker fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020, at perioden med full lønn (inntil 6 G) i 18 dager (lønnskompensasjonsordningen) faller bort samtidig, og at dagpenge- og permitteringsregelverket for øvrig som gjaldt før koronautbruddet i mars, gjelder etter utgangen av oktober. Forslaget vil gi en innsparing på 42 mill. kroner sammenlignet med gjeldende regelverk i perioden september–oktober og merutgifter på 16 mill. kroner–sammenlignet med regelverket før koronautbruddet i mars – for november og desember. Anslaget er svært usikkert og vil i stor grad bestemmes av tilgangen av nye permitteringer.